1, 2. Hva er nødvendig for å kunne ha et nært vennskap med Jehova, ifølge Salme 25:14?

 HVILKE egenskaper tenker du er viktige hvis du skal ha et nært vennskap med noen? Du svarer kanskje at gode venner bør ha kjærlighet til hverandre og støtte hverandre. Du tenker sikkert ikke på frykt som en viktig egenskap i et godt vennskap. Men som temaverset for denne artikkelen sier, må de som ønsker å ha et nært forhold til Jehova, ‘ha dyp respekt for’, eller ‘frykte’, ham. – Les Salme 25:14 og fotnoten.

² Uansett hvor lenge vi har tjent Jehova, trenger vi alle å fortsette å ha en sunn frykt for ham. Hva betyr det å frykte Jehova? Hvordan kan vi lære å frykte ham? Og hva kan vi lære av forvalteren Obadja, øverstepresten Jehojada og kong Jehoasj om det å ha gudsfrykt?

3. Beskriv hva som kan få oss til å føle frykt, og hvordan det kan beskytte oss.

³ Vi kan føle frykt hvis vi tror at vi på en eller annen måte kan bli skadet. Denne formen for frykt kan være sunn og få oss til å ta gode avgjørelser. Når vi er redde for å falle, vil vi ikke gå for nær kanten av et stup. Når vi er redde for å bli skadet, vil vi løpe vekk fra en farlig situasjon. Når vi er redde for å ødelegge vennskapet med noen vi elsker, vil vi ikke si eller gjøre noe uvennlig.

4. Hva slags frykt vil Satan at vi skal ha for Jehova?

 ⁴ Satan vil at mennesker skal ha en usunn frykt for Jehova. Han står bak den tanken som Elifas ga uttrykk for – at Jehova alltid er sint, at han ønsker å straffe oss, og at det er umulig å gjøre ham fornøyd. (Job 4:18, 19) Satan vil at vi skal bli så redde for Jehova at vi slutter å tjene ham. For å unngå at det skjer, må vi lære å ha en sunn frykt for Jehova.

5. Hva betyr det å frykte Jehova?

⁵ En som har en sunn frykt for Jehova, elsker ham og ønsker ikke å gjøre noe som kan ødelegge forholdet til ham. Jesus hadde en slik «gudsfrykt». (Hebr 5:7) Han hadde ikke en sykelig redsel for Jehova. (Jes 11:2, 3) I stedet følte han dyp kjærlighet til ham og ønsket å være lydig mot ham. (Joh 14:21, 31) I likhet med Jesus føler vi dyp respekt og ærefrykt for Jehova fordi han er kjærlig, vis, rettferdig og mektig. Vi vet også at fordi Jehova elsker oss veldig høyt, betyr det noe for ham hvordan vi reagerer på hans veiledning. Vi kan enten få Jehova til å føle sorg, eller vi kan glede hans hjerte. – Sal 78:41; Ordsp 27:11.

6. Hva er én ting vi kan gjøre for å lære å frykte Jehova? (Salme 34:11)

⁶ Det å ha frykt for Jehova er ikke noe vi er født med – det er noe vi må lære. (Les Salme 34:11.) En måte å gjøre det på er å studere skaperverket. Jo mer vi ser Jehovas visdom, makt og dype kjærlighet til oss i «det som er skapt», jo større blir vår respekt for ham og vår kjærlighet til ham. (Rom 1:20) En søster som heter Adrienne, sa: «Det gjør stort inntrykk på meg å se Jehovas visdom i skaperverket. Det hjelper meg til å forstå at han vet hva som er best for meg.» Fordi hun ofte har tenkt på dette, sa hun: «Hvorfor skulle jeg ønske å gjøre noe som ville skape avstand mellom meg og Jehova, som har gitt meg livet?» Kan du bruke litt tid denne uken på å tenke på noe i skaperverket? Når du gjør det, vil du få større respekt for Jehova og dypere kjærlighet til ham. – Sal 111:2, 3.

7. Hvordan kan vi lære å ha en sunn frykt for Jehova ved å be ofte?

⁷ Noe annet vi kan gjøre for å lære å frykte Jehova, er å be ofte. Jo mer vi ber, jo mer virkelig blir Jehova for oss. Hver gang vi ber om styrke til å utholde en prøvelse, blir vi minnet om Jehovas store makt. Når vi takker ham for gjenløsningsofferet, blir vi minnet om hans kjærlighet til oss. Og når vi ber inderlig til Jehova om å få hjelp til å takle et problem, blir vi minnet om hvor vis han er. Det at vi ber slike bønner, gjør at vi får større respekt for Jehova, og det gjør at vi blir fast bestemt på å ikke gjøre noe som kan ødelegge vårt vennskap med ham.

8. Hvordan kan vi fortsette å ha gudsfrykt?

⁸ Vi kan fortsette å ha gudsfrykt ved å studere Bibelen, for der finner vi både gode og dårlige eksempler som vi kan lære av. Vi skal nå se nærmere på to trofaste tjenere for Jehova – kong Akabs husforvalter Obadja og øverstepresten Jehojada. Så skal vi se på hva vi kan lære av Juda-kongen Jehoasj, som begynte bra, men som senere sluttet å tjene Jehova.

9. Hvordan hjalp det Obadja at han hadde dyp ærefrykt for Jehova? (1. Kongebok 18:3, 12)

⁹ Første gang Obadja b blir nevnt i Bibelen, blir det sagt om ham: «Obadja hadde dyp ærefrykt for Jehova.» (Les 1. Kongebok 18:3, 12.) Hvordan hjalp det Obadja at han hadde en slik sunn frykt? Én ting er at det fikk ham til å være ærlig og pålitelig, og derfor ga kongen ham ansvaret for den kongelige husstanden. (Jevnfør Nehemja 7:2.) Obadjas gudsfrykt gjorde ham også ekstra modig – en egenskap han hadde stort behov for. Han levde under styret til den onde kong Akab, som «var verre i Jehovas øyne enn alle [de kongene] som hadde vært før ham». (1. Kong 16:30) Og Akabs kone Jesabel, som tilba Baal, hatet Jehova så sterkt at hun prøvde å utslette den sanne tilbedelse i nordriket. Hun drepte til og med mange av Jehovas profeter. (1. Kong 18:4) Det er ingen tvil om at Obadja tjente Jehova i en vanskelig tid.

10. Hvordan viste Obadja at han var ekstra modig?

¹⁰ Hvordan viste Obadja at han var ekstra modig? Da Jesabel begynte å forfølge Jehovas profeter for å drepe dem, gjemte Obadja hundre av dem «i to huler, 50 i hver, og sørget for brød og vann til dem». (1. Kong 18:13, 14) Hvis han hadde blitt oppdaget, ville han helt sikkert ha blitt henrettet. Obadja var bare et menneske og ønsket selvfølgelig ikke å dø. Men han elsket Jehova og hans tjenere mer enn sitt eget liv.

11. Hvordan etterligner Jehovas tjenere i dag Obadja? (Se også bildet.)

¹¹ I dag bor mange av Jehovas tjenere i land der arbeidet vårt er forbudt. Selv om de fortsetter å vise myndighetene respekt, nekter disse brødrene og søstrene i likhet med Obadja å slutte å tjene Jehova. (Matt 22:21) De viser at de har gudsfrykt, ved at de adlyder Gud mer  enn mennesker. (Apg 5:29) Det gjør de ved å fortsette å forkynne det gode budskap og ved å holde møter i hemmelighet. (Matt 10:16, 28) De er opptatt av at deres brødre og søstre skal få den åndelige maten de trenger. Tenk på Henri, en bror som bor i et afrikansk land der arbeidet vårt var forbudt i en periode. Under forbudet meldte han seg frivillig til å levere litteratur til brødrene og søstrene. Han skrev: «Jeg er sjenert av natur, så jeg er overbevist om at det var den dype respekten jeg føler for Jehova, som ga meg det motet jeg trengte.» Tror du at du kan klare å være like modig som Henri? Du kan være det hvis du lærer å ha sunn frykt for Jehova.

12. Hvordan viste øverstepresten Jehojada og Jehosjabat at de var lojale mot Jehova?

¹² Øverstepresten Jehojada fryktet Jehova, og denne frykten fikk ham til å være lojal og til å oppmuntre andre til å tilbe Jehova. Det kom tydelig fram da Jesabels datter, Atalja, rev til seg kongemakten i Juda. Folket hadde god grunn til å være redd for Atalja. Hun var hensynsløs og så maktsyk at hun prøvde å drepe hele kongeslekten – sine egne sønnesønner! (2. Krøn 22:10, 11) Et av disse barna, Jehoasj, overlevde fordi Jehojadas kone, Jehosjabat, reddet ham. Hun og mannen hennes gjemte gutten og tok seg av ham. På den måten var Jehojada og Jehosjabat med på å bevare Davids kongelige slektslinje. Jehojada var lojal mot Jehova og lot ikke frykt for Atalja få ham til å slutte å gjøre det som var rett. – Ordsp 29:25.

13. Hvordan viste Jehojada igjen at han var lojal, da Jehoasj var sju år gammel?

¹³ Da Jehoasj var sju år, viste Jehojada igjen at han var lojal mot Jehova. Han la en plan. Hvis den lyktes, ville Jehoasj bli konge, som Davids rettmessige arving. Hvis planen ikke lyktes, ville Jehojada mest sannsynlig miste livet. Med Jehovas velsignelse gikk det som planlagt. Jehojada ble støttet av høvdingene og levittene og gjorde Jehoasj til konge og lot Atalja bli henrettet. (2. Krøn 23:1–5, 11, 12, 15; 24:1) «Jehojada opprettet så en pakt mellom Jehova og kongen og folket om at de skulle fortsette å være Jehovas folk.» (2. Kong 11:17) «Han stilte også portvaktene ved portene til Jehovas hus, for at ingen som på en eller annen måte var uren, skulle komme inn.» – 2. Krøn 23:19.

14. På hvilken måte ble Jehojada æret fordi han æret Jehova?

¹⁴ Jehova hadde tidligere sagt: «Dem som ærer meg, skal jeg ære.» Og han belønnet virkelig Jehojada. (1. Sam 2:30) Jehova tok for eksempel med historien om Jehojada i Bibelen for at vi skulle lære av den. (Rom 15:4) Og da Jehojada døde, fikk han den spesielle æren å bli gravlagt «i Davidsbyen sammen med kongene, for han hadde gjort mye godt i Israel i forbindelse med den sanne Gud og hans hus». – 2. Krøn 24:15, 16.

15. Hva kan vi lære av historien om Jehojada? (Se også bildet.)

¹⁵ Historien om Jehojada kan hjelpe oss alle til å ha gudsfrykt. Kristne eldste kan etterligne Jehojada ved hele tiden å tenke over hvordan de kan beskytte menigheten. (Apg 20:28) De eldre kan lære at når de frykter Jehova og er lojale,  kan han bruke dem til å gjennomføre sin hensikt. Han skyver dem ikke til side bare fordi de har blitt gamle. De unge kan lære noe av hvordan Jehova behandlet Jehojada, og etterligne ham ved å behandle de eldre med verdighet og respekt, særlig dem som har tjent Jehova trofast i mange år. (Ordsp 16:31) Og i tillegg kan vi alle lære noe av de høvdingene og de levittene som støttet Jehojada. La oss lojalt støtte «dem som tar ledelsen», ved å være lydige mot dem. – Hebr 13:17.

16. Hva viser at kong Jehoasj var åndelig svak?

¹⁶ Jehojada hadde god påvirkning på kong Jehoasj. (2. Kong 12:2) Det førte til at den unge kong Jehoasj ønsket å gjøre Jehovas vilje. Men etter at Jehojada døde, hørte Jehoasj på frafalne fyrster. Hva ble resultatet? Han og undersåttene hans «begynte å tjene de hellige pælene og avgudene». (2. Krøn 24:4, 17, 18) Selv om Jehova ble dypt såret, «fortsatte [han] å sende profeter til dem for å føre dem tilbake til seg, ... men de ville ikke høre». De hørte ikke engang på Jehojadas sønn Sakarja, som ikke bare var Jehovas profet og prest, men som også var fetteren til Jehoasj. Kong Jehoasj fikk til og med Sakarja drept, selv om Sakarjas familie hadde reddet livet hans. – 2. Krøn 22:11; 24:19–22.

17. Hvordan gikk det med Jehoasj?

 ¹⁷ Jehoasj fortsatte ikke å ha en sunn frykt for Jehova, og det gikk dårlig med ham. Jehova hadde sagt: «De som forakter meg, skal behandles med forakt.» (1. Sam 2:30) En liten syrisk hær beseiret senere ‘den meget store hæren’ til Jehoasj og «etterlot ham alvorlig såret». Etter at syrerne hadde trukket seg tilbake, ble Jehoasj drept av sine egne tjenere fordi han hadde drept Sakarja. Den onde kongen ble ikke engang betraktet som verdig til å bli gravlagt i «kongegravene». – 2. Krøn 24:23–25; se studienoten «Barakias sønn» til Matteus 23:35.

18. Hvordan kan vi unngå å bli som Jehoasj, ifølge Jeremia 17:7, 8?

¹⁸ Hva kan vi lære av det som skjedde med Jehoasj? Han var som et tre med grunne røtter som var avhengig av å bli støttet opp av en påle. Da pålen – Jehojada – var borte og det blåste en vind av frafall mot Jehoasj, veltet Jehoasj over ende. Dette illustrerer på en god måte at vår gudsfrykt ikke bare kan være basert på den gode påvirkningen fra andre kristne, blant annet familien vår. Hvis vi skal holde oss åndelig sterke, må vi bygge opp vår egen gudhengivenhet og gudsfrykt gjennom regelmessig studium, ettertanke og bønn. – Les Jeremia 17:7, 8; Kol 2:6, 7.

19. Hva krever Jehova av oss?

¹⁹ Jehova krever ikke for mye av oss. Det han krever, kommer fram i Forkynneren 12:13, der det står: «Ha dyp respekt for [bokstavelig: «Frykt»] den sanne Gud og hold hans bud, for dette er alt menneskene er forpliktet til å gjøre.» Når vi har gudsfrykt, vil vi klare å takle framtidige prøvelser og stå fast, slik Obadja og Jehojada gjorde. Ingenting vil kunne ødelegge vårt vennskap med Jehova.