1–3. (a) Hvordan ser Jehova på ondskap, ifølge Salme 5:4–6? (b) Hvorfor kan vi si at overgrep mot barn er i strid med «Kristi lov»?

JEHOVA GUD hater alle former for ondskap. (Les Salme 5:4–6.) Så han må virkelig hate seksuelle overgrep mot barn – onde handlinger som er spesielt avskyelige! Vi som er vitner for Jehova, har samme holdning som ham. Vi betrakter overgrep mot barn som noe motbydelig og tolererer det ikke i den kristne menighet. – Rom 12:9; Hebr 12:15, 16.

² Alle overgrep mot barn er fullstendig i strid med «Kristi lov»! (Gal 6:2) Hvorfor kan vi si det? Fordi Kristi lov – det vil si alt det Jesus lærte andre både ved det han sa, og ved sitt eksempel – er bygd på kjærlighet og fremmer rettferdighet, slik vi lærte i den forrige artikkelen. Sanne kristne lar seg lede av Kristi lov og behandler derfor barn på en måte som får dem til å føle seg trygge og virkelig elsket. Men overgrep mot barn er egoistiske, urettferdige handlinger som får et barn til å føle seg utrygt og uelsket.

³ Sørgelig nok er seksuelle overgrep mot barn et verdensomfattende onde og noe som også sanne kristne har blitt berørt av. Det finnes mange «onde mennesker og bedragere», og noen av dem prøver kanskje å komme inn i menigheten. (2. Tim 3:13) I tillegg har det skjedd at noen som har vært en del av menigheten, har gitt etter for perverse fysiske lyster og misbrukt barn seksuelt. Vi skal nå se på hvorfor overgrep mot barn er en svært alvorlig synd. Etterpå skal vi se på hvordan de eldste håndterer tilfeller  av alvorlig synd, deriblant overgrep mot barn, og hvordan foreldre kan beskytte barna sine. *

4, 5. Hvorfor er overgrep en synd mot offeret?

⁴ Overgrep mot barn har vidtrekkende følger. I tillegg til at det berører ofrene, berører det også dem som bryr seg om ofrene – familiene deres og deres kristne brødre og søstre. Overgrep mot barn er en alvorlig synd.

⁵ En synd mot offeret. * Det er en synd å påføre andre urettferdig smerte og lidelse. Som vi skal se i den neste artikkelen, er det akkurat det en overgriper gjør – han skader barnet på alvorlige måter. Han misbruker barnets tillit og tar fra ham eller henne tryggheten. Barn må beskyttes mot slike onde handlinger, og de som har blitt misbrukt, trenger trøst og hjelp. – 1. Tess 5:14.

6, 7. Hvorfor er overgrep mot barn en synd mot menigheten og mot myndighetene?

⁶ En synd mot menigheten. Når en som er en del av menigheten, gjør seg skyldig i misbruk av barn, fører han skam over menigheten. (Matt 5:16; 1. Pet 2:12) Så urettferdig dette er mot de millioner av trofaste kristne som ‘kjemper en hard kamp for troen’! (Jud 3) Personer som ikke angrer onde handlinger de har begått, og som fører skam over menighetens gode navn og rykte, får ikke fortsette å tilhøre menigheten.

⁷ En synd mot myndighetene. De kristne «skal underordne seg myndighetene». (Rom 13:1) Vi viser at vi underordner oss, ved å vise respekt for landets lover. Hvis noen i menigheten begår et brudd på straffeloven, for eksempel misbruker et barn, synder han mot myndighetene. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 25:8.) De eldste har ikke myndighet til å håndheve landets lover. Men de vil ikke skjerme en overgriper mot de juridiske konsekvensene av hans synd. (Rom 13:4) Synderen høster det han har sådd. – Gal 6:7.

8. Hvordan ser Jehova på synder som blir begått mot mennesker?

⁸ Først og fremst en synd mot Gud. (Sal 51:4) Når et menneske synder mot et annet menneske, synder det også mot Jehova. Tenk over et eksempel fra den loven Gud ga Israel. Loven sa at en som stjal fra eller bedro en annen person, handlet «illojalt mot Jehova». (3. Mos 6:2–4) Det er derfor klart at når en person som er en del av menigheten, misbruker et barn – og dermed stjeler tryggheten fra barnet – handler han illojalt mot Gud. Overgriperen fører stor skam over Jehovas navn. Overgrep må derfor fordømmes som det det er: en alvorlig synd mot Gud.

9. Hvilken nyttig bibelsk informasjon har Jehovas organisasjon kommet med i årenes løp, og hvorfor?

⁹ I årenes løp har Jehovas organisasjon gitt mye informasjon basert på Bibelen om overgrep mot barn. Vakttårnet og Våkn opp! har for eksempel hatt artikler om hvordan overgrepsofre kan takle følelsesmessige  sår, hvordan andre kan hjelpe og trøste dem, og hvordan foreldre kan beskytte barna sine. De eldste har fått detaljert bibelsk opplæring i hvordan de skal håndtere saker som gjelder misbruk av barn. Organisasjonen vurderer jevnlig den måten menighetene tar hånd om slike saker på. Hvorfor? For å forsikre seg om at framgangsmåten vår er i samsvar med Kristi lov.

10–12. (a) Hva har de eldste i tankene når de håndterer en sak som gjelder en alvorlig synd, og hva er de opptatt av? (b) Hva prøver de eldste å gjøre, i tråd med Jakob 5:14, 15?

¹⁰ Når de eldste håndterer en sak som gjelder en hvilken som helst alvorlig overtredelse, har de i tankene at Kristi lov krever at de behandler hjorden med kjærlighet og gjør det som er rett og rettferdig i Guds øyne. Det gjør at de vil være opptatt av en rekke forskjellige ting når de får kjennskap til at noen skal ha begått en alvorlig synd. De er først og fremst opptatt av at Guds navn skal holdes hellig. (3. Mos 22:31, 32; Matt 6:9) De eldste er også svært opptatt av brødrenes og søstrenes åndelige ve og vel, og hvis noen i menigheten har blitt offer for noe galt som er gjort, ønsker de å hjelpe dem.

¹¹ Hvis den som har gjort noe galt, er en del av menigheten, er de eldste også opptatt av å prøve å hjelpe ham åndelig sett hvis det er mulig. (Les Jakob 5:14, 15.) En kristen som gir etter for urette lyster og begår en alvorlig overtredelse, er åndelig syk. Det betyr at han ikke lenger har et godt forhold til Jehova. * På en måte er de eldste åndelige leger. De prøver å «gjøre den syke [i dette tilfellet: overtrederen] frisk». Den bibelske veiledningen de gir, kan hjelpe ham til å få et godt forhold til Gud igjen, men dette er bare mulig hvis han angrer oppriktig. – Apg 3:19; 2. Kor 2:5–10.

¹² Det er tydelig at de eldste har et tungt ansvar. De har stor omsorg for Guds hjord, som han har betrodd dem ansvaret for. (1. Pet 5:1–3) De vil at deres brødre og søstre skal føle seg trygge i menigheten. Så når de får kjennskap til at noen skal ha begått en alvorlig synd, for eksempel et overgrep mot et barn, vil de reagere raskt. Se de spørsmålene som står i begynnelsen av  avsnittene 13,  15 og  17.

13, 14. Retter de eldste seg etter landets lover når det gjelder å melde fra om et angivelig overgrep mot et barn? Forklar.

 ¹³ Retter de eldste seg etter landets lover når det gjelder å melde fra til myndighetene om et angivelig overgrep mot et barn? Ja. Der det finnes lover om å varsle om angivelige overgrep, vil de eldste gå inn for å rette seg etter disse lovene. (Rom 13:1) Slike lover er ikke i strid med Guds lov. (Apg 5:28, 29) Så når de eldste får kjennskap til at det skal ha blitt begått et overgrep, kontakter de straks avdelingskontoret for å få veiledning om hvordan de kan følge gjeldende lover om å melde fra om det.

¹⁴ De eldste forsikrer overgrepsofre og foreldrene deres og andre som kjenner til at et barn skal ha blitt misbrukt, om at de har rett til å melde fra til myndighetene om saken. Men hva om den personen som det blir meldt fra om, er en del av menigheten og saken så blir kjent i lokalsamfunnet?  Bør den kristne som meldte fra, føle at han eller hun har ført skam over Guds navn? Nei. Det er overgriperen som fører skam over Guds navn.

15, 16. (a) Hvorfor er det nødvendig med minst to vitner for at de eldste skal kunne nedsette et domsutvalg, i tråd med 1. Timoteus 5:19? (b) Hva gjør de eldste hvis de får kjennskap til at en person i menigheten er anklaget for overgrep mot et barn?

 ¹⁵ Når det gjelder menighetens håndtering av saken, hvorfor må det finnes minst to vitner til det som skal ha skjedd, for at de eldste kan nedsette et domsutvalg? Dette kravet er en del av Bibelens høye norm for rettferdighet. Når noen blir anklaget for en alvorlig synd, men nekter for å ha gjort det han blir anklaget for, må det to vitners utsagn til for at de eldste har bibelsk grunnlag for å nedsette et domsutvalg. (5. Mos 19:15; Matt 18:16; les 1. Timoteus 5:19.) Betyr dette at det må finnes to vitner for å kunne melde fra til myndighetene om et overgrep som skal ha skjedd? Nei. Det er ikke nødvendig med to vitner for at eldste eller andre skal kunne varsle myndighetene om et angivelig brudd på landets straffelov.

¹⁶ Når de eldste får kjennskap til at en person i menigheten er anklaget for overgrep mot et barn, vil de gå inn for å rette seg etter gjeldende lover om å varsle myndighetene, og deretter vil de foreta en undersøkelse i tråd med Bibelens veiledning. Hvis personen benekter anklagen, vil de eldste undersøke hva vitner har å si. Dersom minst to personer bevitner at anklagen er sann – det vil si den som kommer med anklagen, og et annet vitne som kan bekrefte at dette overgrepet eller andre overgrep har blitt begått av den anklagede – har de eldste de vitnene de trenger for å kunne nedsette et domsutvalg. * Hvis det ikke finnes et vitne nummer to, betyr ikke det at den som kommer med anklagen, ikke snakker sant. Selv i tilfeller der det som skal ha skjedd, ikke kan bekreftes av to vitner, er de eldste klar over at det kan ha blitt begått en alvorlig synd, en synd som har påført andre stor skade. De eldste vil fortsette å støtte og trøste de berørte. De eldste vil også være på vakt når det gjelder den angivelige overgriperen, for å beskytte menigheten mot potensielle farer. – Apg 20:28.

17, 18. Forklar hvilken rolle et domsutvalg har.

 ¹⁷ Hvilken rolle har et domsutvalg? Ordet «dom» i «domsutvalg» betyr ikke at de eldste dømmer i spørsmålet om overgriperen skal straffes av myndighetene eller ikke for å ha brutt loven. De eldste blander seg ikke inn i hvordan lover blir håndhevet – de overlater straffesaker til myndighetene. (Rom 13:2–4; Tit 3:1) Men de eldste dømmer, eller tar en avgjørelse, i spørsmålet om en person kan fortsette å tilhøre menigheten eller ikke.

¹⁸ Når de eldste tjener i et domsutvalg, er oppgaven deres av åndelig, eller religiøs, karakter. Ved hjelp av Bibelen bedømmer de om overgriperen viser anger eller ikke. Hvis han ikke angrer, blir han ekskludert fra menigheten, og det blir gitt en opplysning til menigheten om at han ikke lenger er et av Jehovas vitner. (1. Kor 5:11–13) Hvis han angrer, kan han fortsette å tilhøre menigheten. Men de eldste vil informere ham om at han kanskje aldri  vil bli kvalifisert til å få noen som helst privilegier eller ansvarsoppgaver i menigheten. Av omtanke for mindreårige barn i menigheten vil de eldste kanskje ha en privat samtale med barnas foreldre om behovet for at foreldrene følger med på barnas kontakt med personen. Når de eldste treffer slike tiltak, er de nøye med ikke å avsløre hvem overgriperen har forgrepet seg mot.

19–22. Hva kan foreldre gjøre for å beskytte barna sine? (Se forsidebildet.)

¹⁹ Hvem har hovedansvaret for å beskytte barn mot skade? Det har dere foreldre. * Barna deres er «en gave fra Jehova». (Sal 127:3) Dere har ansvaret for å ta godt vare på denne hellige gaven som dere er betrodd. Hva kan dere gjøre for å beskytte barna deres mot overgrep?

²⁰ For det første: Skaff deg informasjon om overgrep, for eksempel om hva slags mennesker som misbruker barn, og hvilke taktikker de bruker for å lure dem. Vær på vakt mot mulige farer. (Ordsp 22:3; 24:3) Husk at overgriperen i de fleste tilfeller er en som barnet allerede kjenner og har tillit til.

²¹ For det andre: Ha god kommunikasjon med barna dine. (5. Mos 6:6, 7) Det innebærer å være en god lytter. (Jak 1:19) Husk at barn ofte er redde for å si fra om overgrep. De er kanskje redde for ikke å bli trodd, eller det kan være at de har blitt truet av overgriperen til å holde overgrepet hemmelig. Hvis du aner at noe er galt, så prøv å få barnet ditt til å åpne seg ved å stille vennlige spørsmål, og hør så tålmodig på det barnet har å si.

²² For det tredje: Snakk med barna dine om kropp og sex. Gi dem alderstilpasset informasjon om dette. Lær dem hva de skal si og gjøre hvis noen tar på dem på en upassende måte. Bruk den informasjonen Guds organisasjon har gitt om hvordan man kan beskytte barna sine. – Se rammen « Nyttig informasjon til deg og barna dine».

23. Hvordan ser vi på seksuelt misbruk av barn, og hvilket spørsmål blir besvart i den neste artikkelen?

²³ Vi Jehovas vitner ser på seksuelt misbruk av barn som en alvorlig synd og en ond handling. Våre menigheter lar seg lede av Kristi lov og skjermer derfor ikke overgripere mot konsekvensene av det de har gjort. Men hva kan vi gjøre for å hjelpe dem som har blitt utsatt for overgrep? Dette spørsmålet blir besvart i den neste artikkelen.