1, 2. Hva er én grunn til at vi bør være interessert i Åpenbaringen?

 HAR du noen gang blitt spurt om du vil se gjennom fotoalbumet til en annen? Det er mest ukjente folk på bildene, men så er det et av bildene du stopper opp ved. Hvorfor? Fordi du selv er med på bildet. Du ser nøyere på bildet og prøver å huske når det ble tatt, og hvor. Du prøver også å kjenne igjen alle de andre på bildet. Dette bildet er ekstra interessant for deg.

² Åpenbaringsboken i Bibelen er som dette bildet. Det kan vi si av minst to grunner. For det første er den skrevet til oss. I det aller første verset står det: «En åpenbaring ved Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine slaver det som snart skal skje.» (Åp 1:1) Det som står i denne boken, er altså skrevet til oss som tjener Jehova, ikke til folk generelt. Det er derfor ikke overraskende at vi, Guds folk, er med på å oppfylle profetiene i denne fascinerende boken. Det er som om vi ser oss selv «på bildet».

3, 4. Når skulle profetiene i Åpenbaringen bli oppfylt ifølge det den selv sier, og hva bør vi derfor gjøre?

³ Den andre grunnen har å gjøre med den tiden da disse profetiene skulle bli oppfylt. Apostelen Johannes sa: «Ved inspirasjon kom jeg til å være på Herrens dag.» (Åp 1:10) Da Johannes skrev disse ordene omkring år 96, lå «Herrens dag» fortsatt langt inn i framtiden. (Matt 25:14, 19; Luk 19:12) Bibelen viser at denne  dagen begynte i 1914, da Jesus ble innsatt som Konge i himmelen. Fra og med det året begynte profetiene i Åpenbaringen å bli oppfylt. Ja, vi lever nå på «Herrens dag»!

⁴ Fordi vi lever i denne spennende tiden, er det spesielt viktig for oss å merke oss det som står i Åpenbaringen 1:3: «Lykkelig er den som leser opp denne profetien, og lykkelige er de som hører ordene og retter seg etter det som står skrevet i den, for den fastsatte tiden er nær.» Ja, vi må ‘lese opp’ denne profetien, ‘høre ordene’ og ‘rette oss etter’ dem. Hva er noe av det vi må være oppmerksomme på?

5. Hvordan viser Åpenbaringen at det er viktig å tilbe Jehova på den måten som han godkjenner?

⁵ Allerede i det første kapitlet i Åpenbaringen får vi vite at Jesus er fullt klar over alt som skjer i menighetene. (Åp 1:12–16, 20; 2:1) De budskapene som Jesus sendte til de sju menighetene i Lilleasia, viser at det er slik. Budskapene inneholdt konkret veiledning som skulle hjelpe de kristne på den tiden til å tilbe Jehova på den måten som han godkjente. Det som ble sagt i disse budskapene, gjelder også alle Guds tjenere i dag. Hva forteller dette oss? Jesus Kristus vet hvordan det står til med oss åndelig sett. Han leder og beskytter oss, og han ser alt. Han vet hva vi må gjøre for å fortsette å ha Jehovas godkjennelse. Hvilken veiledning ga han som vi må følge i dag?

6. (a) Hvilket problem hadde menigheten i Efesos, ifølge Jesu ord i Åpenbaringen 2:3, 4? (b) Hva lærer vi av dette?

⁶ Les Åpenbaringen 2:3, 4. Vi må ikke miste vår første kjærlighet til Jehova. Jesu budskap til menigheten i Efesos viser at de kristne der hadde vist utholdenhet og fortsatt å tjene Jehova til tross for forskjellige utfordringer. Men de hadde mistet den kjærligheten de hadde i begynnelsen. De måtte vekke denne kjærligheten igjen, ellers ville ikke Jehova godkjenne tilbedelsen deres. Vi som lever i dag, må også gjøre mer enn å holde ut. Vi må holde ut av de riktige grunnene. Jehova er ikke bare interessert i hva vi gjør, men også hvorfor vi gjør det. Motivene våre er viktige for ham, for han vil at vi skal tilbe ham fordi vi elsker ham av hele vårt hjerte og er takknemlige for alt han har gjort for oss. – Ordsp 16:2; Mark 12:29, 30.

7. (a) Hvilket problem så Jesus at menigheten i Sardes hadde, ifølge Åpenbaringen 3:1–3? (b) Hva må vi gjøre?

⁷ Les Åpenbaringen 3:1–3. Vi må holde oss våkne. Menigheten i Sardes hadde et annet problem. Tidligere hadde de vært åndelig aktive, men nå var de slappe. Jesus sa derfor at de måtte ‘våkne opp’. Hva er advarselen for oss? Jehova glemmer selvfølgelig ikke det vi har gjort. (Hebr 6:10) Men vi kan ikke tenke at vi kan ta det med ro nå bare fordi vi har gjort mye i tjenesten tidligere. Selv om vi kanskje har flere begrensninger enn før, må vi fortsette å ha «rikelig å gjøre i tjenesten for Herren» og holde oss våkne helt til  enden. – 1. Kor 15:58; Matt 24:13; Mark 13:33.

8. Hva lærer vi av budskapet til menigheten i Laodikea? (Åpenbaringen 3:15–17)

⁸ Les Åpenbaringen 3:15–17. Vi må være ivrige og helhjertede i tilbedelsen. Menigheten i Laodikea hadde også et problem. Jesus sa at de var ‘lunkne’ i sin tilbedelse. Fordi de var så likegyldige, beskrev Jesus dem som ‘elendige og ynkelige’. De måtte vise brennende iver for Jehova og tilbedelsen av ham. (Åp 3:19) Hva lærer vi av dette? Hvis vi har mistet noe av iveren vår, må vi minne oss selv om alt det gode Jehova og hans organisasjon gir oss, slik at vi blir mer takknemlige. (Åp 3:18) Vi må aldri bli så opptatt av å ha et komfortabelt liv at vi skyver åndelige aktiviteter ned på andreplass i livet.

9. Hvilken fare blir vi gjort oppmerksomme på i Jesu budskaper til de kristne i Pergamon og Tyatira?

⁹ Vi må avvise lære som kommer fra frafalne. Jesus irettesatte noen i Pergamon for at de skapte splittelse i menigheten. (Åp 2:14–16) Han roste dem i Tyatira som hadde holdt seg unna «Satans dybder», og han oppfordret dem til å holde fast ved sannheten. (Åp 2:24–26) Svake kristne som hadde begynt å tro på falsk lære, måtte angre. Hva med oss i dag? Vi må avvise alle oppfatninger som ikke stemmer med det Jehova lærer oss. Frafalne gir kanskje inntrykk av at de bryr seg om hva Bibelen sier, men handlingene deres viser at det ikke er sant. (2. Tim 3:5) Når vi er nøye med å studere Bibelen, er det lettere for oss å skjønne at en lære er falsk, og avvise den. – 2. Tim 3:14–17; Jud 3, 4.

10. Hva mer lærer vi av det Jesus sa til menighetene i Pergamon og Tyatira?

¹⁰ Vi må ikke tolerere noen form for umoral. De kristne i Pergamon og Tyatira hadde et problem til. Jesus kritiserte noen i disse menighetene for at de godtok umoral. (Åp 2:14, 20) Hva lærer vi av det? Det kan være at vi har tjent Jehova i mange år, og at vi for tiden har noen privilegier. Men vi kan ikke bruke det som en unnskyldning for å gjøre noe umoralsk og tro at Jehova vil tolerere det. (1. Sam 15:22;  1. Pet 2:16) Han forventer at vi lever etter hans høye moralnormer, uansett hvor dypt verdens moral synker. – Ef 6:11–13.

11. Hva har vi lært til nå? (Se også rammen « Hva vi i dag kan lære».)

¹¹ Hvordan kan vi oppsummere det vi har lært til nå? Vi må passe på at vi tilber Jehova på den måten som han godkjenner. Hvis vi gjør noe som hindrer oss i å ha Jehovas godkjennelse, må vi gjøre forandringer med det samme. (Åp 2:5, 16; 3:3, 16) Men Jesus nevnte også noe annet i budskapene til menighetene. Hva da?

12. Hva lærer vi av Jesu budskaper til de kristne i Smyrna og Filadelfia? (Åpenbaringen 2:10)

¹² La oss nå se på Jesu budskaper til menighetene i Smyrna og Filadelfia. Han sa til de kristne der at de ikke måtte være redde for å bli forfulgt, siden Jehova ville belønne dem hvis de var trofaste. (Les Åpenbaringen 2:10; 3:10) Hva lærer vi av dette? Vi må regne med å bli forfulgt og være villige til å holde ut. (Matt 24:9, 13; 2. Kor 12:10) Hvorfor er denne påminnelsen viktig?

13, 14. Hvordan har Guds folk blitt berørt av det som er beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 12?

¹³ Åpenbaringen forteller at Guds folk skulle bli forfulgt på «Herrens dag», det vil si i vår tid. I Åpenbaringen, kapittel 12, står det at det brøt ut krig i himmelen rett etter at Jesus hadde blitt innsatt som Konge i Guds rike. Mikael, som er den samme som Jesus Kristus, og hans hærstyrker kjempet mot Satan og demonene. (Åp 12:7, 8) Resultatet var at disse fiendene av Gud ble beseiret og kastet ned til jordens nærhet. Det har ført til at livet har blitt veldig vanskelig for dem som bor på jorden. (Åp 12:9, 12) Hvordan har denne utviklingen berørt Guds folk?

¹⁴ Åpenbaringen forteller videre hvordan Satan har reagert. Fordi han ikke lenger har adgang til himmelen, retter han raseriet sitt mot de salvede som er igjen på jorden. De er de jordiske representantene for Guds rike og «har fått i oppdrag å vitne om Jesus». (Åp 12:17; 2. Kor 5:20; Ef 6:19, 20) Hvordan har Satans raseri kommet til uttrykk?

15. Hvem er de ‘to vitnene’ som er nevnt i Åpenbaringen, kapittel 11, og hva skjedde med dem?

¹⁵ Satan fikk Guds fiender til å angripe de salvede brødrene som tok  ledelsen i forkynnelsesarbeidet. Disse mennene blir symbolsk omtalt som «to vitner» som ble drept. * (Åp 11:3, 7–11) I 1918 ble åtte av de ansvarlige brødrene dømt på grunnlag av falske anklager, og alle fikk lange fengselsstraffer. Fra et menneskelig synspunkt så det ut som om forkynnelsesarbeidet nå var dødt.

16. Hva skjedde i 1919 som var overraskende, men hva har Satan fortsatt med helt siden da?

¹⁶ Profetien i Åpenbaringen, kapittel 11, viste også at de ‘to vitnene’ skulle bli levende igjen etter en kort tidsperiode. Som en oppfyllelse av dette skjedde det noe overraskende allerede året etter at de salvede brødrene hadde blitt fengslet. Tidlig i 1919 ble de løslatt fra fengselet, og senere ble anklagene mot dem frafalt. De gikk straks i gang med arbeidet sitt igjen – å ta ledelsen i forkynnelsen og undervisningen. Men Satan sluttet ikke å angripe Guds folk. Helt siden da har han stått bak «en elv» av forfølgelse mot alle Guds tjenere. (Åp 12:15) Ja, «her er det nødvendig at [vi alle] har utholdenhet og tro». – Åp 13:10.

17. Hvilken uventet hjelp har Guds folk fått?

¹⁷ Åpenbaringen, kapittel 12, viser så at Guds folk skulle få hjelp fra uventet hold. Det skulle være som om jorden «slukte elven» av forfølgelse. (Åp 12:16) Og det er akkurat det som har skjedd. Av og til har de mer stabile delene av Satans verden, for eksempel rettsvesenet i noen land, hjulpet Guds folk. Jehovas tjenere har mange ganger vunnet rettssaker, og det har gitt dem en viss frihet. Hva har de brukt denne friheten til? Til å utføre det arbeidet Jehova har gitt dem. (1. Kor 16:9) Hva går dette arbeidet ut på?

18. Hva er vårt viktigste arbeid nå i de siste dager?

¹⁸ Jesus forutsa at hans folk skulle forkynne «det gode budskap om Riket» over hele jorden før enden kom. (Matt 24:14) I dette arbeidet får de hjelp av  en engel, eller en gruppe av engler, som ifølge Åpenbaringen har «et evig godt budskap å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og hver stamme og hver språkgruppe og hvert folk». – Åp 14:6.

19. Hvilket annet budskap må Jehovas tjenere forkynne?

¹⁹ Det gode budskap om Riket er ikke det eneste budskapet Guds folk skal forkynne. De må også støtte arbeidet til de englene det står om i Åpenbaringen, kapitlene 8–10. Disse englene kunngjør en rekke vanskeligheter som skal ramme dem som er imot Guds rike. Jehovas vitner har derfor forkynt et domsbudskap som sammenlignes med «hagl og ild». Budskapet handler om Guds dommer over de forskjellige delene av Satans onde verden. (Åp 8:7, 13) Folk må få vite at enden er nær, slik at de kan gjøre forandringer i livet sitt og få overleve Jehovas vredes dag. (Sef 2:2, 3) Men dette budskapet er ikke populært. Vi må være modige for å forkynne det. Under den store trengsel kommer det siste domsbudskapet til å bli enda mer direkte. – Åp 16:21.

20. Hva skal vi se på i de to neste artiklene?

²⁰ Siden profetiene i Åpenbaringen angår oss så direkte, er det viktig at vi ‘retter oss etter’ det som står i denne boken. (Åp 1:3) Men hva vil hjelpe oss til å være trofaste så vi kan holde ut forfølgelse, og modige så vi kan fortsette å forkynne disse budskapene? To ting vil styrke oss. For det første: Det Åpenbaringen forteller om Guds fiender. Og for det andre: Det den forteller om de velsignelsene vi kommer til å få hvis vi fortsetter å være trofaste. Det skal vi se på i de to neste artiklene.