1, 2. Hvilket viktig valg måtte jødene i Babylon ta? (Esra 1:2–4)

 JØDENE fikk høre spennende nyheter! De hadde vært i fangenskap i Babylon i nesten 70 år, men nå fikk de lov til å reise tilbake til hjemlandet sitt, Israel. (Les Esra 1:2–4.) Bare Jehova kunne ha stått bak dette. Hvorfor kan vi si det? Babylonerne pleide ikke å sette fanger fri. (Jes 14:4, 17) Men Babylon hadde blitt beseiret, og den nye herskeren sa at jødene kunne forlate landet. Så alle jøder, spesielt familieoverhodene, måtte ta et valg: Skulle de forlate Babylon, eller skulle de bli der? Dette valget var kanskje ikke så enkelt å ta. Hvorfor ikke?

² Noen av jødene var gamle, og de kan derfor ha tenkt at reisen var for anstrengende for dem. Og ettersom de fleste av jødene hadde blitt født i Babylon, hadde de aldri bodd noe annet sted. For dem var Israel landet til forfedrene deres. Noen jøder hadde tydeligvis gjort det veldig bra i Babylon, og de kan ha syntes det var vanskelig å forlate forretningene og de komfortable hjemmene sine for å slå seg ned i et ukjent land.

3. Hvilken velsignelse ventet de trofaste jødene som reiste tilbake til Israel?

³ Trofaste jøder visste at fordelene ved å reise tilbake til Israel betydde mye mer enn det de kanskje måtte ofre. Den største velsignelsen hadde med tilbedelsen å gjøre. I Babylon var det over 50 hedenske templer, men det  fantes ikke noe tempel for Jehova. Det var ikke noe alter som jødene kunne bruke for å bære fram de ofrene Moseloven krevde, og det var ikke noe organisert presteskap som kunne bære fram de ofrene. Dessuten var jødene en mye mindre gruppe enn de mange hedenske mennene og kvinnene som ikke brydde seg om Jehova og hans normer. Så tusenvis av jøder som elsket Jehova, så fram til å komme tilbake til hjemlandet sitt for å gjenopprette den sanne tilbedelse.

4. Hvilken hjelp lovte Jehova å gi jøder som reiste tilbake til Israel?

⁴ Den vanskelige reisen fra Babylon til Israel kunne ta omtrent fire måneder, men Jehova lovte at alle hindringer som kunne komme i veien for dem, ville bli fjernet. Jesaja skrev: «Rydd Jehovas vei! Lag en jevn vei gjennom ørkenen for vår Gud. ... Ulendt terreng skal jevnes ut, og ujevn mark skal bli til en slette.» (Jes 40:3, 4) Bare se det for deg: en ryddet vei gjennom ørkenen, en flat slette. Tenk så godt det måtte føles å gå på en slik vei! Det ville være mye lettere for dem å reise på en jevn vei enn å gå opp og ned eller rundt fjell, høyder og daler. Det ville gå raskere også.

5. Hvilket navn hadde den billedlige veien mellom Babylon og Israel?

⁵ I dag er det mange bokstavelige veier som har et navn eller nummer. Den billedlige veien som Jesaja skrev om, hadde også et navn. Han sa: «Det skal være en ryddet vei der, en vei som skal kalles Hellighets vei. Den urene skal ikke ferdes på den.» (Jes 35:8) Hva betydde dette løftet for jødene på den tiden? Og hva betyr det for oss i dag?

6. Hvorfor ble denne veien kalt hellig?

⁶ «Hellighets vei» – for et vakkert navn på en vei! Hvorfor ble denne veien kalt hellig? Blant de jødene som vendte tilbake til Israel, skulle det ikke være noen plass for «den urene» – en som valgte å leve et umoralsk liv, tilbe avguder eller begå andre alvorlige synder. Jødene skulle bli «et hellig folk» for sin Gud. (5. Mos 7:6) Men det betydde ikke at de som forlot Babylon, ikke måtte gjøre noen forandringer for å bli godkjent av Jehova.

7. Hvilke forandringer måtte noen av jødene gjøre? Nevn et eksempel.

⁷ Som nevnt tidligere var de fleste av jødene født i Babylon, og mange hadde tydeligvis blitt vant til babylonernes måte å tenke og leve på. Flere tiår etter at de første jødene hadde kommet tilbake til Israel, fant Esra ut at noen jøder hadde giftet seg med hedenske kvinner. (2. Mos 34:15, 16; Esra 9:1, 2) Senere ble stattholderen Nehemja overrasket over å oppdage at barn som var født i Israel, ikke engang hadde lært jødenes språk. (5. Mos 6:6, 7; Neh 13:23, 24) Hvordan kunne disse barna lære å elske og tjene Jehova hvis de ikke forsto hebraisk – det språket som det meste av Guds Ord var skrevet på? (Esra 10:3, 44) Så flere av jødene måtte gjøre store forandringer, men det ville være mye lettere for dem å gjøre disse forandringene i Israel, der den rene tilbedelse gradvis ble gjenopprettet. – Neh 8:8, 9.

8. Hvorfor er noe som skjedde for så lenge siden, interessant for oss i dag? (Se forsidebildet.)

⁸ Noen tenker kanskje: «Alt det er  sikkert interessant, men har noe som skjedde med jødene for så lenge siden, noen betydning for oss i dag?» Det har det, for vi går også på «Hellighets vei», og vi må holde oss på den, enten vi er av de salvede eller av de andre sauer. Det vil hjelpe oss til å fortsette å tjene Jehova nå og i framtiden når Guds rike gjør jorden til et bokstavelig paradis. b (Joh 10:16) Siden 1919 har millioner av menn, kvinner og barn forlatt Babylon den store, den falske religions verdensrike, og begynt å gå på denne billedlige veien. Du er sannsynligvis en av dem. Selv om denne veien ble åpnet for rundt hundre år siden, begynte veien å bli ryddet flere hundre år tidligere.

9. På hvilken måte ble det gjort forberedende arbeid på «Hellighets vei»? (Jesaja 57:14)

⁹ Da jødene forlot Babylon, sørget Jehova for at forskjellige hindringer ble fjernet. (Les Jesaja 57:14.) Hva med «Hellighets vei» i vår tid? I mange århundrer fram til 1919 brukte Jehova menn som hadde dyp respekt for ham, til å rydde veien ut av Babylon den store. (Jevnfør Jesaja 40:3.) De gjorde nødvendig forberedende arbeid – åndelig veiarbeid – for at det senere skulle bli mulig for oppriktige mennesker å forlate Babylon den store og komme inn i det åndelige paradiset, der den sanne tilbedelse av Jehova hadde blitt gjenopprettet. Hva omfattet dette «veiarbeidet»? Vi skal nå se på noe av det forberedende arbeidet som ble gjort.

10, 11. Hvordan har trykking og oversetting av Bibelen bidratt til at folk har fått større bibelkunnskap? (Se også bildet.)

¹⁰ Trykking. Fram til midten av 1400-tallet ble Bibelen skrevet av for hånd. Dette arbeidet tok lang tid, og avskrifter av Bibelen var sjeldne og veldig dyre. Men da det ble oppfunnet en trykkpresse med løse typer, ble det lettere å lage og distribuere bibler.

¹¹ Oversetting. I mange hundre år fantes Bibelen først og fremst på latin, som bare høyt utdannede mennesker forsto. Men da det ble mer vanlig med boktrykking, begynte noen menn som hadde dyp respekt for Gud, å intensivere arbeidet med å oversette Bibelen til språk som vanlige folk forsto. Nå kunne de som leste Bibelen, sammenligne det de lærte av prestene, med det Bibelen egentlig lærer.

12, 13. Nevn et eksempel på hvordan noen som studerte Bibelen grundig på 1800-tallet, begynte å avsløre falsk religiøs lære.

¹² Bibelstudieverktøy. De som studerte Bibelen grundig, lærte mye av det de leste i Guds Ord. Og det de fant ut, formidlet de til andre, selv om prestene ikke likte det. På 1800-tallet var det for eksempel en rekke oppriktige menn som begynte å utgi traktater som avslørte kirkesamfunnenes falske lære.

¹³ Rundt 1835 publiserte Henry Grew en traktat som handlet om de dødes tilstand. I den viste han ut fra Bibelen at vi ikke er født med en udødelig sjel, slik de mange kirkesamfunnene lærte. I 1837 fant presten George Storrs et eksemplar av denne traktaten da han satt på toget. Han leste den og ble overbevist om at han hadde funnet en viktig  sannhet. Han bestemte seg for å dele det han hadde lært, med andre. I 1842 holdt han en serie med foredrag med det spennende temaet «En granskning – er de onde udødelige?» Skriftene til George Storrs hadde en positiv påvirkning på en ung mann som het Charles Taze Russell.

14. På hvilke måter hadde bror Russell og hans medarbeidere nytte av det åndelige veiarbeidet som hadde blitt gjort tidligere? (Se også bildet.)

¹⁴ På hvilke måter hadde bror Russell og hans medarbeidere nytte av det åndelige veiarbeidet som hadde blitt gjort tidligere? Når de studerte, kunne de bruke oppslagsverk, bibelordbøker og forskjellige bibeloversettelser som hadde blitt utgitt før deres tid. De hadde også nytte av de bibelstudiene som hadde blitt gjort av Henry Grew, George Storrs og andre. Bror Russell og hans medarbeidere bidro også til det åndelige veiarbeidet ved å produsere mange bøker og traktater som drøftet bibelske emner.

15. Hvilke viktige hendelser skjedde i 1919?

¹⁵ I 1919 mistet Babylon den store grepet på Guds folk. Det året sto det fram en «trofast og klok slave», akkurat i tide til å ønske oppriktige mennesker velkommen inn på den nyåpnede «Hellighets vei». (Matt 24:45–47) Delvis takket være de trofaste «veiarbeiderne» i tidligere tider kunne de som begynte å gå på denne veien, øke sin kunnskap om Jehovas hensikter. (Ordsp 4:18) De kunne også begynne å leve i samsvar med Jehovas krav. Jehova har ikke forventet at hans folk skal gjøre alle de nødvendige forandringene på en gang. I stedet har han renset sitt folk gradvis. (Se rammen « Jehova renser gradvis sitt folk».) Så glade vi alle kommer til å bli når vi kan klare å glede Jehova i alt vi gjør! – Kol 1:10.

16. Hvilket vedlikeholdsarbeid er blitt gjort på «Hellighets vei» siden 1919? (Jesaja 48:17; 60:17)

¹⁶ Alle veier trenger regelmessig vedlikehold. Helt siden 1919 har det pågått arbeid på «Hellighets vei» for at det skal bli mulig for flere mennesker å forlate Babylon den store. Den nyutnevnte trofaste og kloke slave gikk i gang med arbeidet, og i 1921 ga de ut et bibelstudieverktøy som var laget for å hjelpe folk til å lære grunnleggende bibelske sannheter. Denne publikasjonen, Guds Harpe, ble etter hvert trykt i nesten seks millioner eksemplarer på 36 språk, og mange lærte sannheten ved å studere den. Nå nylig har vi fått en flott ny publikasjon som vi kan bruke i bibelstudiearbeidet, Et håp om en lys framtid. I de siste dager har Jehova brukt sin organisasjon til å sørge for en jevn strøm av åndelig mat for å hjelpe oss alle til å fortsette å gå på «Hellighets vei». – Les Jesaja 48:17; 60:17.

17, 18. Hvor fører «Hellighets vei»?

¹⁷ Vi kan si at når noen tar imot et bibelstudium, får de muligheten til å begynne å gå på «Hellighets vei». Noen går bare et kort stykke, og så forlater de veien. Andre er bestemt på å fortsette å gå på veien helt til de når reisemålet. Hva er reisemålet?

¹⁸ For dem som har et himmelsk håp, fører «Hellighets vei» til «Guds paradis» i himmelen. (Åp 2:7) For dem som har et jordisk håp, fører denne veien til fullkommenhet ved slutten av de 1000 årene. Hvis du går på denne veien i dag, så ikke se deg tilbake, og ikke forlat den før du har fullført reisen til den nye verden. Vi ønsker deg en riktig god tur!