1. Hvilke vanskeligheter opplevde kristne i det første århundre?

EN GANG mellom år 62 og 64 skrev apostelen Peter til «de midlertidige innbyggere som [var] spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia». (1. Pet 1:1) Disse menighetene i Lilleasia, som besto av brødre og søstre fra forskjellige kulturer, trengte oppmuntring og veiledning, for de gjennomgikk harde prøvelser. De møtte motstand, og folk snakket hånlig om dem. De levde dessuten i en spesiell tid. «Alle tings ende er kommet nær», skrev Peter. Ja, den voldsomme enden for den jødiske ordning ville komme mindre enn ti år senere. Hva kunne hjelpe de kristne gjennom denne vanskelige tiden? – 1. Pet 4:4, 7, 12.

2, 3. Hvorfor oppfordret Peter sine brødre til å vise gjestfrihet? (Se det første bildet i artikkelen.)

² Peter kom blant annet med denne oppfordringen til sine brødre: «Vær gjestfrie mot hverandre.» (1. Pet 4:9) Det greske ordet for «gjestfrihet» betyr bokstavelig «kjærlighet til, eller vennlighet mot, fremmede». Men legg merke til at Peter oppfordret sine kristne brødre og søstre til å være gjestfrie «mot hverandre», altså mot dem de allerede kjente. Hvordan ville det være til hjelp for dem å være gjestfrie?

 ³ Det ville gjøre at de ble nærere knyttet til hverandre. Tenk på hva du selv har følt etter at du har vært på besøk hos noen som inviterte deg. Har du ikke følt deg glad og sittet igjen med hyggelige minner? Og når du selv har invitert noen fra menigheten, har du ikke da følt at dere har blitt enda bedre venner? Når vi er gjestfrie mot våre brødre og søstre, blir vi kjent med dem på en mer personlig måte enn vi gjør i andre sammenhenger. De kristne på Peters tid trengte å bli enda nærere knyttet til hverandre etter hvert som forholdene ble verre. Det samme gjelder de kristne som lever nå i «de siste dager». – 2. Tim 3:1.

4. Hvilke spørsmål skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ Hvilke muligheter har vi til å vise gjestfrihet «mot hverandre»? Hva kan hindre oss i å være gjestfrie, og hvordan kan vi overvinne hindringene? Hva kan hjelpe oss til å være gode gjester?

5. Hvordan kan vi vise gjestfrihet på møtene våre?

⁵ På møtene: Vi ønsker at alle som kommer på møtene våre, skal føle seg velkomne som gjester til et åndelig måltid, som vi selv også er gjester ved. Jehova og hans organisasjon er vertene. (Rom 15:7) Når det kommer noen nye på møtet, blir vi på en måte hjelpeverter. Hvorfor ikke ta initiativet til å ønske disse nye velkommen? Vi vil at alle skal bli tatt godt imot, uansett hvordan de er kledd eller ser ut. (Jak 2:1–4) Hvis du ser en besøkende som noen ikke allerede tar seg av, kan du kanskje spørre om han vil sitte ved siden av deg. Kanskje han også vil bli glad for å få hjelp til å følge med i Bibelen eller i den publikasjonen som blir drøftet. Dette er en fin måte å vise gjestfrihet på. – Rom 12:13.

6. Hvem er noen av dem vi først og fremst bør invitere hjem til oss?

⁶ Ved å be noen på en kopp kaffe eller et måltid: I bibelsk tid var det vanlig å vise gjestfrihet ved å be noen på et måltid hjemme hos seg. (1. Mos 18:1–8; Dom 13:15; Luk 24:28–30) En invitasjon til et måltid var en invitasjon til vennskap og fred. Hvem er noen av dem vi først og fremst bør invitere? Det er de som er en fast del av livet vårt – brødrene og søstrene i menigheten. Når det blir tøffe tider, kommer vi til å være avhengige av hverandre. Vi trenger å ha et fredelig forhold til alle i menigheten og å være lojale venner for hverandre. I 2011 bestemte det styrende råd at tidspunktet for den amerikanske Betel-familiens Vakttårn-studium skulle flyttes fra kl. 18.45 til 18.15. Hvorfor bestemte de det? Da forandringen ble opplyst for Betel-familien, ble det sagt at det at møtet sluttet tidligere, sannsynligvis ville gjøre det lettere for betelittene å være gjestfrie mot hverandre. Andre avdelingskontorer har gjort det samme. Det har ført til at medlemmene av Betel-familiene nå er nærere knyttet til hverandre enn noen gang før.

7, 8. Hvordan kan vi vise gjestfrihet mot besøkende foredragsholdere?

⁷ Når menigheten får besøk av foredragsholdere fra andre menigheter, kretstilsynsmannen og kanskje noen ganger en representant for avdelingskontoret, får vi mulighet til å vise gjestfrihet. (Les 3. Johannes 5–8.) Én fin måte å gjøre det på er å be dem på et enkelt måltid. Er dette noe du kan gjøre?

⁸ En søster i USA forteller: «I årenes løp har mannen min og jeg hatt mulighet til å vise gjestfrihet mot mange foredragsholdere og konene deres ved å be dem hjem til oss. Hver gang har det vært en fornøyelse. Det har vært koselig og framfor alt åndelig  oppbyggende. Vi har aldri angret på noen av invitasjonene.»

9, 10. (a) Hvem kan ha behov for å bli vist gjestfrihet over lengre tid? (b) Kan også de som bor enkelt, være gjestfrie? Nevn et eksempel.

⁹ Mot langtidsbesøkende: I gammel tid hendte det ofte at man viste gjestfrihet ved å tilby besøkende overnatting. (Job 31:32; Filem 22) Det kan bli behov for at vi gjør det samme. Kretstilsynsmenn trenger ofte et sted å bo når de besøker menighetene. Elever ved teokratiske skoler kan også trenge et sted å bo, og det samme gjelder byggefrivillige. Naturkatastrofer kan føre til at noen familier blir husløse og trenger et sted å bo fram til boligen deres blir satt i stand. Vi bør ikke gå ut fra at det bare er de som har et stort og fint hjem, som kan hjelpe. De har kanskje allerede hjulpet til mange ganger. Kan du la noen bo hos deg, selv om du kanskje bor forholdsvis enkelt?

¹⁰ En bror i Sør-Korea som har hatt noen elever ved teokratiske skoler boende hos seg, tenker tilbake på dette med glede og skriver: «Til å begynne med nølte jeg litt, for vi hadde akkurat giftet oss og bodde i et lite hus. Men det ga oss stor glede å ha elever boende hos oss. Det var fint for oss som var nygift, å se hvor lykkelig et par kan være når de tjener Jehova og jobber mot åndelige mål sammen.»

11. Hvorfor kan de som er nye i menigheten din, ha behov for å bli vist gjestfrihet?

¹¹ Mot dem som flytter til menigheten: Det kan være at enkeltpersoner eller familier flytter til det området du bor i. Noen kommer kanskje for å tjene på et sted med større behov. Kanskje det blir sendt noen pionerer for å hjelpe til i menigheten din. Det kan være mye nytt for dem å venne seg til – et nytt område, en ny menighet og kanskje et nytt språk eller en ny kultur. Hvis vi inviterer dem på en kopp kaffe eller et måltid eller ber dem med på en utflukt, vil det hjelpe dem til å få nye venner og til å tilpasse seg sin nye hverdag.

12. Hvilken opplevelse viser at det ikke trenger å være så komplisert å være gjestfri?

¹² Å være gjestfri trenger ikke å være så komplisert. (Les Lukas 10:41, 42.) En bror forteller om noe som skjedde kort tid etter at han og hans kone hadde begynt som misjonærer: «Vi var unge og uerfarne og hadde hjemlengsel. En kveld hadde kona mi veldig hjemlengsel. Jeg prøvde å trøste henne, men det hjalp ikke. Så, rundt klokken halv åtte, banket det på døren. Der sto det en dame som studerte Bibelen, og som hadde med tre appelsiner til oss. Hun kom for å ønske de nye misjonærene velkommen. Vi inviterte henne inn og ga henne et glass vann. Så laget vi te og varm sjokolade. Vi hadde ikke lært oss swahili ennå, og hun kunne ikke engelsk. Men dette var begynnelsen på den store gleden det ga oss å bli gode venner med de lokale brødrene og søstrene.»

13. Hva får man igjen for å være gjestfri?

¹³ Hender det at du vegrer deg for å vise gjestfrihet? I så fall kan du ha gått glipp av muligheter til å ha det hyggelig sammen med andre og til å få varige vennskap. Gjestfrihet er en av de beste motgiftene mot ensomhet. Så hva kan få noen til å la være å vise gjestfrihet? Det kan være forskjellige ting.

14. Hva kan vi gjøre hvis vi føler at vi har for lite tid og krefter til å være gjestfrie?

¹⁴ Tid og krefter: Jehovas tjenere er travle mennesker og har ofte mange forpliktelser. Noen føler at de rett og slett ikke har nok tid og krefter til å være gjestfrie. Hvis det er sånn du føler det, kan det være at du trenger å se nærmere på timeplanen din. Kan du gjøre noen justeringer, så du får tid og krefter til å vise gjestfrihet eller til å takke ja når andre inviterer deg? Bibelen  oppfordrer de kristne til å være gjestfrie. (Hebr 13:2) Det er ikke feil å ta seg tid til dette – det er faktisk riktig. Men det kan være at du må være villig til å bruke mindre tid på ting som ikke er så viktige.

15. Hvorfor føler noen at de ikke kan være gjestfrie?

¹⁵ Det du tenker om deg selv: Har du egentlig lyst til å være gjestfri, men føler at du ikke strekker til? Noen er sjenerte og er redd for at praten skal gå tregt, eller at gjestene kommer til å kjede seg. Andre har dårlig råd og tenker at de aldri kan tilby gjestene det samme som andre i menigheten kan, eller at de bor for enkelt til å be noen hjem. Men husk at det viktigste med et hjem ikke er at det er fint og flott, men at det er ryddig og rent og er preget av en vennlig atmosfære.

16, 17. Hva kan du gjøre hvis du kvier deg for å ha gjester?

¹⁶ Hvis du synes det er litt skummelt å invitere noen hjem, er du ikke alene om å føle det slik. En eldste i Storbritannia innrømmer: «Man kan kanskje kjenne en viss grad av nervøsitet når man gjør forberedelser til å ta imot gjester. Men som med alt annet som er knyttet til tjenesten for Jehova, vil de gode tingene det fører til, og den gleden det gir, mer enn oppveie de bekymringene man kan ha hatt. Jeg synes det har vært hyggelig å bare sitte og prate med gjester over en kopp kaffe.» Husk at det alltid hjelper å vise gjestene personlig interesse. (Fil 2:4) Nesten alle liker å fortelle om ting de har opplevd. Det er kanskje først og fremst når vi er sammen sosialt, at vi forteller hverandre om ting fra livet vårt. En annen eldste skriver: «Å ha venner fra menigheten på besøk hjelper meg til å forstå dem bedre og til å bli kjent med dem. Det er spesielt fint å få høre hvordan de kom i sannheten.» Når du viser gjestene dine kjærlig interesse, kan du være sikker på at dere får det hyggelig sammen.

¹⁷ En pionersøster som har hatt elever ved forskjellige teokratiske skoler boende hos seg, sier: «I begynnelsen var jeg litt bekymret, for jeg bor veldig enkelt og har bare brukte møbler. Men kona til en av lærerne sa noe som beroliget meg. Hun fortalte at når hun og mannen hennes reiser i kretstjenesten, så er de beste ukene de ukene de bor hos åndelige mennesker som kanskje ikke har så mye materielt sett, men som fokuserer på det samme som dem – å tjene Jehova og å leve et enkelt liv. Dette minnet meg om det mamma pleide å si til oss da vi var barn: ‘Bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet.’» (Ordsp 15:17) Når det er kjærlighet som motiverer deg til å være gjestfri, trenger du ikke å bekymre deg.

18, 19. Hvordan kan det at vi er gjestfrie, hjelpe oss til å overvinne negative følelser vi har for andre?

¹⁸ Det du tenker om andre: Er det noen i menigheten som irriterer deg? Negative følelser du har for en person, kan bli langvarige hvis du ikke gjør noe med dem. Personlighetsforskjeller kan gjøre at du mister lysten til å være gjestfri. Eller kanskje noen har såret deg tidligere og du synes det er vanskelig å tilgi.

¹⁹ Bibelen viser at vi kan få et bedre forhold til andre, til og med ‘dem som hater oss’, ved å være gjestfrie mot dem. (Les Ordspråkene 25:21, 22.) Det at vi er gjestfrie mot en vi ikke kommer så godt overens med, kan hjelpe oss til å overvinne negative følelser og til å få et bedre forhold til personen. Vi oppdager kanskje fine sider ved gjestens personlighet, sider som Jehova så da han dro ham eller henne til sannheten. (Joh 6:44) En uventet invitasjon som blir gitt i kjærlighet, kan være begynnelsen på et godt vennskap. For å være sikker på at det er kjærlighet som er motivet ditt, kan du følge oppfordringen i Filipperne 2:3 om at vi ‘med et ydmykt sinn bør  anse de andre for å være høyere enn oss selv’. Når vi setter våre brødre og søstre høyere enn oss selv ved å se etter måter de er bedre enn oss på – kanskje når det gjelder tro, utholdenhet, mot eller en annen kristen egenskap – blir vi mer glad i dem, og vi får mer lyst til å være gjestfrie.

20. Hvorfor og hvordan bør vi vise at vi er takknemlige for en invitasjon vi har takket ja til?

²⁰ Salmisten David spurte: «Jehova, hvem skal være gjest i ditt telt?» (Sal 15:1) Så nevnte han noen egenskaper som Gud vil at hans gjester skal ha. De må blant annet holde ord. David sa om en som får være Guds gjest: «Han har sverget på det som er til skade for ham selv, og likevel forandrer han det ikke.» (Sal 15:4) Hvis vi takker ja til en invitasjon, bør vi ikke melde avbud uten å ha en god grunn. Den som har invitert oss, har kanskje gjort forberedelser, og hvis vi avlyser besøket, kan det være at det han eller hun har gjort, er bortkastet. (Matt 5:37) Det har hendt at noen som først har sagt ja, senere har meldt avbud fordi de har fått en invitasjon de syntes var bedre. Er dette kjærlig og respektfullt? Vi bør være takknemlige for den gjestfriheten vi blir vist, uansett hva den som inviterer oss, kan tilby. (Luk 10:7) Men hvis vi skulle bli helt nødt til å avlyse, vil det være kjærlig og omtenksomt av oss å si ifra så fort som mulig.

21. Hvordan kan det at vi tar hensyn til skikk og bruk, hjelpe oss til å være gode gjester?

²¹ Det er også viktig å ta hensyn til hva som er skikk og bruk der man bor. I noen kulturer liker man å få uventet besøk, mens man i andre kulturer foretrekker å ha avtalt besøket på forhånd. Noen steder serverer vertene gjestene det beste de har, og lar familien komme i andre rekke, mens man andre steder serverer det samme til alle. Noen steder er det vanlig at gjestene tar med noe mat for å bidra, mens man andre steder synes det er hyggeligere at gjestene ikke føler seg forpliktet til å ha med noe. Og i noen kulturer forventes det at man høflig takker nei til en invitasjon én eller to ganger før man sier ja, mens man i andre kulturer vil bli sett på som utakknemlig hvis man avslår. La oss gjøre vårt beste for at de som inviterer oss, skal bli glad for at de har gjort det.

22. Hvorfor er det så viktig at vi er «gjestfrie mot hverandre»?

²² «Alle tings ende er kommet nær», skrev Peter. (1. Pet 4:7) Disse ordene er mer aktuelle nå enn noen gang, siden vi står like foran den største trengselen i menneskenes historie. Etter hvert som forholdene i verden blir verre og verre, er det viktig at kjærligheten mellom oss og våre brødre og søstre er sterk. Det har aldri vært så viktig som nå å følge Peters oppfordring til de kristne: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å murre.» (1. Pet 4:9) Ja, gjestfrihet er en verdifull og nødvendig egenskap som kan gi oss glede nå og i all evighet.