1. Hvordan har ordet «tukt» blitt brukt i Bibelen?

HVA tenker du på når du hører ordet «tukt»? Kanskje det første du tenker på, er straff, men det kan også innebære andre ting. Det hebraiske og det greske ordet som tradisjonelt er blitt oversatt med «tukt» i Bibelen, har en vid betydning og overbringer tanken om opplæring som former og korrigerer, og kan derfor også oversettes med slike ord som rettledning, tilrettevisning og korrigering. I Bibelen blir «tukt» ofte framstilt som noe positivt, og noen ganger blir det nevnt sammen med kunnskap, visdom, kjærlighet og liv. (Ordsp 1:2–7; 4:11–13) Gud korrigerer oss fordi han elsker oss og ønsker at vi skal få evig liv. (Hebr 12:6) Selv om korrigeringen kan innebære straff, vil han aldri mishandle noen eller være grusom. Han ønsker å gi opplæring, slik kjærlige foreldre oppdrar barna sine.

2, 3. Hvilke to ting kan korrigering innebære? (Se det første bildet i artikkelen.)

² Tenk over dette eksemplet: En liten gutt som heter Jonatan, sparker ball inne. Moren sier: «Jonatan, du vet at du ikke får lov til å sparke ball inne! Det kan hende du knuser noe.» Men han hører ikke på moren sin. Han fortsetter å leke med  ballen, og plutselig knuser han en vase. Hvordan vil moren korrigere ham? Det kan være at hun vil gjøre det ved å gi ham både muntlig rettledning og en eller annen form for straff. Når hun rettleder ham, minner hun ham kanskje om hvorfor det han gjorde, var galt. For at han skal forstå at det er klokt å være lydig mot foreldrene sine, forklarer hun at reglene deres er nødvendige og rimelige. Og for at han skal skjønne alvoret, gir hun ham kanskje en passende straff. Det kan for eksempel være at hun tar fra ham ballen i en periode. Det kan hjelpe ham til å forstå at ulydighet får konsekvenser.

³ Som medlemmer av den kristne menighet er vi en del av «Guds husstand». (1. Tim 3:15) Vi respekterer derfor Jehovas rett til både å fastsette normer og til å gi kjærlig korrigering og tilrettevisning når vi bryter normene. Hvis vi gjør noe som får ubehagelige konsekvenser, vil hans korrigering minne oss på hvor viktig det er å høre på ham, vår himmelske Far. (Gal 6:7) Jehova er veldig glad i oss og ønsker at vi skal slippe å oppleve hjertesorg. – 1. Pet 5:6, 7.

4. (a) Hvilken form for opplæring vil Jehova velsigne? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ Når vi gir opplæring og korrigering basert på Bibelen, kan vi hjelpe barnet vårt eller en som studerer Bibelen, til å bli en disippel av Jesus. Guds Ord, som er det viktigste verktøyet vi har når vi underviser, gjør det mulig for oss å gi opplæring i det som er rett. Ved å bruke Guds Ord kan vi hjelpe barnet vårt eller den vi studerer med, til å forstå og ‘holde alt det Jesus har befalt oss’. (Matt 28:19, 20; 2. Tim 3:16) Jehova velsigner denne formen for opplæring, og den gjør at de som blir opplært, i sin tur kan være med på å gjøre andre til disipler av Jesus. (Les Titus 2:11–14.) Vi skal nå se på tre viktige spørsmål: (1) Hvordan viser det at Gud korrigerer oss, og måten han gjør det på, at han elsker oss? (2) Hva kan vi lære av dem som ble korrigert av Jehova i bibelsk tid? (3) Hvordan kan vi etterligne Jehova og hans Sønn når vi korrigerer noen?

5. Hvordan viser det at Jehova korrigerer oss, og måten han gjør det på, at han elsker oss?

⁵ Jehova rettleder, korrigerer og lærer oss opp fordi han elsker oss og vil at vi skal bli i hans kjærlighet og fortsette å gå på veien til livet. (1. Joh 4:16) Han behandler oss aldri på en nedverdigende måte og sier aldri noe hånlig som får oss til å tvile på om vi er verdt noe. (Ordsp 12:18) I stedet behandler han oss på en verdig måte. Han appellerer til det gode i oss og tar hensyn til vår frie vilje. Er det slik du ser det når Gud gir korrigering gjennom sitt Ord, bibelske publikasjoner, kristne foreldre eller de eldste i menigheten? Når de eldste prøver å korrigere oss på en mild og kjærlig måte når vi, kanskje uten å være klar over det, «begår et eller annet feiltrinn», gjenspeiler de Jehovas kjærlighet til oss. – Gal 6:1.

6. Hvordan kan vi si at korrigering som innebærer at en person mister privilegier eller blir ekskludert, gjenspeiler Guds kjærlighet?

⁶ Men noen ganger kan korrigering innebære mer enn muntlig tilrettevisning. Hvis det er snakk om alvorligere synder, kan det være at man mister privilegier i menigheten. Selv når det er tilfellet, gjenspeiler korrigeringen Guds kjærlighet til oss. Når en person mister privilegier, kan det for eksempel hjelpe ham til å forstå hvor viktig det er at han fokuserer mer på personlig bibelstudium, meditasjon og bønn. Det kan styrke ham åndelig sett. (Sal 19:7) Med tiden kan det være at  han får privilegiene tilbake. Også eksklusjon gjenspeiler Jehovas kjærlighet, for det beskytter menigheten mot dårlig påvirkning. (1. Kor 5:6, 7, 11) Og fordi Gud tilretteviser i passende grad, kan eksklusjon hjelpe den som har handlet galt, til å forstå alvoret i det han har gjort, og motivere ham til å angre. – Apg 3:19.

7. Hvem var Sjebna, og hvilken dårlig egenskap begynte han å utvikle?

⁷ For at vi bedre skal forstå verdien av korrigering, skal vi nå se på to personer som Jehova korrigerte: Sjebna, som levde på kong Hiskias tid, og Graham, en bror i vår tid. Sjebna var en forvalter som hadde ansvaret for Hiskias slott, så han hadde stor myndighet. (Jes 22:15) Men han ble dessverre stolt og søkte sin egen ære. Han fikk til og med laget et ekstra flott gravsted til seg selv, og han kjørte i praktfulle vogner. – Jes 22:16–18.

8. Hvordan korrigerte Jehova Sjebna, og hva førte det sannsynligvis til?

⁸ Fordi Sjebna søkte sin egen ære, avsatte Gud ham fra stillingen hans og erstattet ham med Eljakim. (Jes 22:19–21) Det skjedde da assyrerkongen Sankerib la planer om å angripe Jerusalem. En tid senere sendte Sankerib noen embetsmenn til Jerusalem sammen med en stor hær for å ta motet fra jødene og skremme Hiskia til å overgi seg. (2. Kong 18:17–25) Eljakim ble sendt for å snakke med embetsmennene, men han var ikke alene. Han var sammen med to andre, og den ene av dem var Sjebna, som nå hadde stillingen som sekretær. Tyder ikke dette på at Sjebna ikke ble bitter og bar nag, men i stedet ydmykt var villig til å ha en mindre viktig stilling? Hva kan vi lære av denne historien? La oss se på tre ting.

9–11. (a) Hvilke viktige ting kan vi lære av det som skjedde med Sjebna? (b) Hva synes du er oppmuntrende ved den måten Jehova behandlet Sjebna på?

⁹ For det første: Det at Sjebna mistet stillingen sin, minner oss om at «stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling». (Ordsp 16:18) Hvis du har privilegier i menigheten, kanskje ansvar som gjør deg spesielt synlig, går du da inn for å bevare et ydmykt syn på deg selv? Gir du Jehova æren for de evnene du har, eller for det du har utrettet? (1. Kor 4:7) Paulus skrev: «Jeg [sier] til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men tenke slik at han har et sunt sinn.» – Rom 12:3.

 ¹⁰ For det andre: Det at Jehova irettesatte Sjebna, kan tyde på at han ikke så på Sjebna som et håpløst tilfelle. (Ordsp 3:11, 12) Dette er en fin tanke for dem som mister et tjenesteprivilegium i vår tid. I stedet for å bli sinte og bitre er det bedre om de tjener Jehova så godt de kan i den nye situasjonen, og ser på korrigeringen som et uttrykk for Jehovas kjærlighet. Husk at vår Far ikke vil se på oss som håpløse tilfeller hvis vi ydmyker oss for ham. (Les 1. Peter 5:6, 7.) Å gi kjærlig korrigering kan være Guds måte å forme oss på, så la oss være myke og formbare i hans hender.

¹¹ For det tredje: Måten Jehova behandlet Sjebna på, lærer dem som har fått myndighet til å gi korrigering, for eksempel foreldre og kristne tilsynsmenn, noe viktig. Hva da? Det at Jehova korrigerer en person, viser at han hater synd, men det kan også vise at han har omtanke for den som har syndet. Hvis du som forelder eller eldste må gi korrigering, vil du da etterligne Jehova ved å hate det som er galt, samtidig som du ser etter det gode i barnet ditt eller i din trosfelle? – Jud 22, 23.

12–14. (a) Hvordan reagerer noen på korrigering fra Gud? (b) Hvordan hjalp Guds Ord en bror til å forandre holdning, og hva førte det til?

¹² Noen som har fått korrigering, har dessverre blitt så såret at de til og med har trukket seg bort fra Gud og hans folk. (Hebr 3:12, 13) Men betyr det at de ikke kan hjelpes? Tenk på Graham, som ble ekskludert og senere gjenopptatt, men som så ble åndelig uvirksom. Etter noen år spurte han en eldste som han hadde god kontakt med, om han ville studere Bibelen med ham.

¹³ Eldstebroren forteller: «Graham hadde et problem med stolthet. Han var kritisk til de eldste som hadde behandlet saken hans da han ble ekskludert. Så de neste gangene vi studerte, drøftet vi skriftsteder som handlet om stolthet og følgene av stolthet. Graham begynte å se seg selv klarere i det ‘speilet’ som Guds Ord er, og han likte ikke det han så. Det hadde en utrolig virkning på ham! Etter å ha innsett at han hadde vært blindet av en ‘bjelke’ av stolthet, og at hans kritiske innstilling var hans problem, begynte han raskt å gjøre positive forandringer. Han begynte å gå fast på møtene og å studere Guds Ord, og han gjorde det til en vane å be hver dag. Han påtok seg også det åndelige ansvaret han hadde som familieoverhode, noe kona og barna hans var veldig glad for.» – Luk 6:41, 42; Jak 1:23–25.

¹⁴ Eldstebroren sier videre: «En dag fortalte Graham noe som rørte meg. Han sa: ‘Jeg har kjent sannheten i mange år, og jeg har til og med vært pioner. Men det er først nå jeg med hånden på hjertet kan si at jeg elsker Jehova.’ Kort tid senere ble han spurt om å hjelpe til med mikrofonene i Rikets sal – et privilegium han satte stor pris på. Det som skjedde med ham, lærte meg at når en person ydmyker seg for Gud og tar imot korrigering, kommer velsignelsene strømmende!»

15. Hva må en som gir korrigering, gjøre for å nå personens hjerte?

¹⁵ For å være en god lærer må man først være en god elev. (1. Tim 4:15, 16) På samme måte må de som har fått myndighet av Gud til å korrigere andre, selv være ivrige etter å følge Jehovas veiledning. Når de ydmykt gjør dette, vinner de andres respekt og kan ha frimodighet i  tale når de skal lære opp eller korrigere andre. La oss se på Jesu eksempel.

16. Hva kan vi lære av Jesus når det gjelder å gi passende korrigering og god undervisning?

¹⁶ Jesus var alltid lydig mot sin Far, også når det var vanskelig å være det. (Matt 26:39) Og han ga sin Far æren for sin undervisning og sin visdom. (Joh 5:19, 30) Det at Jesus var ydmyk og lydig, gjorde at oppriktige mennesker ble tiltrukket av ham, og det hjalp ham også til å være en medfølende og imøtekommende lærer. (Les Matteus 11:29.) Hans vennlige måte å snakke på oppmuntret dem som billedlig talt var som et knekket siv eller som veken på en oljelampe som holdt på å slokne. (Matt 12:20) Selv når tålmodigheten hans ble satt på prøve, var han vennlig og kjærlig, for eksempel når han korrigerte apostlene for at de hadde en egoistisk innstilling og var opptatt av posisjon. – Mark 9:33–37; Luk 22:24–27.

17. Hvilke egenskaper vil hjelpe de eldste til å være gode hyrder for Guds hjord?

¹⁷ Alle som har fått myndighet til å gi korrigering basert på Bibelen, bør følge Jesu eksempel. Når de gjør det, viser de at de ønsker å la seg forme av Gud og hans Sønn. Apostelen Peter skrev til de eldste: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver; heller ikke slik at dere rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.» (1. Pet 5:2–4) Når tilsynsmenn med glede underordner seg Gud og Kristus, menighetens hode, vil det uten tvil være til beste for både dem selv og dem de har ansvaret for. – Jes 32:1, 2, 17, 18.

18. (a) Hva krever Jehova av foreldre? (b) Hvordan hjelper Gud foreldre til å ivareta sitt ansvar?

¹⁸ De samme grunnleggende prinsippene gjelder i familien. I Bibelen sies det til familieoverhoder: «Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Ef 6:4) Hvor alvorlig er dette? Ordspråkene 19:18 viser at det å gi barn rettledning kan være et spørsmål om liv eller død. Jehova holder kristne foreldre ansvarlige hvis de lar være å gi barna sine nødvendig korrigering. (1. Sam 3:12–14) Men han gir foreldre den visdom og styrke de trenger, når de ydmykt ber ham om hjelp og lar seg lede av hans Ord og den hellige ånd. – Les Jakob 1:5.

19, 20. (a) Hvilke velsignelser gir det å ta imot korrigering fra Jehova? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁹ Når vi tar imot korrigering fra Jehova og etterligner ham og Jesus når vi korrigerer andre, fører det til utallige velsignelser! Det blir for eksempel fredelige forhold i familien og menigheten. Og hver enkelt av oss kan føle seg elsket, verdsatt og trygg – en forsmak på velsignelsene i den nye verden. (Sal 72:7) Det er ingen overdrivelse å si at den korrigeringen Jehova gir, lærer oss å leve sammen i fred og harmoni i all evighet som en familie under hans faderlige omsorg. (Les Jesaja 11:9.) Når vi ser på korrigeringen fra Jehova på denne måten, vil det være lettere for oss å se den som det den egentlig er: et vakkert uttrykk for Jehovas store kjærlighet til oss.

²⁰ I den neste artikkelen skal vi se nærmere på noen sider ved det å gi og få korrigering i familien og i menigheten. Vi skal også lære om selvdisiplin og det å korrigere seg selv, og så skal vi se på noe som er verre enn den midlertidige smerten det kan gi å bli korrigert.