1, 2. Hvorfor er Paulus et godt eksempel for de eldste i dag?

 PAULUS elsket sine brødre og søstre. Han gjorde alt han kunne for å hjelpe dem. (Apg 20:31) Derfor ble de også veldig glad i ham. Da de eldste fra Efesos fikk vite at de aldri ville få se Paulus igjen, ‘begynte alle å gråte’. (Apg 20:37) Våre engasjerte eldste elsker også sine brødre og søstre veldig høyt, og de strekker seg langt for å hjelpe dem. (Fil 2:16, 17) Men noen ganger møter de eldste utfordringer. Hvordan kan de takle dem?

² De eldste kan lære mye av Paulus. (1. Kor 11:1) Han var ikke noe supermenneske. Paulus var ufullkommen og måtte noen ganger kjempe for å gjøre det som var riktig. (Rom 7:18–20) Og han hadde forskjellige problemer å slite med. Men Paulus ga ikke opp, og han mistet ikke gleden. Ved å etterligne Paulus kan de eldste fortsette å tjene Jehova med glede selv om de møter utfordringer. Vi skal nå se nærmere på dette.

3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ I denne artikkelen skal vi se på fire utfordringer som er vanlige for de eldste: (1) å ha nok tid til forkynnelsen samtidig som de tar hånd om de andre oppgavene sine, (2) å ha nok tid til hyrdearbeidet, (3) å ikke miste motet på grunn av egne svakheter og (4) å takle andres ufullkommenheter. Vi skal finne ut hva som hjalp Paulus, og hvordan de eldste kan følge hans eksempel.

4. Hvorfor kan det noen ganger være en utfordring for de eldste å ta ledelsen i forkynnelsen?

⁴ Hvorfor det kan være en utfordring. De eldste har mange oppgaver i tillegg til å ta ledelsen i forkynnelsen. Oppgavene med å være ordstyrer for midtukemøtet og  å lede menighetsbibelstudiet går for eksempel på omgang mellom mange av de eldste. De kan også ha andre taleoppdrag. De gjør dessuten mye for å lære opp menighetstjenere og er alltid opptatt av å oppmuntre sine brødre og søstre. (1. Pet 5:2) Noen eldste er med på å bygge og vedlikeholde Rikets saler og andre teokratiske bygninger. Men som alle andre i menigheten er en eldste først og fremst en forkynner av det gode budskap. – Matt 28:19, 20.

5. Hvordan var Paulus et godt eksempel som forkynner?

⁵ Paulus’ eksempel. Grunnen til at Paulus klarte å få nok tid til forkynnelsen, er det han skrev i Filipperne 1:10: «Forsikre dere om hva som er viktigst.» Paulus fulgte sitt eget råd. Han hadde fått i oppgave å forkynne, og i tiår etter tiår så han på dette arbeidet som det viktigste han kunne holde på med. Han forkynte «offentlig og fra hus til hus». (Apg 20:20) Han forkynte ikke bare på en bestemt tid av dagen eller bare én dag i uken. Han utnyttet alle muligheter til å forkynne. En gang han var i Aten og ventet på samarbeidspartnerne sine, forkynte han for en gruppe framstående personer, og noen av dem reagerte positivt. (Apg 17:16, 17, 34) Også mens Paulus var «i lenker», forkynte han for dem som var rundt ham. – Fil 1:13, 14; Apg 28:16–24.

6. Hvilken opplæring ga Paulus?

⁶ Paulus utnyttet tiden godt. Han tok ofte initiativet til å samarbeide med andre i tjenesten. Han tok for eksempel med seg Johannes Markus på sin første misjonsreise, og han tok med seg Timoteus på den andre. (Apg 12:25; 16:1–4) Paulus ga helt sikkert opplæring underveis. Han lærte disse mennene hvordan man organiserer en menighet, hvordan man utfører hyrdearbeid, og hvordan man blir en dyktig lærer. – 1. Kor 4:17.

7. Hvordan kan de eldste følge det som står i Efeserne 6:14, 15?

⁷ Hva de eldste kan lære. De kan etterligne Paulus ved å ikke bare forkynne fra hus til hus, men også være våkne for å forkynne hver gang det åpner seg en mulighet. (Les Efeserne 6:14, 15.) De kan for eksempel forkynne når de er ute og handler, eller på arbeidsplassen sin. Og når de er med på teokratiske byggeprosjekter, kan de forkynne for naboer og for dem som leverer ting på byggeplassen. I likhet med Paulus kan de eldste utnytte den tiden de bruker i tjenesten, til  å lære opp andre, deriblant menighetstjenere.

8. Hva kan en eldste noen ganger være nødt til å gjøre?

⁸ De eldste må aldri ha det så travelt med oppgaver i menigheten eller i kretsen at de ikke får tid til forkynnelsesarbeidet. For å ha den rette balansen kan det være at de noen ganger må si nei til en oppgave. Etter å ha tenkt gjennom saken og snakket med Jehova om det i bønn innser de kanskje at de ikke kan påta seg en oppgave uten at det går ut over det som er viktigst. Det viktigste er slike ting som å ha familiestudiekvelden hver uke, å være ivrig i forkynnelsen og å lære opp barna sine i felttjenesten. Noen synes det er vanskelig å si nei takk til et tjenesteprivilegium, men de kan være sikre på at Jehova forstår at de gjør det fordi de ønsker å ha den rette balansen.

9. Hva kan være en utfordring for travle eldste?

⁹ Hvorfor det kan være en utfordring. Jehovas folk møter mange prøvelser og problemer. Nå i de siste dager trenger vi alle oppmuntring, støtte og trøst. Og det hender at noen trenger hjelp til å unngå urett oppførsel. (1. Tess 5:14) Eldste kan selvfølgelig ikke fjerne alle de problemene Jehovas folk kommer ut for. Men Jehova ønsker at de eldste skal gjøre alt de kan for å oppmuntre og beskytte hans tjenere. Hvordan kan travle eldste få tid til å gi brødrene og søstrene den hjelpen de trenger?

10. Hvordan viste Paulus omsorg for Jehovas folk? (1. Tessaloniker 2:7)

¹⁰ Paulus’ eksempel. Paulus var flink til å rose sine brødre og søstre og bygge dem opp. De eldste bør følge hans eksempel ved å vise Jehovas tjenere kjærlig omsorg. (Les 1. Tessaloniker 2:7.) Paulus forsikret trosfellene sine om at han elsket dem, og at Jehova elsket dem. (2. Kor 2:4; Ef 2:4, 5) Paulus behandlet dem som venner og brukte tid på å være sammen med dem. Han viste at han stolte på dem, ved å være åpen om sine egne bekymringer og svakheter. (2. Kor 7:5; 1. Tim 1:15) Men Paulus fokuserte ikke på de problemene han selv hadde. Det han ønsket, var å hjelpe sine brødre og søstre.

11. Hvorfor ga Paulus sine brødre og søstre veiledning?

¹¹ Det hendte at Paulus måtte gi sine brødre og søstre veiledning. Men han gjorde det aldri fordi han var sint og irritert på dem. Han ga veiledning fordi han brydde seg om dem og ønsket å beskytte dem mot forskjellige farer. Han gjorde det han kunne for at veiledningen skulle være lett å forstå, og han var opptatt  av hvordan den ble mottatt. I et av brevene til korinterne ga Paulus for eksempel streng veiledning. Etter at han hadde skrevet det brevet, sendte han Titus til dem. Paulus var spent på å få vite hvordan de hadde reagert på brevet hans. Han ble veldig glad da han fikk høre at de hadde tatt veiledningen til seg og fulgt den. – 2. Kor 7:6, 7.

12. Hvordan kan de eldste styrke trosfellene sine?

¹² Hva de eldste kan lære. De eldste kan følge Paulus’ eksempel ved å bruke tid på å være sammen med trosfellene sine. En ting de kan gjøre, er å komme tidlig på møtene, slik at de kan ha meningsfylte samtaler med andre. Ofte er det ikke mer enn noen minutter som skal til for å gi en bror eller søster den oppmuntringen han eller hun trenger. (Rom 1:12; Ef 5:16) En eldste som etterligner Paulus, vil også bruke Guds Ord til å styrke sine trosfellers tro og til å forsikre dem om at Gud elsker dem. Dessuten lar han dem få vite at han er glad i dem. Han holder kontakten med dem og ser etter ting å rose dem for. Når en eldste må gi veiledning, baserer han den på Bibelen. Han er konkret, men vennlig, for han håper at veiledningen skal bli tatt godt imot. – Gal 6:1.

13. Hvilket syn kan en eldste ha på sine egne svakheter?

¹³ Hvorfor det kan være en utfordring. De eldste er ikke perfekte. Som alle andre gjør de feil. (Rom 3:23) Det kan være vanskelig for dem å ha et balansert syn på sine egne svakheter. Noen blir kanskje så opptatt av ufullkommenhetene sine at de mister motet. Andre tenker kanskje at det ikke er så farlig, og at de ikke trenger å jobbe med seg selv.

14. Hva hjalp Paulus til å takle svakhetene sine, ifølge Filipperne 4:13?

¹⁴ Paulus’ eksempel. Paulus var ydmyk og innså at han trengte hjelp på grunn av svakhetene sine. Han trengte den styrken som Gud kan gi. Tidligere hadde Paulus forfulgt de kristne på en brutal måte. Men senere skjønte han at det han gjorde, var galt, og han var villig til å forandre innstilling og personlighet. (1. Tim 1:12–16) Med Jehovas hjelp ble Paulus en kjærlig, omsorgsfull og ydmyk hyrde. Han var klar over at han ofte kom til kort, men i stedet for å fokusere på det valgte han å stole på at Jehova ville tilgi ham. (Rom 7:21–25) Han forventet ikke at han skulle gjøre alt perfekt.  Men han anstrengte seg for å forbedre sin kristne personlighet og stolte ydmykt på at Jehova ville hjelpe ham i hans tjeneste. – 1. Kor 9:27; les Filipperne 4:13.

15. Hva vil hjelpe de eldste til å ha et balansert syn på sine egne svakheter?

¹⁵ Hva de eldste kan lære. De blir ikke utnevnt til eldste fordi de er perfekte. Men Jehova forventer at de innrømmer feilene sine og jobber med sin kristne personlighet. (Ef 4:23, 24) Det en eldste lærer når han leser og studerer Bibelen, kan gjøre ham oppmerksom på hva han trenger å forbedre. Og med Jehovas hjelp vil han kunne være en god eldste som er glad og fornøyd. – Jak 1:25.

16. Hva kan skje hvis en eldste fokuserer på andres ufullkommenheter?

¹⁶ Hvorfor det kan være en utfordring. De eldste kommer tett innpå de andre i menigheten og kan derfor lett se ufullkommenhetene deres. Hvis de ikke passer på, kan de bli irriterte, uvennlige og kritiske. Paulus advarte om at Satan prøver å få de kristne til å ha en slik holdning. – 2. Kor 2:10, 11.

17. Hvordan så Paulus på sine brødre og søstre?

¹⁷ Paulus’ eksempel. Han tenkte alltid det beste om sine brødre og søstre. Han kjente godt til feilene deres, for noen ganger ble han selv berørt av det de gjorde. Men Paulus visste at man ikke trenger å være et dårlig menneske bare fordi man gjør en feil. Han elsket trosfellene sine og fokuserte på deres gode egenskaper. Hvis de ikke fikk til å gjøre det rette, gikk han ut ifra at de hadde gode motiver, og at de rett og slett trengte hjelp.

18. Hva lærer du av den måten Paulus håndterte situasjonen med Evodia og Syntyke på? (Filipperne 4:1–3)

¹⁸ Tenk for eksempel over hvordan Paulus hjalp to søstre i menigheten i Filippi. (Les Filipperne 4:1–3.) Det ser ut til at Evodia og Syntyke hadde en konflikt som førte til at de ikke lenger var venner. Paulus var ikke uvennlig eller kritisk, men fokuserte på deres gode egenskaper. De var trofaste søstre som hadde gjort mye bra i tjenesten. Paulus visste at Jehova elsket dem. Fordi Paulus hadde et positivt syn på disse søstrene, oppmuntret han dem til å løse konflikten. Den innstillingen han hadde, førte også til at han bevarte gleden og fortsatte å ha et godt forhold til alle i den menigheten.

19. (a) Hva kan hjelpe de eldste til å ha et positivt syn på trosfellene sine? (b) Hva lærer du av bildet av den eldstebroren som er med på renhold i Rikets sal?

¹⁹ Hva de eldste kan lære. Dere eldste,  se etter de gode egenskapene som deres brødre og søstre har. Alle er ufullkomne, men alle har også egenskaper vi kan beundre. (Fil 2:3) Det er sant at de eldste av og til må korrigere en bror eller søster. Men i likhet med Paulus bør de eldste prøve å se forbi det irriterende personen sier og gjør. I stedet bør de fokusere på at personen elsker Jehova, tjener ham trofast og sikkert ønsker å gjøre det som er riktig. Når de eldste har en slik positiv innstilling, bidrar de til en varm og kjærlig atmosfære i menigheten.

20. Hvordan kan de eldste lære mer av Paulus?

²⁰ Det vil være nyttig for dere eldste å fortsette å studere Paulus’ eksempel. I Indeks til Vakttårnets publikasjoner kan du for eksempel se under stikkordet «Paulus (Saulus)» og så underpunktet «eksempel for eldste». Når du leser noe av det stoffet det er vist til der, kan du spørre deg selv: «Hvordan kan Paulus’ eksempel hjelpe meg til å bevare gleden i min oppgave som eldste?»

21. Hva kan de eldste være sikre på?

²¹ Dere eldste, husk at Jehova ikke forventer at dere skal være perfekte, men at dere skal være trofaste. (1. Kor 4:2) Jehova satte pris på Paulus’ trofasthet og harde arbeid. Dere kan være sikre på at Jehova også setter pris på det dere gjør i tjenesten for ham. Han vil aldri glemme «det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist mot hans navn ved å hjelpe de hellige, slik dere fortsatt gjør». – Hebr 6:10.