Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hvorfor sa den mannen som blir kalt «min gode mann», at han kunne «skade» sin egen arv hvis han giftet seg med Rut? (Rut 4:1, 6)

Hvis en gift mann i bibelsk tid døde barnløs, oppsto det noen spørsmål: Hva ville skje med eiendommen hans? Hvordan skulle slektsnavnet føres videre? Slike spørsmål fant man svar på i Moseloven.

Hvis en mann som hadde en eiendom, døde, kunne en bror eller en annen nær slektning arve den. Eller hvis han ble fattig og måtte selge eiendommen, kunne en bror eller en annen nær slektning gjenløse den, eller kjøpe den tilbake. På den måten ville eiendommen fortsatt tilhøre slekten. – 3. Mos 25:23–28; 4. Mos 27:8–11.

Hvordan ble den avdøde mannens slektsnavn bevart? Gjennom et svogerekteskap, som i tilfellet med Rut. En mann giftet seg med sin brors enke, slik at hun kunne få et barn. Dette barnet kunne føre slektsnavnet videre og arve eiendommen til den avdøde mannen. Gjennom denne kjærlige ordningen ble også enken tatt hånd om. – 5. Mos 25:5–7; Matt 22:23–28.

Tenk på eksemplet med Noomi. Hun var gift med en mann som het Elimelek. Da han og de to sønnene deres døde, hadde hun ikke lenger noen til å forsørge henne. (Rut 1:1–5) Etter at hun hadde kommet tilbake til Juda, fikk hun svigerdatteren sin, Rut, til å be Boas om å kjøpe tilbake eiendommen deres. Han var en nær slektning av Elimelek. (Rut 2:1, 19, 20; 3:1–4) Men Boas visste at det fantes en nærmere slektning, som i Bibelen blir kalt «min gode mann». Denne mannen hadde derfor førsteretten til å være gjenkjøper. – Rut 3:9, 12, 13.

I begynnelsen var mannen villig til å hjelpe. (Rut 4:1–4) Han visste at det ville koste noe å kjøpe tilbake eiendommen, men han visste også at Noomi var for gammel til å få et barn som kunne arve eiendommen etter Elimelek. Eiendommen ville altså bli en del av hans egen eiendom, så dette kunne se ut som en god investering.

Men mannen ombestemte seg da han fikk vite at han måtte gifte seg med Rut. Han sa: «I så fall kan jeg ikke kjøpe den tilbake, for da skader jeg kanskje min egen arv.» (Rut 4:5, 6) Hvorfor forandret han mening?

Hvis han eller en annen giftet seg med Rut og hun fikk en sønn, ville denne sønnen arve Elimeleks eiendom. Hvordan kunne dette ‘skade’ mannens «egen arv»? Det sier ikke Bibelen noe om, men her er noen mulige forklaringer.

  • For det første ville de pengene han brukte på å kjøpe Elimeleks eiendom, være tapt, ettersom eiendommen ikke ville bli hans for godt. Den ville gå til Ruts sønn.

  • For det andre ville han få ansvaret for å forsørge både Noomi og Rut.

  • For det tredje ville de barna han kanskje hadde fra før, bli nødt til å dele arven med de andre barna han eventuelt fikk med Rut.

  • For det fjerde ville den sønnen som Rut eventuelt fikk, arve både Elimeleks og denne mannens eiendom hvis han ikke hadde noen barn fra før. Eiendommen hans ville da gå over til et barn som bar Elimeleks navn, ikke hans eget. Han var ikke villig til å sette sin egen arv på spill for å hjelpe Noomi. Han ville heller la den neste gjenkjøperen i rekken, Boas, overta ansvaret. Boas gjorde dette fordi han ønsket «at den dødes navn [skulle] bli knyttet til hans arv igjen». – Rut 4:10.

Det ser ut til at den anonyme mannen var mest opptatt av å bevare sitt eget navn og sin egen arv. Han var egoistisk. Men selv om han gjorde det han kunne for å bevare navnet sitt, vet vi ikke i dag hva han het. Han gikk også glipp av det spesielle privilegiet som Boas fikk – å bli nevnt i den slektslinjen som førte fram til Messias, Jesus Kristus. For noen triste konsekvenser det fikk at han bare tenkte på seg selv og ikke ville hjelpe en som hadde det vanskelig! – Matt 1:5; Luk 3:23, 32.