1. Beskriv det som skjedde da Jerusalem ble ødelagt.

I ÅR 607 fvt. angrep en stor babylonsk hær under ledelse av Nebukadnesar 2. byen Jerusalem. Bibelen sier om det blodbadet som fulgte: «[Nebukadnesar] drepte så deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus og følte ikke medynk, verken med ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. ... Og han gikk i gang med å brenne den sanne Guds hus og å rive ned Jerusalems mur; og alle byens boligtårn brente de opp med ild, og likeså alle dens attråverdige gjenstander, for å forårsake ødeleggelse.» – 2. Krøn 36:17, 19.

2. Hvilken advarsel kom Jehova med om Jerusalem, og hva ville skje med jødene?

² Innbyggerne i Jerusalem hadde ingen grunn til å bli overrasket over at byen ble ødelagt. I mange år hadde Guds profeter advart jødene om at de kom til å bli overgitt til babylonerne hvis de ikke sluttet å ignorere Guds lov. Mange av dem ville bli drept med sverd, og de som overlevde, ville sannsynligvis måtte leve i fangenskap i Babylon resten av livet. (Jer 15:2) Hvordan var livet som fange der? Har de kristne opplevd noe som er en parallell til fangenskapet i Babylon? Når har de i så fall gjort det?

3. Hvordan var livet som fange i Babylon annerledes enn livet som slave i Egypt?

³ Det profetene hadde forutsagt, gikk i oppfyllelse. Gjennom Jeremia hadde Jehova sagt til dem som kom til å leve som landflyktige, at de skulle godta sin nye situasjon og gjøre det beste ut av den. Han sa: «Bygg hus [i Babylon] og bo i dem, og plant hager og spis deres frukt. Søk også fred for den byen som jeg har latt dere gå i landflyktighet til, og be for den til Jehova, for i dens fred skal det vise seg å være fred for dere selv.» (Jer 29:5, 7) De som fulgte Jehovas veiledning, fikk et relativt normalt liv i Babylon. Jødene hadde til en viss grad frihet til å ta hånd om saker som angikk dem selv. De hadde til og med lov til å reise rundt i landet. I oldtiden var Babylon et handelssenter, og gamle dokumenter viser at mange jøder der ble dyktige forretningsmenn, mens andre ble dyktige håndverkere. Noen jøder ble til og med rike. De landflyktige i Babylon hadde et mye lettere liv enn israelittene hadde hatt som slaver i Egypt mange hundre år tidligere. – Les 2. Mosebok 2:23–25.

4. Hvem foruten opprørske israelitter var i fangenskap i Babylon, og hvorfor var de ikke i stand til å gjøre alt det Loven krevde?

⁴ De landflyktige jødene fikk dekket sine materielle behov, men hva med deres åndelige behov? Jehovas tempel med dets alter var ødelagt, og presteskapet fungerte ikke lenger på en organisert måte. Blant de landflyktige var det trofaste tjenere for Gud som ikke hadde gjort noe som fortjente straff. De måtte lide sammen med resten av nasjonen. Likevel gjorde de det de kunne for å holde Guds lov. Daniel og hans tre venner Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, for eksempel, avholdt seg fra mat som det var forbudt for jøder å spise. Og vi vet at Daniel regelmessig bad til Gud. (Dan 1:8; 6:10) Men siden jødene var underlagt et hedensk styre, var det umulig for en gudfryktig jøde å gjøre alt det Loven krevde.

5. Hvilket håp gav Jehova sitt folk, og hvorfor var dette løftet bemerkelsesverdig?

⁵ Ville israelittene noen gang bli i stand til å tilbe Gud på en måte som han fullt ut kunne godkjenne? På det tidspunktet virket det høyst usannsynlig. Babylon slapp aldri fangene sine fri. Men babylonerne tok ikke Jehova Gud i betraktning. Han hadde lovt at hans folk skulle bli satt fri, og slik gikk det. Guds løfter blir alltid oppfylt. – Jes 55:11.

6, 7. Hvorfor var det nødvendig å justere vår forståelse av fangenskapet i Babylon den store?

⁶ Har de kristne noen gang opplevd noe som kan sammenlignes med fangenskapet i Babylon? I mange år sa dette bladet at Guds tjenere i nyere tid kom i babylonsk fangenskap i 1918, og at de ble sluppet fri fra dette fangenskapet i 1919. Men det har vært nødvendig å vurdere dette emnet på nytt, og grunnene til det skal vi utdype i denne og den neste artikkelen.

⁷ Tenk over dette: Babylon den store er den falske religions verdensrike. Hvis Guds folk kom i babylonsk fangenskap i 1918, måtte de på en eller annen måte ha blitt slaver under falsk religion på det tidspunktet. Men faktum er at Guds salvede tjenere i tiårene  før den første verdenskrig var i ferd med å frigjøre seg fra Babylon den store, ikke å bli slaver. De salvede ble riktignok forfulgt under den første verdenskrig, men det var først og fremst verdslige myndigheter, ikke Babylon den store, som var årsak til de prøvelsene de ble utsatt for. Så det ser egentlig ikke ut til at Jehovas folk kom i fangenskap i Babylon den store i 1918.

8. Forklar hvordan den sanne kristendom ble fordervet. (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ På pinsedagen i år 33 evt. ble tusener av jøder og proselytter salvet med hellig ånd. Disse nye kristne ble «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom». (Les 1. Peter 2:9, 10.) Så lenge apostlene levde, våket de omhyggelig over Guds folks menigheter. Men spesielt etter apostlenes død stod det fram menn som talte «forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (Apg 20:30; 2. Tess 2:6–8) Mange av disse mennene hadde ansvarsfulle stillinger i menighetene – de tjente som tilsynsmenn og senere som «biskoper». Det var i ferd med å oppstå en presteklasse, til tross for at Jesus hadde sagt til disiplene sine: ‘Dere er alle brødre.’ (Matt 23:8) Framstående menn som var betatt av filosofiene til Aristoteles og Platon, innførte falske religiøse forestillinger, som gradvis erstattet Guds Ords rene lære.

9. Beskriv hvordan den frafalne kristendom fikk støtte av den romerske stat, og hva det førte til.

⁹ I 313 ble denne frafalne formen for kristendom juridisk anerkjent av den hedenske romerske keiseren Konstantin. Dette var begynnelsen på et tett samarbeid mellom kirken og staten. Etter kirkemøtet i Nikea, for eksempel, sørget Konstantin, som hadde vært til stede på møtet, for at presten Arius ble landsforvist fordi Arius nektet å anerkjenne Jesus som Gud. Senere, under keiser Theodosius 1. (379–395), ble katolisismen Romerrikets offisielle religion. Historikere sier gjerne at det hedenske Roma ble «kristnet» på 300-tallet. Sannheten er at frafalne kristne på den tiden hadde sluttet seg til de hedenske religiøse organisasjonene i Romerriket, så de hadde allerede blitt en del av Babylon den store. Det fantes likevel noen få salvede hvetelignende kristne, som gjorde sitt beste for å tjene Gud, men det de sa, ble ikke hørt. (Les Matteus 13:24, 25, 37–39.) De var virkelig i babylonsk fangenskap!

10. Hvorfor begynte folk å stille spørsmål ved kirkens lære?

¹⁰ I de første århundrene av vår tidsregning kunne mange mennesker imidlertid lese Bibelen på gresk eller latin. De kunne derfor sammenligne det Guds Ord lærte, med det kirken lærte. Noen oppdaget at noe av det kirken lærte, ikke stemte med Bibelen, og de forkastet slike læresetninger. Men det var farlig, ja livsfarlig, å gi åpent uttrykk for slike oppfatninger.

11. Hvordan ble Bibelen underlagt kirkens kontroll?

¹¹ Etter hvert som tiden gikk, var det færre og færre som kunne gresk og latin, og kirken motarbeidet forsøk på å oversette Guds Ord til språk som vanlige mennesker snakket. Det førte til at det bare var prestene og  andre velutdannede mennesker som kunne lese Bibelen, og ikke engang blant prestene var det alle som kunne lese og skrive godt. De som var uenig i det kirken lærte, ble straffet strengt. Trofaste salvede tjenere for Gud måtte møtes i små private grupper – hvis det i det hele tatt var mulig å møtes. I likhet med det jødiske presteskapet under fangenskapet i Babylon kunne det salvede ‘kongelige presteskapet’ ikke fungere på en organisert måte. Babylon den store holdt folk i et jerngrep!

12, 13. Hvilke to faktorer bidrog til at Babylon den stores grep på folk begynte å løsne litt? Forklar.

¹² Ville sanne kristne noen gang få frihet til å tjene Gud åpenlyst og på den måten han godkjenner? Ja! Glimt av åndelig lys begynte å trenge gjennom mørket, takket være to viktige faktorer. Den første var at trykkpressen med løse typer ble oppfunnet på midten av 1400-tallet. Før man begynte med boktrykking i den vestlige verden, måtte Bibelen skrives av for hånd, og dette var et tidkrevende arbeid. Bibler var sjeldne og kostbare. Det kunne ta ti måneder for en dyktig avskriver å lage bare ett håndskrevet eksemplar av Bibelen! Og de materialene som avskriverne skrev på (velin og andre typer pergament) var kostbare. Men ved å bruke trykkpresse og papir kunne en dyktig boktrykker produsere 1300 sider pr. dag!

¹³ Den andre faktoren var at noen få modige menn på begynnelsen av 1500-tallet bestemte seg for å oversette Guds Ord til språk som vanlige mennesker  snakket. De utførte dette arbeidet med fare for sitt liv. Kirken ble skrekkslagen. En bibel i hendene på en gudfryktig mann eller kvinne kunne være et farlig våpen – det var i hvert fall det kirkens ledere fryktet. Og etter hvert som Bibelen ble tilgjengelig, leste folk den. Mens de leste, stilte de spørsmål, for eksempel: Hvor i Guds Ord står det om skjærsilden? om betalte messer for de døde? om paver og kardinaler? Fra kirkens synspunkt var det skandaløst at vanlige folk våget å stille spørsmål ved kirkens ledere. Kirken slo tilbake. Menn og kvinner ble dømt for kjetteri fordi de forkastet kirkens læresetninger, deriblant noen som var bygd på de hedenske filosofiene til Aristoteles og Platon – menn som levde før Jesus Kristus ble født. Kirken avsa dødsdommen, og staten fullbyrdet den. Målet var å avskrekke folk fra å lese Bibelen og stille spørsmål ved kirken. Denne planen lyktes stort sett. Men noen få modige sjeler nektet å la seg undertrykke av Babylon den store. De hadde nå fått en smak av Guds Ord – og de ville ha mer! Konturene av en framtidig utfrielse fra falsk religion begynte å bli synlige.

14. (a) Hva bidrog til at noen i slutten av 1800-tallet fikk en bedre forståelse av sannheten fra Bibelen? (b) Beskriv bror Russells søken etter sannheten.

¹⁴ Mange som tørstet etter Bibelens sannhet, flyktet til land der kirken ikke hadde så stor innflytelse. De ønsket å lese og studere og å snakke om det de leste, uten å bli fortalt hva de skulle tro. Det var i et slikt land, USA, at Charles Taze Russell og noen få andre i slutten av 1800-tallet begynte å studere Bibelen systematisk. Til å begynne med var bror Russells mål å finne ut hvilket trossamfunn som lærte folk sannheten. Han hadde omhyggelig sammenlignet læren til mange forskjellige religioner, også ikke-kristne religioner, med det Bibelen sier. Han ble raskt klar over at ingen av disse trossamfunnene holdt seg fullstendig til Guds Ord. På et tidspunkt hadde Russell et møte med en rekke lokale prester i håp om at disse mennene ville godta de sannhetene som han og medarbeiderne hans hadde oppdaget i Bibelen, og lære folk i menighetene sine om dem. Prestene var ikke interessert. Bibelstudentene måtte innse at de ikke kunne ha noe fellesskap med dem som ville holde fast ved falsk religion. – Les 2. Korinter 6:14.

15. (a) Når kom kristne i babylonsk fangenskap? (b) Hvilke spørsmål skal vi få svar på i den neste artikkelen?

¹⁵ Så langt har vi sett at de sanne kristne kom i babylonsk fangenskap kort tid etter at den siste av apostlene døde. Men det oppstår noen spørsmål: Finnes det flere beviser for at de salvede faktisk var i ferd med å frigjøre seg fra Babylon den store i tiårene før 1914? Var det virkelig slik at Jehovas tjenere hadde satt ned tempoet i forkynnelsen under den første verdenskrig, og at Jehova derfor var misfornøyd med dem? Gikk noen av våre brødre på den tiden på akkord med sin kristne nøytralitet, og førte dette til at de pådrog seg Jehovas misnøye? Og sist, men ikke minst: Hvis de sanne kristne var i fangenskap under falsk religion fra 100-tallet og framover, når ble de da utfridd? Disse spennende spørsmålene skal vi få svar på i den neste artikkelen.