1, 2. (a) Hva følte Jesus for Guds lov? (b) På hvilken måte ga de skriftlærde og fariseerne et forvrengt bilde av Loven?

JESUS elsket Moseloven. Og det er ikke overraskende, for denne loven kom fra den viktigste personen i Jesu liv – hans Far, Jehova. Jesu dype kjærlighet til Guds lov var forutsagt i Salme 40:8: «Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre.» Jesus viste i ord og handling at Guds lov var fullkommen og nyttig, og at den helt sikkert kom til å bli oppfylt. – Matt 5:17–19.

² Det må ha gått sterkt inn på Jesus å se hvordan de skriftlærde og fariseerne ga et forvrengt bilde av hans Fars lov. De fulgte noen av de minste detaljene i Loven på en pinlig nøyaktig måte. Ja, Jesus sa: «Dere gir tiende av mynte og dill og spisskarve.» Hva var problemet? Jesus fortsatte: «Dere har ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet.» (Matt 23:23) I motsetning til de selvrettferdige fariseerne forsto Jesus de prinsippene som lå til grunn for Loven, og de guddommelige egenskapene som hvert bud gjenspeilte.

3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Vi som er kristne, er ikke underlagt Moseloven. (Rom 7:6)  Jehova har likevel bevart denne loven i sitt Ord, Bibelen. Han vil ikke at vi skal være overdrevent opptatt av detaljene i Moseloven, men at vi skal forstå og anvende «de viktigere ting i Loven», de opphøyde prinsippene som budene bygde på. Hvilke prinsipper kan vi for eksempel lære av ordningen med tilfluktsbyene? Den forrige artikkelen pekte på noe av det vi kan lære av det som ble krevd av den som flyktet til tilfluktsbyen. Men ordningen med tilfluktsbyene lærer oss også noe om Jehova og om hvordan vi kan gjenspeile hans egenskaper. I denne artikkelen skal vi få svar på tre spørsmål: Hva forteller ordningen med tilfluktsbyene om Jehovas barmhjertighet? Hva lærer den oss om hans syn på livet? Og hvordan gjenspeiler den hans fullkomne rettferdighet? Prøv å se hvordan du kan etterligne din himmelske Far på hvert av disse områdene. – Les Efeserne 5:1.

4, 5. (a) Hvordan og hvorfor ble det ordnet slik at det var lett å komme seg til tilfluktsbyene? (b) Hva lærer dette oss om Jehova?

⁴ De seks tilfluktsbyene var lette å komme til. Jehova sa at israelittene skulle velge tre byer på hver side av Jordan-elven. Hvorfor? For at en som var på flukt, raskt og enkelt kunne komme seg til en av tilfluktsbyene. (4. Mos 35:11–14) Veiene til disse byene ble holdt i god stand. (5. Mos 19:3) Ifølge jødisk tradisjon var det satt opp skilt som viste veien til tilfluktsbyene. Siden det fantes slike byer rundt om i Israel, trengte ikke en israelitt som hadde drept en annen ved et uhell, å flykte til et annet land, der han kunne bli fristet til å tilbe falske guder.

⁵ Tenk over dette: Jehova hadde bestemt at overlagt drap skulle straffes med døden. Men han sørget også for at en som drepte en annen ved et uhell, kunne bli vist barmhjertighet og få beskyttelse! «Alt ble gjort så enkelt og lett som mulig», skrev en bibelkommentator. «Dette var et uttrykk for Guds barmhjertighet.» Jehova er ikke en hard dommer som gjerne vil straffe sine tjenere. Han er tvert imot «rik på barmhjertighet». – Ef 2:4.

6. Hvilken holdning hadde fariseerne, i motsetning til Jehova?

⁶ Fariseerne, derimot, var ikke innstilt på å vise barmhjertighet. Ifølge jødisk tradisjon ville de for eksempel ikke tilgi den samme synden mer enn tre ganger. Jesus viste hvilken holdning de hadde, ved å fortelle en illustrasjon om en fariseer som ba: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker – utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller endog som  denne skatteoppkreveren» – en skatteoppkrever som ydmykt ba Gud om å vise ham barmhjertighet. Hvorfor var fariseerne så uvillige til å vise barmhjertighet? Bibelen sier at de «regnet de andre for ingenting». – Luk 18:9–14.

7, 8. (a) Hvordan kan du etterligne Jehova når noen synder mot deg? (b) Hva har tilgivelse med ydmykhet å gjøre?

⁷ Etterlign Jehova, ikke fariseerne. Vis barmhjertighet. (Les Kolosserne 3:13.) Gjør det lett for andre å be deg om tilgivelse. (Luk 17:3, 4) Spør deg selv: Er det lett for andre å komme til meg og be om tilgivelse, også når de har gjort noe galt mot meg flere ganger? Er jeg ivrig etter å gjenopprette freden med en som har såret eller fornærmet meg?

⁸ Når noen ber oss om tilgivelse, blir ydmykheten vår satt på prøve. Fariseerne så ned på andre og besto derfor ikke den prøven. Men som kristne må vi ydmykt sette andre høyere enn oss selv og tilgi dem villig. (Fil 2:3) Vil du etterligne Jehova og bestå denne prøven på din ydmykhet? Hold «veien» til din tilgivelse åpen og i god stand. Vær rask til å vise barmhjertighet, og ikke vær nærtagende. – Fork 7:8, 9.

9. Hvordan hjalp Jehova israelittene til å forstå at livet er hellig?

⁹ En hovedgrunn til at det ble opprettet tilfluktsbyer, var at israelittene skulle unngå blodskyld. (5. Mos 19:10) Jehova setter livet høyt, og han hater «hender som utgyter uskyldig blod», det vil si de som tar livet av uskyldige. (Ordsp 6:16, 17) Som en rettferdig og hellig Gud kunne han ikke se gjennom fingrene med at noen drepte andre ved et uhell. En som gjorde det, ble riktignok vist barmhjertighet. Men først måtte han legge saken fram for de eldste. Hvis de kom til at dødsfallet hadde skjedd på grunn av et uhell, måtte han bli i tilfluktsbyen helt til øverstepresten døde. Det kunne bety at han måtte bli der resten av livet. Disse alvorlige konsekvensene understreket overfor alle israelittene at livet er hellig. For å gi ære til ham som er livets Kilde, måtte de gjøre alt de kunne for å unngå å sette sine medmenneskers liv i fare.

10. Hvordan viste de skriftlærde og fariseerne at de hadde en likegyldig holdning til andres liv?

¹⁰ Til forskjell fra Jehova viste de skriftlærde og fariseerne at de hadde en likegyldig holdning til andres liv. Hvordan det? «Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel», sa Jesus til dem. «Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret!» (Luk 11:52) De skulle ha forklart Guds Ord for andre og hjulpet dem til å gå på veien til evig liv. Men i stedet forsøkte de å hindre andre i å følge «livets Hovedformidler», Jesus, og de ledet dem inn på en kurs som kunne ende i evig tilintetgjørelse. (Apg 3:15) De skriftlærde og fariseerne var stolte og egoistiske og  brydde seg lite om sine medmenneskers liv. De var virkelig ufølsomme og ubarmhjertige.

11. (a) Hvordan viste apostelen Paulus at han hadde samme syn på livet som Gud har? (b) Hva kan hjelpe oss til å ha samme holdning til tjenesten som Paulus hadde?

¹¹ Hvordan kan vi unngå den holdningen de skriftlærde og fariseerne hadde, og heller etterligne Jehova? Vi bør vise respekt for den gaven livet er, og sette pris på denne gaven. Apostelen Paulus gjorde det ved å forkynne for så mange som mulig. Derfor kunne han si: «Jeg er ren for alles blod.» (Les Apostlenes gjerninger 20:26, 27.) Forkynte Paulus bare fordi han ville unngå skyldfølelse, eller fordi han så på oppgaven som en plikt? Nei. Han var glad i mennesker og så på livet deres som dyrebart. (1. Kor 9:19–23) Også vi bør gå inn for å ha samme syn på livet som Jehova har. Han ønsker «at alle skal nå fram til anger». (2. Pet 3:9) Ønsker du det? Hvis vi går inn for å utvikle en barmhjertig holdning, vil det motivere oss til å forkynne med iver, og vi vil få større glede i tjenesten.

12. Hvorfor er det viktig for Guds folk å være opptatt av sikkerhet?

¹² For å vise at vi har samme syn på livet som Jehova har, må vi også ha et rett syn på sikkerhet. Vi må tenke på sikkerheten når vi jobber og kjører bil – også når vi bygger, vedlikeholder eller reiser til Rikets saler. Sett aldri effektivitet, økonomi eller framdriftsplaner foran helse og sikkerhet. Vår rettferdige Gud gjør alltid det som er rett. Vi ønsker å etterligne ham. De eldste bør være spesielt opptatt av sikkerheten, både sin egen og andres. (Ordsp 22:3) Hvis en eldste minner deg om noen sikkerhetsforskrifter, så rett deg etter det han sier. (Gal 6:1) Ha samme syn på livet som Jehova har, slik at du kan unngå blodskyld.

13, 14. Hvordan kunne de eldste i Israel gjenspeile Jehovas rettferdighet?

¹³ Jehova sa at de eldste i Israel skulle følge hans høye normer for rettferdighet når de skulle dømme i en sak. Først måtte de få klarhet i sakens fakta. Så måtte de nøye vurdere gjerningsmannens motiv, innstilling og tidligere handlemåte og deretter ta stilling til om det var grunnlag for å vise barmhjertighet. For å kunne gjenspeile Guds rettferdighet måtte de finne ut om vedkommende hadde hatet den omkomne og hadde ønsket å drepe ham. (Les 4. Mosebok 35:20–24.) Når det gjaldt vitneutsagn, var det nødvendig med minst to vitner for at en person skulle kunne bli dømt for overlagt drap. – 4. Mos 35:30.

¹⁴ Etter å ha fått klarhet i sakens fakta måtte de eldste altså vurdere personen, ikke bare det han hadde gjort. De trengte innsikt – evnen til å kunne se inn i en sak, til å kunne se bak det som ligger åpent i dagen. Framfor alt trengte de Jehovas hellige ånd, som ville hjelpe dem til å gjenspeile hans innsikt, barmhjertighet og rettferdighet. – 2. Mos 34:6, 7.

15. Forklar hvor ulikt syn Jesus og fariseerne hadde på syndere.

¹⁵ Fariseerne var bare opptatt av hva en synder hadde gjort, og brydde seg ikke om hvilken holdning han hadde i hjertet. Da fariseerne så at Jesus spiste sammen med mange andre hjemme hos Matteus, spurte de disiplene hans: «Hvorfor spiser deres lærer sammen med skatteoppkrevere og syndere?» Jesus svarte: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke. Gå derfor og lær hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’ For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Matt 9:9–13) Unnskyldte Jesus alvorlige synder? På ingen måte. Han ville  at folk skulle angre sine synder. Dette var faktisk en viktig del av det budskapet han forkynte. (Matt 4:17) Jesus hadde innsikt og forsto at i hvert fall noen av disse skatteoppkreverne og synderne ønsket å forandre seg. De hadde ikke kommet hjem til Matteus bare for å få mat. Nei, mange av dem «begynte å følge [Jesus]». (Mark 2:15) De fleste av fariseerne så dessverre ikke på mennesker på samme måte som Jesus gjorde. De stemplet sine medmennesker som syndere og fordømte dem som håpløse. De hadde virkelig et helt annet syn enn den rettferdige og barmhjertige Gud som de hevdet at de tilba.

16. Hva må et domsutvalg prøve å finne ut?

¹⁶ De eldste i dag må passe på at de etterligner Jehova, som «elsker rett». (Sal 37:28) Hvis de får høre om at noen har gjort noe alvorlig galt, må de først undersøke om dette stemmer. Hvis det gjør det, vil de så håndtere saken i samsvar med bibelske retningslinjer. (5. Mos 13:12–14) Når de tjener i et domsutvalg, må de være nøye med å finne ut om en kristen som har begått en alvorlig synd, angrer. Det er ikke alltid lett å vite om personen angrer eller ikke. Anger er knyttet til hvordan han selv ser på det han har gjort, og hvilken holdning og hjertetilstand han har. (Åp 3:3) En som har syndet, må angre for at han skal kunne bli vist barmhjertighet. *

17, 18. Hvordan kan de eldste finne ut om en person viser ekte anger? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁷ I motsetning til Jehova og Jesus kan ikke de eldste lese hjerter. Så hvordan kan du som er eldste, vite om en person viser ekte anger? For det første: Be Jehova om visdom og god vurderingsevne. (1. Kong 3:9) For det andre: Undersøk Guds Ord og publikasjoner fra den tro og kloke slave for å få hjelp til å kunne skille «verdens bedrøvelse» fra «bedrøvelse på en måte som Gud vil», det vil si ekte anger. (2. Kor 7:10, 11) Merk deg hvordan Bibelen beskriver både noen som angret, og noen som ikke gjorde det. Hvordan blir følelsene, holdningen og oppførselen deres beskrevet?

¹⁸ For det tredje: Gå inn for å se hele personen. Ta i betraktning hans bakgrunn, motiver og begrensninger. I Bibelen er det blitt forutsagt om Jesus, som er hodet for den kristne menighet: «Han skal ikke dømme bare etter det hans øyne ser, eller irettesette bare etter det hans ører hører. Men med rettferdighet skal han dømme de ringe, og med rettskaffenhet skal han irettesette til gagn for de saktmodige på jorden.» (Jes 11:3, 4) Dere eldste er Jesu underhyrder, og han vil hjelpe dere til å dømme slik han dømmer. (Matt 18:18–20) Er vi ikke takknemlige for at vi har omsorgsfulle eldste som går inn for å gjøre dette? Vi setter virkelig pris på alt de gjør for å fremme barmhjertighet og rettferdighet i menighetene våre!

19. Hva har du lært av ordningen med tilfluktsbyene, og hvordan kan du bruke det i livet ditt?

¹⁹ Moseloven inneholder «kunnskapens og sannhetens hovedtrekk» når det gjelder Jehova og hans rettferdige prinsipper. (Rom 2:20) Ordningen med tilfluktsbyene, for eksempel, lærer de eldste at de må ‘dømme med sann rettferdighet’, og den lærer oss alle at vi må ‘vise hverandre kjærlig godhet og gjøre barmhjertighetsgjerninger mot hverandre’. (Sak 7:9) Vi i vår tid er ikke underlagt Moseloven. Men Jehova forandrer seg ikke, og rettferdighet og barmhjertighet er fortsatt viktig for ham. For et privilegium det er å tilbe den Gud som har skapt oss i sitt bilde, som har egenskaper vi kan etterligne, og som vi kan søke tilflukt hos!