1. Hva føler mange av Guds trofaste tjenere?

«JEG elendige menneske!» (Rom 7:24) Dette sa apostelen Paulus, og mange andre av Guds trofaste tjenere har sagt noe lignende. Vi har alle arvet synd, og når det vi gjør, ikke gjenspeiler vårt inderlige ønske om å glede Jehova, føler vi oss kanskje elendige. Noen som har begått en alvorlig synd, har til og med tenkt at Gud aldri kan tilgi dem.

2. (a) Hvordan viser Salme 34:22 at Guds tjenere ikke trenger å føle seg overveldet av skyldfølelse? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen? (Se rammen « Motbilder eller nyttige ting vi kan lære?»)

² Bibelen forsikrer oss imidlertid om at de som søker tilflukt hos Jehova, ikke trenger å føle seg overveldet av skyldfølelse. (Les Salme 34:22.) Hva innebærer det å søke tilflukt hos Jehova? Hvilke skritt må vi ta for at Jehova skal vise oss barmhjertighet og tilgi oss? Vi kan få svar på disse spørsmålene ved å se på ordningen med tilfluktsbyer i det gamle Israel. Denne ordningen ble innført under lovpakten, som riktignok opphørte på pinsedagen i år 33. Men husk at Loven kom fra Jehova. Derfor kan ordningen med tilfluktsbyene lære oss hvordan Jehova ser på synd, syndere og anger. Først skal vi se  på hensikten med disse byene og hvordan de fungerte.

3. Hvordan behandlet israelittene tilfeller av overlagt drap?

³ Jehova så alvorlig på alle tilfeller av drap i det gamle Israel. En person som med overlegg hadde drept en annen, skulle slås i hjel av offerets nærmeste mannlige slektning, som ble kalt «blodhevneren». (4. Mos 35:19) Denne handlingen gjorde soning for det uskyldige menneskeblodet som var blitt utøst. Det at henrettelsen ble gjennomført raskt, beskyttet det lovte land mot å bli urent, for Jehova hadde befalt: «Dere skal ikke besmitte det landet som dere er i; for det er blod [utøsing av menneskeblod] som besmitter landet.» – 4. Mos 35:33, 34.

4. Hva skjedde hvis en person hadde drept noen ved et uhell?

⁴ Men hva om en person hadde drept noen ved et uhell? Selv om det var et uhell, hadde personen like fullt gjort seg skyldig i å utøse uskyldig blod. (1. Mos 9:5) Men han fikk lov til å flykte fra blodhevneren til en av de seks tilfluktsbyene. Dette var et uttrykk for Jehovas barmhjertighet. I tilfluktsbyen kunne han få beskyttelse. Men han måtte bli der helt til øverstepresten døde. – 4. Mos 35:15, 28.

5. Hvordan kan ordningen med tilfluktsbyer hjelpe oss til å lære mer om Jehova?

⁵ Ordningen med tilfluktsbyer var ikke noe mennesker hadde funnet på. Jehova hadde selv sagt til Josva at noen byer skulle være tilfluktsbyer. Disse byene fikk hellig status. (Jos 20:1, 2, 7, 8) Siden Jehova var direkte involvert da disse byene ble satt til side til et spesielt formål, kan vi spørre: Hva lærer denne ordningen oss om Jehovas barmhjertighet? Og hva lærer den oss om hvordan vi kan søke tilflukt hos ham i dag?

6, 7. (a) Beskriv den rollen de eldste hadde i saker der en person hadde drept noen ved et uhell. (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvorfor var det fornuftig av flyktningen å oppsøke de eldste?

⁶ En som hadde flyktet etter at han ved et uhell hadde drept noen, måtte først legge fram saken sin for de eldste i byporten i den tilfluktsbyen han hadde flyktet til. De skulle ta gjestfritt imot ham. (Jos 20:4) Senere ble han sendt tilbake til de eldste i den byen der drapet hadde skjedd, og det var de eldste der som dømte i saken. (Les 4. Mosebok 35:24, 25.) Det var bare hvis det ble fastslått at drapet var et uhell, at han fikk vende tilbake til tilfluktsbyen.

⁷ Hvorfor ble de eldste involvert? De skulle holde Israels menighet ren og hjelpe den som hadde drept noen ved et uhell, til å dra nytte av Jehovas barmhjertighet. En bibelkommentator skrev at hvis vedkommende nektet å ta kontakt med de eldste, «var det på eget ansvar». Han la til: «Hans blod ville komme over hans eget hode, ettersom han ikke benyttet seg av den beskyttelsen Gud hadde gitt ham.» Det var altså mulig for ham å få hjelp, men han måtte ta initiativet selv, og han måtte ta imot hjelpen. Hvis han ikke søkte beskyttelse i en av tilfluktsbyene, hadde den nærmeste slektningen til den han hadde drept, rett til å slå ham i hjel.

8, 9. Hvorfor bør en kristen som har begått en alvorlig synd, søke hjelp hos de eldste?

⁸ I dag må en kristen som har begått en alvorlig synd, søke hjelp hos de eldste i menigheten for å gjenvinne  åndeligheten. Hvorfor er det så viktig? For det første er det Jehova som står bak ordningen med at de eldste skal behandle slike saker, og den er beskrevet i hans Ord. (Jak 5:14–16) For det andre hjelper ordningen overtredere som angrer, til å komme i et godt forhold til Gud igjen og til å unngå å gjenta synden. (Gal 6:1; Hebr 12:11) For det tredje har de eldste fått i oppgave, og er opplært til, å hjelpe dem som angrer, slik at de kan komme over smerten og skyldfølelsen. Jehova omtaler de eldste som «et skjul mot det kraftige regnværet». (Jes 32:1, 2) Er du ikke enig i at denne ordningen er et uttrykk for Guds barmhjertighet?

⁹ Mange av Guds tjenere har følt seg lettet etter å ha snakket med de eldste og fått hjelp. En bror som heter Daniel, begikk en alvorlig synd, men i flere måneder nølte han med å snakke med de eldste. Han forteller: «Etter så lang tid tenkte jeg at det ikke var noe de eldste kunne gjøre for meg. Likevel fryktet jeg alltid at konsekvensene av det jeg hadde gjort, skulle innhente meg. Og når jeg ba til Jehova, følte jeg at jeg alltid måtte begynne med å si unnskyld for det jeg hadde gjort.» Til slutt ba Daniel de eldste om hjelp. Når han nå ser tilbake, sier han: «Jeg var redd for å snakke med dem. Men etterpå var det som om en tung bør var løftet av skuldrene mine. Nå føler jeg at jeg kan be til Jehova uten at noe står i veien.» Daniel har nå en ren samvittighet og ble nylig utnevnt til menighetstjener.

10. Hva måtte en som hadde drept en annen ved et uhell, gjøre for å bli vist barmhjertighet?

¹⁰ En som hadde drept en annen ved et uhell, måtte gjøre noe for å bli vist barmhjertighet. Han måtte flykte til den nærmeste tilfluktsbyen. (Les Josva 20:4.) Det er vanskelig å tenke seg at han var likegyldig. Livet hans avhang av at han kom seg til den byen så fort som mulig og ble der! Det innebar at han måtte ofre noe. Han måtte forlate arbeidet sitt og  hjemmet sitt og gi avkall på friheten til å reise. Han måtte bli i tilfluktsbyen helt til øverstepresten døde. * (4. Mos 35:25) Men det var verdt det. Hvis han forlot byen, ville dette vise at han var ufølsom og hadde en likegyldig holdning til det drapet han hadde begått, og han kunne risikere å miste livet.

11. Hva må en kristen som angrer, gjøre for å vise at han ikke tar Guds barmhjertighet for gitt?

¹¹ Angrende overtredere i vår tid må også gjøre noe for at Gud skal vise dem barmhjertighet. De må slutte helt med å praktisere synd. Vi må alle gå inn for å unngå, ikke bare alvorlige synder, men også små synder som kan føre til større overtredelser. Paulus beskrev under inspirasjon hva angrende kristne i Korint hadde gjort. Han skrev: «Dette at dere ble bedrøvet på en måte som Gud vil, hvilken stor oppriktig iver frambrakte ikke det hos dere, ja at dere renvasket dere, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja at dere rettet det urette!» (2. Kor 7:10, 11) Når vi gjør alt vi kan for å slutte å leve et syndig liv, viser vi Jehova at vi tar situasjonen på alvor, og at vi ikke tar barmhjertigheten hans for gitt.

12. Hva må en kristen kanskje gi avkall på for at Gud skal fortsette å vise ham barmhjertighet?

¹² Hva må en kristen kanskje gi avkall på for at Gud skal fortsette å vise ham barmhjertighet? Han må være forberedt på å ofre til og med noe som er verdifullt for ham, hvis det lokker ham til å synde. (Matt 18:8, 9) Hvis noen av vennene dine påvirker deg til å gjøre noe som er galt i Jehovas øyne, vil du da slutte å være sammen med dem? Hvis det er vanskelig for deg å ha et moderat alkoholforbruk, vil du da styre unna situasjoner der du kan bli fristet til å drikke for mye? Hvis du kjemper mot umoralske seksuelle lyster, vil du da unngå alle filmer, nettsider og andre ting som kan vekke urene tanker? Husk at alt vi ofrer for å være lojale mot Jehova, er verdt det. Ingenting er verre enn å føle seg forlatt av Jehova. Og ingenting er bedre enn å føle hans evigvarende lojale kjærlighet. – Jes 54:7, 8.

13. Forklar hvorfor en flyktning kunne føle seg trygg og ha et godt liv i tilfluktsbyen.

¹³ Når han som flyktet, hadde kommet inn i tilfluktsbyen, var han trygg. Jehova hadde sagt om disse byene: «De skal tjene for dere som et sted hvor en kan søke tilflukt.» (Jos 20:2, 3) Jehova krevde ikke at drapsmannen skulle dømmes på nytt for den samme saken. Og blodhevneren fikk ikke lov til å komme inn i byen for å ta livet av drapsmannen. Derfor trengte ikke flyktningen å være redd for at noen skulle ta hevn. Mens han var i byen, var han trygg og under Jehovas beskyttelse. Det var ikke et fengsel han var i. I tilfluktsbyen kunne han jobbe, hjelpe andre og tjene Jehova i fred. Han kunne leve et lykkelig og meningsfylt liv!

14. Hva kan en kristen som angrer, ha tillit til?

¹⁴ Noen av Guds tjenere som har begått alvorlige synder, føler seg fanget av skyldfølelse selv etter at de har angret. Noen tror til og med at Jehova aldri vil glemme det de har gjort. Hvis du føler det slik, så husk at når Jehova tilgir, gjør han det fullstendig. Du kan føle deg trygg på grunn av hans barmhjertighet. Daniel, som er nevnt tidligere, erfarte dette. Da  de eldste hadde veiledet ham og hjulpet ham til å få en god samvittighet igjen, følte han seg lettet. Han sier: «Jeg følte at jeg kunne puste igjen. Etter at saken var behandlet på rette måte, trengte jeg ikke å ha skyldfølelse mer. Når synden er borte, er den borte. Jehova har sagt at han tar bort det som tynger deg, og kaster det langt bort. Du vil aldri behøve å se det igjen.» Når flyktningen hadde kommet inn i tilfluktsbyen, trengte han ikke å se seg over skulderen og være redd for blodhevneren. Og når Jehova har tilgitt vår synd, trenger ikke vi å være redde for at han skal se etter en grunn til å trekke synden fram igjen eller dømme oss for den. – Les Salme 103:8–12.

15, 16. Hvordan kan Jesu rolle som Gjenløser og Øversteprest styrke din tillit til Guds barmhjertighet?

¹⁵ Vi har faktisk enda større grunn til å ha tillit til Jehovas barmhjertighet enn israelittene hadde. Etter at Paulus hadde sagt at han følte seg elendig fordi han ikke klarte å være fullstendig lydig mot Jehova, sa han: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:25) Ja, selv om Paulus kjempet mot syndige tilbøyeligheter og tidligere hadde gjort mye galt – som han hadde angret – var han sikker på at Gud tilga ham gjennom Jesus. Som vår Gjenløser renser Jesus vår samvittighet og gir oss indre fred. (Hebr 9:13, 14) Som vår Øversteprest «kan han også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem». (Hebr 7:24, 25) I gammel tid hjalp øverstepresten israelittene til å stole på at Jehova ville tilgi syndene deres. Vi som har Jesus som Øversteprest, har enda større grunn til å stole på at «vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid». – Hebr 4:15, 16.

¹⁶ For å søke tilflukt hos Jehova må du derfor vise tro på Jesu offer. Ikke tenk at gjenløsningen bare gjelder menneskeheten generelt. Tro på at den også gjelder deg. (Gal 2:20, 21) Tro på at Jehova på grunnlag av gjenløsningen tilgir dine synder. Tro på at gjenløsningen gjør at du kan få leve evig. Jesu offer er Jehovas gave til deg.

17. Hvorfor vil du søke tilflukt hos Jehova?

¹⁷ Ordningen med tilfluktsbyer var et uttrykk for Jehovas barmhjertighet. Gjennom denne ordningen understreket Jehova at livet er hellig. Ordningen lærer oss også hvordan de eldste kan hjelpe oss, hva ekte anger innebærer, og hvorfor vi kan være fullstendig overbevist om at Jehova tilgir. Søker du tilflukt hos Jehova? Det finnes ikke noe tryggere sted! (Sal 91:1, 2) I den neste artikkelen skal vi se hvordan det vi lærer om tilfluktsbyene, kan hjelpe oss til å etterligne Jehovas enestående rettferdighet og barmhjertighet.