SÅ GODT en vennlig handling kan virke på oss! Når vi merker at noen bryr seg om oss, blir vi oppmuntret, og vi føler takknemlighet. Siden alle setter pris på å bli behandlet med vennlighet, skal vi nå se på hvordan vi kan utvikle denne vakre egenskapen.

En som er vennlig, er oppriktig interessert i hvordan andre har det, og viser det ved gode ord og handlinger. Ekte vennlighet er ikke en overfladisk, utenpåklistret høflighet, men er motivert av kjærlighet og empati. Vennlighet er også en del av Guds hellige ånds frukt, som de kristne blir oppfordret til å utvikle. (Gal 5:22, 23) Hvordan har Jehova og hans Sønn vist denne egenskapen, og hvordan kan vi følge deres eksempel?

Vennlighet er beslektet med godhet, og Jehova er god og vennlig mot alle, også mot «de utakknemlige og onde». * (Luk 6:35) Han lar for eksempel «solen gå opp over både onde og gode og lar det regne over både rettferdige og urettferdige». (Matt 5:45) Det gjør at også de som ikke anerkjenner ham som Skaperen, nyter godt av det han gjør for at vi mennesker skal kunne opprettholde livet og oppnå en viss glede.

Et spesielt godt eksempel på vennlighet har vi i det Jehova gjorde for Adam og Eva kort tid etter at de hadde syndet. De hadde sydd sammen fikenblader og bundet dem rundt hoftene, men Jehova visste at de ville trenge klær som passet til livet utenfor Eden, der jordsmonnet nå var forbannet, og der det ville vokse «tornebusker og tistler». Så Jehova «laget lange klær av skinn» til dem. – 1. Mos 3:7, 17, 18, 21.

Selv om Jehova er vennlig og god mot «både onde og gode», er han spesielt opptatt av å være det mot sine trofaste tjenere. Et eksempel på det er fra profeten Sakarjas tid, da en engel ble urolig fordi han så at gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem stoppet opp. Jehova lyttet til engelens bekymringer og svarte ham «med vennlige og trøstende ord». (Sak 1:12, 13) Et annet eksempel har vi i forbindelse med profeten Elia. På et tidspunkt følte han seg så langt nede at han ba Jehova om å la ham dø. Jehova brydde seg om hvordan Elia følte det, og sendte en engel for å styrke ham. I tillegg forsikret Jehova Elia om at han ikke var alene. Etter at Elia fikk høre disse vennlige ordene og fikk den hjelpen han trengte, ble han i stand til å utføre oppdraget sitt. (1. Kong 19:1–18) De som tjener Jehova, prøver å gjenspeile hans vennlighet. Hvem av dem har gjort det i størst grad?

Da Jesus var på jorden, var han kjent for å være vennlig og omtenksom. Han var aldri hard og overlegen. Han sa vennlig: «Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. ... For mitt åk er skånsomt.» (Matt 11:28–30) Det at Jesus var så vennlig, gjorde at folk fulgte ham uansett hvor han gikk. Fordi «han syntes inderlig synd på dem», ga han dem mat, helbredet syke og funksjonshemmede og lærte dem mange ting om sin Far. – Mark 6:34; Matt 14:14; 15:32–38.

Jesu store vennlighet kom også til uttrykk ved at han behandlet andre med forståelse og innsikt. «Han tok vennlig imot» alle oppriktige mennesker som kom til ham, uansett hvor ubeleilig tidspunktet var. (Luk 9:10, 11) Da en kvinne som var seremonielt uren, rørte ved kappen hans fordi hun håpet å bli helbredet for blødningene hun hadde hatt i tolv år, irettesatte han henne ikke. (3. Mos 15:25–28) I stedet sa han medfølende til denne kvinnen, som hadde lidd så lenge: «Min datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred. Nå er du helbredet for den alvorlige sykdommen din.» (Mark 5:25–34) For et enestående eksempel på vennlighet!

I de eksemplene som er nevnt ovenfor, ser vi at ekte vennlighet kommer til uttrykk i handling. At det er viktig med handling, viste Jesus i lignelsen om den barmhjertige samaritanen. Til tross for at det var sterk motvilje mellom samaritaner og jøder, syntes samaritanen inderlig synd på en jødisk mann som var blitt ranet og banket opp og lå halvdød igjen i veien. Vennlighet fikk samaritanen til å gjøre noe for å hjelpe ham. Han stelte sårene hans og tok ham med til et herberge. Samaritanen betalte verten for å ta seg av den sårede mannen og tilbød seg også å dekke andre utgifter som måtte komme. – Luk 10:29–37.

Selv om vennlighet ofte vises i handling, kan det også vises gjennom omtenksomme og motiverende ord. Som Bibelen sier: «Bekymring gjør hjertet nedtrykt, men et godt ord får det til å glede seg.» (Ordsp 12:25) Når vi motivert av vennlighet og godhet deler oppbyggende tanker med andre, oppmuntrer vi dem. Våre vennlige ord viser at vi bryr oss om dem. Og når de blir oppmuntret, vil de lettere kunne takle de prøvelsene de møter. – Ordsp 16:24.

Siden vi er skapt «i Guds bilde», har vi alle evnen til å utvikle egenskapen vennlighet. (1. Mos 1:27) Bibelen forteller for eksempel at den romerske offiseren Julius, som hadde ansvaret for Paulus under hans reise til Roma, behandlet ham «på en vennlig måte». Da de kom til Sidon, ga han Paulus «lov til å besøke vennene sine så de kunne ta seg av ham». (Apg 27:3) Senere viste innbyggerne på Malta «en helt spesiell vennlighet» mot Paulus og andre som nettopp hadde forlist. De «tok seg godt av [dem] alle sammen, og de tente et bål» som de forliste kunne varme seg ved. (Apg 28:1, 2) Det de gjorde, var virkelig rosverdig. Men vennlighet innebærer noe mer enn bare å gjøre en vennlig handling en gang iblant.

Hvis vi skal glede Gud, må vennlighet bli et fast trekk ved personligheten vår og prege livet vårt. Men det er ikke alltid lett å gjøre denne egenskapen til en del av seg selv. Hvorfor ikke? Kanskje vi noen ganger lar være å vise vennlighet fordi vi  er sjenerte, føler oss usikre, opplever motstand eller har noen spor av egoisme i oss. Men vi kan overvinne slike vanskeligheter ved å stole på at den hellige ånd vil hjelpe oss, og ved å gå inn for å etterligne Jehovas vennlighet. – 1. Kor 2:12.

Ser vi noen områder der vi trenger å bli flinkere til å vise vennlighet? Vi bør spørre oss selv: Er jeg en medfølende lytter? Er jeg våken for andres behov? Når var jeg sist vennlig mot en som ikke er i familien min eller en nær venn? Så kan vi sette oss mål, for eksempel å bli bedre kjent med dem rundt oss, særlig dem i menigheten. På denne måten kan vi få vite hvordan de har det, og hvilke behov de har. Vi bør så prøve å vise andre vennlighet på måter som vi selv ville ha satt pris på hvis vi var i deres sted. (Matt 7:12) Og hvis vi ber Jehova om hjelp til å utvikle vennlighet, vil han velsigne de anstrengelsene vi gjør oss. – Luk 11:13.

Også Paulus var et godt eksempel når det gjelder å vise vennlighet. Det står for eksempel at «han tok vennlig imot alle som kom til ham». (Apg 28:30, 31) Folk reagerte positivt på at Paulus viste dem personlig interesse ved vennlige ord og handlinger. Hva med oss? Vi kan også gjøre folk interessert i sannheten ved å oppføre oss på en vennlig måte. Når vi er vennlige mot alle, også mot dem som motarbeider oss, kan det være at de blir mildere stemt. (Rom 12:20) Kanskje de etter hvert til og med får lyst til å studere Bibelen.

Når jorden blir et paradis, vil utallige mennesker som står opp fra døden, utvilsomt glede seg over å oppleve ekte vennlighet, kanskje for første gang. Av takknemlighet vil de i sin tur bli motivert til å vise andre vennlighet. Hvis noen av dem som lever da, ikke vil vise vennlighet og hjelpe andre, vil de ikke få fortsette å leve under Guds rikes styre. De som derimot behandler hverandre på en kjærlig og vennlig måte, vil bli godkjent av Gud og få evig liv. (Sal 37:9–11) For en trygg og fredelig verden det vil bli! Men hva med tiden før det? Hvilke fordeler opplever vi nå ved å vise vennlighet?

«En mann som er vennlig, gjør godt mot seg selv», sier Bibelen. (Ordsp 11:17) Folk liker å bli behandlet med vennlighet, og de reagerer gjerne med å vise vennlighet tilbake. Jesus sa: «Med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere.» (Luk 6:38) En som er vennlig, vil derfor lett kunne få og beholde gode venner.

Paulus skrev til de kristne i Kolossai: «Pass på at dere alltid snakker på en vennlig måte.» (Kol 4:6) Det er en stor fordel for en menighet når medlemmene går inn for å vise en slik vennlighet. Da vil de aldri bruke harde ord eller sårende sarkasme, ikke komme med krass kritikk og ikke spre skadelig sladder. I stedet vil de gjøre så godt de kan for å bruke tungen til å hjelpe andre. (Ordsp 12:18) Resultatet blir en åndelig sterk menighet.

Ja, vennlighet er en egenskap som kommer til uttrykk i ord og handling. Når vi er vennlige, gjenspeiler vi den varme personligheten til vår Gud, Jehova. (Ef 5:1) Det vil føre til at vi styrker menighetene våre, og til at andre blir tiltrukket av den rene tilbedelse. Måtte vi alltid være kjent som et folk som viser vennlighet!