1. Hvilken befaling ga Jesus ifølge Matteus 28:18–20?

ETTER at Jesus var blitt oppreist, viste han seg for disiplene sine, som var samlet i Galilea. Han hadde noe viktig å fortelle dem. Hva var det? Vi finner det han sa, i Matteus 28:18–20. – Les.

2. Hvilke spørsmål skal vi ta for oss?

² Jesu befaling om å gjøre disipler gjelder også alle Guds tjenere i dag. Vi skal derfor ta for oss tre spørsmål som dreier seg om det oppdraget Jesus har gitt oss. For det første: Hva bør vi gjøre i tillegg til å lære nye disipler hva Gud krever av dem? For det andre: Hvordan kan alle forkynnerne i menigheten bidra til at de som studerer Bibelen, vokser åndelig sett? For det tredje: Hvordan kan vi hjelpe uvirksomme trosfeller til igjen å delta i arbeidet med å gjøre disipler?

3. Hvilken konkret instruks var en del av Jesu befaling?

³ Jesu veiledning er klar. Vi må lære folk om hans bud. Men det er en viktig detalj vi ikke bør overse. Jesus sa ikke: ‘Lær dem alt det jeg har befalt dere.’ Nei, han sa: Lær dem «å holde alt det jeg har befalt dere». For å følge denne konkrete instruksen er det ikke nok at vi lærer dem vi studerer med, hva Jesu bud går ut på. Vi må også forklare hvordan de kan holde dem. (Apg 8:31) Hvorfor det?

4. Hva vil det si å holde en befaling? Illustrer.

⁴ Å «holde» en befaling vil si å være lydig mot den. Her er  et eksempel som illustrerer hvordan vi kan lære en person å holde, eller være lydig mot, Kristi bud. Hva gjør en kjørelærer for å lære elevene sine å holde trafikkreglene? Først går han kanskje igjennom reglene i et klasserom. Men for å lære elevene å holde reglene må han gjøre noe mer. Han må bli med elevene ut i trafikken og veilede dem mens de kjører selv og prøver å følge det de har lært. Hva kan vi lære av det eksemplet?

5. (a) Hva må vi lære dem vi studerer med, å gjøre, ifølge Johannes 14:15 og 1. Johannes 2:3? (b) Hvordan kan vi hjelpe dem vi studerer med, til å følge bibelske prinsipper?

⁵ Når vi studerer Bibelen med andre, lærer vi dem hva Gud krever av oss. Men vi må gjøre mer enn det. Vi må lære dem å følge det de har lært, i sitt daglige liv. (Les Johannes 14:15; 1. Johannes 2:3.) Ved vårt eget eksempel kan vi vise dem hvordan de kan følge grunnleggende bibelske prinsipper på skolen, på jobben og i fritiden. Vi kan fortelle om noe vi selv har opplevd som viser at det å følge Bibelens veiledning har vært til beskyttelse for oss eller har hjulpet oss til å treffe en klok avgjørelse. Når vi er sammen med dem vi studerer med, kan vi be til Jehova om at han må lede dem med sin hellige ånd. – Joh 16:13.

6. Hva hører med til det å lære andre å holde Jesu bud?

⁶ Hva hører med til det å lære andre å holde Jesu bud? Vi må hjelpe dem vi studerer med, til å få et ønske om å gjøre disipler. For noen kan tanken på å delta i forkynnelsesarbeidet virke skremmende. Så vi må være tålmodige mens vi hjelper dem til å forstå det de lærer fra Bibelen. Når sannheten etter hvert når hjertet deres, vil de bli motivert til å forkynne. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem vi studerer med, til å få et ønske om å dele det gode budskap med andre?

7. Hvordan kan vi hjelpe en vi studerer med, til å få et ønske om å dele det gode budskap med andre?

⁷ Vi kan stille den vi studerer med, slike spørsmål som: «Hvordan har livet ditt blitt bedre etter at du begynte å følge det Bibelen lærer? Tror du at andre trenger å høre Bibelens budskap? Hva kan du gjøre for å hjelpe dem?» (Ordsp 3:27; Matt 9:37, 38) Vis ham traktatene i verktøykassen vår, og spør ham hvilke han tror vil interesse familien, vennene og arbeidskameratene hans. * Gi ham noen av disse traktatene. Øv sammen med ham for å lære ham hvordan han kan tilby en traktat på en hyggelig måte. Og når han er blitt udøpt forkynner, vil vi naturligvis ønske å være med ham ut i tjenesten og gi ham opplæring. – Fork 4:9, 10; Luk 6:40.

8. Hvorfor er det viktig at de vi studerer med, får sterk kjærlighet til Gud og til sine medmennesker? (Se også rammen « Hvordan vi kan hjelpe dem vi studerer med, til å få større kjærlighet til Gud».)

⁸ Husk at Jesus sa at vi skulle lære andre «å holde alt det» han har befalt oss. Det innbefatter naturligvis de to største budene – at vi skal elske Gud og elske vår neste. Begge disse budene er nært forbundet med arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. (Matt 22:37–39) Hvordan det? Et grunnleggende motiv for å delta i forkynnelsesarbeidet er kjærlighet – kjærlighet til Gud og kjærlighet til våre medmennesker. Tanken på å forkynne  kan forståelig nok være skremmende for noen som studerer Bibelen. Men vi kan forsikre dem om at de med Jehovas hjelp etter hvert vil kunne overvinne menneskefrykten. (Sal 18:1–3; Ordsp 29:25) Rammen til denne artikkelen beskriver hvilke skritt vi kan ta for å hjelpe den vi studerer med, til å få større kjærlighet til Gud. Men er det noe menigheten kan gjøre for å hjelpe nye disipler til å få større kjærlighet?

9. På hvilke måter lærer en kjøreskoleelev nyttige ting?

⁹ Tenk igjen på illustrasjonen med kjøreskoleeleven. På hvilke måter lærer han når han kjører i trafikken med kjørelæreren ved siden av seg? Ved å høre på læreren og ved å observere andre gode sjåfører. Det kan for eksempel være at læreren peker på en sjåfør som vennlig lar en annen få slippe inn på veien foran ham. Eller han gjør kanskje oppmerksom på en sjåfør som dimmer frontlysene for ikke å blende andre sjåfører. Slike eksempler lærer eleven nyttige ting som han kan bruke når han kjører.

10. Hva vil hjelpe en som studerer Bibelen, til å gjøre åndelige framskritt?

¹⁰ En som studerer Bibelen og har begynt å gå på veien til livet, lærer også av flere enn læreren sin. Han lærer av gode eksempler i menigheten. Så hva vil hjelpe ham til å gjøre åndelige framskritt? Det å komme på møtene våre. Hvorfor? Den bibelske undervisningen på møtene vil gi ham større kunnskap, styrke hans tro og hjelpe ham til å få dypere kjærlighet til Gud. (Apg 15:30–32) På møtene kan den som leder studiet, dessuten presentere ham for brødre og søstre som han kanskje har mye til felles med. Hvilke eksempler på kristen kjærlighet i praksis kan den interesserte se i menigheten? Tenk over de følgende eksemplene.

11. Hvilke eksempler kan en interessert legge merke til i menigheten, og hvilken virkning kan det ha?

¹¹ En aleneforelder som studerer Bibelen, legger merke til en søster som er i en lignende situasjon. Det gjør inntrykk på den interesserte å se hvor store anstrengelser søsteren gjør seg for å komme til Rikets sal sammen med de små barna sine. En interessert som sliter med å slutte å røyke, blir kjent med en bror som hadde det samme problemet, men som klarte å overvinne det. Broren forteller den interesserte hvordan det at han fikk større kjærlighet til Jehova, motiverte ham til å være lydig mot Jehovas bud. (2. Kor 7:1; Fil 4:13) Etter å ha hørt brorens historie får den interesserte større tro på at han kan klare å slutte, da broren forsikrer ham: «Du kan klare det, du også.» En ung kvinne som studerer Bibelen, legger merke til en ung søster som tydelig er glad for å være et Jehovas vitne. Det kvinnen ser, gir henne lyst til å lære mer om hvorfor søsteren alltid virker glad og fornøyd.

12. Hvorfor kan vi si at alle i menigheten kan være med på å hjelpe dem som studerer Bibelen?

¹² Når de som studerer Bibelen, blir kjent med flere forskjellige trofaste forkynnere, kan de lære av deres eksempel hva det vil si å holde Kristi bud om at vi skal elske Gud og vår neste. (Joh 13:35; 1. Tim 4:12) Og som vi har vært inne på, kan en som studerer Bibelen, lære av forkynnere som har samme slags utfordringer som han selv har. Slike eksempler lærer ham at det er mulig å gjøre de  forandringene han trenger å gjøre for å bli en disippel av Kristus. (5. Mos 30:11) Alle i menigheten kan på forskjellige måter hjelpe dem som studerer Bibelen, til å vokse åndelig sett. (Matt 5:16) Hva gjør du personlig for å oppmuntre nye som kommer på møtene?

13, 14. Hvordan behandlet Jesus apostlene da de hadde mistet motet?

¹³ Vi ønsker å hjelpe våre uvirksomme brødre og søstre til igjen å delta i arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. Den måten Jesus behandlet apostlene på da de var motløse, viser hva vi kan gjøre i dag.

¹⁴ På slutten av Jesu tjeneste på jorden, like før han skulle dø, «forlot alle [apostlene] ham og flyktet». (Mark 14:50; Joh 16:32) Hvordan behandlet Jesus apostlene da de midlertidig hadde mistet motet? Like etter sin oppstandelse sa han til noen av disiplene: «Ikke vær redde! Gå og fortell ... mine brødre [at jeg er blitt oppreist].» (Matt 28:10a) Jesus ga ikke opp apostlene. Selv om de hadde sviktet ham, kalte han dem fortsatt «mine brødre». I likhet med Jehova var Jesus barmhjertig og villig til å tilgi. – 2. Kong 13:23.

15. Hvordan ser vi på dem som har sluttet å forkynne?

¹⁵ Vi har på samme måte stor omsorg for dem som har sluttet å forkynne. De er våre brødre og søstre, og vi er glad i dem! Vi husker den innsatsen de gjorde, og den kjærligheten de viste – kanskje gjennom flere tiår. (Hebr 6:10) Vi savner dem virkelig! (Luk 15:4–7) Hvordan kan vi etterligne Jesus og vise at vi bryr oss om dem?

16. Hvordan kan vi vise våre uvirksomme brødre og søstre at vi bryr oss om dem?

¹⁶ Inviter dem til møtene. En måte Jesus oppmuntret de motløse apostlene på, var å invitere dem til et møte. (Matt 28:10b; 1. Kor 15:6) Vi i dag kan oppmuntre uvirksomme til å komme på møtene hvis de ikke allerede gjør det. Vi er klar over at vi kanskje må invitere dem flere ganger før de kommer. Det gledet uten tvil Jesus at disiplene hans reagerte positivt på invitasjonen. – Jevnfør Matteus 28:16 og Lukas 15:6.

17. Hvordan bør vi reagere når en uvirksom kommer på et møte?

¹⁷ Ønsk dem hjertelig velkommen. Jesus fikk disiplene til å føle seg velkommen da de møtte ham. Han tok initiativet til å snakke med dem. (Matt 28:18) Hvordan vil vi reagere når en uvirksom kommer til Rikets sal? Vi bør ta initiativet ved å ønske ham hjertelig velkommen. Til å begynne med lurer vi kanskje på hva vi skal si. Men uten å gjøre det pinlig for ham kan vi ganske enkelt si at vi er glade for å se ham.

18. Hvordan kan vi være en god støtte for uvirksomme forkynnere?

¹⁸ Vær en god støtte for dem. Jesu disipler følte sannsynligvis at oppdraget om å forkynne i hele verden var mer enn de kunne klare. Jesus ga dem denne forsikringen: «Jeg er med dere alle dager.» (Matt 28:20) Hjalp det? Ja. Kort tid senere var de travelt opptatt med «å undervise og å forkynne det gode budskap». (Apg 5:42) Uvirksomme forkynnere trenger også oppmuntrende forsikringer. Tanken på å begynne å forkynne igjen virker kanskje skremmende. Vi kan forsikre dem om at de ikke trenger å forkynne alene.  Når de er klare, kan vi bli med dem ut i tjenesten. De vil uten tvil være glade for vår støtte når de begynner å forkynne det gode budskap igjen. Når vi viser uvirksomme at vi ser på dem som våre brødre og søstre, blir de kanskje aktive igjen, og det vil glede hele menigheten.

19. Hva har vi et sterkt ønske om, og hvorfor?

¹⁹ Hvor lenge skal vi fortsette å forkynne og gjøre disipler? Fram til avslutningen på denne verdensordningen. (Matt 28:20; se Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».) Vil vi klare å fullføre det oppdraget Jesus har gitt oss? Vi er fast bestemt på å gjøre det! Vi bruker med glede tid, krefter og økonomiske midler på å finne dem ‘som har den rette innstillingen, slik at de kan få evig liv’. (Apg 13:48) Når vi gjør det, følger vi Jesu eksempel. Han sa: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh 4:34; 17:4) Vi har et sterkt ønske om å gjøre det samme – å fullføre det oppdraget vi har fått. (Joh 20:21) Og vi ønsker at andre, også de som nå er uvirksomme, skal holde ut i dette arbeidet sammen med oss. – Matt 24:13.

20. Hvorfor kan vi ifølge Filipperne 4:13 klare å utføre det oppdraget Jesus har gitt oss?

²⁰ Det er ingen tvil om at det er en utfordring å fullføre det store oppdraget Jesus har gitt oss. Men vi gjør ikke dette alene. Jesus lovte at han skulle være med oss. Vi utfører oppdraget med å gjøre disipler som «Guds medarbeidere» og «forent med Kristus». (1. Kor 3:9; 2. Kor 2:17) Derfor kan vi klare det. Det er virkelig et privilegium og en glede å utføre dette oppdraget og å hjelpe andre til også å gjøre det! – Les Filipperne 4:13.