EN METEOROLOG studerer et radarbilde og ser at et farlig uvær er på vei mot et tett befolket område. Fordi han er bekymret for folks sikkerhet, gjør han alt han kan for at de skal bli advart før det er for sent.

På lignende måte advarer Jehova nå jordens befolkning om en «storm», og dette «uværet» er farligere enn noe man kan høre om i en værmelding. Hvordan advarer han? Og hvorfor kan vi være sikre på at han gir folk nok tid til å reagere? For å få svar på disse spørsmålene skal vi først se på noen advarsler som Jehova ga i fortiden.

I bibelsk tid advarte Jehova om forskjellige «stormer», eller straffedommer, som han skulle føre over dem som med overlegg brøt hans bud. (Ordsp 10:25; Jer 30:23) I hvert av disse tilfellene advarte han de ulydige menneskene tilstrekkelig tid i forveien og ga dem beskjed om å gjøre forandringer som var i samsvar med hans vilje. (2. Kong 17:12–15; Neh 9:29, 30) For å hjelpe folk til å reagere riktig brukte han ofte sine lojale tjenere på jorden til å kunngjøre hans dommer og til å få folk til å forstå at de måtte handle raskt. – Am 3:7.

En av disse trofaste tjenerne var Noah. I mange år advarte han fryktløst de umoralske og voldelige menneskene på hans tid om at det skulle komme en verdensomfattende vannflom. (1. Mos 6:9–13, 17) Han fortalte dem også hva de måtte gjøre for å redde livet. Noah forkynte så mye at han senere ble omtalt som «en rettferdighetens forkynner». – 2. Pet 2:5.

Til tross for de anstrengelsene Noah gjorde seg, ignorerte folk budskapet hans, som kom fra Gud. De viste alvorlig mangel på tro. Det førte til at de døde da «flommen [kom] og feide dem alle bort». (Matt 24:39; Hebr 11:7) Da de skjønte at de kom til å dø, kunne de ikke med rette hevde at Gud ikke hadde advart dem.

Andre ganger advarte Jehova mennesker kort tid før «stormen», eller straffedommen, fra ham kom. Men de fikk likevel nok tid til å reagere. Han kom for eksempel med advarsler i forbindelse med de ti plagene som rammet oldtidens Egypt. Tenk på det som står om den sjuende plagen, som var et ødeleggende haglvær. Før plagen sendte Jehova Moses og Aron for å advare farao og tjenerne hans. Haglværet skulle begynne dagen etter. Hadde de da nok tid til å finne ly og unnslippe uværet? Bibelen forteller: «De av faraos tjenere som hadde respekt for Jehovas ord, skyndte seg å bringe tjenerne og husdyrene sine i hus, men de som ikke tok Jehovas ord alvorlig, lot tjenerne og husdyrene sine være igjen ute på marken.» (2. Mos 9:18–21) Det er tydelig at Jehova advarte tilstrekkelig tid i forveien, for de som reagerte raskt, ble spart for de verste virkningene av denne plagen.

Farao og tjenerne hans ble også advart før den tiende plagen. Men tåpelig nok tok de ikke advarselen alvorlig. (2. Mos 4:22, 23) Det førte til at de førstefødte sønnene deres døde. Så tragisk! (2. Mos 11:4–10; 12:29) Kunne de ha fulgt advarselen i tide? Ja! Moses var rask med å advare israelittene om den tiende plagen som skulle komme, og fortalte dem hva de måtte gjøre for å redde familiene sine. (2. Mos 12:21–28) Hvor mange tok advarselen alvorlig og gjorde som Moses hadde gitt dem beskjed om? Ifølge noen anslag var det tre millioner mennesker som  unngikk å bli rammet av Guds dom, og som forlot Egypt. Dette var israelitter og «en stor blandet folkemengde» av ikke-israelitter, deriblant egyptere. – 2. Mos 12:38; fotn.

Som disse eksemplene viser, sørget Jehova alltid for at menneskene fikk nok tid til å rette seg etter advarslene hans. (5. Mos 32:4) Hva var hans motiv for å gjøre det? Apostelen Peter sa om Jehova: «Han ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» (2. Pet 3:9) Ja, Gud hadde omsorg for menneskene. Han ønsket at de skulle angre og gjøre de nødvendige forandringene før han fullbyrdet sin dom. – Jes 48:17, 18; Rom 2:4.

Også i dag må alle merke seg en viktig advarsel, en advarsel som nå blir gitt verden over. Da Jesus var på jorden, advarte han om at den nåværende verdensordningen med tiden skulle bli ødelagt i en «stor trengsel». (Matt 24:21) Han kom med en detaljert profeti der han beskrev hva de kristne kunne regne med å se og oppleve i tiden forut for denne ødeleggelsen. I denne profetien nevnte han hendelser og forhold som vi ser verden over i dag. – Matt 24:3–12; Luk 21:10–13.

I samsvar med denne profetien oppfordrer Jehova nå alle til å underordne seg hans kjærlige styre ved å velge å tjene ham og være lydige mot ham. Han ønsker at lydige mennesker skal ha et bedre liv nå og også få del i de framtidige velsignelsene i hans rettferdige, nye verden. (2. Pet 3:13) For å hjelpe mennesker til å få tro på hans løfter sørger han for at det blir forkynt et livreddende budskap – «det gode budskap om Riket», som Jesus har forutsagt «skal bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det». (Matt 24:14) Gud har organisert sine sanne tilbedere for at de skal gjøre kjent dette budskapet, som nå blir forkynt i hele 240 land og områder. Jehova vil at så mange mennesker som mulig skal merke seg advarselen om hans kommende rettferdige straffedom, slik at de kan unnslippe dette «uværet». – Sef 1:14, 15; 2:2, 3.

Spørsmålet er derfor ikke om Jehova gir mennesker nok tid til å reagere på advarslene hans. Historien viser at han alltid gjør det. Det viktige spørsmålet er derimot: Vil folk følge Guds advarsel mens det fortsatt er tid? Måtte vi som Guds sendebud fortsette å hjelpe så mange som mulig til å overleve enden for den nåværende verdensordningen.