1. Hva ser vi kanskje for oss når vi tenker på en barmhjertig person?

NÅR vi tenker på en barmhjertig person, ser vi kanskje for oss en som er snill, varmhjertet, medfølende og gavmild. Vi tenker kanskje også på Jesu illustrasjon om den barmhjertige samaritanen. Denne mannen fra en annen nasjon «viste barmhjertighet mot» en jøde som hadde blitt overfalt av noen ransmenn. Samaritanen ‘syntes inderlig synd på’ den hardt skadede jøden og tok seg av ham. (Luk 10:29–37) Denne illustrasjonen lærer oss mye om barmhjertighet – en av Guds vakre egenskaper. Barmhjertighet er en side ved Guds kjærlighet, og han er barmhjertig mot oss på mange måter hver dag.

2. Hva er en annen måte å vise barmhjertighet på?

² Det finnes også en annen måte å være barmhjertig på. En barmhjertig person kan velge å ikke straffe en som har gjort noe galt. Jehova har virkelig vært barmhjertig mot oss på den måten. «Han gjengjelder oss ikke etter våre synder», sa salmisten. (Sal 103:10) Men andre ganger kan det være at Jehova gir en som har begått en synd, streng korrigering.

3. Hvilke spørsmål skal vi se på?

³ I denne artikkelen skal vi ta for oss tre spørsmål: Hvorfor viser Jehova barmhjertighet? Hvilken sammenheng er det mellom streng korrigering og barmhjertighet? Og hva kan hjelpe oss til å være barmhjertige? La oss se hvordan Bibelen besvarer disse spørsmålene.

4. Hvorfor viser Jehova barmhjertighet?

⁴ Jehova er barmhjertig på grunn av sin kjærlighet. Apostelen  Paulus skrev at Gud er «rik på barmhjertighet». I denne sammenhengen forklarte Paulus at Gud viser barmhjertighet ved å gi sine ufullkomne, salvede tjenere håp om himmelsk liv. (Ef 2:4–7) Men Jehova viser barmhjertighet mot flere enn de salvede. David skrev i en salme: «Jehova er god mot alle, og alt han gjør, vitner om hans barmhjertighet.» (Sal 145:9) Fordi Jehova elsker menneskene, viser han barmhjertighet hver gang han ser at det er mulig å gjøre det.

5. Hvordan lærte Jesus om Jehovas barmhjertighet?

⁵ Jesus vet bedre enn noen andre hvor sterkt Jehova ønsker å vise barmhjertighet. Før Jesus kom til jorden, var Jehova og Jesus sammen i himmelen i veldig lang tid. (Ordsp 8:30, 31) Jesus så at hans Far viste barmhjertighet mot syndige mennesker gang på gang. (Sal 78:37–42) Når Jesus lærte andre om sin Far, kom han ofte inn på denne varme egenskapen.

6. Hvordan hjalp Jesus oss til å forstå hvor barmhjertig Jehova er?

⁶ Som vi var inne på i den forrige artikkelen, fortalte Jesus illustrasjonen om den bortkomne sønnen for å hjelpe oss til å forstå hvor gjerne Jehova vil vise barmhjertighet. Sønnen hadde reist hjemmefra, og så «sløste han bort formuen sin ved å leve et vilt liv». (Luk 15:13) Senere angret han på den umoralske oppførselen sin, ydmyket seg og dro hjem igjen. Hvordan kom faren til å reagere? Sønnen trengte ikke å lure særlig lenge på det. Jesus sa: «Mens [sønnen] ennå var langt borte, fikk faren se ham og syntes inderlig synd på ham. Han løp imot sønnen, omfavnet ham og kysset ham ømt.» Faren var ikke streng og hard mot sønnen. Han var barmhjertig og tilga sønnen og ønsket ham velkommen tilbake i familien. Den bortkomne sønnen hadde begått alvorlige synder, men faren tilga ham fordi han angret. Den barmhjertige faren i illustrasjonen er et bilde på Jehova. På denne gripende måten illustrerte Jesus hvor villig hans Far er til å tilgi syndere som angrer oppriktig. – Luk 15:17–24.

7. Hvilken forbindelse er det mellom Jehovas visdom og hans barmhjertighet?

⁷ Jehovas enestående visdom får ham til å vise barmhjertighet. Jehovas visdom er ikke en kald og intellektuell egenskap. Nei, Bibelen sier at «visdommen ovenfra er ...  full av barmhjertighet og gode frukter». (Jak 3:17) I likhet med kjærlige foreldre som er opptatt av sine barns beste, viser Jehova barmhjertighet mot sine tjenere. (Sal 103:13; Jes 49:15) På grunn av Jehovas barmhjertighet har de et håp for framtiden, selv om de er ufullkomne. Jehovas store visdom får ham altså til å vise barmhjertighet hver gang han ser at det er mulig å gjøre det. Men Jehova vet også når han ikke skal vise barmhjertighet. Fordi han er vis, viser han aldri barmhjertighet når det ville bety at han godtok gal oppførsel.

8. Hva er det noen ganger nødvendig å gjøre, og hvorfor?

⁸ Sett at en som tjener Jehova, bestemmer seg for å begynne å leve et umoralsk liv. Hva skal man gjøre da? «Dere skal slutte med å omgås» ham, skrev Paulus under inspirasjon. (1. Kor 5:11) De som begår alvorlige synder og ikke angrer, blir ekskludert fra menigheten. Dette er nødvendig for å beskytte våre trofaste brødre og søstre og for å opprettholde Jehovas hellige normer. Men noen synes kanskje det er vanskelig å se på eksklusjon som et uttrykk for Guds barmhjertighet. La oss se nærmere på hvordan disse to tingene henger sammen.

9, 10. Hvorfor kan vi si at ordningen med eksklusjon er barmhjertig? (Hebreerne 12:5, 6) Illustrer.

⁹ Når vi hører en opplysning på et møte om at en vi kjenner og er glad i, «ikke lenger er et av Jehovas vitner», synes vi det er forferdelig trist. Kanskje vi lurer på om det var nødvendig å ekskludere ham eller henne. Kan eksklusjon virkelig være et uttrykk for barmhjertighet? Ja. Å la være å korrigere en som trenger det, er ikke klokt, barmhjertig eller kjærlig. (Ordsp 13:24) Kan det å bli ekskludert hjelpe en som ikke angrer, til å forandre seg? Det kan det. Mange som har praktisert alvorlig synd, har sagt at det å bli ekskludert var akkurat det de trengte for å innse alvoret i den måten de levde på. Det fikk dem til å angre, forandre oppførselen sin og vende tilbake til Jehova. – Les Hebreerne 12:5, 6.

¹⁰ Tenk over denne illustrasjonen: En gjeter legger merke til at en av sauene i flokken hans er syk. Han vet at når man skal behandle akkurat denne sykdommen, må man isolere den syke sauen fra resten av flokken. Men sauer liker ikke å være alene. De vil helst være sammen med flokken, og de kan bli urolige hvis de holdes isolert. Hvis gjeteren velger denne behandlingen, betyr det i så fall at han er brutal eller hjerteløs? Selvfølgelig ikke. Han vet at hvis han lar den syke sauen være sammen med resten av flokken, vil sykdommen spre seg. Ved å isolere den syke sauen beskytter han hele flokken. – Jevnfør 3. Mosebok 13:3, 4.

11. (a) På hvilke måter kan en ekskludert sammenlignes med en syk sau? (b) Hva kan ekskluderte gjøre, og hvilken hjelp kan de få?

¹¹ Når en i menigheten blir ekskludert, kan vi sammenligne ham med den syke sauen i illustrasjonen. Han er åndelig syk. (Jak 5:14) I likhet med noen fysiske sykdommer kan åndelig sykdom være smittsomt. Derfor kan det noen ganger være nødvendig å isolere en som er åndelig syk, fra menigheten. Denne korrigeringen er et uttrykk for Jehovas kjærlighet til de andre i menigheten, og den kan hjelpe den ekskluderte til å forstå hvilken alvorlig situasjon han er i, og få ham til å angre. Mens han er ekskludert, kan han gå på møtene,  der han kan få bibelsk undervisning som bygger opp troen hans. Han kan også få litteratur som han kan lese og studere, og han kan se på JW Broadcasting^®. Og når de eldste ser at han gjør framskritt, kan de fra tid til annen gi ham personlig veiledning for å hjelpe ham til å bli åndelig frisk, slik at han kan bli gjenopptatt som et av Jehovas vitner. *

12. Hva er det mest kjærlige og barmhjertige de eldste kan gjøre for en synder som ikke angrer?

¹² Det er viktig å huske at det bare er syndere som ikke angrer, som blir ekskludert. De eldste vet at det er en alvorlig sak å ekskludere noen, så dette er ikke noe de tar lett på. De vet at Jehova tilretteviser «i passende grad». (Jer 30:11) De elsker sine brødre og søstre, og de vil ikke gjøre noe som er til åndelig skade for dem. Men noen ganger er det mest kjærlige og barmhjertige de eldste kan gjøre for en som har begått en alvorlig synd, å utelukke ham fra menigheten.

13. Hvorfor måtte en kristen i Korint ekskluderes?

¹³ Tenk over den veiledningen Paulus ga om en synder i det første århundre som ikke angret. En kristen i Korint hadde et umoralsk forhold til sin fars kone. Virkelig en sjokkerende oppførsel! Når det gjaldt dette, hadde Jehova sagt til israelittene i gammel tid: «En mann som ligger med sin fars kone, har ført skam over sin far. De skal begge dø.» (3. Mos 20:11) Paulus sa selvfølgelig ikke til menigheten at de skulle gi mannen dødsstraff. Det han sa, var at han skulle ekskluderes. Denne mannens umoralske oppførsel påvirket de andre i menigheten. Noen av dem syntes ikke engang at dette var en alvorlig synd! – 1. Kor 5:1, 2, 13.

14. Hvordan var Paulus barmhjertig mot den ekskluderte mannen i Korint, og hvorfor? (2. Korinter 2:5–8, 11)

¹⁴ En tid senere fikk Paulus vite at mannen hadde gjort store forandringer. Han viste ekte anger! Selv om mannen hadde ført skam over menigheten, sa Paulus til de eldste at de nå skulle «tilgi ham villig og trøste ham». Legg merke til hvorfor Paulus kom med denne veiledningen: «Så han ikke blir overveldet av altfor stor sorg.» Paulus følte med denne mannen, som nå angret. Han ville ikke at mannen skulle  bli så overveldet og knust på grunn av det han hadde gjort, at han tenkte at han aldri kunne bli tilgitt. – Les 2. Korinter 2:5–8, 11.

15. Hvilken balanse må de eldste ha mellom å gi streng korrigering og vise barmhjertighet?

¹⁵ I likhet med Jehova har de eldste et sterkt ønske om å vise barmhjertighet. De gir streng korrigering når det er nødvendig, men viser barmhjertighet når det er mulig, det vil si hvis det er grunnlag for det. Hvis de eldste ikke korrigerer synderen, er de ikke barmhjertige mot ham, men gir ham inntrykk av at de godtar oppførselen hans. Men er det bare de eldste som må vise barmhjertighet?

16. Hvordan reagerer Jehova når noen ikke viser barmhjertighet, ifølge Ordspråkene 21:13?

¹⁶ Alle kristne prøver å etterligne Jehovas barmhjertighet. Hvorfor? Blant annet fordi Jehova ikke vil lytte til dem som ikke er barmhjertige mot andre. (Les Ordspråkene 21:13.) Vi vil selvfølgelig ikke at Jehova skal slutte å høre på bønnene våre, så vi passer på at vi ikke blir harde og ubarmhjertige. Vi vil ikke ‘lukke vårt øre’ for en trosfelle som har det vondt, men alltid være villige til å lytte til ham. Vi husker også på det Jakob skrev: «Den som ikke er barmhjertig, skal få sin dom uten barmhjertighet.» (Jak 2:13) Når vi er oppmerksomme på hvor mye vi selv trenger barmhjertighet, er det lettere for oss å vise barmhjertighet mot andre. Det er spesielt viktig å vise barmhjertighet når en synder som angrer, blir gjenopptatt i menigheten.

17. Hvordan viste kong David stor barmhjertighet?

¹⁷ Bibelske eksempler kan hjelpe oss til å være barmhjertige og ikke harde. Tenk for eksempel på kong David. Han viste ofte stor barmhjertighet. Selv om Saul ville drepe David, var David barmhjertig mot ham. Han prøvde ikke å ta hevn eller å skade Saul, som var Guds salvede konge. – 1. Sam 24:9–12, 18, 19.

18, 19. Fortell om to eksempler på at David ikke var barmhjertig.

¹⁸ Men David var ikke alltid barmhjertig. Et eksempel på det er reaksjonen hans da Nabal, som var en hard og ond mann, fornærmet ham og nektet å gi ham og mennene hans mat. David ble rasende og bestemte seg for å drepe Nabal og alle mennene i husstanden hans. Men fordi Abigajil, Nabals snille og tålmodige kone, handlet raskt, unngikk David å pådra seg blodskyld. – 1. Sam 25:9–22, 32–35.

¹⁹ En annen gang fortalte profeten Natan David om en rik mann som gikk til en fattig nabo og tok fra ham det lammet han var så glad i. David ble rasende og sa: «Så sant Jehova lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!» (2. Sam 12:1–6) David visste hva som sto i Moseloven. En som stjal en sau, skulle gi fire sauer som erstatning. (2. Mos 22:1) Men dødsstraff?  Det var en veldig streng dom. Det viste seg at Natan brukte denne tenkte situasjonen som illustrasjon på langt verre forbrytelser – dem David selv hadde begått! Og Jehova var mye mer barmhjertig mot David enn David ville ha vært mot sauetyven i Natans illustrasjon. – 2. Sam 12:7–13.

20. Hva lærer vi av eksemplet med David?

²⁰ Legg merke til at da David ble så sint, mente han at Nabal og alle mennene hans burde miste livet. Og senere ville han gi mannen i Natans illustrasjon dødsstraff. David var jo vanligvis god og kjærlig, så hvorfor dømte han sauetyven så strengt? Tenk på det som nylig hadde skjedd i livet hans. På denne tiden hadde David dårlig samvittighet. En hard og fordømmende innstilling er ikke et tegn på god åndelig helse. Tvert imot. Jesus kom med denne tydelige advarselen til disiplene sine: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt. For på den måten dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt.» (Matt 7:1, 2) Så vi må passe på at vi ikke blir strenge og harde, men gjør vårt beste for å være ‘rike på barmhjertighet’, som Jehova er.

21, 22. På hvilke konkrete måter kan vi vise barmhjertighet?

²¹ Barmhjertighet er ikke noe vi bare føler. En som er barmhjertig, gjør noe for å hjelpe andre. Vi kan alle være oppmerksomme på hvem som trenger hjelp i familien vår, menigheten vår og lokalsamfunnet vårt. Vi har virkelig mange muligheter til å være barmhjertige. Er det noen som trenger trøst? Kan vi hjelpe noen med praktiske ting, for eksempel lage et måltid mat eller vise omtanke på andre måter? Kan en som er gjenopptatt, trenge en god venn som kan oppmuntre ham? Kan vi gjøre andre kjent med det gode budskap? Å forkynne er noe av det beste vi kan gjøre for å vise barmhjertighet mot dem vi møter. – Job 29:12, 13; Rom 10:14, 15; Jak 1:27.

²² Hvis vi er våkne for slike behov, vil vi se at vi kan vise barmhjertighet på mange måter. Når vi viser barmhjertighet, gleder vi vår himmelske Far, som er «rik på barmhjertighet»!