Spørsmål fra leserne
Hadde israelittene noe annet å spise i ødemarken enn manna og vaktler?
Manna var israelittenes viktigste næringsmiddel under den 40 år lange vandringen i ødemarken. (2. Mos 16:35) To ganger sørget Jehova også for at de fikk spise vaktler. (2. Mos 16:12, 13; 4. Mos 11:31) Men det fantes også noe annen mat som israelittene kunne spise.
For eksempel ledet Jehova dem noen ganger til «et hvilested» der de kunne få dekket behovene sine ved hjelp av det naturen hadde å by på. (4. Mos 10:33) Et slikt sted var Elim-oasen, «der det var 12 vannkilder og 70 palmetrær» – høyst sannsynlig daddelpalmer. (2. Mos 15:27) Boken Plants of the Bible sier at daddelpalmen, som «er utbredt over et stort geografisk område, ... er den viktigste matplanten i ørkenen. Den gir mat, olje og ly til millioner av mennesker».
Israelittene kan også ha vært innom den store oasen som i dag kalles Feiran, og som er en del av Feiran-elvedalen. a Denne elvedalen, eller wadien, «er 130 kilometer lang og er en av de lengste, vakreste og mest berømte elvedalene i Sinai», sier boken Discovering the World of the Bible. Den sier videre: «I elvedalen, omkring 45 kilometer fra utløpet, ligger den fem kilometer lange, vakre Feiran-oasen med sine mange palmer. Den befinner seg 610 meter over havet. Denne oasen er Sinais Eden. Helt siden gammel tid har folk slått seg ned i oasen fordi det finnes tusenvis av daddelpalmer der.»
Daddelpalmer i Feiran-oasen
Da israelittene forlot Egypt, tok de med seg usyret deig, deigtrau og muligens også noe korn og olje, som selvfølgelig ikke kan ha vart særlig lenge. Folket tok også med seg «en stor mengde småfe og storfe». (2. Mos 12:34–39) Men på grunn av de harde forholdene i ødemarken døde sannsynligvis mange av dyrene. Noen av dem kan ha blitt brukt til mat av israelittene, mens andre kan ha blitt båret fram som ofre, kanskje til og med til falske guder. b (Apg 7:39–43) Ikke desto mindre holdt israelittene husdyr, noe som framgår av det Jehova sa til folket da de viste grov mangel på tro: «Barna deres skal være gjetere i ødemarken i 40 år.» (4. Mos 14:33) Det er derfor mulig at israelittene fikk melk og av og til kjøtt fra disse husdyrene, men det var helt sikkert ikke nok til å gi mat til anslagsvis tre millioner mennesker i 40 år. c
Hvor fant dyrene mat og vann? d På den tiden kan det ha regnet mer og derfor vært mer vegetasjon i ødemarken. Artikkelen «Arabia» i Innsikt i De hellige skrifter sier at «vannforsyningen i Arabia den gang, for omkring 3500 år siden, var noe større enn den er i dag. Det at det finnes så mange dype, uttørkede wadier eller daler som en gang var elveleier, vitner om at det på et tidspunkt i fortiden falt tilstrekkelig med regn til at det kunne oppstå bekker og elver». Likevel var ødemarken et ufruktbart og skremmende sted. (5. Mos 8:14–16) Uten det vannet som Jehova mirakuløst sørget for, ville både israelittene og dyrene deres uten tvil ha dødd. – 2. Mos 15:22–25; 17:1–6; 4. Mos 20:2, 11.
Moses sa til israelittene at Jehova hadde gitt dem manna for at de skulle «forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men at mennesket lever av hver uttalelse fra Jehovas munn». – 5. Mos 8:3.
a Se Vakttårnet for 1. mai 1992, sidene 24–25.
b Bibelen nevner to ganger at det ble ofret dyr til Jehova i ødemarken. Den første gangen var da prestene ble innsatt, og den andre gangen var under påskefeiringen. Begge disse hendelsene fant sted i 1512 fvt., det andre året etter at israelittene gikk ut av Egypt. – 3. Mos 8:14–9:24; 4. Mos 9:1–5.
c Mot slutten av de 40 årene i ødemarken tok israelittene flere hundre tusen dyr som krigsbytte. (4. Mos 31:32–34) Likevel fortsatte de å spise manna helt til de gikk inn i det lovte land. – Jos 5:10–12.
d Det er ikke noe som tyder på at dyrene spiste manna, siden Jehova ba folket samle manna etter hvor mye hver person kom til å spise. Han sa ikke noe om dyrene. – 2. Mos 16:15, 16.
