1, 2. (a) Hvordan ville livet ha vært uten Bibelen? (b) Hva må til for at vi skal ha størst mulig utbytte av Bibelen?

KAN du forestille deg hvordan livet ditt hadde vært uten Bibelen? Du ville ikke hatt noen pålitelig veileder for dagliglivet. Du ville ikke hatt tilfredsstillende svar på spørsmål om Gud, livet og framtiden. Og du ville ikke ha visst hva Jehova tidligere har gjort for oss mennesker.

² Heldigvis er vi ikke i en så trist situasjon. Jehova har gitt oss sitt Ord, Bibelen. Og han har lovt oss at hans budskap vil bestå for evig. Apostelen Peter siterte Jesaja 40:8. Det som står i dette verset, sikter til Guds budskap til menneskene, men i utvidet forstand kan det også brukes om Bibelen. (Les 1. Peter 1:24, 25.) Vi har selvfølgelig størst utbytte av Bibelen hvis den er tilgjengelig på et språk vi forstår godt. De som elsker Guds Ord, har lenge vært klar over dette. Opp gjennom århundrene har oppriktige mennesker oversatt og utbredt Bibelen trass i vanskeligheter. De ønsket å gjøre dette fordi de visste at Gud «vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». – 1. Tim 2:3, 4.

3. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen? (Se det første bildet i artikkelen.)

 ³ I denne artikkelen skal vi se på eksempler på hvordan Guds Ord har overlevd (1) forandringer i språk, (2) politiske omveltninger som har fått betydning for folks fellesspråk, og (3) motstand mot bibeloversetting. Hvilken nytte vil vi ha av dette? Det vil gjøre at vi setter større pris på Guds Ord. Og det vil gjøre at vi blir enda mer glad i Bibelens Forfatter, som har gitt oss Bibelen for at den skal være til hjelp for oss. – Mi 4:2; Rom 15:4.

4. (a) Hvordan forandrer språk seg med tiden? (b) Hvordan viser Gud at han ikke gjør forskjell på språkgrupper, og hva får dette deg til å føle?

⁴ Språk forandrer seg med tiden. Ord og uttrykk kan etter hvert bety noe helt annet enn de gjorde tidligere. Du har kanskje eksempler på hvordan et språk du selv snakker, har forandret seg. Slik er det også med hebraisk og gresk, de språkene som størstedelen av Bibelen ble skrevet på. Hebraisk og gresk er i dag ganske annerledes enn disse språkene var i bibelsk tid. Så nesten alle som ønsker å forstå Guds Ord, må lese en oversettelse av det – også de som kan moderne hebraisk eller gresk. Noen har ment at de bør lære seg gammelhebraisk og gammelgresk, slik at de kan lese Bibelen på originalspråkene. Men det er ikke sikkert at det vil gi dem så mye som de kanskje tenker seg. * Vi er glade for at Bibelen, eller deler av den, nå har blitt oversatt til nesten 3000 språk. Det er tydelig at Jehova ønsker at mennesker fra «hver nasjon og stamme og hvert tungemål» skal kunne ha nytte av hans Ord. (Les Åpenbaringen 14:6.) Gjør ikke dette at du føler deg enda mer tiltrukket av vår kjærlige Gud, som ikke gjør forskjell på folk? – Apg 10:34.

5. Hva var spesielt med King James Version?

⁵ Det at språk forandrer seg med tiden, gjelder også de språkene som Bibelen har blitt oversatt til. En bibeloversettelse som var lett å forstå da den ble utgitt, kan senere bli vanskelig å lese. Tenk for eksempel på den engelske bibeloversettelsen King James Version, som ble utgitt første gang i 1611. Den ble en av de mest populære engelske oversettelsene og fikk stor innflytelse på det engelske språket. * Denne oversettelsen brukte navnet «Jehovah» noen få ganger. Men de fleste stedene der Guds navn opprinnelig sto i De hebraiske skrifter, brukte King James Version ordet «LORD» (HERRE) med store bokstaver. Senere utgaver brukte også ordet «LORD» med store bokstaver i noen vers i De kristne greske skrifter. På den måten viste King James Version at Guds navn har en rettmessig plass i det som kalles Det nye testamente.

6. Hvorfor er vi takknemlige for Ny verden-oversettelsen?

⁶ Men i århundrenes løp begynte mange av uttrykkene i King James Version å virke gammeldagse og å bli vanskelige å forstå. Det samme er  tilfellet med ordlyden i gamle bibeloversettelser på andre språk. Så er vi ikke glade for at vi har Ny verden-oversettelsen? Hele denne oversettelsen eller deler av den er tilgjengelig på mer enn 150 språk og kan altså leses av de fleste mennesker på jorden i dag. Den bruker et moderne og enkelt språk, som gjør at Guds Ord kan nå hjertet vårt. (Sal 119:97) Og det er verdt å merke seg at Ny verden-oversettelsen tar Guds navn med i Bibelen de stedene der det opprinnelig sto.

7, 8. (a) Hvorfor var det mange jøder på 200-tallet fvt. som ikke kunne forstå De hebraiske skrifter? (b) Hva er Septuaginta?

⁷ Politiske omveltninger har noen ganger fått betydning for hvilket språk folk har hatt som fellesspråk. Hvordan har Gud sørget for at folk likevel har kunnet lese hans Ord på et språk de forstår? Et eksempel fra tidligere tider kan hjelpe oss til å få svar på det. De første 39 bøkene i Bibelen ble skrevet av israelitter, eller jøder. Det var de som opprinnelig «ble betrodd Guds hellige utsagn». (Rom 3:1, 2) Men på 200-tallet fvt. var det mange jøder som ikke lenger forsto hebraisk. Hvorfor ikke? Fordi Aleksander den store ved sine erobringer hadde skapt et kolossalt gresk rike. (Dan 8:5–7, 20, 21) Det hadde ført til at gresk hadde blitt fellesspråket for mange av innbyggerne, deriblant jøder som var spredt over et enormt område. Men etter hvert som mange jøder gikk over til å snakke gresk, ble det vanskelig for de fleste av dem å forstå De hebraiske skrifter. Hva ble løsningen på dette problemet?

⁸ På midten av 200-tallet fvt. ble de fem første bøkene i Bibelen oversatt fra hebraisk til gresk. Oversettelsen av resten av De hebraiske skrifter ble fullført på 100-tallet fvt. Den greske oversettelsen ble kjent som Septuaginta. Dette er den første kjente skriftlige oversettelsen av alle bøkene i De hebraiske skrifter.

9. (a) Hvorfor var Septuaginta og andre tidlige oversettelser til stor nytte? (b) Hva er ditt favorittvers i De hebraiske skrifter?

⁹ Septuaginta gjorde det mulig for gresktalende jøder og andre å lese De hebraiske skrifter. Tenk så glade de må ha vært for å kunne høre eller lese Guds Ord på det som hadde blitt morsmålet deres! Senere ble hele Bibelen eller deler av den oversatt til andre fellesspråk, for eksempel syrisk, gotisk og latin. Når folk leste Guds Ord på et språk de forsto, fikk de uten tvil sine favorittvers, akkurat som vi får i dag. (Les Salme 119:162–165.) Guds Ord har altså blitt bevart trass i politiske omveltninger og endringer av fellesspråk.

10. Hvorfor hadde folk flest ingen mulighet til å lese Bibelen på John Wycliffes tid?

¹⁰ Til tider har sterke krefter prøvd å hindre vanlige folk i å få tilgang til Bibelen. Men enkelte med dyp respekt for Gud har kjempet for å få den utbredt. Tenk for eksempel på John Wycliffe, en teolog på 1300-tallet. Han mente oppriktig at alle burde ha mulighet til å lese Bibelen. Men på  hans tid hadde de fleste i England aldri fått anledning til det. Hvorfor ikke? Det var få som hadde råd til en bibel, for biblene var håndskrevne og svært dyre. Og folk flest kunne ikke lese og skrive. De hørte kanskje deler av Bibelen bli opplest når de var i kirken. Men det er tvilsomt om de forsto det de hørte. Hvorfor det? Fordi den offisielle kirkebibelen (Vulgata) var på latin. Og i middelalderen var latin stort sett et dødt språk blant vanlige folk. Så hvordan skulle de få tilgang til de verdifulle skattene i Bibelen? – Ordsp 2:1–5.

11. Hvilken virkning hadde Wycliffes bibel på folk?

¹¹ I 1382 hadde Wycliffe og medarbeiderne hans laget en engelsk bibeloversettelse. Den ble raskt populær blant Wycliffes tilhengere. Omreisende predikanter, kjent som lollardene, ønsket at vanlige folk skulle bli kjent med Guds Ord. De gikk fra landsby til landsby over hele England, leste ofte høyt for folk fra Wycliffes bibel og ga bort håndskrevne deler av den. Deres innsats gjorde at mange igjen ble interessert i Guds Ord.

12. Hva syntes prestene om Wycliffe og tilhengerne hans?

¹² Hvordan reagerte prestene? De hatet Wycliffe, bibelen hans og tilhengerne hans. De geistlige forfulgte lollardene og ødela alle de eksemplarene av Wycliffes bibel som de kom over. Selv etter sin død ble Wycliffe stemplet som kjetter. Det er selvfølgelig ikke mulig å straffe en som er død, men prestene sørget for at Wycliffes knokler ble gravd opp og brent, og at asken ble kastet på elven Swift. Kirken klarte likevel ikke å dempe folks ønske om å lese og forstå Guds Ord. I århundrene som fulgte, begynte mange i Europa og andre deler av verden å oversette og utgi Bibelen, slik at vanlige folk kunne lese den.

13. Hva ser vi tydelig, og hvordan styrker dette troen vår?

¹³ Bibelen er inspirert av Gud. Det betyr ikke at oversettelsesarbeidet bak  Septuaginta, Wycliffes bibel, King James Version eller andre bibeloversettelser er direkte inspirert av Gud. Men når vi betrakter historien bak disse og mange andre oversettelser som har blitt utgitt, ser vi tydelig dette: Akkurat som Jehova har lovt, har hans Ord blitt bevart. Styrker ikke dette troen din på at alle de andre løftene Jehova har gitt oss, også vil bli oppfylt? – Jos 23:14.

14. Hvorfor styrker det vi lærer om Guds Ord, vår kjærlighet til Jehova?

¹⁴ Det at vi kan se at Bibelen har blitt bevart opp gjennom tiden, styrker ikke bare vår tro, men også vår kjærlighet til Jehova. * For hvorfor har han i det hele tatt gitt oss sitt Ord? Og hvorfor har han lovt at hans Ord vil overleve? Fordi han elsker oss og ønsker å lære oss å gjøre det som er til beste for oss. (Les Jesaja 48:17, 18.) Vi ønsker naturligvis å gjengjelde Jehovas kjærlighet og holde hans bud. – 1. Joh 4:19; 5:3.

15. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁵ Ettersom vi elsker Guds Ord, ønsker vi å få størst mulig utbytte av å lese det. Hvordan kan vi få mest mulig ut av vår personlige bibellesning? Hva kan hjelpe oss til å bruke Bibelen når vi forkynner? Hvordan kan de som underviser fra talerstolen, fokusere på Bibelen i sin undervisning? Disse spørsmålene skal vi få svar på i den neste artikkelen.