DE SOM tjener som eldste i menighetene våre verden over, setter tjenesteprivilegiene sine høyt. Disse brødrene er virkelig en stor velsignelse for oss alle! Men for ikke så lenge siden ble det gjort en justering der eldre eldste ble bedt om å la yngre eldste overta noen av de større ansvarsoppgavene. Hva konkret gikk justeringen ut på?

Den nye ordningen er at brødre slutter å tjene som kretstilsynsmenn og lærere ved teokratiske skoler når de blir 70 år gamle. Og eldste som er 80 år, vil overlate forskjellige oppgaver til yngre eldste, som det å være koordinator for utvalget ved avdelingskontoret og det å være koordinator for eldsterådet i en menighet. Hvordan har disse kjære eldre eldste reagert på denne justeringen? De har vist lojalitet mot Jehova og hans organisasjon!

«Jeg var fullstendig enig i denne avgjørelsen», sier Ken, som tjente som koordinator for utvalget ved et avdelingskontor i nesten 49 år. «Den samme morgenen jeg fikk vite om dette, hadde jeg faktisk bedt til Jehova om behovet for at en yngre bror tok over som koordinator for utvalget.» Mange trofaste eldre rundt omkring på jorden har gitt uttrykk for de samme  følelsene som Ken. Men fordi de var glad for å kunne tjene sine brødre, var noen av dem naturlig nok også litt skuffet til å begynne med.

«Det gjorde meg litt trist», forteller Esperandio, som hadde vært koordinator for eldsterådet i den menigheten han går i. Men han innrømmer: «Jeg trengte mer tid til å ta vare på helsen min, som ble stadig dårligere.» Esperandio fortsetter å tjene Jehova trofast og å være en velsignelse for menigheten.

Hva med dem som har vært lenge i reisetjenesten, og som har gått over til en annen form for tjeneste? Allan, som var reisende tilsynsmann i 38 år, sier: «Da jeg fikk vite om dette, ble jeg helt nummen.» Men han så fordelene ved å lære opp yngre brødre, og han fortsetter å tjene trofast.

Russell, som i 40 år var reisende tilsynsmann og lærer ved teokratiske skoler, sier at han og kona hans til å begynne med var skuffet. «Vi var veldig glad i tjenesteprivilegiet vårt og følte at vi hadde krefter til å fortsette.» Nå bruker Russell og kona hans den opplæringen og erfaringen de har fått, i den lokale menigheten, til glede for de andre forkynnerne der.

Selv om du personlig ikke har opplevd å ha slike følelser som dem som er nevnt her, er det en beretning i 2. Samuelsbok som kan hjelpe deg til å forstå dem som har hatt slike følelser.

Andre Samuelsbok forteller om den gangen da kong Davids sønn Absalom gjorde opprør. David flyktet fra Jerusalem til Mahanajim, øst for Jordan-elven. David og de som var sammen med ham der, trengte matforsyninger og andre nødvendige ting. Husker du hva som skjedde?

Tre menn i området viste dem gavmildhet ved å komme med senger, forskjellige matvarer og nødvendig kjøkkenutstyr. En av disse mennene var Barsillai. (2. Sam 17:27–29) Da Absaloms opprør var blitt slått ned, kunne David reise tilbake til Jerusalem, og Barsillai fulgte ham til Jordan-elven. David oppfordret ham til å komme til Jerusalem. Han tilbød seg å forsyne ham med mat, selv om Barsillai var «en svært rik mann» og ikke ville trenge den maten han ble tilbudt. (2. Sam 19:31–33) David kom sannsynligvis ikke med dette tilbudet bare for å gjøre gjengjeld, men fordi han satte pris på Barsillais gode egenskaper og de gode rådene han kunne gi. Det ville virkelig ha vært en stor ære å få bo og arbeide ved kongens hoff!

Men Barsillai var realistisk og beskjeden. Han pekte på at han var 80 år gammel, og tilføyde: «Kan jeg skille mellom godt og vondt?» (2. Sam 19:35) Hva mente han med det? Barsillai må ha fått stor visdom i løpet av et langt liv. Og han kunne fremdeles gi gode råd, i likhet med «de eldre mennene» som senere ga gode råd til kong Rehabeam. (1. Kong 12:6, 7; Sal 92:12–14; Ordsp 16:31) Så da  Barsillai snakket om å skille mellom godt og vondt, kan han ha siktet til de fysiske virkningene og begrensningene som alderen hadde ført til. Han innrømmet at alderdommen allerede hadde påvirket smakssansen og hørselen hans. (Fork 12:4, 5) Barsillai ønsket derfor at David i stedet skulle ta med seg den yngre mannen Kimham til Jerusalem. Kimham var antagelig en sønn av Barsillai. – 2. Sam 19:36–40.

De aldersrelaterte justeringene som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, gjenspeiler en holdning som ligner på den Barsillai hadde. Men i motsetning til slik det var i Barsillais tilfelle, måtte man her ta i betraktning flere enn én persons omstendigheter og evner. Det var behov for å vurdere på en realistisk måte hva som var best for trofaste eldste rundt om i verden.

Disse beskjedne eldre brødrene kunne lett se at Jehovas organisasjon ville bli styrket med tanke på framtidig vekst hvis de ansvarsoppgavene som de hadde tatt seg av i lang tid, ble tatt hånd om av yngre brødre. I de fleste tilfellene har det vært de eldre brødrene som har lært opp de yngre, akkurat som Barsillai sannsynligvis lærte opp sønnen sin og apostelen Paulus lærte opp Timoteus. (1. Kor 4:17; Fil 2:20–22) Disse yngre brødrene har vist at de nå er som «gaver» til menigheten, klare til å hjelpe til med å «bygge opp Kristi kropp». – Ef 4:8–12; jevnfør 4. Mos 11:16, 17, 29.

Mange i den verdensomfattende menighet av Guds folk som har gitt fra seg visse ansvarsoppgaver, kan benytte muligheten til å prøve nye former for tjeneste i Jehovas arbeid.

«På grunn av de nye omstendighetene har jeg nå mulighet til å bruke tid på å prøve å hjelpe de ikke-troende mennene til noen av søstrene i menigheten vår», sier Marco, som var reisende tilsynsmann i 19 år.

«Noen av de nye målene vi har satt oss, er å hjelpe uvirksomme og å lede flere bibelstudier», sier Geraldo, som var i reisetjenesten i 28 år. Han forteller at han og kona leder 15 bibelstudier, og at mange uvirksomme nå kommer på møtene.

Allan, som er sitert tidligere, forteller: «Vi har nå mulighet til å engasjere oss mer i de forskjellige grenene av felttjenesten. Vi er med på offentlig forkynnelse og forretningsforkynnelse, og vi forkynner for naboene våre. To av dem har vært med på møter i Rikets sal.»

Hvis du er en erfaren og lojal bror som har fått en ny oppgave blant Guds folk, finnes det også en annen viktig måte du kan bidra på. Du kan støtte Jehovas arbeid ved å dele din uvurderlige erfaring med yngre menn i menigheten. Russell, som er sitert tidligere, sier: «Jehova lærer opp og bruker fine, lovende yngre brødre. Brorskapet har stort gagn av disse energiske brødrenes undervisning og hyrdearbeid!» – Se rammen « Hjelp yngre brødre til å nå sitt fulle potensial».

Hvis du er en av dem som nylig har gitt avkall på et tjenesteprivilegium på grunn av høy alder, så fortsett å være positiv. Du har allerede hatt positiv innvirkning på mange menneskers liv med ditt helhjertede arbeid, og det kan du fortsette å ha. Du har blitt satt stor pris på, og det vil du bli i tiden framover også.

Men noe som er enda viktigere, er at du har betydd mye for Jehova og har fått en plass i hans hjerte. Jehova ‘glemmer ikke det du har gjort, og den kjærlighet du har vist mot hans navn ved å hjelpe de hellige, slik du fortsatt gjør’. (Hebr 6:10) Disse inspirerte ordene forsikrer oss alle om at Jehova ikke bare merker seg det vi tidligere har gjort i tjenesten for ham, men også de anstrengelsene vi fortsetter å gjøre oss. Du er altfor dyrebar for Jehova  til at han skulle glemme det du har gjort og gjør for å glede ham!

Hva om du personlig ikke er en av dem som har opplevd en slik justering som er nevnt ovenfor? Det kan likevel være at den nye ordningen berører deg. På hvilken måte?

Hvis du går i samme menighet som en trofast eldre bror som har opplevd forandringer med hensyn til sine tjenesteprivilegier, så kan du dra nytte av hans modenhet og mangeårige erfaring. Be ham om råd. Spør om han har noen forslag. Og legg merke til hvordan han lojalt bruker sin erfaring i den tjenesten han utfører nå.

Enten du er en eldre som tjener på en ny måte, eller du er en bror eller søster som kan dra nytte av en eldres erfaring, så husk at Jehova verdsetter lojaliteten til dem som har tjent ham i lang tid, og som fortsetter å tjene ham.