1. Hvordan viser de som tilhører Guds folk, at de elsker hverandre?

GUDS folk er en åndelig familie som kjennetegnes av kjærlighet. (1. Joh 4:16, 21) Denne kjærligheten kommer ikke først og fremst til uttrykk i store, heltemodige handlinger, men i utallige mindre ting, deriblant omtenksomme ord og gode gjerninger. Når vi viser andre omtanke og godhet, etterligner vi vår himmelske Far. – Ef 5:1.

2. Hvordan etterlignet Jesus sin Fars kjærlighet?

² Jesus etterlignet sin Far på en fullkommen måte. Han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. ... for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.» (Matt 11:28, 29) Når vi følger Jesu eksempel ved å «[vise] omsorg for de svake», gleder vi vår himmelske Far, og vi erfarer selv stor lykke. (Sal 41:1) Vi skal nå se på hvordan vi kan vise omtanke for andre i familien, i menigheten og i felttjenesten.

3. Hvordan bør en mann vise sin kone forståelse og omtanke? (Se det første bildet i artikkelen.)

³ En ektemann bør være et godt eksempel for familien sin ved å vise omsorg for de andre i familien. (Ef 5:25; 6:4) Bibelen sier for eksempel at en mann må vise sin kone omtanke og forståelse. (1. Pet 3:7, fotn.) Forståelse og omtanke går hånd i hånd. En forståelsesfull mann vet at hans kone, som er et motstykke til ham, er forskjellig fra ham på mange måter, men ikke mindre verdt enn ham. (1. Mos 2:18) Han tar derfor hensyn til hennes følelser, behandler henne med verdighet og viser henne ære. En søster i Canada sier om mannen sin: «Han bagatelliserer aldri følelsene mine eller sier: ‘Du må ikke føle det sånn.’ Og han er en god lytter. Når han hjelper meg til å se annerledes på en sak, gjør han det på en vennlig måte.»

4. Hvordan bør en mann vise omtanke for sin kone ved den måten han er på overfor andre kvinner?

⁴ En mann som tar hensyn til sin kones følelser, flørter ikke med andre kvinner og viser dem ikke upassende interesse. Han gjør det heller ikke når han bruker sosiale medier eller internett. (Job 31:1) Han er lojal mot sin kone, ikke bare fordi han elsker henne, men også fordi han elsker Jehova og hater det som er ondt. – Les Salme 19:14; 97:10.

5. Hvordan kan en kvinne vise mannen sin omtanke?

⁵ Når en mann har Jesus Kristus som forbilde, er det lettere for hans kone å ha «dyp respekt» for ham. (Ef 5:22–25, 33) Og når hun har respekt for ham, vil hun på sin side vise ham omtanke, for eksempel når han må bruke ekstra tid på ansvarsoppgaver i menigheten, eller når han har mye å tenke på. En bror i Storbritannia forteller: «Noen ganger skjønner min kone ut fra måten jeg oppfører meg på, at det er noe som plager meg. Da følger hun prinsippet i Ordspråkene 20:5 og ‘drar opp’ tankene mine – hvis det dreier seg om noe jeg fritt kan snakke med henne om – selv om hun kanskje må vente til det rette tidspunktet.»

6. Hvordan kan vi alle oppmuntre barn til å vise omtanke for andre, og hvordan vil dette være bra for barna?

⁶ Når foreldre viser hverandre omtanke, er de gode eksempler for barna sine. Det er først og fremst foreldrene som må lære barna å tenke på andre og vise hensyn. De kan for eksempel lære barna at de ikke må løpe rundt i Rikets sal. Og når familien er sammen med andre til et måltid, kan foreldrene si til barna at de bør la de eldre få forsyne seg av maten først. Alle i menigheten kan naturligvis støtte foreldrene. Når et barn gjør noe omtenksomt for oss, for eksempel holder døren oppe for oss, bør vi rose barnet. Dette kan virke positivt på barnet og hjelpe det til å lære at «det er større lykke ved å gi enn ved å få». – Apg 20:35.

7. Hvordan viste Jesus omtanke for en døv mann, og hva kan vi lære av Jesu eksempel?

⁷ En gang da Jesus var i Dekapolis-området, kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker. (Mark 7:31–35) Jesus ville helbrede mannen, men i stedet for å gjøre det mens mange andre så på, førte han ham «bort fra folkemengden». Hvorfor gjorde han det? Siden mannen var døv, kan det være at han ikke følte seg komfortabel med å være blant mange mennesker. Det kan være at Jesus la merke til dette, og at  det var derfor han helbredet ham mens de var for seg selv. Vi kan naturligvis ikke helbrede andre mirakuløst. Men vi kan – og bør – ta hensyn til våre brødres og søstres behov og følelser. Paulus skrev: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi motiverer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» (Hebr 10:24) Jesus forsto hvordan den døve mannen følte det, og viste ham omtanke. For et fint eksempel for oss!

8, 9. Hvordan kan vi vise omtanke for de eldre og dem som har nedsatt funksjonsevne? Nevn noen eksempler.

⁸ Vis omtanke for de eldre og dem som har nedsatt funksjonsevne. Det som framfor alt kjennetegner den kristne menighet, er kjærlighet, ikke effektivitet. (Joh 13:34, 35) Denne kjærligheten motiverer oss til å gjøre alt vi kan for å hjelpe eldre og dem som har helseproblemer, til å komme på møtene og til å delta i forkynnelsen. Dette gjelder også når det er veldig begrenset hva de kan klare. (Matt 13:23) Michael, som sitter i rullestol, setter stor pris på den hjelpen han får av familien sin og brødrene i tjenestegruppen sin. Han sier: «På grunn av den hjelpen de alle gir meg, klarer jeg å komme på de fleste møtene og å forkynne regelmessig. Jeg liker spesielt godt å være med på offentlig forkynnelse.»

⁹ På mange Betel-hjem er det noen trofaste eldre brødre og søstre som ikke er så spreke lenger. Kjærlige tilsynsmenn viser dem omtanke ved å ordne det slik at de kan være med på å forkynne pr. brev og telefon. Bill, som er 86 år, og som skriver til folk som bor på avsidesliggende steder, sier: «Vi er veldig glad for at vi kan få skrive brev.» Nancy, som er nesten 90, sier: «For meg er brevskrivning ikke bare det å putte brev i konvolutter. Dette er felttjeneste. Folk trenger å bli kjent med sannheten!» Ethel, som er født i 1921, forteller: «Jeg er mye plaget av smerter. Noen dager strever jeg veldig med bare å få på meg klærne.» Til tross for plagene liker hun telefonforkynnelse, og hun har noen fine gjenbesøk. Barbara, som er 85, sier: «Fordi jeg har dårlig helse, er vanlig felttjeneste veldig vanskelig for meg. Men i telefonen kan jeg forkynne for andre. Takk, Jehova!» På under et år brukte en gruppe kjære eldre brødre og søstre 1228 timer i tjenesten, skrev 6265 brev, foretok over 2000 telefonoppringninger og leverte 6315 publikasjoner! Denne innsatsen må virkelig ha gledet Jehovas hjerte! – Ordsp 27:11.

10. Hvordan kan vi hjelpe andre til å få så mye som mulig ut av møtene?

¹⁰ Vis omtanke på møtene. Vi ønsker at våre brødre og søstre skal få så mye som mulig ut av møtene, og vi kan hjelpe dem til det ved å vise dem omtanke. Hvordan? Noe av det vi kan gjøre, er å komme tidsnok, slik at vi ikke distraherer andre unødig. Fra tid til annen kan det selvfølgelig være at det skjer noe uventet som gjør at vi blir forsinket. Men hvis vi har for vane å komme for sent, bør vi tenke over hvordan vi kan ta mer hensyn til andre. Husk også at det er Jehova og hans Sønn som er vertene våre. (Matt 18:20) De fortjener naturligvis at vi viser dem respekt ved å komme i tide.

11. Hvorfor bør de som har poster på møtene, følge veiledningen i 1. Korinter 14:40?

¹¹ Hvis vi har omtanke for våre brødre og søstre, vil vi også følge oppfordringen: «La alt skje sømmelig og med orden.» (1. Kor 14:40) Brødre som har poster på møtene, følger denne veiledningen ved å holde seg innenfor den tildelte tiden. Slik viser de omtanke ikke  bare for den neste taleren, men for hele menigheten. Noen brødre og søstre har kanskje lang vei hjem. Andre må kanskje rekke et offentlig transportmiddel. Og noen er kanskje gift med en som ikke tjener Jehova, og som utålmodig venter på at de skal komme hjem.

12. Hvorfor fortjener de eldste å bli vist spesiell omtanke? (Se rammen « Vis omtanke for dem som tar ledelsen».)

¹² De eldste arbeider hardt i menigheten og går foran i tjenesten, så de fortjener å bli vist «kjærlighet og stor omtanke». (Les 1. Tessaloniker 5:12, 13.) Du setter sikkert pris på det de eldste gjør for deg. Vis din takknemlighet ved villig å samarbeide med og støtte disse brødrene, som «våker over [deg] og skal avlegge regnskap». – Hebr 13:7, 17.

13. Hva kan vi lære av den måten Jesus behandlet folk på?

¹³ Jesaja forutsa om Jesus: «Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en ulmende veke.» (Jes 42:3) Den kjærlighet Jesus hadde til andre mennesker, gjorde at han var en empatisk person. Han forsto følelsene til dem som billedlig talt var som et knekket siv eller som veken på en oljelampe som holdt på å slokne. Derfor viste han dem omtanke, godhet og tålmodighet. Også barn likte å være sammen med ham. (Mark 10:14) Vi har naturligvis ikke samme innsikt og samme evne til å undervise som Jesus hadde. Men vi kan – og bør – vise mennesker i distriktet vårt omtanke. Dette innebærer at vi tenker over hvordan vi  snakker med dem, på hvilke tidspunkter vi gjør det, og hvor lenge vi gjør det.

14. Hvorfor bør vi tenke over hvordan vi snakker med folk?

¹⁴ Hvordan bør vi snakke med folk? Millioner av mennesker i vår tid har blitt stygt behandlet av kyniske ledere i næringslivet, i politikken og i religionssamfunnene. (Matt 9:36) Det har gjort at mange har blitt desillusjonert og ikke ser noe håp. Det er derfor viktig at vi viser vennlighet og medfølelse både ved det vi sier, og ved måten vi sier det på. Mange føler seg tiltrukket av budskapet vårt ikke bare fordi vi har god bibelkunnskap og fornuftige argumenter, men også fordi vi viser dem ekte interesse og omtanke.

15. På hvilke konkrete måter kan vi vise omtanke for dem vi forkynner for?

¹⁵ Det er mange måter vi konkret kan vise omtanke på når vi snakker med folk i felttjenesten. Når vi for eksempel bruker spørsmål – som er en fin undervisningsmetode – bør vi formulere dem på en vennlig og respektfull måte. En pioner som forkynte i et område der det bodde mange som var reserverte og sjenerte, lærte seg å la være å stille spørsmål som kunne føles pinlige. Det kunne dreie seg om spørsmål som beboeren kanskje ikke visste svaret på, for eksempel: «Vet du hva Guds navn er?», eller: «Vet du hva Guds rike er?» I stedet sa han noe slikt som: «Jeg har lært ut fra Bibelen at Gud har et navn. Kan jeg få vise deg hva det er?» Både mennesker og kulturer er naturligvis forskjellige, så vi trenger ikke å ha regler på dette området. Men vi bør alltid vise andre omtanke og respekt, og det innebærer at vi prøver å sette oss inn i hvordan folk i distriktet vårt tenker og føler.

16, 17. Hvordan kan vi vise omtanke for folk når vi skal avgjøre (a) når på dagen vi skal ringe på hos dem? (b) hvor lenge vi skal snakke med dem?

¹⁶ Når bør vi ringe på hos folk? Når vi går fra dør til dør, kommer vi ubedt. Det er derfor viktig at vi kommer på et tidspunkt da folk kan være mer innstilt på å snakke med oss. (Matt 7:12) Pleier folk i det området hvor du forkynner, for eksempel å sove lenger i helgen? I så fall kan du kanskje begynne tjenesten med å utføre gatearbeid, stå på stand eller gå på gjenbesøk til noen som du vet har stått opp.

¹⁷ Hvor lenge bør vi bli? Mange vi kommer til, har det veldig travelt, så det kan være bra å gjøre besøket kort, iallfall i begynnelsen. Det er bedre å avslutte en samtale etter forholdsvis kort tid enn å bli for lenge. (1. Kor 9:20–23) Når folk ser at vi er klar over at de har det travelt, kan de være mer villige til å få besøk av oss igjen. Guds ånds frukt bør komme tydelig til uttrykk i tjenesten vår. Når den gjør det, blir vi virkelig «Guds medarbeidere». Tenk at Jehova kan bruke oss til å hjelpe noen til å lære sannheten! – 1. Kor 3:6, 7, 9.

18. Hvilke velsignelser har vi håp om å få når vi viser andre omtanke?

¹⁸ La oss gjøre alt vi kan for å vise andre omtanke – i familien, i menigheten og i felttjenesten. Da vil vi få mange velsignelser både nå og i framtiden. Som det står i Salme 41:1, 2: «Lykkelig er den som viser omsorg for de svake. Jehova skal redde ham når ulykken rammer. Jehova skal beskytte ham og bevare ham i live. Han skal bli omtalt som en lykkelig mann på jorden.»