1. Hvordan var apostelen Johannes’ situasjon i slutten av det første århundre?

DET var i slutten av det første århundre, og apostelen Johannes var i en vanskelig situasjon. Han var gammel, var i fangenskap på øya Patmos og var sannsynligvis den eneste av apostlene som fortsatt levde. (Åp 1:9) Han visste at frafalne kristne villedet menigheter og forårsaket splittelse. Det kan ha virket som om kristendommens lille flamme var i ferd med å slokne. – Jud 4; Åp 2:15, 20; 3:1, 17.

2. Hvilket spennende profetisk syn fikk Johannes, ifølge Åpenbaringen 7:9–14? (Se forsidebildet.)

² Under disse sørgelige forholdene fikk Johannes et spennende profetisk syn. I synet fikk engler beskjed om å holde tilbake den store trengsels ødeleggende vinder inntil en gruppe slaver hadde blitt endelig beseglet. (Åp 7:1–3) Denne gruppen besto av 144 000 som skulle regjere sammen med Jesus i himmelen. (Luk 12:32; Åp 7:4) Deretter fikk Johannes se en annen gruppe, en som var så enorm at han beskrev den som «en stor skare som ingen kunne telle». Den besto av «mennesker fra alle nasjoner og stammer og folk og språk. De sto foran tronen og foran Lammet». (Les Åpenbaringen 7:9–14.) Forestill deg hvor glad Johannes må ha blitt for å få vite at det i framtiden ville være utallige mennesker som utøvde den sanne tilbedelse!

3. (a) Hvorfor kan Johannes’ syn styrke troen vår? (b) Hva skal vi lære om i denne artikkelen?

³ Dette synet styrket uten tvil Johannes’ tro. Og det burde i enda høyere grad kunne styrke vår tro, siden  vi lever i den tiden da synet får sin oppfyllelse! Vi ser at det har blitt samlet inn millioner av mennesker som har håp om å overleve den store trengsel og leve evig på jorden. I denne artikkelen skal vi lære om hvordan Jehova for over 80 år siden åpenbarte for sitt folk hvem denne store skaren er. Så skal vi se på to trekk ved denne skaren: (1) hvor stor den er, og (2) hvor sammensatt den er. Disse punktene vil kunne styrke troen til alle som håper å være en del av denne privilegerte gruppen.

4. Hvilken bibelsk sannhet forstår ikke kristenheten, og hvordan skilte bibelstudentene seg ut når det gjelder dette?

⁴ De fleste kirkesamfunn i kristenheten lærer ikke folk den bibelske sannhet at mennesker som er lydige mot Gud, vil få leve evig på jorden. (2. Kor 4:3, 4) De fleste av dem lærer at alle gode mennesker kommer til himmelen når de dør. Den lille gruppen bibelstudenter som i slutten av 1800-tallet utga bladet Watch Tower, forsto derimot at Gud skal gjenopprette paradiset på jorden, og at millioner av lydige mennesker skal få leve her på jorden – ikke i himmelen. Men det tok tid før de forsto klart hvem disse lydige menneskene ville være. – Matt 6:10.

5. Hva trodde bibelstudentene om de 144 000?

⁵ Ut fra Bibelen forsto bibelstudentene naturligvis også at noen skulle bli «kjøpt fra jorden» for å regjere sammen med Jesus i himmelen. (Åp 14:3) Denne gruppen skulle bestå av 144 000 innviede kristne som hadde tjent Gud trofast og med iver mens de var på jorden. Men hvem mente de at den store skare var?

6. Hva mente bibelstudentene om den store skare?

⁶ I sitt syn så Johannes at den store skare «sto foran tronen og foran Lammet». (Åp 7:9) Disse ordene fikk bibelstudentene til å trekke den slutning at den store skare, i likhet med de 144 000, skulle leve i himmelen. Hvis både de 144 000 og den store skare skulle leve i himmelen, hva var da forskjellen på de to gruppene? Bibelstudentene trodde at den store skare måtte bestå av kristne som ikke hadde vært helt lydige mot Gud mens de var på jorden. Kanskje noen av disse, som hadde levd et forholdsvis rent liv, hadde fortsatt å tilhøre et av kristenhetens kirkesamfunn. Bibelstudentene tenkte at disse kristne hadde vært trofaste til en viss grad, men ikke nok til å kunne regjere sammen med Jesus. Fordi deres kjærlighet til Gud ikke hadde vært sterk nok, ville den store skare være kvalifisert til å være i himmelen foran tronen, men ikke til å sitte på troner.

7. Hva trodde bibelstudentene om hvem som skulle leve på jorden i tusenårsriket, og hva trodde de om noen av de trofaste som levde i førkristen tid?

⁷ Hvem skulle så leve på jorden? Bibelstudentene trodde at etter at de 144 000 og den store skare hadde kommet til himmelen, ville millioner av andre leve på jorden og oppleve de velsignelsene som Kristi tusenårsrike ville bringe. Bibelstudentene trodde ikke at disse millionene ville være mennesker som tjente Jehova før tusenårsriket begynte. De trodde at denne gruppen ville bli undervist i Jehovas veier i løpet av tusenårsriket. Deretter ville de som rettet seg etter Jehovas normer, bli velsignet med evig liv på jorden, mens de som gjorde  opprør, ville bli tilintetgjort. Bibelstudentene trodde også at noen av dem som skulle være «fyrster» på jorden under Kristi tusenårige styre – deriblant noen som de omtalte som «fortidens verdige» (trofaste menn som døde før Kristus og hadde blitt oppreist på jorden) – kanskje ville komme til himmelen ved slutten av den perioden. – Sal 45:16.

8. Hvilke tre grupper så ut til å ha en plass i Guds hensikt?

⁸ Bibelstudentene trodde altså at det var tre grupper: (1) de 144 000, som skulle regjere sammen med Jesus i himmelen, (2) den store skare av mindre trofaste kristne, som skulle stå foran tronen og foran Lammet i himmelen, og (3) millioner av mennesker på jorden som skulle bli undervist i Jehovas veier i løpet av tusenårsriket. * Men da Jehova mente at tiden var inne til det, begynte sannhetens lys å skinne stadig klarere over dette emnet. – Ordsp 4:18.

9. (a) I hvilken forstand står den store skare på jorden «foran tronen og foran Lammet»? (b) Hvorfor er denne forståelsen av Åpenbaringen 7:9 logisk?

⁹ I 1935 fikk Jehovas vitner en klar forståelse av hvem den store skare i Johannes’ syn er. De forsto at den store skare ikke må være i himmelen i bokstavelig forstand for å kunne stå «foran tronen og foran Lammet». Den store skare står der i symbolsk forstand. Selv om de bor på jorden, kan de stå «foran tronen» i den betydning at de anerkjenner Jehovas myndighet og underordner seg hans overherredømme. (Jes 66:1) Og de kan stå «foran Lammet» ved å vise tro på Jesu gjenløsningsoffer. Det at man kan stå «foran Lammet» uten å være i himmelen, er i tråd med det som står i Matteus 25:31, 32 om at «alle nasjonene» – deriblant onde mennesker – «skal bli samlet framfor» Jesus når han sitter på sin herlige trone. Disse nasjonene kommer selvfølgelig ikke til å være i himmelen, men på jorden. Den justerte forståelsen av Åpenbaringen 7:9 er logisk. Den forklarer hvorfor Bibelen ikke sier at den store skare blir oppreist til himmelsk liv. Det er bare én gruppe som har blitt lovt evig liv i himmelen – de 144 000, som «skal herske som konger over jorden» sammen med Jesus. – Åp 5:10.

10. Hvorfor må den store skare bli undervist i Jehovas veier før tusenårsriket begynner?

¹⁰ Siden 1935 har Jehovas vitner derfor forstått det slik at den store skare i Johannes’ syn er en gruppe trofaste kristne som har håp om å leve evig på jorden. For at den store skare skal overleve den store trengsel, må de bli undervist i Jehovas veier før tusenårsriket begynner, for de må vise sterk tro for å «bli reddet fra alt [det] som skal skje» før Kristi tusenårige styre begynner. – Luk 21:34–36.

11. Hvorfor trodde bibelstudentene at noen kanskje skulle komme til himmelen ved slutten av tusenårsriket?

¹¹ Hva med den oppfatningen at noen av Guds trofaste tjenere på jorden kanskje skulle komme til himmelen ved slutten av tusenårsriket? Denne muligheten, som ble nevnt i The Watch Tower for 15. februar 1913 (Vagt-Taarnet for juli 1913), var basert på dette resonnementet: Hvorfor skulle «fortidens verdige» bare få leve på jorden, mens kristne som ikke var like trofaste som dem, skulle bli belønnet  med himmelsk liv? Dette resonnementet var påvirket av to uriktige forutsetninger: (1) at den store skare skulle være i himmelen, og (2) at den store skare skulle bestå av mindre trofaste kristne.

12, 13. Hva er både de salvede og den store skare klar over når det gjelder den belønningen de har i vente?

¹² Men som vi har sett, har Jehovas vitner siden 1935 forstått at den store skare som Johannes så i synet, er de som overlever Harmageddon. De «kommer ut av den store trengsel» her på jorden, og «hele tiden roper de høyt: ‘Frelsen kommer fra vår Gud, som sitter på tronen, og fra Lammet’». (Åp 7:10, 14) Bibelen lærer dessuten at de som blir oppreist til liv i himmelen, får «noe bedre» enn det de trofaste mennene i førkristen tid vil få, noe som viser at det ikke var riktig å tenke at noen av fortidens trofaste med tiden skulle komme til himmelen. (Hebr 11:40) Den nye forståelsen som kom i 1935, motiverte våre brødre og søstre til entusiastisk å oppmuntre folk til å tjene Jehova med håp om å leve evig på jorden.

¹³ De som tilhører den store skare, gleder seg over det håpet de har. De forstår at det er Jehova som bestemmer hvem av hans trofaste tilbedere som skal tjene ham i himmelen, og hvem av dem som skal gjøre det på jorden. Både de salvede og de som tilhører den store skare, er klar over at belønningen deres bare er mulig på grunn av den ufortjente godhet Jehova har vist gjennom Jesu Kristi gjenløsningsoffer. – Rom 3:24.

14. Hvorfor var det mange som i tiden etter 1935 lurte på hvordan profetien om en stor skare skulle bli oppfylt?

¹⁴ Etter at Jehovas folk i 1935 hadde fått en justert forståelse av hvem den store skare er, lurte mange fortsatt på hvordan de som hadde et jordisk håp, kunne bli en stor skare. Ronald Parkin, som var tolv år da den justerte forståelsen kom, forteller: «Den gangen var det omkring 56 000 forkynnere verden over, og mange av dem, kanskje de fleste, var salvet. Så den store skare virket ikke veldig stor.»

15. Hvordan har innsamlingen av den store skare fortsatt å gå framover?

¹⁵ I de etterfølgende tiårene ble det imidlertid sendt misjonærer til mange land, og tallet på Jehovas vitner økte stadig. I 1968 ble det så startet et program for bibelstudium ved hjelp av boken Den  sannhet som fører til evig liv. Den enkle måten den forklarte Bibelens sannhet på, gjorde at flere ydmyke enn noen gang før begynte å tjene Jehova. Innen fire år hadde mer enn en halv million nye disipler blitt døpt. Etter hvert som den katolske kirke begynte å miste sin sterke innflytelse i Latin-Amerika og andre land og restriksjoner på arbeidet vårt ble opphevet i Øst-Europa og deler av Afrika, ble enda flere millioner døpt. (Jes 60:22) I de senere år har Jehovas organisasjon framstilt mange andre virkningsfulle verktøy for å hjelpe folk til å forstå hva Bibelen lærer. Det er ingen tvil om at en stor skare – som nå teller mer enn åtte millioner – har blitt samlet inn.

16. Hvem skulle den store skare bestå av?

¹⁶ I det synet Johannes fikk, så han at den store skare skulle bestå av mennesker fra «alle nasjoner og stammer og folk og språk». Profeten Sakarja hadde tidligere forutsagt noe lignende. Han skrev: «På den tiden skal ti menn av alle språk blant nasjonene gripe tak, ja, de skal ta godt tak i kappen til en jøde og si: ‘Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» – Sak 8:23.

17. Hva blir gjort for å hjelpe folk fra alle nasjoner og språkgrupper?

 ¹⁷ Jehovas vitner er klar over at for at mennesker fra alle språkgrupper skal bli samlet inn, må det gode budskap forkynnes på mange språk. Vi har oversatt bibelsk studiemateriale i over 130 år, men nå utfører vi historiens største oversettelsesarbeid, for vi oversetter til mange hundre språk! Det er tydelig at Jehova utfører et mirakel i vår tid ved å samle inn en stor skare av mennesker fra alle nasjoner. Fordi den åndelige maten har blitt tilgjengelig på flere og flere språk, er denne sammensatte gruppen forent i tilbedelsen. Og Jehovas vitner er kjent for sin ivrige forkynnelse og sin broderkjærlighet. Så trosstyrkende alt dette er! – Matt 24:14; Joh 13:35.

18. (a) Hvorfor er vi, på bakgrunn av Jesaja 46:10, 11, ikke overrasket over at Jehova har oppfylt profetien om den store skare? (b) Hvorfor føler ikke de som har håp om å leve på jorden, at de blir holdt utenfor?

¹⁸ Profetien om den store skare er virkelig spennende! Vi er ikke overrasket over at Jehova har oppfylt denne profetien på en slik fantastisk måte. (Les Jesaja 46:10, 11.) De som utgjør den store skare, er dypt takknemlige for det håpet Jehova har gitt dem. De føler ikke at de blir holdt utenfor fordi de ikke er salvet med Guds ånd til å tjene sammen med Jesus i himmelen. I Bibelen leser vi om mange menn og kvinner som hadde stor tro, og som tydelig ble ledet av den hellige ånd, men som likevel ikke hører med til de 144 000. Døperen Johannes er ett eksempel. (Matt 11:11) David er et annet. (Apg 2:34) De og utallige andre vil bli oppreist til liv på en paradisisk jord. Alle disse vil – sammen med den store skare – få mulighet til å vise at de lojalt støtter Jehova og hans overherredømme.

19. Hva vil vi gjøre hvis vi forstår at Johannes’ syn av den store skare blir oppfylt i vår tid?

¹⁹ Aldri før i historien har Gud forent millioner av mennesker fra alle nasjoner. Enten vi har håp om å leve i himmelen eller på jorden, må vi hjelpe så mange som mulig til å bli en del av den store skare av «andre sauer». (Joh 10:16) Snart vil Jehova sørge for at den forutsagte store trengsel begynner, og den vil føre til at styresmakter og religionssamfunn som har påført menneskene mange problemer, blir fjernet. For et enestående privilegium som venter alle som tilhører den store skare – å få tjene Jehova på jorden i all evighet! – Åp 7:14.