Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

STUDIEARTIKKEL 38

Bruk tiden klokt mens det er fred

Bruk tiden klokt mens det er fred

«Det var ro i landet. Det ble ikke ført krig mot ham i disse årene, for Jehova ga ham fred.» – 2. KRØN 14:6.

SANG 60 Det står om liv

INTRODUKSJON *

1. Når kan det være en utfordring å tjene Jehova?

NÅR kan det være mest utfordrende å tjene Jehova? Er det når man har store problemer, eller er det når livet går relativt greit? Når vi møter vanskeligheter, er det naturlig for oss å vende oss til Jehova. Men hva gjør vi når livet er forholdsvis problemfritt? Hender det at tilbedelsen av Jehova kommer litt i bakgrunnen? Jehova advarte israelittene om at dette kunne skje. – 5. Mos 6:10–12.

Kong Asa gjorde mye for å utrydde avgudsdyrkelse (Se avsnitt 2) *

2. Hvordan var kong Asa et godt eksempel?

2 Kong Asa er et godt eksempel fordi han brukte tiden klokt og stolte helt og fullt på Jehova. Han tjente Jehova både i vanskelige og i fredelige tider. Fra Asa var ung, holdt han seg til Jehova «av hele sitt hjerte». (1. Kong 15:14) Noe som viste dette, var at han utryddet avgudsdyrkelsen i Juda. Bibelen sier at «han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, slo i stykker de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene». (2. Krøn 14:3, 5) Han avsatte til og med farmoren sin, Maaka, fra den høye stillingen som enkedronning. Hvorfor? Fordi hun oppmuntret folk til å tilbe et avgudsbilde. – 1. Kong 15:11–13.

3. Hva skal vi ta for oss i denne artikkelen?

3 Asa gjorde mer enn å utrydde avgudsdyrkelsen. Han hjalp folket i Juda til å begynne å tilbe Jehova igjen. Jehova velsignet Asa og folket med en periode med fred. * I Asas regjeringstid var det «ro i landet» i ti år. (2. Krøn 14:1, 4, 6) I denne artikkelen skal vi se på hvordan Asa brukte denne fredelige perioden. Så skal vi ta for oss hvordan de kristne i det første århundre, i likhet med Asa, utnyttet en periode med ro og fred. Til slutt skal vi få svar på dette spørsmålet: Hvis du bor i et land med religionsfrihet, hvordan kan du da bruke tiden klokt mens det er fred?

HVORDAN ASA BRUKTE EN FREDELIG PERIODE

4. Hvordan brukte Asa en periode med fred, ifølge 2. Krønikebok 14:2, 6, 7?

4 Les 2. Krønikebok 14:2, 6, 7. Asa sa til folket at det var Jehova som hadde «gitt [dem] fred på alle kanter». Asa så ikke på denne fredelige perioden som en tid da man bare skulle slappe av. Han gikk tvert imot i gang med å bygge byer, murer, tårn og porter. Han sa til folket i Juda: «Landet står ennå til rådighet for oss.» Hva mente Asa med det? Han mente at folket kunne bevege seg fritt omkring i landet og bygge uten å møte motstand fra fiender. Han oppfordret folket til å utnytte denne perioden med fred.

5. Hvorfor bygde Asa opp hæren sin?

5 Asa brukte den fredelige perioden også til å styrke hæren sin. (2. Krøn 14:8) Betyr det at han ikke stolte på Jehova? Nei. Men Asa visste at det hørte med til hans plikter som konge å forberede folket på de vanskelighetene de kanskje ville møte i framtiden. Han visste at den fredelige perioden i Juda sannsynligvis ikke ville vare for bestandig, og det gjorde den heller ikke.

HVORDAN DE FØRSTE KRISTNE BRUKTE EN FREDELIG PERIODE

6. Hvordan brukte de første kristne tiden mens det var fred?

6 De kristne i det første århundre ble ofte forfulgt, men opplevde også perioder med ro og fred. Hvordan utnyttet de disse periodene? De fortsatte å forkynne det gode budskap. Beretningen i Apostlenes gjerninger sier om disse trofaste mennene og kvinnene at de «vandret i dyp respekt for Jehova». Det at de var travelt opptatt i forkynnelsen, førte til at den kristne menighet «fortsatte å vokse». Det er tydelig at Jehova velsignet dem fordi de forkynte så ivrig i fredelige perioder. – Apg 9:26–31.

7, 8. Hvordan brukte Paulus og andre de mulighetene som oppsto?

7 Disiplene i det første århundre gjorde bruk av alle muligheter til å spre det gode budskap. Da apostelen Paulus for eksempel skjønte at han kunne få forkynt for mange i Efesos, valgte han å bli værende i den byen for å forkynne og gjøre disipler. – 1. Kor 16:8, 9.

8 Det oppsto en annen spesiell mulighet for Paulus og andre kristne da spørsmålet om omskjærelse var blitt avgjort i år 49. (Apg 15:23–29) Etter at menighetene hadde fått beskjed om avgjørelsen, gjorde disiplene en stor innsats for å forkynne «det gode budskap, Jehovas ord». (Apg 15:30–35) Hva førte det til? Bibelen sier at «menighetene fortsatte å bli styrket i troen, og de vokste fra dag til dag». – Apg 16:4, 5.

HVORDAN VI KAN BRUKE FREDELIGE PERIODER I DAG

9. Hvordan er situasjonen i mange land i dag, og hva kan vi spørre oss selv om?

9 I mange land i dag kan vi forkynne fritt. Bor du i et land der det er religionsfrihet? Spør i så fall deg selv: Hvordan bruker jeg denne friheten? Nå i de spennende siste dager er Jehovas folk travelt opptatt i historiens største forkynnelses- og undervisningsarbeid. (Mark 13:10) Vi har mange muligheter til å engasjere oss i dette arbeidet.

Mange har opplevd den store gleden det gir å tjene i et annet land eller å forkynne for dem som snakker et annet språk (Se avsnittene 10–12) *

10. Hva oppfordrer 2. Timoteus 4:2 oss til å gjøre?

10 Hvordan kan vi bruke tiden best mulig mens det er ro og fred? (Les 2. Timoteus 4:2.) Kanskje du kan vurdere situasjonen din. Har du eller en annen i familien mulighet til å gjøre noen forandringer for å kunne forkynne mer, for eksempel ved å begynne som pioner? Dette er ikke tiden for å prøve å bli rik eller samle oss materielle eiendeler – ting vi ikke kommer til å få med oss gjennom den store trengsel. – Ordsp 11:4; Matt 6:31–33; 1. Joh 2:15–17.

11. Hva har noen gjort for at det gode budskap skal bli forkynt for så mange som mulig?

11 Mange har lært seg et nytt språk for å hjelpe andre til å bli kjent med Jehova. Guds organisasjon sørger for at vi har bibelsk materiale som hjelper oss til å forkynne på stadig flere språk. I 2010 hadde vi for eksempel litteratur på rundt 500 språk. I dag har det tallet økt til over 1000 språk!

12. Hvilken virkning har det på folk når de får høre budskapet om Riket på morsmålet sitt? Nevn et eksempel.

12 Hvilken virkning har det på folk når de får høre sannheten fra Bibelen på morsmålet sitt? Tenk over hva en søster sa etter at hun hadde vært på et regionalt stevne i Memphis i Tennessee i USA. Stevnet ble holdt på kinyarwanda, et språk som først og fremst brukes i Rwanda, Kongo (Kinshasa) og Uganda. Kinyarwanda er denne søsterens morsmål, og etter stevnet sa hun: «For første gang siden jeg flyttet til USA for 17 år siden, kunne jeg forstå hele stevneprogrammet.» Programmet gikk rett til hjertet på denne søsteren da hun hørte det på sitt eget språk. Har du mulighet til å lære deg et nytt språk for å kunne hjelpe noen i distriktet ditt? Kanskje noen i distriktet vil være mer villige til å høre på budskapet ditt hvis du snakker til dem på morsmålet deres. Du vil ha mye igjen for å gjøre en slik ekstra innsats.

13. Hvordan brukte våre brødre og søstre i Russland en fredelig periode?

13 Det er ikke alle våre brødre og søstre som kan forkynne fritt. I noen land har myndighetene lagt strenge restriksjoner på forkynnelsesarbeidet vårt. Tenk for eksempel på det som har skjedd i Russland. Etter flere tiår med forfølgelse ble Jehovas vitner offisielt anerkjent i mars 1991. Da var det omkring 16 000 forkynnere i Russland. Tjue år senere hadde tallet økt til over 160 000 forkynnere! Det er tydelig at våre brødre og søstre brukte tiden klokt mens de hadde frihet til å forkynne. Den fredelige perioden varte ikke. Men selv om situasjonen har forandret seg, er de ikke blitt mindre ivrige i sannheten. De fortsetter å gjøre alt de kan i tilbedelsen av Jehova.

DEN FREDELIGE PERIODEN VIL IKKE VARE

Etter at kong Asa hadde bedt inderlig, hjalp Jehova Juda til å beseire en enorm fiendehær (Se avsnittene 14 og 15)

14, 15. Hvordan brukte Jehova sin makt til å hjelpe Asa?

14 Den fredelige perioden på Asas tid tok etter hvert slutt. Det kom en enorm hær på en million soldater fra Etiopia. Hærføreren, Serah, var sikker på at han og hæren hans kunne beseire Juda. Men Asa stolte på sin Gud, Jehova, og var ikke opptatt av størrelsen på hæren sin. Asa ba: «Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store mengden.» – 2. Krøn 14:11.

15 Etiopierne hadde nesten dobbelt så mange soldater som Juda, men Asa visste at Jehova var sterk og kunne hjelpe sitt folk. Og Jehova skuffet ham ikke. Den etiopiske hæren led et ydmykende nederlag. – 2. Krøn 14:8–13.

16. Hvorfor vet vi at den fredelige perioden vil ta slutt?

16 Selv om vi ikke vet hva som kommer til å skje med hver enkelt av oss i framtiden, vet vi at den fredelige perioden vi kanskje opplever nå, er midlertidig. Husk at Jesus forutsa at disiplene hans i de siste dager skulle «bli hatet av alle nasjonene». (Matt 24:9) Og Paulus sa at «alle som ønsker å leve med gudhengivenhet som disipler av Kristus Jesus, skal bli forfulgt». (2. Tim 3:12) Satan «er rasende», og vi lurer oss selv hvis vi tror at vi på en eller annen måte skal slippe unna virkningene av hans raseri. – Åp 12:12.

17. Hvordan kan troen vår bli satt på prøve?

17 I nær framtid kommer vi alle til å oppleve at troen vår blir satt på prøve. Snart «skal det bli en så stor trengsel som det ikke har vært fra verdens begynnelse og til nå». (Matt 24:21) Det kan være at familiemedlemmer da vender seg mot oss, og at arbeidet vårt blir forbudt. (Matt 10:35, 36) Vi må alle spørre oss selv: Vil jeg etterligne Asa og stole på at Jehova vil hjelpe og beskytte sitt folk?

18. Hva viser Hebreerne 10:38, 39 om hva vi må gjøre for å være forberedt når freden tar slutt?

18 Jehova hjelper oss nå til å være forberedt på det som ligger foran oss. Han bruker «den trofaste og kloke slave» til å gi oss «mat i rette tid», slik at vi kan holde oss åndelig sterke. (Matt 24:45) Men vi må selv gjøre vårt for å bygge opp en urokkelig tro på Jehova. – Les Hebreerne 10:38, 39.

19, 20. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv på bakgrunn av 1. Krønikebok 28:9, og hvorfor bør vi gjøre det?

19 I likhet med kong Asa må vi «søke Jehova». (2. Krøn 14:4; 15:1, 2) Vi begynner å gjøre det når vi blir kjent med Jehova og blir døpt. Etter dåpen fortsetter vi å gjøre alt vi kan for å styrke vår kjærlighet til Jehova. I den forbindelse kan vi spørre oss selv: «Kommer jeg fast på møtene?» På møtene gir Jehovas organisasjon oss åndelig styrke, og vi får oppmuntring fra våre brødre og søstre. (Matt 11:28) Vi kan også spørre oss selv: «Har jeg gode studievaner?» Hvis du bor sammen med familien din, har dere da familiestudium hver uke? Hvis du bor alene, følger du da også et fast opplegg for studium, som om du var en del av en familie? Enda et spørsmål: Gjør du ditt beste i forkynnelses- og undervisningsarbeidet?

20 Hvorfor bør vi stille oss disse spørsmålene? Bibelen forteller at Jehova gransker tankene våre og det som bor i hjertet vårt, så vi bør gjøre det samme. (Les 1. Krønikebok 28:9.) Hvis vi oppdager at vi trenger å sette oss noen nye mål eller forandre holdningen eller tankegangen vår, bør vi be Jehova om hjelp til å gjøre det. Det er nå vi må forberede oss på de prøvelsene som ligger foran oss. Ja, bruk tiden klokt mens det er fred!

SANG 62 Den nye sang

^ avsn. 5 Bor du i et land der du kan tilbe Jehova fritt? Hvordan bruker du i så fall denne perioden med ro og fred? Denne artikkelen vil hjelpe deg til å tenke over hvordan du kan etterligne kong Asa i Juda og de kristne i det første århundre. De brukte tiden klokt mens det var fred.

^ avsn. 3 ORDFORKLARING: Det ligger mer i ordet «fred» enn at det ikke er krig. Det hebraiske ordet rommer også tanken om god helse, trygghet og framgang.

^ avsn. 57 BILDEBESKRIVELSE: Kong Asa avsatte farmoren sin fra den stillingen hun hadde, fordi hun oppmuntret til avgudsdyrkelse. Asas lojale menn fulgte hans eksempel og ødela avgudsbilder.

^ avsn. 59 BILDEBESKRIVELSE: Et ektepar forenkler livet for å kunne tjene på et sted der det er behov for flere forkynnere.