1. Hva sa Jesus til fire fiskere, og hvordan reagerte de?

DISIPLENE Peter, Andreas, Jakob og Johannes var yrkesfiskere. De ble sikkert overrasket da Jesus sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» * Hvordan reagerte de? Bibelen sier: «Straks forlot de garnene og fulgte ham.» (Matt 4:18–22) Det valget forandret livet deres for bestandig. I stedet for å fange bokstavelig fisk skulle de nå «fange mennesker». (Luk 5:10) I dag kommer Jesus med den samme oppfordringen til oppriktige mennesker som elsker sannheten. (Matt 28:19, 20) Hvordan er det med deg? Har du fulgt Jesu oppfordring og blitt en menneskefisker?

2. Hvordan bør man se på avgjørelsen om å bli forkynner, og hva vil gjøre det lettere å ta det skrittet?

² Kanskje du har kommet så langt i bibelstudiet ditt at du har begynt å tenke på om du skal bli en forkynner av det gode budskap. Hvis du fortsatt er usikker på om du vil ta det skrittet, trenger du ikke å føle at det er noe galt med deg. Grunnen til at du nøler, er sannsynligvis at du forstår at dette er en veldig viktig avgjørelse. Bibelen sier riktignok at Peter og vennene hans forlot garnene «straks». Men de tok ikke dette valget uten å tenke seg om. De hadde blitt kjent med Jesus over seks måneder tidligere og skjønt at han var Messias. (Joh 1:35–42) Du har sikkert også lært mye om Jehova og Jesus allerede, og du vil gjerne fortsette å gjøre åndelige framskritt. Men før du bestemmer deg for å bli forkynner, må du tenke deg godt om. Hva var  det som hjalp Peter, Andreas og andre til å bestemme seg?

3. Hvilke egenskaper vil gi deg mer lyst til å følge Jesu oppfordring?

³ Jesu første disipler var motiverte, hadde kunnskap om arbeidet sitt, var modige og hadde selvdisiplin. Disse egenskapene hjalp dem helt sikkert til å bli dyktige menneskefiskere. Denne artikkelen vil vise hvordan du kan utvikle de samme egenskapene, slik at du kan bli en aktiv disippel av Kristus.

4. Hvorfor var Peter fisker?

⁴ Peter fisket for å forsørge familien, men det var mer enn bare en jobb for ham. Peter elsket tydeligvis å fiske. (Joh 21:3, 9–15) Han ble også veldig glad i å være menneskefisker. Og med Jehovas hjelp ble Peter dyktig i det arbeidet. – Apg 2:14, 41.

5. Hva forteller Lukas 5:8–11 om hvorfor Peter var redd, og hva kan vi gjøre hvis vi har lignende følelser?

⁵ Det som motiverer oss aller mest til å forkynne, er at vi elsker Jehova. Kjærlighet til Jehova kan få oss til å forkynne selv om vi ikke har så stor selvtillit. Da Jesus oppfordret Peter til å bli menneskefisker, sa han til ham: «Ikke vær redd.» (Les Lukas 5:8–11.) Peter var ikke redd for hva som kunne skje hvis han ble en disippel. Men Jesus hadde nettopp hjulpet ham og andre fiskere til å få en stor fiskefangst, og han var helt overveldet på grunn av det som hadde skjedd. Han forsto at Jesus hadde utført et mirakel, og følte seg ikke verdig til å arbeide sammen med Jesus. Det kan være at du kjenner  deg igjen i Peter. Kanskje du synes det er overveldende å tenke på alt det vil innebære å være en disippel av Kristus. Styrk i så fall din kjærlighet til Jehova, Jesus og medmenneskene dine. Det vil gi deg større lyst til å følge Jesu oppfordring om å bli menneskefisker. – Matt 22:37, 39; Joh 14:15.

6. Hvilke andre ting motiverer oss til å forkynne?

⁶ Det er også andre ting som motiverer oss til å forkynne. Vi ønsker å være lydige mot Jesu befaling: «Gå ... og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler.» (Matt 28:19, 20) Vi forkynner også fordi folk er «mishandlet og hjelpeløse» og virkelig trenger å bli kjent med sannheten om Riket. (Matt 9:36) Jehova vil at alle slags mennesker skal få nøyaktig kunnskap om sannheten og bli frelst. – 1. Tim 2:4.

7. Hvordan viser Romerne 10:13–15 at forkynnelsesarbeidet er viktig?

⁷ Når vi tenker på at forkynnelsesarbeidet kan redde folks liv, vil vi få lyst til å være med på det. En yrkesfisker selger eller spiser den fisken han fanger, men vi «fanger» mennesker for å redde livet deres. – Les Romerne 10:13–15; 1. Tim 4:16.

8, 9. Hva må en fisker vite, og hvorfor?

⁸ En israelittisk fisker på Jesu tid måtte ha kunnskap om hva slags fisk han kunne fange. (3. Mos 11:9–12) Han måtte også vite hvor fisken var. Fisk holder seg vanligvis i et område der vannforholdene passer dem, og der de finner mye mat. Har det noe å si når på døgnet man fisker? En bror som tjente som misjonær på en stillehavsøy, lærte noe om dette da en lokal bror spurte om han ville være med ut og fiske. Misjonæren sa: «Da ses vi i morgen tidlig klokken ni.» Broren svarte: «Du har visst ikke skjønt poenget. Vi drar ut når det er størst sjanse for å få fisk, ikke når det passer best for oss.»

⁹ Noe lignende kan sies om menneskefiskere i det første århundre. De oppsøkte steder der det fantes «fisk», og de dro dit når det var mest sannsynlig at «fisken» var der. Jesu disipler forkynte for eksempel i templet og i synagogene, fra hus til hus og på torgene. (Apg 5:42; 17:17; 18:4) Vi trenger også å kjenne til vanene til folk i distriktet vårt. Vi må være fleksible og forkynne på steder og tidspunkter der det er mest sannsynlig at vi treffer folk. – 1. Kor 9:19–23.

10. Hvilken hjelp gir Jehovas organisasjon oss?

¹⁰ En fisker må ha det rette utstyret og ha kunnskap om hvordan det skal brukes. Det samme gjelder forkynnelsesarbeidet – vi trenger noen hjelpemidler, og vi må vite hvordan vi skal bruke dem. Jesus ga disiplene klare instrukser om hvordan de skulle forkynne. Han sa hva de skulle ha med seg, hvor de skulle forkynne, og hva de skulle si. (Matt 10:5–7; Luk 10:1–11) I dag har Jehovas organisasjon gitt oss en verktøykasse med nyttige hjelpemidler. * Og vi får lære hvordan vi skal bruke dem. Denne opplæringen gir oss selvtillit i forkynnelsen og hjelper oss til å bli dyktige lærere. – 2. Tim 2:15.

11. Hvorfor må menneskefiskere være modige?

¹¹ Yrkesfiskere må være modige. Når de er ute på sjøen, kan det plutselig bli uvær, og ofte arbeider de i mørket om natten.  Menneskefiskere må også være modige. Når vi begynner å forkynne og vi står fram som Jehovas vitner, kan det være at vi møter «uvær». Vi kan få motstand fra familien, vennene våre kan gjøre narr av oss, og folk vil kanskje ikke høre på budskapet vårt. Men det overrasker oss ikke. Jesus hadde jo sagt at han skulle sende disiplene sine ut i en fiendtlig innstilt verden. – Matt 10:16.

12. Hva kan hjelpe oss til å bli mer modige, ifølge Josva 1:7–9?

¹² Hvordan kan du bli mer modig? For det første må du være overbevist om at Jesus leder forkynnelsesarbeidet fra himmelen. (Joh 16:33; Åp 14:14–16) For det andre må du styrke din tro på at Jehova vil holde sitt løfte om å ta seg av deg. (Matt 6:32–34) Jo sterkere troen din blir, jo modigere vil du være. Peter og vennene hans viste stor tro da de sluttet som yrkesfiskere for å følge Jesus. Du viste også stor tro da du fortalte venner og familie at du hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og å gå på møtene deres. Du har kanskje gjort store forandringer i livsstilen din og måten du oppfører deg på, for å kunne leve etter Jehovas rettferdige normer. Det krevde også tro og mot. Du kan være sikker på at «Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går», når du fortsetter å jobbe med å bli mer modig. – Les Josva 1:7–9.

13. Hva kan du be om og tenke på for å bli mer modig?

 ¹³ Hva mer kan hjelpe deg til å bli modigere? Be om å få mot til å forkynne. (Apg 4:29, 31) Jehova vil besvare bønnene dine og aldri svikte deg. Han er alltid klar til å støtte deg. Du kan i tillegg tenke på hvordan Jehova tidligere har hjulpet andre. Tenk også på hvordan han har hjulpet deg når du har hatt problemer, og gitt deg styrke til å gjøre forandringer i livet. Du kan være sikker på at han som førte sitt folk gjennom Rødehavet, kan hjelpe deg til å bli en disippel av Kristus. (2. Mos 14:13) Ha like stor tro på Jehova som den salmisten som sa: «Jehova er på min side, jeg blir ikke redd. Hva kan vel et menneske gjøre meg?» – Sal 118:6.

14. Hva lærer du av det Masae og Tomoyo opplevde?

¹⁴ Enda en ting som kan hjelpe deg til å bygge opp mot, er å lære av andres erfaringer. Jehova har hjulpet mange som er sjenerte av natur, til å bli modige. Et eksempel på det er en søster som heter Masae. Hun var sjenert og følte at hun aldri ville klare å delta i forkynnelsesarbeidet. Tanken på å skulle snakke med fremmede var som en høy mur som virket umulig å komme seg over. Hun gikk derfor bevisst inn for å få større kjærlighet til Gud og til sine medmennesker. Hun tenkte over hvor mye forkynnelsesarbeidet haster nå, og hun ba om hjelp til å få et sterkere ønske om å forkynne. Hun klarte å takle nervøsiteten og tjente til og med som alminnelig pioner. Et annet eksempel på at Jehova hjelper nye forkynnere til å være modige, er en søster som heter Tomoyo. Da hun begynte å forkynne fra hus til hus, skrek den første beboeren hun møtte: «Jeg vil ikke ha noe å gjøre med Jehovas vitner!», og så slengte hun igjen døren. Tomoyo ble ikke skremt, men sa til feltpartneren sin: «Hørte du det? Jeg trengte ikke å si et ord. Hun skjønte at jeg var et av Jehovas vitner. Jeg er så glad!» Tomoyo er nå alminnelig pioner.

15. Hva er selvdisiplin, og hvorfor er denne egenskapen viktig for oss?

¹⁵ Fiskere må ha selvdisiplin for å lykkes i arbeidet sitt. Selvdisiplin er blitt beskrevet som «evnen til å få seg selv til å gjøre det som må gjøres». Yrkesfiskere må tvinge seg selv til å stå opp tidlig, bli værende ute på sjøen til arbeidet er gjort, og fortsette å fiske selv om været er dårlig. Vi trenger også selvdisiplin for å kunne holde ut og for å fullføre arbeidet vårt. – Matt 10:22.

16. Hvordan kan vi utvikle selvdisiplin?

¹⁶ Selvdisiplin er ikke noe vi arver. Ofte føles det mest naturlig å bare gjøre det som er lettest. Men noen ganger kan viktige ting være krevende å gjøre. Derfor trenger vi hjelp til å lære oss å gjøre ting vi synes er vanskelige. Jehova gir oss slik hjelp gjennom sin hellige ånd. – Gal 5:22, 23.

17. Hva måtte Paulus gjøre for å utvikle selvdisiplin, ifølge 1. Korinter 9:25–27?

¹⁷ Apostelen Paulus hadde selvdisiplin. Men han sa at han måtte ‘slå løs på kroppen sin’ for å gjøre det som var rett. (Les 1. Korinter 9:25–27.) Han oppfordret andre til å være nøye med å «la alt skje sømmelig og med orden». (1. Kor 14:40) Vi må vise selvdisiplin for å holde fast ved gode åndelige rutiner, som innbefatter å delta regelmessig i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. – Apg 2:46.

18. Hva gjør oss vellykket i Jehovas øyne?

¹⁸ En yrkesfisker er fornøyd med arbeidet sitt når han har fått mye fisk. Da har han gjort det bra. Men det er annerledes med forkynnelsesarbeidet. Det som avgjør om vi gjør det bra, er ikke hvor mange vi hjelper til å bli Jehovas vitner. (Luk 8:11–15) Det som gjør oss vellykket i Jehovas øyne, er at vi fortsetter å forkynne det gode budskap og undervise andre. Hvorfor? Fordi vi da er lydige mot ham og hans Sønn. – Mark 13:10; Apg 5:28, 29.

19, 20. Hva gjør oss ekstra motivert til å forkynne nå?

¹⁹ I noen land er det lov å fiske bare i bestemte måneder. Når det går mot slutten av fiskesesongen, føler fiskerne kanskje at arbeidet haster ekstra mye. Noe lignende gjelder oss menneskefiskere. Vi er ekstra motivert til å forkynne nå fordi vi vet at enden for denne verden nærmer seg raskt. Det er ikke mye tid igjen til å være med på dette livreddende arbeidet, så ikke utsett å bli med. Ikke føl at du må vente til alt ligger perfekt til rette for at du skal kunne delta i forkynnelsen. – Fork 11:4.

²⁰ Gjør noe nå for å bli mer motivert, få mer bibelkunnskap, bygge opp mot og få bedre selvdisiplin. Når du begynner å forkynne sammen med de over åtte millionene som allerede er menneskefiskere, får du oppleve «den gleden Jehova gir». (Neh 8:10) Bestem deg for å være så engasjert som mulig i dette arbeidet, og å fortsette helt til Jehova sier at arbeidet er fullført. I den neste artikkelen skal vi se på tre ting som vil styrke vår beslutning om å fortsette å forkynne det gode budskap om Riket.