1. Hvorfor er det ikke overraskende at mange i dag føler at de ikke kan stole på andre?

 FOLK i Satans verden vet ikke hvem de kan stole på. Gang på gang blir de skuffet over oppførselen til forretningsfolk og til politiske og religiøse ledere. Mange føler at de ikke engang kan stole på venner, naboer eller familiemedlemmer. Dette bør ikke overraske oss. Bibelen har forutsagt: «I de siste dager ... skal menneskene være ... illojale, ... baktalende, ... forræderske.» Menneskene skulle med andre ord ligne på denne verdensordningens gud, som virkelig ikke er til å stole på. – 2. Tim 3:1–4; 2. Kor 4:4.

2. (a) Hvem kan vi stole helt og fullt på? (b) Hva lurer noen kanskje på?

² Men som kristne vet vi at vi kan stole helt og fullt på Jehova. (Jer 17:7, 8) Vi er overbevist om at han elsker oss, og at han ‘aldri vil svikte’ vennene sine. (Sal 9:10) Vi kan også stole på Jesus Kristus, for han ga sitt liv for oss. (1. Pet 3:18) Og av egen erfaring vet vi at veiledningen i Bibelen er pålitelig. (2. Tim 3:16, 17) Vi kan altså stole på Jehova, Jesus og Bibelen. Men noen lurer kanskje på om de alltid kan stole på brødrene og søstrene i menigheten. Ja, hvorfor kan vi stole på hverandre?

3. Hvilket stort privilegium har vi? (Markus 10:29, 30)

³ Jehova har latt oss få bli en del av hans verdensomfattende familie av tilbedere. Det er et stort privilegium som gir oss mange gleder. (Les Markus 10:29, 30.) Over hele verden har vi brødre og søstre som er like glad i Jehova som vi er, og som gjør sitt beste for å leve etter hans normer. Selv om vi har forskjellig språk, kultur og måte å kle oss på, føler vi oss knyttet til dem allerede når vi møter  dem for første gang. Det vi liker spesielt godt, er å lovprise og tilbe vår kjærlige himmelske Far sammen med dem. – Sal 133:1.

4. Hvorfor trenger vi våre brødre og søstre?

⁴ Det er viktigere enn noen gang at vi er tett knyttet til våre brødre og søstre. Noen ganger hjelper de oss med å bære byrdene våre. (Rom 15:1; Gal 6:2) Og de oppmuntrer oss til å holde oss aktive i tjenesten og til å holde oss åndelig sterke. (1. Tess 5:11; Hebr 10:23–25) Bare tenk på hvordan det ville ha vært hvis vi ikke hadde hatt den beskyttelsen som menigheten gir oss. Den hjelper oss til å stå fast mot våre felles fiender – Satan Djevelen og hans onde verden. Satan og de han har kontroll over, kommer snart til å angripe Guds tjenere. Da vil vi virkelig være takknemlige for at våre brødre og søstre er ved vår side.

5. Hvorfor synes noen det er vanskelig å stole på sine brødre og søstre?

⁵ Men noen synes det er vanskelig å stole på sine brødre og søstre. Kanskje de har opplevd at en trosfelle har fortalt videre noe som ble sagt i fortrolighet, eller at en bror eller søster ikke har holdt noe han eller hun hadde lovt. Eller det kan være at noen i menigheten har sagt eller gjort noe som har såret dem dypt. Slike opplevelser kan gjøre det vanskelig å stole på andre. Så hva kan hjelpe oss til å bygge opp tilliten til trosfellene våre?

6. Hvordan hjelper kjærligheten oss til å bygge opp tillit? (1. Korinter 13:4–8)

⁶ Kjærlighet er grunnlaget for tillit. Første Korinter, kapittel 13, nevner mange trekk ved kjærligheten som kan hjelpe oss til å bygge opp eller til å  gjenoppbygge tilliten til andre. (Les 1. Korinter 13:4–8.) Vers 4 sier for eksempel at «kjærligheten er tålmodig og vennlig». Jehova er tålmodig med oss, selv om vi synder mot ham. Så vi må være tålmodige med våre brødre og søstre hvis de sier eller gjør noe som irriterer eller sårer oss. Vers 5 sier: «[Kjærligheten] lar seg ikke provosere. Den holder ikke regnskap med krenkelser.» Nei, vi ønsker ikke å lage oss en mental liste over feil våre brødre og søstre har gjort mot oss, for at vi skal kunne bruke det mot dem senere. I Forkynneren 7:9 står det: «Ikke vær rask til å føle deg krenket.» Det er mye bedre å følge rådet i Efeserne 4:26: «La ikke solen gå ned mens dere fortsatt er irritert.»

7. Hvordan hjelper prinsippene i Matteus 7:1–5 oss til å bygge opp tillit?

⁷ Noe annet som hjelper oss til å bygge opp tilliten til våre brødre og søstre, er å se på dem slik Jehova ser på dem. Han elsker dem og holder ikke regnskap med syndene deres. Det bør ikke vi heller gjøre. (Sal 130:3) I stedet for å fokusere på feilene deres bør vi gå inn for å legge merke til de gode egenskapene deres og det ønsket de har om å gjøre det som er godt og rett. (Les Matteus 7:1–5.) Vi tenker det beste om dem, for kjærligheten «tror alt». (1. Kor 13:7) Dette betyr ikke at Jehova forventer at vi stoler blindt på andre, men at vi stoler på dem fordi de har vist at de er pålitelige. *

8. Hvordan kan du lære å stole på dine brødre og søstre?

⁸ Det tar tid å bygge opp tilliten til våre brødre og søstre. Hva kan hjelpe oss til å bli tryggere på dem? Bli godt kjent med dem. Snakk med dem på møtene. Samarbeid med dem i felttjenesten. Vær tålmodig og gi dem muligheten til å vise at de er til å stole på. Du forteller kanskje ikke alt du tenker og føler, til en som du ikke kjenner så godt ennå. Etter hvert som dere blir bedre kjent med hverandre, tør du kanskje å åpne deg mer. (Luk 16:10) Men hva kan du gjøre hvis en bror eller en søster skuffer deg? Gi ham eller henne tid i stedet for å tenke at dette er slutten for vennskapet deres. Og ikke la det som noen få gjør, hindre deg i å stole på trosfellene dine. I forbindelse med dette skal vi se på noen trofaste tjenere for Jehova som bevarte tilliten til andre selv om de opplevde å bli skuffet.

9. (a) Hvordan viste Hanna at hun bevarte tilliten til Jehovas ordning for tilbedelse? (b) Hva lærer du av Hanna om å stole på Jehova? (Se bildet.)

⁹ Har du noen gang blitt skuffet over noe en ansvarlig bror har gjort? I så fall kan du lære mye av Hanna. Da hun levde, var det øverstepresten Eli som tok ledelsen i tilbedelsen i Israel. Men familien hans var ikke et godt eksempel. Sønnene hans, som tjente som prester, var frekke, respektløse og umoralske, og likevel gjorde faren lite for å korrigere dem. Men Jehova lot Eli få fortsette å tjene som øversteprest. Til tross for dette mistet ikke Hanna tilliten til Guds ordning for tilbedelse. Det var ikke slik at hun nektet å tilbe ved tabernaklet så lenge Eli var øversteprest. Da Eli så at Hanna ba inderlig, misforsto han situasjonen og trodde  at hun var full. I stedet for å prøve å finne ut hva som var problemet, kritiserte han Hanna, som var så fortvilet. (1. Sam 1:12–16) Hanna hadde lovt at hvis hun fikk en sønn, skulle hun gi ham til Jehova ved å la ham tjene ved tabernaklet. Hun var villig til å holde løftet sitt, selv om det betydde at det var Eli som ville ha omsorgen for ham. (1. Sam 1:11) Hva med den situasjonen som hadde med sønnene til Eli å gjøre? Måtte den rettes på? Ja, og til slutt straffet Jehova dem. (1. Sam 4:17) I mellomtiden belønnet Jehova Hanna med en sønn, Samuel. – 1. Sam 1:17–20.

10. Hvordan viste kong David at han fortsatte å stole på andre selv om han hadde opplevd å bli sviktet?

¹⁰ Har du noen gang følt deg sviktet av en nær venn? Tenk i så fall på noe kong David opplevde. Han hadde en venn som het Akitofel. Men da Davids sønn Absalom prøvde å stjele kongemakten fra faren, valgte Akitofel å støtte Absalom. Så sårende det må ha vært for David å bli sviktet både av sønnen sin og av en mann han trodde var en god venn! Men David lot ikke dette hindre ham i å stole på andre. Han fortsatte å stole på Husjai, en lojal venn som ikke ville være med på opprøret. David ble ikke skuffet. Husjai var trofast og risikerte til og med livet sitt for å hjelpe David. – 2. Sam 17:1–16.

11. Hvordan viste en av tjenerne til Nabal tillit?

¹¹ Vi kan også lære noe av en av tjenerne til Nabal. David og mennene hans hadde beskyttet tjenerne til en israelitt som het Nabal. Nabal var rik, og en stund senere spurte David ham om han hadde noe mat å avse til mennene hans. Det var ikke urimelig av David å be om dette, men Nabal ville ikke gi ham noe. Da ble David så sint at han bestemte seg for å drepe alle menn i Nabals husstand. En av tjenerne fortalte Abigajil, Nabals kone, hva som hadde skjedd. Som medlem av husstanden visste han at livet hans lå i Abigajils hender. I stedet for å flykte stolte han på at Abigajil kunne gjøre noe med situasjonen. Han visste at hun var veldig klok. Og det som skjedde  etterpå, viste at det hadde vært riktig å stole på henne. Abigajil var modig og overtalte David til å ikke gjøre det han hadde planlagt. (1. Sam 25:2–35) Hun stolte på at David ville handle fornuftig.

12. Hvordan viste Jesus at han stolte på disiplene sine selv om de gjorde feil?

¹² Jesus stolte på disiplene sine selv om de gjorde feil. (Joh 15:15, 16) Da Jakob og Johannes spurte Jesus om å få spesielle stillinger i Riket, satte ikke Jesus spørsmålstegn ved motivene deres for å tjene Jehova. Dessuten lot han dem få fortsette å være apostler. (Mark 10:35–40) Senere, den natten Jesus ble arrestert, forlot alle disiplene ham. (Matt 26:56) Men Jesus mistet aldri troen på dem. Han visste om ufullkommenhetene deres, og likevel «elsket [han] dem helt til det siste». (Joh 13:1) Etter sin oppstandelse ga Jesus de elleve trofaste apostlene den viktige oppgaven med å ta ledelsen i arbeidet med å gjøre mennesker til disipler og med å ta seg av hans dyrebare sauer. (Matt 28:19, 20; Joh 21:15–17) Og disse ufullkomne mennene levde opp til den tilliten de ble vist. Alle tjente trofast helt til de døde. Som vi har sett, var Hanna, David, tjeneren til Nabal, Abigajil og Jesus gode eksempler når det gjelder å stole på ufullkomne mennesker.

13. Hva kan gjøre det vanskelig for oss å stole på andre?

¹³ Har du noen gang betrodd deg til en trosfelle og senere funnet ut at han har fortalt videre det du sa? Det kan være veldig sårende. En søster snakket en gang med en eldste om noe personlig. Dagen etter fikk søsteren en telefon fra kona til eldstebroren. Hun ringte for å oppmuntre henne, og det var tydelig at hun hadde fått vite hva samtalen hadde dreid seg om. Det er lett å forstå at dette gikk hardt ut over søsterens tillit til broren. Men søsteren gjorde det rette og ba om hjelp. Hun snakket med en annen eldste, og han hjalp henne til å bygge opp tilliten til de eldste igjen.

14. Hva hjalp en bror til å begynne å stole på andre igjen?

¹⁴ En bror hadde i lang tid hatt et anstrengt forhold til to eldste som han følte at han ikke kunne stole på. Men han begynte å tenke på noe som hadde blitt sagt av en bror han hadde stor respekt for. Den enkle, men viktige uttalelsen som hadde gjort inntrykk på ham, var: «Det er Satan som er fienden, ikke våre brødre og søstre.» Broren tenkte grundig og mye over dette og på hva han burde gjøre. Han ba til Jehova om hjelp, og etter hvert klarte han å få et godt forhold til de to eldstebrødrene igjen.

15. Hvorfor kan det ta tid å bygge opp tillit til andre igjen? Nevn et eksempel.

¹⁵ Har du noen gang mistet et privilegium? Det kan føles veldig vondt. Grete og moren hennes var trofaste vitner i Nazi-Tyskland i 1930-årene, da arbeidet vårt var forbudt. Grete fikk lov til å skrive av Vakttårnet, slik at trosfellene hennes kunne få et eksemplar av det. Men da brødrene fikk vite at faren var en motstander av sannheten, tok de fra henne dette privilegiet, for de var redde for at faren ville gi motstanderne opplysninger om menigheten. Grete skulle møte flere prøvelser. Under den andre  verdenskrig stolte ikke brødrene nok på Grete og moren hennes til å gi dem eksemplarer av bladene. Og de ville ikke snakke med dem når de traff dem på gaten. Dette såret Grete så dypt at det tok lang tid før hun klarte å tilgi disse brødrene og stole på dem igjen. Men etter hvert innså hun at Jehova hadde tilgitt dem, og at hun også måtte gjøre det. *

16. Hvorfor må vi ikke slutte å stole på våre brødre og søstre?

¹⁶ Hvis du selv har opplevd noe som har skuffet deg dypt, bør du gjøre noe for å gjenoppbygge tilliten til andre. Det kan ta tid, men det er absolutt verdt det. Vi kan illustrere det slik: Hvis du noen gang har opplevd å bli matforgiftet, er du kanskje mer forsiktig med hva du spiser. Men ett dårlig måltid får deg ikke til å slutte å spise. På lignende måte vil vi ikke la én dårlig erfaring få svekke vår tillit til alle våre brødre og søstre. Vi vet jo at vi alle er ufullkomne. Når vi bygger opp tilliten til andre igjen, blir vi lykkeligere selv, og det blir lettere for oss å fokusere på hva vi kan gjøre for å bidra til en atmosfære av tillit i menigheten.

17. Hvorfor er det så viktig at vi stoler på hverandre, og hva skal vi komme inn på i den neste artikkelen?

¹⁷ I Satans verden er det ikke vanlig at man stoler på hverandre, men vi kan stole på våre brødre og søstre fordi vi vet at de elsker oss. Denne tilliten bidrar til enheten blant oss nå og gjør oss glade, og den vil være til beskyttelse for oss under de vanskelighetene som ligger foran oss. Hva om noen har skuffet deg og du synes det er vanskelig å stole på dem? Prøv å se tingene fra Jehovas synspunkt, følg bibelske prinsipper, styrk kjærligheten til dine brødre og søstre, og lær av bibelske eksempler. Vi kan bygge opp tilliten til andre igjen selv om de har såret oss. Det vil føre til at vi kan glede oss over å ha veldig mange venner «som er mer lojale enn en bror». (Ordsp 18:24) Men tillit går begge veier. I den neste artikkelen skal vi komme inn på hva vi må gjøre for at våre brødre og søstre skal stole på oss.