«ALLE tidligere kriger blekner fullstendig mot den store striden som nå brer seg i Europa.» Slik beskrev The Watch Tower for 1. september 1915 den første verdenskrig, som etter hvert rundt 30 land deltok i. The Watch Tower rapporterte om en av konsekvensene av krigshandlingene: «Tjenesten [for Riket] har til en viss grad blitt hindret, spesielt i Tyskland og Frankrike.»

I denne forferdelige konflikten av globale proporsjoner hadde ikke bibelstudentene en helt klar forståelse av prinsippet om kristen nøytralitet. Men de var bestemt på å forkynne det gode budskap. Wilhelm Hildebrandt, som ønsket å gjøre sitt i tjenesten for Riket, bestilte noen eksemplarer av The Bible Students Monthly (Bibelstudentenes månedsskrift) på fransk. Han var ikke i Frankrike som kolportør (heltidsforkynner), men som tysk soldat. Denne antatte fienden, kledd i militæruniform, forkynte et budskap om fred for forbausede franske forbipasserende.

Brev som ble gjengitt i The Watch Tower, viser at det var mange tyske bibelstudenter som ønsket å snakke med andre om det gode budskap om Riket mens de var i militæret. Bror Lemke, som var i marinen, skrev at fem av mannskapet på det skipet som han tjenestegjorde på, viste interesse. Han skrev: «Til og med her på dette skipet høster jeg frukt til Jehovas ære.»

Georg Kayser drog til fronten som soldat og kom hjem som tjener for den sanne Gud. Hva hadde skjedd? Han hadde på en eller annen måte fått tak i en av bibelstudentenes publikasjoner, og han hadde tatt imot sannheten om Riket av hele sitt hjerte og lagt ned våpnene. Han utførte så ikke-stridende tjeneste. Etter krigen tjente han ivrig som pioner i mange år.

Selv om bibelstudentene ikke fullt ut forstod hva det vil si å være nøytral, stod holdningen og oppførselen deres i skarp kontrast til oppfatningene og handlingene til dem som ønsket krigen velkommen.  Mens politikere og religiøse ledere støttet krigen, holdt bibelstudentene seg til Fredsfyrsten. (Jes 9:6) Selv om ikke alle holdt seg strengt nøytrale, hadde de den grunnleggende overbevisningen som bibelstudenten Konrad Mörtter hadde. Han sa: «Jeg så tydelig ut fra Guds Ord at en kristen ikke skal drepe.» – 2. Mos 20:13. *

I Tyskland, der loven ikke gav rom for å bli fritatt for militærtjeneste av samvittighetsgrunner, nektet flere enn 20 bibelstudenter å ha noen som helst tilknytning til militæret. Noen av dem ble klassifisert som mentalt syke. Det skjedde for eksempel med Gustav Kujath, som ble tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus og gitt beroligende midler. Hans Hölterhoff, som også nektet militærtjeneste, ble satt i fengsel, der han nektet å gjøre noe som helst arbeid som hadde med krigen å gjøre. Han ble lagt i tvangstrøye, og fangevokterne lot den være på helt til han mistet følelsen i armene. Da ikke det fikk ham til å gi etter, tok vaktene ham med ut og lot som om han skulle bli henrettet. Men han ble ikke skutt. Hans var trofast gjennom hele krigen.

Andre brødre som ble innkalt til militærtjeneste, nektet å bære våpen og bad om å få utføre ikke-stridende tjeneste. * En av dem var Johannes Rauthe, som ble sendt for å jobbe på jernbanen. Konrad Mörtter ble satt til å utføre sanitetstjeneste, og Reinhold Weber jobbet som sykepleier. August Krafzig var også takknemlig for at de oppgavene han fikk, ikke førte ham til fronten. Disse bibelstudentene og andre var bestemt på å tjene Jehova ut fra den forståelsen de hadde av hva kjærlighet og lojalitet innebærer.

På grunn av bibelstudentenes oppførsel under krigen holdt myndighetene dem under oppsikt. I årene som fulgte, ble det ført tusenvis av rettssaker mot bibelstudentene i Tyskland på grunn av deres forkynnelsesarbeid. Avdelingskontoret i Tyskland opprettet derfor en juridisk avdeling ved Betel i Magdeburg som skulle bistå bibelstudentene i rettssaker.

Jehovas vitner fikk gradvis en bedre forståelse av hva kristen nøytralitet innebærer. Da den andre verdenskrig brøt ut, bevarte de sin nøytralitet ved ikke å utføre noen som helst form for militærtjeneste. De ble derfor sett på som fiender av den tyske stat, og de ble kraftig forfulgt. Men det er et annet kapittel, som vil bli behandlet i en senere artikkel i serien «Fra vårt arkiv». – Fra vårt arkiv i Sentral-Europa.