Dette var bare ett av mange spørsmål der Jesu motstandere fant noe å anklage Jesus og hans disipler for. Moseloven inneholdt en rekke bud om hva som kunne gjøre noen seremonielt uren, for eksempel utflod, spedalskhet og det å berøre døde mennesker og døde dyr. Den fortalte også hvordan man kunne bli ren igjen. Dette kunne man gjøre ved å frambære et offer eller vaske seg, eller det kunne skje ved stenkning. – 3. Mos, kap. 11–15; 4. Mos, kap. 19.

De jødiske rabbinerne hadde sine fortolkninger av hver eneste detalj i disse lovene. Et historisk verk om jødene på Jesu tid sier at det i forbindelse med hver årsak til urenhet blir «spørsmål om under hvilke omstendigheter [urenheten] kan oppstå, hvordan og i hvilken grad den kan overføres til andre, hvilke redskaper og andre gjenstander som kan bli urene, og hvilke som ikke kan det, og endelig, hvilke metoder og ritualer som er nødvendige for å bli ren igjen».

Jesu motstandere spurte ham: «Hvorfor oppfører ikke dine disipler seg i samsvar med tradisjonen fra menn i tidligere tider, men inntar sitt måltid med besmittede hender?» (Mark 7:5) Disse religiøse motstanderne tenkte ikke her på hygienetiltak. Rabbinerne krevde at det skulle helles vann over hendene deres før de spiste, som en del av et ritual. Den kilden som er sitert ovenfor, tilføyer: «Det blir også diskutert hvilke kar som skal brukes til å helle vannet med, hva slags vann man skal bruke, hvem som bør helle vannet, og hvor mye av hendene som bør dekkes av vann.»

Hvordan så Jesus på alle disse menneskelagde lovene? Han sa til disse jødiske religiøse lederne: «Jesaja profeterte treffende om dere hyklere, slik det står skrevet: ‘Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg [Jehova]. Forgjeves fortsetter de å tilbe meg, for de lærer læresetninger som er menneskebud.’ Dere gir slipp på Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon.» – Mark 7:6–8.