1, 2. Hva kan apostlene ha lurt på etter at Jesus steg opp til himmelen?

JESU apostler stod på Oljeberget og stirret opp mot himmelen. De hadde nettopp sett sin herre og venn, Jesus, bli løftet opp og skjult av en sky. (Apg 1:9, 10) I omkring to år hadde Jesus undervist, oppmuntret og ledet dem. Nå var han borte. Hva skulle de gjøre?

² Jesus hadde gitt disiplene sine et oppdrag: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apg 1:8) Hvordan skulle de klare å utføre dette oppdraget? Jesus hadde riktignok forsikret dem om at de snart skulle få den hellige ånd. (Apg 1:5) Men en global forkynnelseskampanje ville kreve ledelse og organisering. Apostlene visste at Jehova hadde brukt menn for å lede og organisere sitt folk i fortiden. De kan derfor ha lurt på om Jehova nå ville utnevne en ny leder.

3. (a) Hvilken viktig avgjørelse traff de trofaste apostlene etter at Jesus hadde steget opp til himmelen? (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

 ³ Mindre enn to uker senere valgte Jesu disipler Mattias til å erstatte Judas Iskariot som den tolvte apostelen, etter at de hadde rådført seg med Skriftene og bedt til Gud om at Han måtte lede dem. (Apg 1:15–26) Hvorfor var dette valget så viktig for dem og for Jehova? Mattias skulle dekke et viktig behov. * Jesus hadde ikke utvalgt apostlene bare for at de skulle være sammen med ham i tjenesten, men også for at de skulle få en viktig funksjon blant Guds folk. Hvilken funksjon var det, og hvordan hjalp Jehova og Jesus dem? Hvilken lignende ordning finnes blant Guds folk i dag? Og hvordan kan vi vise at vi ‘husker dem som tar ledelsen’ blant oss, spesielt dem som utgjør «den tro og kloke slave»? – Hebr 13:7; Matt 24:45.

4. Hvilken funksjon hadde apostlene og andre eldste i Jerusalem i det første århundre?

⁴ På pinsedagen i år 33 begynte apostlene å ta ledelsen i den kristne menighet. Den dagen ‘reiste Peter seg sammen med de elleve’ og gjorde en stor mengde jøder og proselytter kjent med livreddende sannheter. (Apg 2:14, 15) Mange av dem begynte å tro på Jesus. Og disse nye kristne «fortsatte å vie seg til apostlenes lære». (Apg 2:42) Apostlene hadde ansvaret for menighetens økonomiske midler. (Apg 4:34, 35) De sørget også for at Guds folk fikk dekket sitt åndelige behov – de ‘viet seg til bønn og til ordets tjeneste’. (Apg 6:4) Og de gav erfarne kristne i oppdrag å støtte forkynnelsesarbeidet i nye distrikter. (Apg 8:14, 15) Senere hjalp andre salvede eldste apostlene med å lede virksomheten i menighetene. Som et styrende råd gav de veiledning til alle menighetene. – Apg 15:2.

5, 6. (a) Hvordan hjalp den hellige ånd det styrende råd? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvordan hjalp engler det styrende råd? (c) Hvordan ledet Guds Ord det styrende råd?

⁵ Kristne i det første århundre visste at det styrende råd ble ledet av Jehova Gud gjennom Jesus. Hvordan kunne de være sikre på det? For det første: Den hellige ånd gav det styrende råd kraft. (Joh 16:13) Alle salvede kristne fikk hellig ånd, men ånden satte spesielt apostlene og andre eldste i Jerusalem i stand til å utføre sin oppgave. I år 49, for eksempel, ledet den hellige ånd det styrende råd til å treffe en avgjørelse i spørsmålet om omskjærelse. Det styrende råd sendte ut et brev om denne avgjørelsen. Menighetene fulgte veiledningen i dette brevet og fortsatte «å bli gjort faste i troen og å vokse i tall fra dag til dag». (Apg 16:4, 5) Og brevet viser at det styrende råd hadde Guds ånds frukt, deriblant kjærlighet og tro. – Apg 15:11, 25–29; Gal 5:22, 23.

⁶ For det andre: Engler hjalp det styrende råd. Før Kornelius, den første uomskårne ikke-jøden som ble kristen, ble døpt, sa en engel til ham at han skulle sende bud etter apostelen Peter. Etter at Peter hadde forkynt for Kornelius og slektningene hans, fikk de hellig ånd selv om mennene ikke hadde blitt omskåret. Dette fikk apostlene og andre brødre til å underordne seg Jehovas  vilje og ta imot uomskårne ikke-jøder i den kristne menighet. (Apg 11:13–18) Englene støttet dessuten aktivt forkynnelsesarbeidet, som det styrende råd førte tilsyn med. (Apg 5:19, 20) For det tredje: Guds Ord ledet det styrende råd. Enten disse åndssalvede eldste avgjorde lærespørsmål eller gav organisasjonsmessig veiledning, var det Skriftene som ledet dem. – Apg 1:20–22; 15:15–20.

7. Hvorfor kan vi si at det var Jesus som ledet de første kristne?

⁷ Selv om det styrende råd hadde myndighet i den første kristne menighet, erkjente de at det var Jesus som var deres Leder. Apostelen Paulus skrev: «Han [Kristus] gav noen som apostler.» Han fortsatte: «La oss ... ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» (Ef 4:11, 15) Disiplene tok ikke navn etter noen av apostlene, men ble «ved guddommelig forsyn ... kalt kristne». (Apg 11:26) Paulus var klar over at det var viktig at de kristne ‘holdt fast ved tradisjonene’, det vil si framgangsmåter som var basert på Skriftene, og som de hadde lært av apostlene og andre menn som tok ledelsen. Likevel sa han: «Jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er Kristus.» Dette inkluderte hvert medlem av det styrende råd. Og Paulus la til: «Kristi hode er Gud.» (1. Kor 11:2, 3) Det var tydelig at det var Jehova Gud som hadde utnevnt den usynlige og herliggjorte Kristus Jesus til å lede menigheten.

8, 9. Hvilken viktig rolle hadde bror Russell fra slutten av 1800-tallet?

⁸ På slutten av 1800-tallet gikk Charles Taze Russell og noen av medarbeiderne hans inn for å gjenopprette den sanne kristendom. Som en hjelp til å utbre sannheten fra Bibelen på forskjellige språk ble selskapet Zion’s Watch Tower Tract Society registrert i 1884, med bror Russell som president. * Bror Russell studerte Bibelen iherdig og avslørte fryktløst slike falske læresetninger som treenighetslæren og læren om sjelens udødelighet. Han forstod at Kristus skulle komme tilbake usynlig, og at «nasjonenes fastsatte tider» ville utløpe i 1914. (Luk 21:24) Han brukte mye tid, krefter og penger på å dele disse sannhetene med andre. Det er tydelig at bror Russell i denne viktige tiden ble brukt av Jehova og av menighetens hode.

⁹ Bror Russell var ikke ute etter å få ære fra mennesker. I 1896 skrev han: «Vi [ønsker] ingen ære eller ærbødighet for oss selv eller våre skrifter; vi ønsker heller ikke å bli kalt Deres velærverdighet eller rabbi. Vi ønsker heller ikke at noen skal bli oppkalt etter oss.» Og senere sa han: «Dette er ikke menneskers verk.»

10. (a) Når utnevnte Jesus «den tro og kloke slave»? (b) Hvordan har det styrende råd gradvis blitt skilt ut fra Watch Tower Society?

¹⁰ I 1919, tre år etter bror Russells død, utnevnte Jesus «den tro og kloke slave». Hvorfor? For at den skulle gi Jesu tjenestefolk «mat i rette tid». (Matt 24:45) Allerede i disse tidlige årene sørget en liten gruppe salvede brødre som tjente ved hovedkontoret i Brooklyn i New York, for at Jesu disipler fikk åndelig  mat. Uttrykket «det styrende organ» (senere kalt «det styrende råd») begynte å bli brukt i publikasjonene våre i 1940-årene, da det ble forbundet med selskapet Watch Tower Bible and Tract Society. Men i 1971 ble det styrende råd skilt ut fra dette selskapet og dets styremedlemmer. Selskapet var en juridisk ordning, ikke en bibelsk. Fra da av kunne også salvede brødre som ikke var styremedlemmer av Selskapet, bli medlemmer av det styrende råd. I de senere årene er det pålitelige brødre som tilhører de «andre sauer», som har tjent som styremedlemmer i dette juridiske selskapet og i andre selskaper som Guds folk har brukt. Dette har gjort det mulig for det styrende råd å konsentrere seg om å sørge for åndelig undervisning og veiledning. (Joh 10:16; Apg 6:4) Vakttårnet for 15. juli 2013 forklarte at «den tro og kloke slave» er en liten gruppe salvede brødre som utgjør det styrende råd.

11. Hvordan treffer det styrende råd avgjørelser?

¹¹ Det styrende råd treffer viktige avgjørelser kollektivt. Medlemmene møtes hver uke, noe som bidrar til enhet og god kommunikasjon. (Ordsp 20:18) Ingen medlemmer av det styrende råd blir sett på som viktigere enn de andre, så oppgaven som ordstyrer på møtene deres går på omgang for ett år om gangen. (1. Pet 5:1) Dette er også tilfellet i hvert av det styrende råds seks utvalg. Og ingen av medlemmene av det styrende råd ser på seg selv som lederen for sine brødre. Hver av dem betrakter seg selv som en av ‘tjenestefolkene’, som får åndelig mat av den tro og kloke slave og er underlagt dens tilsyn.

12. Hvilke spørsmål oppstår siden det styrende råd verken er inspirert eller ufeilbarlig?

¹² Det styrende råd er verken inspirert eller ufeilbarlig. Det styrende råd kan derfor ta feil i lærespørsmål eller når det gjelder organisasjonsmessig veiledning. Faktisk har Indeks til Vakttårnets publikasjoner en overskrift som heter «Justerte forståelser». Der er det en liste over justeringer i vår forståelse av Bibelen siden 1870. Jesus sa ikke at den åndelige maten fra den tro og kloke slave ville være perfekt. Så hvordan kan vi vite hva som er svaret på Jesu spørsmål: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave?» (Matt 24:45) Hvilke beviser har vi for at det er det styrende råd som er den tro og kloke slave? La oss se på de samme tre faktorene som viste hvem som ledet det styrende råd i det første århundre.

13. Hvordan har den hellige ånd hjulpet det styrende råd?

¹³ Det styrende råd får hjelp av den hellige ånd. Den hellige ånd har hjulpet det styrende råd til å forstå bibelske sannheter som ikke har blitt forstått tidligere. Tenk for eksempel over den listen over justerte forståelser som ble nevnt i forrige avsnitt. Ingen mennesker fortjener ære for å ha oppdaget og forklart disse dype tingene i Guds Ord! (Les 1. Korinter 2:10.) Det styrende råd føler det på samme måte som Paulus, som skrev: «Dette taler vi om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av ånden.» (1. Kor 2:13) I mange hundre år levde folk i åndelig mørke. Så hva er grunnen til at den åndelige forståelsen har vokst raskt siden 1919? Grunnen kan bare være den  hjelp som Gud har gitt gjennom sin hellige ånd!

14. Hvordan hjelper engler Guds folk i dag, ifølge Åpenbaringen 14:6, 7?

¹⁴ Det styrende råd får hjelp av engler. Det styrende råd i dag har den kolossale oppgaven å føre tilsyn med et internasjonalt forkynnelsesarbeid som blir utført av over åtte millioner forkynnere. Hvorfor har dette arbeidet hatt så stor framgang? Én grunn er at arbeidet blir støttet av engler. (Les Åpenbaringen 14:6, 7.) I mange tilfeller har forkynnere kommet til noen som nettopp har bedt til Gud om å få hjelp! * Og den framgangen som forkynnelses- og undervisningsarbeidet har hatt til tross for hard motstand i noen land, har bare vært mulig med overmenneskelig hjelp.

15. Hvordan er det styrende råd annerledes enn kristenhetens ledere?

¹⁵ Det styrende råd lar seg lede av Guds Ord. (Les Johannes 17:17.) Tenk på det som skjedde i 1973. Vakttårnet for 1. oktober stilte spørsmålet: «Er ... personer som ikke har sluttet å bruke tobakk, kvalifisert til å bli døpt?» Svaret var: «Ifølge det bibelske vitnesbyrd er de ikke det.» Etter å ha vist til en rekke relevante skriftsteder forklarte Vakttårnet hvorfor en som røykte, og som ikke angret, måtte ekskluderes. (1. Kor 5:7; 2. Kor 7:1) Bladet skrev om de avgjørelsene som ble tatt i den forbindelse:  «De representerer ... ikke noe forsøk på å handle på en egenmektig, diktatorisk måte. Det er i virkeligheten Gud som stiller så strenge krav gjennom sitt skrevne Ord.» Har noen annen religiøs organisasjon vært villig til fullt ut å la seg lede av Guds Ord, selv når dette har vært en virkelig utfordring for noen av medlemmene? I en bok som nylig har blitt utgitt om religion i USA, står det: «Kristne ledere har med jevne mellomrom forandret på sin lære for å tilpasse den til de meningene og oppfatningene som har støtte blant medlemmene deres og i samfunnet for øvrig.» Hvis medlemmene av det styrende råd lar seg lede av Guds Ord og ikke av hva folk flest mener, når de skal treffe avgjørelser, hvem er det da egentlig som leder Guds folk i dag?

16. Hva er én måte vi kan huske det styrende råd på?

¹⁶ Les Hebreerne 13:7. Det ordet som er gjengitt med «husk», kan også oversettes med «nevn». Én måte du kan ‘huske dem som tar ledelsen’, på, er derfor å nevne det styrende råd i bønnene dine. (Ef 6:18) Tenk over det ansvaret de har for å sørge for åndelig mat, føre tilsyn med forkynnelsesarbeidet verden over og ta hånd om økonomiske bidrag. De trenger virkelig at vi stadig ber inderlig for dem!

17, 18. (a) Hvordan samarbeider vi med det styrende råd? (b) Hvorfor kan det sies at vi ved å forkynne støtter den tro og kloke slave og Jesus?

¹⁷ Vi kan også huske det styrende råd ved å følge den veiledningen det gir. Det er det styrende råd som gir den veiledningen vi får i publikasjonene våre og på møtene og stevnene våre. Og det utnevner kretstilsynsmenn, som i sin tur utnevner eldste i menighetene. Kretstilsynsmenn og eldste husker det styrende råd ved å holde seg nøye til retningslinjer de har fått. Vi viser alle respekt for vår Leder, Jesus, ved å være lydige og føyelige mot de menn han bruker til å veilede oss. – Hebr 13:17.

¹⁸ Enda en måte vi kan huske det styrende råd på, er å gjøre vårt beste i forkynnelsesarbeidet. Paulus oppfordret jo de kristne til å etterligne troen til dem som tok ledelsen blant dem. Den tro og kloke slave har vist en enestående tro ved iherdig å forkynne og utbre det gode budskap om Riket. Er du en av dem som støtter de salvede i dette viktige arbeidet? I så fall vil du sikkert føle stor glede når din Leder, Jesus, sier: «I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.» – Matt 25:34–40.

19. Hvorfor er du fast bestemt på å følge vår Leder, Jesus?

¹⁹ Da Jesus vendte tilbake til himmelen, overlot han ikke disiplene til seg selv. (Matt 28:20) Han visste hvor mye den hellige ånd, englene og Guds Ord hadde hjulpet ham til å ta ledelsen da han var på jorden. Han har derfor sørget for at den tro og kloke slave i vår tid får den samme hjelpen. Som salvede kristne fortsetter de som utgjør denne slaven, «å følge Lammet uansett hvor det går». (Åp 14:4) Så når vi følger den veiledningen som kommer fra dem, følger vi vår Leder, Jesus. Snart kommer han til å lede oss til evig liv. (Åp 7:14–17) Ingen menneskelig leder kan love noe slikt!