Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Jehova vår Gud er én Jehova»

«Jehova vår Gud er én Jehova»

«Hør, Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.» – 5. MOS 6:4.

SANGER: 138, 112

1, 2. (a) Hvorfor kjenner mange ordene i 5. Mosebok 6:4? (b) Hvorfor sa Moses disse ordene?

I MANGE hundre år har jøder brukt de seks ordene i den hebraiske teksten i 5. Mosebok 6:4 i en spesiell bønn. Denne bønnen blir kalt Shema etter det første ordet i dette verset på hebraisk. Troende jøder ber denne bønnen hver dag, både morgen og kveld, for å gi uttrykk for sin udelte hengivenhet for Gud.

2 Disse ordene er en del av Moses’ avskjedstale til nasjonen Israel, som han holdt da de var samlet på Moabs sletter i 1473 fvt. Israelittene skulle til å krysse Jordan-elven og innta det lovte land. (5. Mos 6:1) Moses, som hadde vært lederen deres de siste 40 årene, ville at de skulle være modige når de møtte de utfordringene som lå foran dem. De måtte stole på sin Gud, Jehova, og være trofaste mot ham. Moses’ avskjedstale ville forståelig nok ha stor innvirkning på folket. Etter å ha nevnt De ti bud og andre forskrifter som Jehova hadde gitt israelittene, kom Moses med den viktige kunngjøringen som vi finner i 5. Mosebok 6:4, 5. (Les.)

3. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?

3 Visste ikke israelittene at Jehova deres Gud er «én Jehova»? Jo, selvfølgelig gjorde de det. Trofaste israelitter kjente og tilbad bare én Gud – den Gud som deres forfedre Abraham, Isak og Jakob tilbad. Så hvorfor presiserte Moses da at Jehova deres Gud er «én Jehova»? Hvilken sammenheng er det mellom det at Jehova er én, og det Moses sa i vers 5 om å elske Jehova av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin virkekraft? Og hvilken betydning har ordene i 5. Mosebok 6:4, 5 for oss i dag?

VÅR GUD ER «ÉN JEHOVA»

4, 5. (a) Nevn én ting som ligger i det at Jehova er «én Jehova». (b) Hvordan skiller Jehova seg ut fra nasjonenes guder?

4 Unik. På hebraisk og mange andre språk kan ordet «én» sikte til mye mer enn bare tallet 1. Det kan for eksempel brukes om det å være unik, den eneste. Det ser ikke ut til at Moses her prøvde å imøtegå falske religiøse læresetninger om en treenig gud. Jehova er Skaperen av himmelen og jorden, universets Overherre. Han er den eneste sanne Gud; ingen annen gud er som ham. (2. Sam 7:22) Så Moses minnet israelittene om at de bare måtte tilbe Jehova og ingen annen. De skulle ikke gjøre som folkeslagene rundt dem, som tilbad mange forskjellige guder og gudinner. Noen av disse falske gudene ble sett på som guder som hadde kontroll over bestemte deler av naturen. Andre utgjorde en del av en guddom.

5 Egypterne tilbad for eksempel solguden Ra, himmelgudinnen Nut, jordguden Geb, nilguden Hapi og mange hellige dyr. Jehova ydmyket mange av disse falske gudene da han sendte de ti plagene over Egypt. Kanaaneernes hovedgud var fruktbarhetsguden Ba’al, som også var himmelgud, regngud og stormgud. Mange steder var Ba’al også den lokale skytsguden. (4. Mos 25:3) Israelittene skulle huske at deres Gud, «den sanne Gud», er «én Jehova». – 5. Mos 4:35, 39.

6, 7. Hva mer kan det ligge i det hebraiske ordet for «én», og hvordan har Jehova vist at han er «én»?

6 Uforanderlig og lojal. Det hebraiske ordet for «én» blir også brukt i forbindelse med enhet og overensstemmelse i hensikt og handling. Jehova Gud er ikke delt eller uforutsigbar. Han er alltid trofast, lojal og konsekvent og snakker alltid sant. Han lovte Abraham at hans etterkommere skulle arve det lovte land, og han gjorde mektige gjerninger for å oppfylle det løftet. Det at det gikk 430 år, gjorde ikke Jehova mindre bestemt på å holde sitt løfte. – 1. Mos 12:1, 2, 7; 2. Mos 12:40, 41.

7 Flere hundre år senere, da Jehova erklærte at israelittene var hans vitner, sa han til dem: «Jeg er den samme. Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen.» For å understreke at hans hensikt er uforanderlig, tilføyde han: «Hele tiden er jeg den samme.» (Jes 43:10, 13; 44:6; 48:12) For et stort privilegium for israelittene – og for oss – å være tjenere for Jehova, den Gud som alltid handler på en konsekvent og lojal måte! – Mal 3:6; Jak 1:17.

8, 9. (a) Hva krever Jehova av dem som tilber ham? (b) Hvordan framhevet Jesus hvor viktig det Moses hadde sagt, er?

8 Ja, Moses minnet folket om at Jehovas kjærlighet til dem og omsorg for dem var konstant og uforanderlig. Det var derfor logisk at de skulle vise Jehova udelt hengivenhet; de skulle elske ham uten forbehold av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin styrke. Også barna skulle vise ham udelt hengivenhet. Foreldre skulle bruke enhver anledning til å lære barna sine om Jehova. – 5. Mos 6:6–9.

9 Fordi Jehova er uforanderlig når det gjelder sin vilje og hensikt, er det klart at de grunnleggende kravene han stiller til sine tilbedere, er de samme i dag. For at han skal godkjenne vår tilbedelse, må også vi vise ham udelt hengivenhet og elske ham av hele vårt hjerte, hele vårt sinn og hele vår styrke. Det var faktisk akkurat det Jesus Kristus sa er det viktigste budet. (Les Markus 12:28–31.) Så la oss nå se på hvordan vi kan vise at vi virkelig forstår at «Jehova vår Gud er én Jehova».

VIS JEHOVA UDELT HENGIVENHET

10, 11. (a) Hva vil det si å vise Jehova udelt hengivenhet? (b) Hvordan viste noen unge hebreere i Babylon at de hadde udelt hengivenhet for Jehova?

10 For å ha Jehova som vår eneste Gud må vi vise ham udelt hengivenhet. Vår tilbedelse av ham kan ikke deles med noen andre guder eller være påvirket av oppfatninger eller skikker fra andre former for tilbedelse. Vi må huske at Jehova ikke bare er én av mange guder eller bare en som er større og mektigere enn dem. Det er bare Jehova som skal tilbes. – Les Åpenbaringen 4:11.

11 I Daniels bok leser vi om de unge hebreerne Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De viste at de hadde udelt hengivenhet for Jehova, ved å la være å spise mat som var uren i hans øyne. Og Daniels tre venner nektet å bøye seg ned for den billedstøtten som Nebukadnesar hadde stilt opp. Det var tydelig hva som var viktigst for dem – det var ikke rom for kompromiss i deres tilbedelse. – Dan 1:1 til 3:30.

12. Hva må vi være på vakt mot for å kunne vise Jehova udelt hengivenhet?

12 For å kunne vise Jehova udelt hengivenhet må vi passe på at vi ikke lar noe få overta – ikke engang dele – den plassen Jehova alene skal ha i livet vårt. Hvordan kan dette skje? I De ti bud gjorde Jehova det klart at hans folk ikke måtte ha noen andre guder enn ham, og at de ikke måtte drive med noen som helst form for avgudsdyrkelse. (5. Mos 5:6–10) I dag finnes det mange former for avgudsdyrkelse, og det er kanskje ikke alltid så lett å se at noe er avgudsdyrkelse. Men Jehova har ikke forandret på kravene sine – han er fortsatt «én Jehova». Hva bør dette bety for oss?

13. Hva kan vi komme til å få større kjærlighet til enn Jehova?

13 I Kolosserne 3:5 (les) får de kristne en kraftig formaning i forbindelse med ting som kan ødelegge deres dyrebare forhold til Jehova. Legg merke til at griskhet blir knyttet til avgudsdyrkelse. Det er fordi et ønske om noe, for eksempel penger eller luksusting, kan få så stor kontroll over ens liv at det får rollen som en mektig gud. Men når vi ser på hele verset, er det ikke vanskelig å se at også alle de andre syndige tingene som er nevnt, på en eller annen måte er knyttet til griskhet og dermed til avgudsdyrkelse. Et sterkt ønske om slike ting kan lett komme til å overta den plassen som vår kjærlighet til Jehova har. Er vi villige til å risikere at noen av disse tingene får kontroll over oss, slik at Jehova ikke lenger er «én Jehova» for oss? Nei, det er vi ikke.

14. Hvilken advarsel kom apostelen Johannes med?

14 Apostelen Johannes framhevet omtrent det samme poenget da han advarte om at hvis noen elsker de tingene som er i verden – «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av» – da «er kjærligheten til Faderen ikke i ham». (1. Joh 2:15, 16) Dette betyr at vi stadig må granske hjertet vårt for å se om det villeder oss når det gjelder usunn underholdning, verdslig omgang eller en verdslig klesstil. Kjærlighet til verden kan også omfatte det å prøve å oppnå «store ting», for eksempel ved å ta høyere utdanning. (Jer 45:4, 5) Den lovte, nye verden ligger rett foran oss. Så viktig det derfor er at vi husker på det Moses sa! Hvis vi forstår og virkelig tror at «Jehova vår Gud er én Jehova», vil vi gjøre alt vi kan for å vise ham udelt hengivenhet og tjene ham på en måte han godkjenner. – Hebr 12:28, 29.

TA VARE PÅ VÅR KRISTNE ENHET

15. Hvorfor minnet Paulus de kristne på at Gud er «én Jehova»?

15 Det at Jehova er én, hjelper oss til å forstå at han ønsker at hans tjenere skal være forent og ha samme mål i livet. Den kristne menighet i det første århundre bestod av jøder, grekere, romere og mennesker av andre folkeslag. De var forskjellige når det gjaldt religiøs bakgrunn, skikker og følelser. For noen var det derfor vanskelig å akseptere den nye måten å tilbe på eller å gi helt slipp på sin tidligere måte å leve på. Apostelen Paulus trengte å minne dem på at de kristne har én Gud, Jehova. – Les 1. Korinter 8:5, 6.

16, 17. (a) Hvilken profeti blir oppfylt i dag, og med hvilket resultat? (b) Hva kan undergrave vår enhet?

16 Hva med den kristne menighet i dag? Profeten Jesaja forutsa at «i dagenes siste del» skulle folk av alle nasjoner strømme til Jehovas fjell, den opphøyde tilbedelsen av ham. De skulle si: «[Jehova] skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.» (Jes 2:2, 3) Så glade vi er for å se denne profetien gå i oppfyllelse rett for øynene på oss! Resultatet er at mange menigheter er blitt flerkulturelle og flerspråklige, noe som er til ære for Jehova. Men dette mangfoldet kan by på utfordringer som vi må være oppmerksomme på.

Bidrar du til enheten i menigheten? (Se avsnittene 16–19)

17 Hvilken holdning har du for eksempel til brødre og søstre som kommer fra en helt annen kultur? Morsmålet, klesstilen, skikkene og maten deres er kanskje helt annerledes enn det du er vant til. Har du en tendens til å holde avstand til dem og bare være sammen med dem som har omtrent samme bakgrunn som deg? Eller hva om noen eldste i menigheten din eller i kretsen din er yngre eller har en annen kulturell eller etnisk bakgrunn enn deg? Hvis vi ikke passer på, kan vi komme til å la disse ulikhetene ødelegge den enheten som bør være blant Jehovas folk.

18, 19. (a) Hvilke råd kommer Paulus med i Efeserne 4:1–3? (b) Hvordan kan vi gjøre vårt for å bevare enheten i menigheten?

18 Hva kan hjelpe oss til å unngå slike feller? Paulus kom med noen praktiske råd til de kristne i Efesos, en velstående by med stort mangfold. (Les Efeserne 4:1–3.) Legg merke til at Paulus nevnte egenskapene ydmykhet, mildhet, langmodighet og kjærlighet. Disse egenskapene kan sammenlignes med bærevegger som får et hus til å stå. Men i tillegg til at et hus må ha solide bærevegger, må det vedlikeholdes regelmessig for at det ikke skal forfalle. Paulus oppfordret de kristne i Efesos til å anstrenge seg for å «bevare åndens enhet».

19 Vi bør alle se det som vårt personlige ansvar å bidra til å bevare, eller vedlikeholde, enheten i menigheten. Hvordan kan vi gjøre det? Først må vi utvikle de egenskapene som Paulus nevnte – ydmykhet, mildhet, langmodighet og kjærlighet. Så må vi anstrenge oss for å styrke «fredens forenende bånd». Vi må utbedre eventuelle sprekker, for å si det slik; vi må rette på svakheter vi oppdager. Ved å gjøre det bidrar vi til å ta vare på vår verdifulle fred og enhet.

20. Hvordan kan vi vise at vi forstår at «Jehova vår Gud er én Jehova»?

20 «Jehova vår Gud er én Jehova.» Det ligger virkelig mye i de ordene. Denne påminnelsen gav israelittene styrke til å takle de utfordringene de møtte da de gikk inn i og erobret det lovte land. Hvis vi legger oss disse ordene på hjertet, vil det gi oss styrke i den store trengsel, som ligger like foran oss, og hjelpe oss til å bidra til freden og enheten i paradiset. La oss fortsette å vise Jehova udelt hengivenhet ved å elske og tjene ham av hele vårt hjerte og anstrenge oss for å bevare enheten i vårt kristne brorskap. Hvis vi gjør det, kan vi tillitsfullt se fram til oppfyllelsen av det Jesus sa om dem han vil dømme som sauer: «Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.» – Matt 25:34.