1. Hvordan vet vi at Jehova setter pris på samarbeid?

Å SAMARBEIDE om å nå et felles mål er ikke noe nytt. Som den personifiserte visdom sa Guds første skapning: «Jeg [var] ved [Jehovas] side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag.» (Ordsp 8:30) Far og Sønn samarbeidet under skapelsen, og de forskjellige livsformene vi ser i dag, ble til. Senere samarbeidet Jehovas tjenere på jorden med hverandre i tilbedelsen. For å nevne noen eksempler: Byggingen av arken på Noahs tid; monteringen, demonteringen og transporteringen av tabernaklet under israelittenes vandring i ørkenen; musikken og korsangen i den vakre lovprisningen av Jehova i templet. Alt dette var avhengig av samarbeid. – 1. Mos 6:14–16, 22; 4. Mos 4:4–32; 1. Krøn 25:1–8.

2. (a) Hva er det verdt å merke seg når det gjelder den kristne menighet i det første århundre? (b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

² De første kristne samarbeidet også med hverandre. De gjorde det under ledelse av Jesus Kristus, menighetens Hode. Apostelen Paulus forklarte at selv om de salvede  kristne hadde «forskjellige gaver» og utførte «forskjellige tjenester» og «forskjellige virksomheter», tilhørte de alle «ett legeme». (Les 1. Korinter 12:4–6, 12.) Men hva med i dag? Hvordan kan vi fortsette å samarbeide godt i forkynnelsen av det gode budskap? Og hvordan kan vi samarbeide i menigheten og i familien?

3. Hva så apostelen Johannes i et syn?

³ I slutten av det første århundre fikk apostelen Johannes et syn der han så sju engler som blåste i trompeter. Da den femte engelen blåste i sin trompet, så Johannes «en stjerne» som falt fra himmelen til jorden. ‘Stjernen’ brukte en nøkkel til å åpne brønnen til en avgrunn. Tykk røyk veltet ut, og fra røyken kom det en gresshoppesverm. I stedet for å ødelegge vegetasjonen angrep gresshoppene «de mennesker som ikke [hadde] Guds segl på sine panner». (Åp 9:1–4) Johannes visste uten tvil hvor stor skade en gresshoppesverm kunne forårsake. Hadde ikke Egypt blitt rammet av en gresshoppeplage på Moses’ tid? (2. Mos 10:12–15) De symbolske gresshoppene Johannes så, er et godt bilde på salvede kristne som kunngjør Jehovas kraftige domsbudskaper. Millioner av kristne med et jordisk håp har nå sluttet seg til dem. Vårt forente forkynnelsesarbeid svekker den makt Satan har over mennesker gjennom falsk religion.

4. Hvilket arbeid har Guds folk fått i oppdrag å gjøre, og hva må til for at de skal lykkes med det?

⁴ Jehovas folk har fått den enorme oppgaven å forkynne det «gode budskap» over hele jorden før enden kommer. (Matt 24:14; 28:19, 20) Dette innebærer å innby «enhver som tørster», til å drikke «livets vann for intet». (Åp 22:17) Hvordan kan vi som tilhører den kristne menighet, lykkes med dette arbeidet? Bare ved å «være harmonisk sammenføyd og ... samarbeide». – Ef 4:16.

5, 6. Hvordan forener forkynnelsesarbeidet oss?

⁵ For å kunne nå så mange som mulig med det gode budskap om Riket må vi utføre vårt forkynnelsesarbeid på en organisert måte. De retningslinjene som blir gitt gjennom menighetene verden over, hjelper oss til å gjøre dette og til å være forent i forkynnelsen. Etter å ha kommet sammen på frammøter går vi ut for å forkynne budskapet om Riket for andre. Vi gjør budskapet kjent både ved det vi sier, og ved hjelp av millioner av bibelske publikasjoner. Fra tid til annen blir vi bedt om å være med på spesielle forkynnelseskampanjer. Går du inn for å delta i disse kampanjene? Når du gjør det, er du forent med millioner av andre som forkynner det samme budskapet. Du samarbeider også med englene, som hjelper Guds folk til å forkynne det gode budskap. – Åp 14:6.

⁶ I årboken kan vi lese om det samlede resultatet av forkynnelsesarbeidet. Dette er virkelig spennende lesning! Tenk også på hvor forent vi er når vi deler ut invitasjoner til regionale stevner og spesielle og internasjonale stevner. Og på disse stevnene får vi alle del i det samme programmet. Bibelske taler, skuespill og demonstrasjoner oppmuntrer oss til å gi Jehova vårt beste. Høytiden til minne om Jesu død er også noe som forener oss. Av takknemlighet  for Guds ufortjente godhet og i lydighet mot Jesu befaling samles vi hvert år den 14. nisan etter solnedgang for å feire denne høytiden. (1. Kor 11:23–26) Og det er ikke bare døpte vitner som er til stede. I ukene før minnehøytiden inviterer vi så mange som mulig i menighetens distrikt til å være sammen med oss ved denne viktige anledningen.

7. Hva er vi i stand til fordi vi samarbeider?

⁷ Én gresshoppe alene gjør ikke så mye av seg. På lignende måte kan den innsatsen hver enkelt av oss gjør i forkynnelsen, virke ubetydelig. Men ved å samarbeide er vi i stand til å gjøre millioner av mennesker kjent med Jehova, han som fortjener all ære og pris. Det er imidlertid ikke bare forkynnelsesarbeidet som bidrar til at Guds folk er forent.

8, 9. (a) Hvilken illustrasjon brukte Paulus for å lære de kristne at de må fortsette å være forent? (b) Hvordan kan vi samarbeide i menigheten?

⁸ I brevet til efeserne beskrev Paulus hvordan menigheten er organisert, og oppfordret alle i menigheten til å «vokse opp i alle ting». (Les Efeserne 4:15, 16.) Hva vil hjelpe oss som enkeltpersoner til å vokse åndelig? Paulus sammenlignet menigheten med en menneskekropp for å framheve at vi må være forent under ledelse av menighetens hode, Jesus Kristus. Han snakket om samarbeid «gjennom hvert ledd som gir det som trengs». Hvordan kan hver enkelt av oss, enten vi er unge eller gamle, har mye eller lite krefter, bidra til menighetens enhet og åndelighet?

⁹ Én viktig ting vi kan gjøre, er å respektere de eldste, som Jesus har satt til å ta ledelsen i menigheten, og rette oss etter det de sier. (Hebr 13:7, 17) Det kan være at vi ikke alltid synes det er så lett å gjøre det. Men vi kan tillitsfullt be Jehova om å hjelpe oss. Hans hellige ånd kan hjelpe oss til helhjertet å støtte de avgjørelsene de eldste tar. Så hvis det hender at vi ikke har så lyst til å følge de retningslinjene som blir gitt, bør vi tenke over hvordan det at vi ydmykt samarbeider, vil bidra til at menigheten er forent. Dessuten vil det at vi samarbeider i slike saker, sannsynligvis hjelpe oss alle til å vokse i kjærlighet.

10. Hvordan bidrar menighetstjenerne til enheten i menigheten? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁰ Menighetstjenerne bidrar også til enheten i menigheten, og det de gjør, blir satt stor pris på. Disse brødrene, både unge og eldre, utfører oppgaver som alle har nytte av. De hjelper for eksempel de eldste ved å sørge for at vi har nok litteratur å bruke i felttjenesten. I mange tilfeller tar de seg av det regelmessige renholdet og vedlikeholdet av Rikets sal, og de ønsker besøkende som kommer på møtene, velkommen. Når vi samarbeider med disse brødrene, bidrar vi til at menigheten fungerer godt. – Jevnfør Apostlenes gjerninger 6:3–6.

11. Hvordan kan yngre brødre bidra til at det er enhet i menigheten?

¹¹ Mange modne brødre har hatt ansvarsoppgaver i menigheten i en årrekke. Men på grunn av alderen er det nå kanskje begrenset hva de kan gjøre, slik at det blir nødvendig med noen forandringer. Yngre brødre kan være til stor hjelp. Selv om de ikke har så stor erfaring ennå, kan de påta seg mer ansvar hvis de får opplæring. Så fint det er  når menighetstjenere arbeider målbevisst for å kvalifisere seg til å bli eldste! (1. Tim 3:1, 10) Noen yngre eldste har gjort så store framskritt at de har blitt kvalifisert til å begynne i kretstjenesten og hjelpe brødre og søstre i mange menigheter. Er vi ikke takknemlige for at yngre brødre er villige til å tjene sine brødre og søstre? – Les Salme 110:3; Forkynneren 12:1.

12, 13. Hva kan hjelpe alle i familien til å samarbeide med hverandre?

¹² La oss nå se på hvordan vi kan få et godt samhold i familien. Mange har erfart at det å ha et meningsfylt familiestudium hver uke hjelper foreldrene og barna til å være godt sammensveiset. Dette er hyggelige stunder der man fokuserer på åndelige ting, og dette bidrar til å knytte familien sammen. Ved at familiemedlemmene øver på hva de skal si på feltet, kan de bli bedre forberedt til tjenesten. Og når de hører hverandres tanker om Guds Ord, kommer de enda nærmere hverandre – de ser at alle elsker den samme Gud, og at alle ønsker å gjøre hans vilje.

¹³ Hva kan ektefeller gjøre for å samarbeide, slik Jehova ønsker? Når begge ektefellene er trofaste tjenere for Jehova, kan de glede seg over det samholdet dette gir dem. Abraham og Sara, Isak og Rebekka, Elkana og Hanna – alle disse viste at de var glad i ektefellen sin. (1. Mos 26:8; 1. Sam 1:5, 8; 1. Pet 3:5, 6) Vi bør gå inn for å gjøre det samme. Det vil føre til at vi blir nærere knyttet til vår ektefelle, og at vi kommer nærmere vår himmelske Far. – Les Forkynneren 4:12.

14. Hva kan du gjøre for å fortsette å ha et solid ekteskap hvis ektefellen din ikke tjener Jehova?

¹⁴ Kristne må unngå å bli «spent i ulikt åk med ikke-troende». (2. Kor 6:14) Men noen som nå tjener Gud, var allerede gift da de ble kjent med sannheten, og ektefellen deres har ikke blitt et vitne. Hvordan kan slike brødre og søstre bidra til harmoni i familien? Ved å følge Bibelens veiledning. Det innebærer å samarbeide i så stor grad som mulig uten å inngå kompromiss når det gjelder bibelske prinsipper. Dette kan være en utfordring, men tenk på at det kan gi gode resultater. Det kan også være en utfordring å følge Bibelens prinsipper hvis ens ektefelle driver bort fra menigheten. En søster som heter Mary, opplevde dette. Hun og mannen hennes, David, tjente Jehova sammen, men for omtrent 25 år siden sluttet han å gå på møtene. Mary fortsatte trofast å gå på møtene og stevnene og forsøkte så godt hun kunne å følge Bibelens prinsipper hjemme. Hun lærte også de seks barna deres om Jehova. Da barna ble voksne og flyttet hjemmefra, følte Mary seg veldig alene. Så begynte David å lese de bladene hun la fram til ham. Etter hvert begynte han å gå på møter igjen, og barnebarnet hans på seks år pleide å holde av plass til ham. Hvis David ikke kom, pleide den lille gutten å si senere: «Jeg savnet deg på møtet i dag, bestefar.» David tjener nå Jehova igjen, og han og Mary er glade for at de kan gjøre det sammen.

15. Hvordan kan de som har vært gift en stund, hjelpe yngre?

¹⁵ Ettersom Satan angriper familier i  dag, er det viktig at alle gifte tjenere for Gud samarbeider godt med sin ektefelle. Så uansett hvor lenge du har vært gift, bør du tenke over hva du personlig kan si eller gjøre for å styrke ekteskapet ditt. Hvis du har vært gift en stund, kan du og ektefellen din også være til hjelp for yngre i menigheten. Kanskje dere av og til kan invitere et yngre par til å være med på familiestudiekvelden deres. De vil kunne se at uansett hvor lenge et par har vært gift, er hengivenhet og harmoni viktig i et ekteskap. – Tit 2:3–7.

16, 17. Hva ser Guds forente tjenere fram til?

¹⁶ Tenk på det israelittene gjorde når de skulle til Jerusalem for å holde høytid. De gjorde forberedelser til reisen og tok vare på hverandre underveis. I templet lovpriste og tilbad de Jehova sammen. Alt dette krevde at de samarbeidet. (Luk 2:41–44) På lignende måte må vi på vår reise mot den nye verden samarbeide godt og være forent. Dette er noe vi hele tiden må anstrenge oss for å få til. Trenger du å fokusere enda mer på dette?

¹⁷ Denne verden kjennetegnes av uenighet og splittelse. Men vi som tilhører Jehovas folk, tjener ham forent. Vi ser nå oppfyllelsen av det som både Jesaja og Mika forutsa – at Guds folk «i dagenes siste del» sammen går opp til «Jehovas fjell». (Jes 2:2–4; les Mika 4:2–4.) Tilbedelsen av Jehova er virkelig blitt «løftet opp over høydene». Tenk så glade og takknemlige vi kommer til å være når alle mennesker er «harmonisk sammenføyd» og samarbeider godt!