1, 2. (a) Hvorfor er det naturlig at Jesus har lært oss en enkel måte å minnes hans død på? (b) Hvilke av Jesu egenskaper skal vi se nærmere på?

KAN du beskrive hva som skjer under den årlige høytiden til minne om Kristi død? De fleste av oss kan nok fortelle i store trekk hva som foregår under Herrens kveldsmåltid. Hvorfor? Fordi det som skjer, er så enkelt. Likevel er dette en viktig begivenhet. Så vi kan spørre: Hvorfor er måltidet så enkelt?

² Da Jesus utførte sin tjeneste på jorden, var han kjent for å lære folk viktige sannheter på en måte som var enkel, klar og lett å forstå. (Matt 7:28, 29) Det er derfor ikke så rart at den måten han har lært oss å minnes * hans død på, også er enkel, men likevel meningsfull. La oss se nøyere på det minnemåltidet Jesus innstiftet, og på noe av det han sa og gjorde i den forbindelse. Det vil hjelpe oss til å forstå enda bedre hvor ydmyk, modig og kjærlig Jesus virkelig er, og hvordan vi kan etterligne ham enda mer.

3. Hvor enkelt var det minnemåltidet Jesus innstiftet, ifølge Matteus 26:26–28, og hva var de to tingene måltidet besto av, symboler på?

³ Da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, var han sammen med sine elleve trofaste apostler. Han tok  det han hadde for hånden etter påskemåltidet, og innstiftet et enkelt minnemåltid. (Les Matteus 26:26–28.) Han brukte ganske enkelt det usyrede brødet og den vinen som allerede sto på bordet. Jesus fortalte apostlene at dette symboliserte hans fullkomne kropp og blod, som han snart skulle ofre for dem. Men det at dette viktige nye måltidet skulle være så enkelt, kom kanskje ikke som en overraskelse på apostlene. Hvorfor ikke?

4. Hvordan hjelper det rådet som Jesus ga Marta, oss til å forstå hvorfor han sørget for at minnemåltidet ble enkelt?

⁴ Tenk på det som hadde skjedd noen måneder tidligere, da Jesus besøkte noen nære venner – Lasarus, Marta og Maria. De hygget seg, og Jesus begynte å undervise dem. Men Marta var mest opptatt med å lage et stort måltid for hedersgjesten deres. Da Jesus så det, korrigerte han Marta på en vennlig måte for å hjelpe henne til å forstå at det ikke alltid var nødvendig med et overdådig måltid. (Luk 10:40–42) Senere, bare noen timer før Jesus skulle ofre livet sitt, fulgte han sitt eget råd. Han sørget for at minnemåltidet ble enkelt. Hva lærer dette oss om Jesus?

5. Hva kan det at dette måltidet var så enkelt, lære oss om Jesus?

⁵ Ved alt det Jesus sa og gjorde, viste han at han var ydmyk. Så det er ikke overraskende at han viste stor ydmykhet også den siste kvelden han var på jorden. (Matt 11:29) Han visste at han snart skulle gi det største offeret i menneskenes historie, og at Jehova ville oppreise ham til liv i himmelen og la ham få en ærefull stilling der. Men til tross for dette ønsket ikke Jesus overdreven oppmerksomhet rundt seg selv, så han krevde ikke en overdådig seremoni til minne om sin død. Nei, han sa tvert imot til disiplene sine at de én gang i året skulle minnes ham med et enkelt minnemåltid. (Joh 13:15; 1. Kor 11:23–25) Dette enkle, men passende måltidet viser at Jesus ikke var en stolt person. Vi kan være glad for at ydmykhet er en fremtredende egenskap hos vår himmelske Konge. – Les Filipperne 2:5–8.

6. Hvordan kan vi etterligne Jesu ydmykhet når vi møter prøvelser?

⁶ Hvordan kan vi etterligne Jesu ydmykhet? Ved å sette andres beste foran vårt eget beste. (Fil 2:3, 4) Tenk  tilbake på den siste kvelden Jesus levde på jorden. Han visste at han snart skulle dø en smertefull død. Likevel viste han stor omtanke for de trofaste apostlene, som snart skulle sørge over ham. Han brukte denne siste kvelden til å gi dem veiledning, oppmuntring og forsikringer. (Joh 14:25–31) Jesus var mer opptatt av andres ve og vel enn av seg selv. For et fantastisk eksempel på ydmykhet!

7. Hvordan viste Jesus stort mot rett etter at han hadde innstiftet Herrens kveldsmåltid?

⁷ Rett etter at Jesus innstiftet Herrens kveldsmåltid, viste han imponerende mot. På hvilken måte? Han godtok det som var hans Fars vilje med ham, selv om han visste at det innebar at han kom til å bli anklaget og henrettet for noe så vanærende som blasfemi. (Matt 26:65, 66; les Lukas 22:41, 42.) Han forble fullstendig trofast for at han på den måten kunne ære Jehovas navn, støtte hans overherredømme og gjøre det mulig for mennesker som angrer sine synder, å få evig liv. Samtidig forberedte han disiplene på det som lå foran dem.

8. (a) Hva fortalte Jesus sine trofaste apostler? (b) Hvordan fulgte Jesu disipler hans modige eksempel i årene etter hans død?

⁸ Jesus viste også mot da han unnlot å fokusere på sine egne bekymringer og sin egen uro og heller konsentrerte seg om det som hans trofaste apostler hadde behov for. Det enkle måltidet, som han innstiftet etter å ha sendt Judas bort, ville være til gagn for dem som skulle bli hans salvede disipler, og som skulle bli tatt inn i den nye pakt. (1. Kor 10:16, 17) Jesus fortalte apostlene hva han og hans Far ventet av dem, slik at de kunne  være verdige sitt himmelske kall. (Joh 15:12–15) Han fortalte dem også om de prøvelsene de ville komme til å møte. Så pekte han på sitt eget eksempel og oppfordret dem til å ‘være ved godt mot’. (Joh 16:1–4a, 33) Mange år senere fulgte disiplene fortsatt hans selvoppofrende eksempel og viste mot. Selv om det kostet dem mye, støttet de hverandre under forskjellige prøvelser. – Hebr 10:33, 34.

9. Hvordan kan vi etterligne Jesu mot?

⁹ Også vi i vår tid etterligner Jesus når det gjelder å vise mot. Det krever for eksempel mot å hjelpe brødre og søstre som blir forfulgt på grunn av sin tro. Noen av dem blir kanskje fengslet. Når det skjer, må vi gjøre alt vi kan for dem, deriblant ta dem i forsvar. (Fil 1:14; Hebr 13:19) En annen måte å vise mot på er å fortsette å «forkynne med frimodighet». (Apg 14:3) I likhet med Jesus er vi fast bestemt på å forkynne om Guds rike, selv om folk skulle motarbeide og forfølge oss. Men noen ganger føler vi kanskje at vi mangler mot. Hva kan vi gjøre med det?

10. Hva bør vi gjøre i ukene før minnehøytiden, og hvorfor?

¹⁰ Vi kan bli modigere ved å tenke på det håpet som Jesu gjenløsningsoffer gjør det mulig for oss å ha. (Joh 3:16; Ef 1:7) I ukene før minnehøytiden har vi en spesiell mulighet til å bygge opp vår takknemlighet for gjenløsningen. La oss følge den planen som er satt opp for bibellesning rundt minnehøytiden, og tenke alvorlig over de begivenhetene som fant sted omkring Jesu død. Når vi så kommer sammen til Herrens kveldsmåltid, vil vi i større grad kunne forstå betydningen av de symbolene som  blir brukt under minnehøytiden, og av det enestående offeret de representerer. Når vi er takknemlige for det Jesus og Jehova har gjort for oss, og forstår hvordan vi og familien vår nyter godt av det, blir håpet vårt sterkere, og vi blir motivert til å holde modig ut til enden. – Hebr 12:3.

11, 12. Hva har vi lært så langt?

¹¹ Så langt har denne artikkelen lært oss at Herrens kveldsmåltid ikke bare minner oss om hvor stor verdi gjenløsningen har, men også om Jesu store ydmykhet og mot. Vi kan være takknemlige for at Jesus fortsatt viser disse egenskapene som vår himmelske Øversteprest, som ber for oss. (Hebr 7:24, 25) For å vise vår dype takknemlighet må vi lojalt minnes Jesu død, slik han sa vi skulle gjøre. (Luk 22:19, 20) Vi gjør det på den dagen som tilsvarer den 14. nisan, årets viktigste dag.

¹² Det at Herrens kveldsmåltid var så enkelt, lærer oss også noe om en annen egenskap som motiverte Jesus til å gi sitt liv for oss. Han var kjent for denne egenskapen da han var menneske på jorden. Hvilken egenskap var det?

13. Hvem nyter godt av den kjærlighet som Jehova og Jesus har vist?

¹³ I alt Jesus gjorde, gjenspeilte han på en fullkommen måte Jehovas store kjærlighet til oss. (Les Johannes 15:9; 1. Johannes 4:8–10.) Jesu største uttrykk for kjærlighet var at han ga sitt liv for oss. Enten vi er salvet eller er av de «andre sauer», nyter vi godt av den kjærlighet Jehova og hans Sønn har vist oss ved gjenløsningsofferet. (Joh 10:16; 1. Joh 2:2) Også selve minnemåltidet vitner om Jesu kjærlighet og omtanke. Hvordan det?

14. Hvordan viste Jesus disiplene kjærlighet?

¹⁴ Jesus viste sine åndsavlede disipler kjærlighet ved ikke å innføre et komplisert ritual, men et minnemåltid som det var enkelt for dem å holde. Hans salvede disipler skulle fra da av feire minnehøytiden hvert år, under forskjellige slags omstendigheter, også om de var i fengsel. (Åp 2:10) Har de klart å være lydige mot Jesus? Ja, det har de!

15, 16. Hvordan har noen klart å holde minnehøytiden under vanskelige forhold?

¹⁵ Helt opp til vår tid har sanne kristne anstrengt seg for å minnes Jesu død. De har etter beste evne fulgt den framgangsmåten som er beskrevet for Herrens kveldsmåltid, noen ganger under vanskelige forhold. La oss se på et par eksempler. Bror Harold King måtte være kreativ da han satt i enecelle i et fengsel i Kina. I all hemmelighet laget han de symbolene han trengte til minnehøytiden, ved å bruke det han hadde for hånden. Han beregnet også datoen for minnehøytiden så godt han kunne. Da tiden var inne, holdt han minnehøytiden alene i cellen – han sang, ba og holdt en bibelsk tale.

¹⁶ Her er et annet eksempel. En gruppe søstre som satt i konsentrasjonsleir under den andre verdenskrig, satte livet på spill for å kunne holde Herrens kveldsmåltid. Men fordi måltidet skulle være enkelt, var de i stand til å holde minnehøytiden i all hemmelighet. De fortalte: «Vi sto tett sammen i en sirkel, i midten sto det en krakk med en hvit duk, og på den sto symbolene. Rommet var  opplyst av et stearinlys, for elektrisk lys kunne ha avslørt oss. ... Vi fornyet vårt inderlige løfte til vår Far om å bruke alle våre krefter i opphøyelsen av Hans hellige navn.» For en tro de viste! Og for en kjærlighet Jesus viste da han gjorde det mulig å holde minnehøytiden også under vanskelige forhold!

17. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

¹⁷ Nå som minnehøytiden nærmer seg, er det fint om vi stiller oss selv disse spørsmålene: Hvordan kan jeg i større grad etterligne Jesus når det gjelder å vise kjærlighet? Er jeg mer opptatt av mine brødres og søstres behov enn av mine egne? Forventer jeg mer av mine trosfeller enn de kan klare, eller er jeg klar over deres begrensninger? La oss alltid etterligne Jesus og ‘vise samfølelse’. – 1. Pet 3:8.

18, 19. (a) Hva kan vi være sikre på? (b) Hva er du bestemt på å gjøre?

¹⁸ Påbudet om å feire høytiden til minne om Jesu død kommer ikke til å gjelde så mye lenger. Når Jesus «kommer» under den store trengsel, vil han ta dem som er igjen av «hans utvalgte» på jorden, opp til himmelen, og da vil det bli slutt på å holde minnehøytiden. – 1. Kor 11:26; Matt 24:31.

¹⁹ Også etter at det er blitt slutt på å feire Herrens kveldsmåltid, vil Jehovas folk helt sikkert tenke på dette enkle måltidet som et symbol på den største ydmykhet, det største mot og den største kjærlighet som et menneske noen gang har vist. Da vil de som har vært til stede ved dette spesielle måltidet, uten tvil fortelle om det til gagn for alle som lever da. Men for at vi skal få gagn av dette måltidet i dag, må vi være bestemt på å etterligne Jesu ydmykhet, mot og kjærlighet. Hvis vi gjør det, kan vi være sikre på at Jehova vil belønne oss. – 2. Pet 1:10, 11.