1, 2. (a) Hva ser Jehova når millioner av mennesker samles for å minnes Jesu død? (Se forsidebildet.) (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

FORESTILL deg det Jehova ser når millioner av mennesker verden over samles for å minnes Jesu død. Han ser mer enn bare store menneskemengder, han legger merke til hver enkelt som er til stede. Han ser for eksempel dem som trofast kommer hvert år. Noen av dem kommer til tross for alvorlig forfølgelse. Andre kommer ikke regelmessig på andre møter, men de synes det er viktig å komme på minnehøytiden. Jehova legger også merke til dem som, kanskje av nysgjerrighet, er på minnehøytiden for første gang.

² Jehova gleder seg uten tvil over å se at det er så mange som kommer på minnehøytiden. (Luk 22:19) Men han er ikke først og fremst opptatt av hvor mange som kommer. Han er mer interessert i hvorfor de kommer. Motivet deres betyr noe for Jehova. I denne artikkelen skal vi drøfte dette viktige spørsmålet: Hvorfor kommer vi på den årlige minnehøytiden og også på de ukentlige møtene som Jehova gir dem som elsker ham?

3, 4. (a) Hvorfor kommer vi på møtene? (b) Hva forteller det at vi kommer på møtene, om oss? (c) Hvorfor bør vi ikke la være å komme på minnehøytiden, ifølge 1. Korinter 11:23–26?

³ Den viktigste grunnen til at vi kommer på menighetsmøtene, er at de er en del av vår tilbedelse. En annen grunn er at vi blir undervist av Jehova på møtene. Mennesker som er stolte, mener at andre ikke trenger å lære dem noe som helst. (3. Joh 9) Vi, derimot, er ivrige etter  å bli undervist og veiledet av Jehova og av den organisasjonen han bruker. – Jes 30:20; Joh 6:45.

⁴ Det at vi kommer på møtene, viser at vi er ydmyke, at vi er villige til å la oss undervise. Den kvelden da høytiden til minne om Jesu død blir feiret, er vi til stede fordi vi vet at dette er et veldig viktig møte, men også fordi vi ydmykt følger Jesu befaling: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Les 1. Korinter 11:23–26.) Dette møtet styrker vårt framtidshåp og minner oss om hvor høyt Jehova elsker oss. Men Jehova vet at vi trenger å bli oppmuntret og styrket mer enn bare én gang i året. Så han gir oss møter hver uke og oppfordrer oss til å komme på dem. Ydmykhet får oss til å gjøre som han sier. Vi bruker flere timer hver uke på å forberede oss til møtene og være til stede på dem.

5. Hvorfor tar ydmyke mennesker imot Jehovas invitasjon?

⁵ Hvert år er det mange nye som ydmykt tar imot Jehovas invitasjon til å bli opplært av ham. (Jes 50:4) De liker det de ser og hører på minnehøytiden, og begynner også å overvære de andre møtene. (Sak 8:20–23) Både de og vi som allerede er i sannheten, er glad for å bli undervist og veiledet av Jehova, vår «hjelper og befrier». (Sal 40:17) Hva kan vel gi større glede – eller være viktigere – enn å ta imot invitasjonen til å bli opplært av Jehova og av Jesus, hans Sønn, som han elsker så høyt? – Matt 17:5; 18:20; 28:20.

6. Hvordan hjalp ydmykhet en mann til å komme på minnehøytiden?

⁶ Hvert år prøver vi å invitere så mange som mulig til høytiden til minne om Jesu død. Mange ydmyke som har tatt imot invitasjonen, har som følge av det gjort åndelige framskritt. Tenk over dette eksemplet: For noen år siden fikk en mann en trykt invitasjon til minnehøytiden, men sa til den broren som ga ham den, at han nok ikke kom. Men den kvelden minnehøytiden skulle holdes, kom han likevel til Rikets sal, til brorens store overraskelse. Den vennlige måten han ble tatt imot på, gjorde så stort inntrykk på ham at han begynte å gå på møtene hver uke. Han gikk faktisk bare glipp av tre møter på et helt år. Hva hjalp ham til å reagere på en slik positiv måte? Han var ydmyk nok til å skifte mening. Den broren som inviterte ham, sa senere: «Han er en veldig ydmyk mann.» Jehova dro uten tvil denne mannen til tilbedelsen av Ham, og han er nå en døpt bror. – 2. Sam 22:28; Joh 6:44.

7. Hvordan kan det vi lærer på møtene og leser i Bibelen, hjelpe oss til å være ydmyke?

⁷ Det vi lærer på møtene, og det vi leser i Bibelen, kan hjelpe oss til å være ydmyke. I ukene før minnehøytiden fokuserer møtene våre ofte på Jesu eksempel og på den ydmykhet Jesus viste ved å gi sitt liv som en løsepenge. Og i dagene før minnehøytiden blir vi oppfordret til å lese bibelske beretninger om det som skjedde i tiden rundt Jesu død og oppstandelse. Det vi lærer på disse møtene og av disse bibelske beretningene, får oss til å bli mer takknemlige for Jesu offer. Vi blir motivert til å etterligne hans ydmyke holdning og til å gjøre Jehovas vilje, også når det er vanskelig for oss. – Luk 22:41, 42.

8. Hvordan viste Jesus mot?

⁸ Vi prøver også å etterligne Jesu mot.  Tenk på det motet Jesus viste i dagene før han døde. Han var fullt klar over at fiendene hans snart ville ydmyke ham, slå ham og ta livet av ham. (Matt 20:17–19) Men han var villig til å dø. Da tiden var inne, sa han til sine trofaste apostler, som var sammen med ham i Getsemane: «Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.» (Matt 26:36, 46) Og da det kom en væpnet flokk for å arrestere ham, gikk han fram, ga seg til kjenne og ga soldatene beskjed om å la apostlene få gå. (Joh 18:3–8) For et mot Jesus viste! I dag prøver salvede kristne og de som er av de andre sauer, å etterligne Jesu mot. Hvordan?

9. (a) Hvorfor kan vi kanskje trenge mot for å komme regelmessig på møtene? (b) Hvordan kan vårt eksempel påvirke våre trosfeller som er i fengsel på grunn av sin tro?

⁹ For å kunne komme regelmessig på møtene må vi kanskje vise mot på grunn av vanskelige omstendigheter. Noen av våre brødre og søstre kommer på møtene selv om de sliter med sorg, motløshet eller helseproblemer. Andre kommer modig på møtene til tross for sterk motstand fra familien eller fra myndighetene. Tenk over hvordan vårt eksempel kan påvirke våre brødre og søstre som er i fengsel på grunn av sin tro. (Hebr 13:3) Når de hører at vi fortsetter å tjene Jehova trass i prøvelser, blir de motivert til å holde fast ved troen, holde motet oppe og forbli lojale mot Jehova. Også apostelen Paulus ble motivert av andres trofasthet. Da han satt i fangenskap i Roma, gledet han seg når han fikk høre at hans brødre tjente Gud trofast. (Fil 1:3–5, 12–14) Kort tid før han ble løslatt, eller rett etter, skrev han brevet til hebreerne. I dette brevet oppfordret han disse trofaste kristne til å ‘fortsette å vise broderkjærlighet’ og til aldri å være borte fra møtene. – Hebr 10:24, 25; 13:1.

10, 11. (a) Hvem bør vi invitere til minnehøytiden? (b) Hvilken grunn gir Efeserne 1:7 oss til å gjøre dette?

¹⁰ Vi viser mot når vi inviterer slektninger, kolleger og naboer til minnehøytiden. Hvorfor inviterer vi dem? Vi er så takknemlige for det Jehova og Jesus har gjort for oss, at vi føler at vi simpelthen må invitere andre til minnehøytiden. Vi vil at de skal få vite hvordan også de kan nyte godt av den ufortjente godhet Jehova har vist gjennom gjenløsningen. – Les Efeserne 1:7; Åp 22:17.

¹¹ Når vi viser mot ved å komme på møtene, viser vi også en annen viktig egenskap, en som både Gud og hans Sønn viser på helt spesielle måter.

12. (a) Hvordan styrker møtene vår kjærlighet til Jehova og Jesus? (b) Hva oppfordrer 2. Korinter 5:14, 15 oss til å gjøre?

¹² Vår kjærlighet til Jehova og Jesus motiverer oss til å komme på møtene. Og  det vi lærer der, fører i sin tur til at vi får enda større kjærlighet til dem. På møtene blir vi jevnlig minnet om det Jehova og hans Sønn har gjort for oss. (Rom 5:8) Spesielt minnehøytiden minner oss om hvor høyt de elsker menneskene, også dem som ennå ikke forstår verdien av gjenløsningen. Vår takknemlighet får oss til å prøve å etterligne Jesus ved den måten vi lever på hver dag. (Les 2. Korinter 5:14, 15.) Vårt hjerte motiverer oss også til å lovprise Jehova for gjenløsningen. Én måte vi kan gjøre det på, er å komme med oppriktige kommentarer på møtene.

13. Hvordan kan vi vise hvor glad vi er i Jehova og hans Sønn?

¹³ Vi kan vise hvor stor kjærlighet vi har til Jehova og hans Sønn, ved å være villige til å bringe ofre for dem, noe vi ofte må gjøre for å kunne komme på møtene. Mange menigheter holder et av møtene sine på slutten av en arbeidsdag, da vi trolig er slitne. Og det andre møtet blir holdt i helgen, da andre folk slapper av. Legger Jehova merke til at vi kommer på møtene selv om vi er slitne? Selvfølgelig gjør han det! Jo større anstrengelser vi gjør oss, jo mer gleder Jehova seg over den kjærlighet vi viser ham. – Mark 12:41–44.

14. Hvordan er Jesus et godt eksempel for oss når det gjelder å vise selvoppofrende kjærlighet?

¹⁴ Jesus er vårt eksempel når det gjelder å vise selvoppofrende kjærlighet. Han var villig til ikke bare å dø for sine disipler, men også til å leve hver dag på en måte som viste at han satte deres beste foran sitt eget beste. Han var for eksempel villig til å være sammen med disiplene også når han var trøtt og sliten eller hadde følelsesmessige påkjenninger. (Luk 22:39–46) Og han var mest opptatt av hva han kunne gi til andre, ikke av hva han kunne få av dem. (Matt 20:28) Når vi har en lignende kjærlighet til Jehova og til våre brødre og søstre, vil vi gjøre alt vi kan for å komme på minnehøytiden og også på alle de andre møtene.

15. Hvem ønsker vi spesielt å hjelpe?

¹⁵ Vi tilhører det eneste sanne kristne brorskap, og vi gleder oss over å bruke så  mye tid som mulig til å invitere andre til også å bli en del av dette brorskapet. Vi er imidlertid spesielt interessert i å hjelpe dem som er «våre brødre og søstre i troen», men som har blitt uvirksomme. (Gal 6:10) Vi viser at vi er glad i dem, ved å oppmuntre dem til å komme på møtene, spesielt minnehøytiden. Og i likhet med Jehova og Jesus blir vi veldig glade når uvirksomme vender tilbake til Jehova, vår kjærlige Far og Hyrde. – Matt 18:14.

16. (a) Hvordan kan vi oppmuntre hverandre, og hva hjelper møtene oss til? (b) Hvorfor passer det godt på denne tiden av året å huske på Jesu ord i Johannes 3:16?

¹⁶ Prøv i ukene som kommer, å invitere så mange som mulig til minnehøytiden fredag kveld den 19. april 2019. (Se rammen « Vil du invitere dem?») Og måtte vi oppmuntre hverandre hele året ved regelmessig å komme på alle de møtene Jehova gir oss. Nå som enden for denne verdensordningen er så nær, trenger vi møtene mer enn noen gang. De hjelper oss til å fortsette å vise ydmykhet, mot og kjærlighet. (1. Tess 5:8–11) La oss av hele vårt hjerte vise hva vi føler for Jehova og hans Sønn, som elsker oss så høyt! – Les Johannes 3:16.