Steder i det lovte land

Be’er-Sjeba — der en brønn betydde liv

«FRA Dan til Be’er-Sjeba.» Dette er et kjent uttrykk for dem som leser Bibelen. Det beskriver hele Israel, fra Dan nær grensen i nord til Be’er-Sjeba i sør. Den fred som rådde under Salomos styre, ble derfor skildret slik: «I Juda og Israel, fra Dan til Be’er-Sjeba, satt hver mann trygt under sitt vintre og sitt fikentre så lenge Salomo levde.» — 1. Kongebok 4: 25; Dommerne 20: 1.

Forskjellen mellom Dan og Be’er-Sjeba innebar imidlertid mer enn bare avstanden mellom dem. I Dan var det for eksempel rikelig med regn; vannet vellet fram av jorden og dannet en av kildene til Jordan-elven, som vist på bildet til høyre. Be’er-Sjeba var helt annerledes, for den byen lå i et regnfattig område mellom middelhavskysten og sørspissen av Dødehavet.

Den årlige nedbørsmengden lå bare på mellom 150 og 200 millimeter i Be’er-Sjeba-området. Når du nå vet det, kan du ta en kikk på bildet ovenfor, som viser haugen med utgravde ruiner av Be’er-Sjeba. * Det grønne du ser, viser at bildet ble tatt etter det sparsomme vinterregnet, når jordene rundt Be’er-Sjeba er grønne en kort tid. Slettene i nærheten var — og er fremdeles — velegnet til dyrking av korn.

Ettersom området var tørt, omtaler Bibelens beretninger om Be’er-Sjeba ofte byens brønner og spørsmål om vannrettigheter. Byen lå rett ved veier og karavaneruter som krysset ødemarken lenger sør. Du kan sikkert forestille deg hvor sårt reisende som kom innom eller stanset her, trengte vann til seg selv eller til dyrene sine. Vannet boblet ikke opp av bakken, som det gjorde i Dan, men en kunne få tak i vann fra brønner i området. Det hebraiske ordet beʼerʹ siktet faktisk til en sjakt eller et hull som var gravd med tanke på å tappe en underjordisk vannforsyning. Be’er-Sjeba betyr «Edsbrønnen» eller «Sjubrønnen».

Abraham og hans familie var lenge bosatt i og omkring Be’er-Sjeba, og de visste hvor viktige brønnene var. Da Saras trellkvinne, Hagar, rømte ut i ødemarken, kan hun ha planlagt å få tak i vann fra brønnene i området eller fra beduiner som brukte dem — som den beduinkvinnen på bildet øverst på neste side som trekker opp vann fra en brønn på Sinaihalvøya. Da Abraham senere måtte sende Hagar  bort sammen med hennes hånende sønn, var han vennlig og gav henne en skinnsekk med vann. Hva skjedde da det ble slutt på vannet? Beretningen sier: «Så åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en brønn. Hun gikk og fylte sekken med vann og lot gutten drikke.» — 1. Mosebok 21: 19.

Hvor fikk Abraham tak i det vannet som han fylte Hagars skinnsekk med? Muligens fra den brønnen han selv hadde gravd, i nærheten av det stedet hvor han plantet en tamarisk. (1. Mosebok 21: 25—33) Vitenskapsmenn forstår nå for øvrig hvor fornuftig det var at Abraham valgte en tamarisk, for dette treet har tynne blad som frigjør lite fuktighet, slik at det kan trives trass i tørken i dette området. — Se bildet nedenfor.

At Abraham hadde gravd en brønn, ble nevnt i forbindelse med en tvist mellom ham og en filisterkonge. En brønn var en verdifull formue fordi det generelt sett var så lite vann i området og på grunn av det tunge arbeidet som var nødvendig for å grave en dyp brønn. På den tiden var det faktisk en krenkelse av eiendomsretten å benytte en brønn uten å ha tillatelse. — Jevnfør 4. Mosebok 20: 17, 19.

Hvis du besøker ruinene av det gamle Be’er-Sjeba, kan du se ned i en dyp brønn som ligger i skråningen sørøst i byen. Det er ingen som vet når den ble hogd gjennom massiv steingrunn og den øverste delen (som blir vist på bildet nedenfor) deretter ble forsterket med steiner. Arkeologer i vår tid har rensket 30 meter av den uten å nå bunnen. En av dem sa: «Det er fristende å trekke den slutning at denne brønnen var . . . ’Edsbrønnen’, hvor Abraham og Abimelek inngikk en pakt med hverandre.» — Biblical Archaeology Review.

Be’er-Sjeba vokste seg tydeligvis større senere i den bibelske perioden og ble en befestet by med en stor port. Men en nøkkel til dens eksistens og framgang var uten tvil det viktige vannet fra den dype brønnen.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 24]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 25]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.