De kristne og samfunnet i vår tid
De kristne og samfunnet i vår tid
«Dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» — MATTEUS 24: 9.
1. Hva skulle være et kjennetegn på de kristne?
DE FØRSTE kristne var atskilt fra verden. Dette var noe som særpreget dem. I en bønn til sin himmelske Far, Jehova, sa Kristus følgende om sine disipler: «Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet dem, fordi de ikke er en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 14) Da Jesus ble ført fram for Pontius Pilatus, sa han: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Johannes 18: 36) Både de kristne greske skrifter og historikerne bekrefter at urkristendommen var atskilt fra verden.
2. a) Skulle det bli en forandring i forholdet mellom Jesu etterfølgere og verden i tidens løp? b) Skulle Jesu rike komme ved at nasjonene ble omvendt?
2 Sa Jesus senere at det skulle bli en forandring i forholdet mellom hans etterfølgere og verden, og at hans rike skulle komme ved at verden ble omvendt til kristendommen? Nei. Noe slikt ble ikke engang antydet i noe av det Jesu etterfølgere ble inspirert til å skrive etter hans død. (Jakob 4: 4 [skrevet kort tid før år 62]; 1. Johannes 2: 15—17; 5: 19 [skrevet omkring år 98]) Tvert imot, Bibelen knytter Jesu «nærvær» og det at han ’kommer’ og får kongemakt, til «avslutningen på tingenes ordning», som kulminerer med dens ’ende’ eller ødeleggelse. (Matteus 24: 3, 14, 29, 30; Daniel 2: 44; 7: 13, 14) Da Jesus fortalte om tegnet på sitt pa·rou·siʹa, eller nærvær, sa han følgende om sine sanne etterfølgere: «Da skal de overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» — Matteus 24: 9.
Sanne kristne i vår tid
3, 4. a) Hvordan beskriver et katolsk leksikon de første kristne? b) Hvordan blir Jehovas vitner og de første kristne beskrevet med lignende ord og uttrykk?
3 Hvilken religiøs gruppe i vår tid har fått ord på seg for å være trofast mot kristne prinsipper og holde seg atskilt fra denne verden, mens dens medlemmer blir hatet og forfulgt? På hvilken verdensomfattende kristen organisasjon passer de historiske beskrivelsene av de første kristne til punkt og prikke? Et katolsk oppslagsverk sier følgende om dem: «Det første kristne samfunn, som først bare ble betraktet som nok en ny sekt i det jødiske miljø, viste seg å være enestående i sin teologiske lære og særlig med hensyn til den iver som ble utvist av dets medlemmer, som tjente som vitner for Kristus ’i hele Judea og Samaria og like til jordens ender’ (Apg. 1.8).» — New Catholic Encyclopedia, bind 3, side 694.
4 Legg merke til uttrykkene «betraktet som nok en ny sekt», «enestående i sin teologiske lære», «iver . . . som vitner». Og legg så merke til hvordan det samme oppslagsverket beskriver Jehovas vitner: «En sekt . . . Vitnene er grundig overbevist om at verdens ende vil komme i løpet av noen ganske få år. Denne levende troen later til å være den sterkeste drivkraften bak deres utrettelige iver. . . . Den viktigste forpliktelse for hvert enkelt medlem av sekten er å avlegge vitnesbyrd om Jehova ved å kunngjøre hans nær forestående rike. . . . De betrakter Bibelen som sin eneste kilde til tro og normer for oppførsel . . . For å være et sant vitne må man forkynne effektivt på en eller annen måte.» — Bind 7, sidene 864, 865.
5. a) I hvilke henseender er Jehovas vitners lære spesiell? b) Nevn eksempler som viser at Jehovas vitners tro er i samsvar med Bibelen.
5 I hvilke henseender er Jehovas vitners lære spesiell? Det ovennevnte katolske oppslagsverket nevner noen: «De [Jehovas vitner] fordømmer treenighetslæren som hedensk avgudsdyrkelse . . . De betrakter Jesus som den største av Jehovas vitner, som ’en gud’ (slik oversetter de Joh. 1.1) som ikke har noen annen over seg enn Jehova . . . Han døde som et menneske og ble oppreist som en udødelig Åndesønn. Hans lidelse og død var den prisen han betalte for at menneskeheten skulle få tilbake retten til å leve evig på jorden. Ja, den ’store skare’ (Åp. 7.9) av sanne vitner håper på et jordisk Paradis; bare 144 000 trofaste (Åp. 7.4; 14.1, 4) kan få nyte himmelsk herlighet sammen med Kristus. De onde skal bli fullstendig tilintetgjort. . . . Dåpen — som vitnene utfører ved neddykking . . . [er] det ytre symbol på deres innvielse til tjenesten for Jehova Gud. . . . Jehovas vitner har tiltrukket seg offentlighetens oppmerksomhet ved å nekte blodoverføring . . . Deres ekteskapsmoral og seksualmoral er ganske streng.» Jehovas vitner er kanskje spesielle i disse henseender, men deres holdning på alle disse punkter er solid basert på Bibelen. — Salme 37: 29; Matteus 3: 16; 6: 10; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; Romerne 6: 23; 1. Korinter 6: 9, 10; 8: 6; Åpenbaringen 1: 5.
6. Hvilken stilling har Jehovas vitner holdt fast ved? Hvorfor?
6 Dette katolske leksikonet tilføyer at Jehovas vitner i 1965 (antagelig det året denne artikkelen ble skrevet) «fremdeles ikke var av den mening at de tilhørte det samfunnet de levde i». Forfatteren mente tydeligvis at Jehovas vitner ville bli en del av denne verden etter hvert som tiden gikk og de ble mer tallrike og fikk «mer og mer karakteren av å være et kirkesamfunn og ikke en sekt». Men slik har det ikke gått. I dag er det over fire ganger så mange Jehovas vitner som i 1965, men Jehovas vitner har konsekvent holdt fast ved sin stilling i forhold til denne verden. «De er ikke en del av verden» liksom Jesus heller ikke var «en del av verden». — Johannes 17: 16.
Atskilt, men ikke fiendtlig innstilt
7, 8. Hva kan sies både om de første kristne og om Jehovas vitner i vår tid?
7 I en bok om de første kristnes forhold til samfunnet henviser forfatteren Robert M. Grant til apologeten Justinus martyrs forsvar for de første kristne og skriver: «Hvis de kristne var revolusjonære, ville de holde seg i skjul for å nå sitt mål. . . . De er keiserens beste forbundsfeller i fredens og den gode ordens sak.» (Early Christianity and Society) Jehovas vitner i vår tid er også kjent over hele verden som fredselskende og ordentlige samfunnsborgere. Alle slags statsmyndigheter vet at de ikke har noe å frykte fra Jehovas vitner.
8 En nordamerikansk redaktør har skrevet: «Man må ha en hyklersk og forrykt fantasi for å tro at Jehovas vitner utgjør noen slags trussel mot noe politisk regime; de er så urevolusjonære og fredselskende som en religiøs gruppe kan være.» I en bok om militærnekting av samvittighetsgrunner skriver Jean-Pierre Cattelain: «Vitnene er fullkomment lojale mot myndighetene og adlyder i alminnelighet lovene; de betaler sine skatter og søker ikke å motarbeide, forandre eller styrte regjeringer, for de befatter seg ikke med denne verdens anliggender.» (L’objection de conscience) Cattelain tilføyer så at det bare er hvis staten gjør krav på deres liv, som de fullt ut har innviet til Gud, at Jehovas vitner nekter å adlyde. I denne henseende ligner de de første kristne. — Markus 12: 17; Apostlenes gjerninger 5: 29.
Misforstått av de herskende klasser
9. Hvilken markert forskjell er det mellom de første kristne og våre dagers katolikker med hensyn til det å være atskilt fra verden?
9 De fleste av de romerske keiserne misforstod de første kristne og forfulgte dem. Diognetus-brevet, som etter noens mening skriver seg fra det andre århundre, forklarer grunnen til dette: «De kristne bor i verden, men er ikke en fast bestanddel av verden.» På den annen side heter det i Det annet Vatikankonsils dogmatiske konstitusjon om kirken at katolikkene bør «søke Guds rike ved å delta i verdslige anliggender» og «arbeide for at verden skal bli helliget innenfra».
10. a) Hvordan ble de første kristne betraktet av de herskende klasser? b) Hvordan blir Jehovas vitner ofte betraktet, og hvordan reagerer de på dette?
10 Historikeren E. G. Hardy hevder at de romerske keiserne betraktet de første kristne som «litt foraktelige svermere». Den franske historikeren Étienne Trocmé omtaler «den forakt som kultiverte greske og romerske embetsmenn følte overfor det de anså for å være en besynderlig orientalsk sekt [de kristne]». Korrespondansen mellom Plinius den yngre, som var romersk guvernør i Bitynia, og keiser Trajan viser at de herskende klasser i det store og hele var uvitende om kristendommens sanne natur. Jehovas vitner i vår tid blir likeledes ofte misforstått og til og med foraktet av de herskende klasser i verden. Men dette verken overrasker eller forskrekker vitnene. — Apostlenes gjerninger 4: 13; 1. Peter 4: 12, 13.
«Den blir motsagt overalt»
11. a) Hva ble sagt om de første kristne, og hva er blitt sagt om Jehovas vitner? b) Hvorfor tar ikke Jehovas vitner del i politikk?
11 Om de første kristne ble det sagt: «Om denne sekten vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.» (Apostlenes gjerninger 28: 22) I det andre århundre hevdet den hedenske Celsus at kristendommen utelukkende appellerte til samfunnets berme. På lignende måte er det blitt sagt om Jehovas vitner at de «for det meste er rekruttert fra de dårligere stilte i vårt samfunn». Kirkehistorikeren August Neander beretter at «de kristne ble framstilt som mennesker som var døde for verden og ubrukelige i alle livets gjøremål; . . . og man spurte: Hvordan ville det gå med livets anliggender hvis alle var som dem?» Fordi Jehovas vitner avholder seg fra å delta i det politiske liv, blir de også ofte anklaget for å være dødkjøtt i samfunnet. Men hvordan kan de være politiske aktivister og samtidig hevde at Guds rike er menneskenes eneste håp? Jehovas vitner legger seg på hjerte hva apostelen Paulus sa: «Vær med på å lide som en god Kristi Jesu soldat. Ingen soldat i tjeneste lar seg innvikle i sivile gjøremål, siden han har som mål å tilfredsstille den som vervet ham.» — 2. Timoteus 2: 3, 4, Revised Standard Version, økumenisk utgave.
12. På hvilket viktig område når det gjelder å holde seg atskilt, ligner Jehovas vitner de første kristne?
12 I en bok om kristendommens historie skriver professor K. S. Latourette: «En av de sakene som de kristne så annerledes på enn den gresk-romerske verden, var krigsdeltagelse. Blant de kristne skrifter fra de første tre århundrene som er bevart fram til vår tid, finnes det ikke ett som godkjenner det at kristne deltar i krig.» (A History of Christianity) I Edward Gibbons verk om det romerske verdensrikes fall heter det: «Det var ikke mulig at de kristne uten å svikte en helligere plikt kunne tre inn i stillinger som soldater, som øvrighetspersoner eller som fyrster.» (The History of the Decline and Fall of the Roman Empire) Jehovas vitner inntar likeledes en strengt nøytral holdning og følger de bibelske prinsipper som er trukket opp i Jesaja 2: 2—4 og Matteus 26: 52.
13. Hvilken anklage blir rettet mot Jehovas vitner, men hva viser kjensgjerningene?
13 Jehovas vitner blir beskyldt av sine fiender for å splitte familier. Det finnes riktignok eksempler på at det oppstår splittelser i noen familier når ett eller flere familiemedlemmer blir Jehovas vitner. Jesus forutsa at dette ville skje. (Lukas 12: 51—53) Men det finnes statistikk som viser at de ekteskapene som går i stykker av denne grunn, er unntagelser. Blant Jehovas vitner i Frankrike er det for eksempel slik at hvert tredje ektepar består av én som hører med til Jehovas vitner, og én som ikke gjør det. Likevel er skilsmisseprosenten i disse blandede ekteskapene ikke høyere enn det som er gjennomsnittet i landet. Hvorfor? Apostelen Paulus og apostelen Peter gav kloke og inspirerte råd til kristne som er gift med ikke-troende, og Jehovas vitner forsøker å rette seg etter deres ord. (1. Korinter 7: 12—16; 1. Peter 3: 1—4) Hvis et blandet ekteskap går i stykker, kommer initiativet nesten alltid fra den av partene som ikke er et av Jehovas vitner. På den annen side finnes det mange tusen ekteskap som er blitt reddet fordi ektefellene er blitt Jehovas vitner og har begynt å anvende bibelske prinsipper i sitt liv.
Kristne, ikke trinitariere
14. Hvilken anklage ble rettet mot de første kristne, og hvorfor er det et paradoks?
14 En av de beskyldningene som ble rettet mot de første kristne i Romerriket, gikk paradoksalt nok ut på at de var ateister. Dr. August Neander skriver: «Gudsfornekterne, ateistene, . . . var et vanlig navn på de kristne ute blant folk.» Det var virkelig besynderlig at de kristne, som tilbad den levende Skaper, og ikke mange forskjellige guder, ble kalt ateister av hedninger som ikke tilbad «virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein». — Jesaja 37: 19.
15, 16. a) Hva har noen religiøse sagt om Jehovas vitner, men hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse? b) Hva viser at Jehovas vitner virkelig er kristne?
15 Like paradoksalt er det at noen eksperter i kristenheten i vår tid hevder at Jehovas vitner ikke er kristne. Hvorfor gjør de det? Fordi vitnene forkaster treenighetslæren. Ifølge kristenhetens egenmektige definisjon er det slik at «de som er kristne, er de som godtar Kristus som Gud». En moderne ordbok definerer derimot substantivet «kristen» som «en person som tror på Jesus Kristus, og som følger hans lære», og «kristendom» blir definert som «en religion som er basert på Jesu Kristi lære og den tro at han var Guds sønn». Hvilken gruppe passer denne definisjonen best på?
16 Jehovas vitner godtar Jesu eget vitnesbyrd om hvem han er. Han sa: «Jeg er Guds Sønn» — ikke: «Jeg er Gud Sønn.» (Johannes 10: 36; jevnfør Johannes 20: 31.) De aksepterer apostelen Paulus’ uttalelse om Kristus: «Som, enda han var i Guds skikkelse, ikke regnet likhet med Gud som noe å gripe etter.» * (Filipperne 2: 6, The New Jerusalem Bible) En forfatter skriver: «Jesus Kristus nevnte aldri et slikt fenomen [en treenighet der alle parter er likeverdige], og ordet ’treenighet’ forekommer ingen steder i Det nye testamente. Tanken ble først antatt av kirken tre hundre år etter vår Herres død, og opprinnelsen til begrepet er fullstendig hedensk.» (The Paganism in Our Christianity) Jehovas vitner aksepterer Bibelens lære om Kristus. De er kristne, ikke trinitariere.
Ingen økumenikk
17. Hvorfor samarbeider ikke Jehovas vitner med den økumeniske eller felleskirkelige bevegelse?
17 To andre anklager som blir rettet mot Jehovas vitner, går ut på at de ikke vil delta i den økumeniske bevegelse, og at de driver såkalt pågående proselyttmakeri. Begge disse hånlige beskyldningene ble også slynget mot de første kristne. Kristenheten med dens katolske, ortodokse og protestantiske grupper er unektelig en del av denne verden. I likhet med Jesus er Jehovas vitner ’ikke en del av verden’. (Johannes 17: 14) Hvordan kunne de slutte seg til felleskirkelige bevegelser sammen med religiøse organisasjoner som ansporer til ukristen oppførsel og tro?
18. a) Hvorfor kan ikke Jehovas vitner kritiseres for at de tror at de er alene om å praktisere den sanne religion? b) Hva er det katolikkene ikke har, til tross for at de mener at de har den sanne religion?
18 Hvem kan med rette kritisere Jehovas vitner for å tro, som de første kristne, at det bare er de som praktiserer den sanne religion? Til og med den katolske kirke har avgitt følgende erklæring samtidig med at den hyklersk utgir seg for å samarbeide med den økumeniske bevegelse: «Vi tror at denne eneste sanne religion fortsetter å eksistere innen den katolske og apostoliske kirke, som Herren Jesus betrodde den oppgave å utbre den blant alle mennesker da han sa til apostlene: ’Gå derfor og gjør disipler av alle nasjoner.’» (Det annet Vatikankonsil, «Erklæring om religionsfrihet») Men denne troen er tydeligvis ikke sterk nok til å inngi katolikker den utrettelige iver som skal til for å få dem til å gå ut og gjøre disipler.
19. a) Hva er Jehovas vitner besluttet på å gjøre, og med hvilket motiv? b) Hva skal drøftes i neste artikkel?
19 Jehovas vitner har en slik iver. De er besluttet på å fortsette å forkynne så lenge Gud ønsker at de skal gjøre det. (Matteus 24: 14) De er ivrige, men ikke pågående i sin forkynnelse. Deres motiv er nestekjærlighet, ikke hat til menneskene. De håper at så mange mennesker som mulig må bli frelst. (1. Timoteus 4: 16) I likhet med de første kristne forsøker de å ’holde fred med alle mennesker’. (Romerne 12: 18) Hvordan de gjør det, vil bli drøftet i neste artikkel.
[Fotnote]
^ avsn. 16 En nærmere redegjørelse for denne passusen i forbindelse med treenighetslæren står i Vakttårnet for 1. november 1971, side 483, 484.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva karakteriserte de første kristne, og hvordan er Jehovas vitner lik dem?
◻ I hvilke henseender viser Jehovas vitner at de er gode samfunnsborgere?
◻ Hvordan så de herskende klasser på de første kristne, og er det annerledes i vår tid?
◻ Hva gjør Jehovas vitner fordi de er overbevist om at de har sannheten?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 12]
Jehovas vitner er besluttet på å fortsette å forkynne så lenge Gud ønsker at de skal gjøre det
[Bilde på side 17]
Pilatus sa: «Se! Mennesket!» — han som ikke var en del av verden — Johannes 19: 5.
[Rettigheter]
«Ecce Homo» av A. Ciseri: Firenze, Galleria d’Arte Moderna / Alinari/Art Resource, N.Y.