Vi er av det slaget som har tro

Et trøsterikt budskap blir forkynt i Italia

JEHOVA er «all trøsts Gud». Ved at hans tjenere lærer å etterligne ham, vil de «kunne trøste dem som er i all slags trengsel». (2. Korinter 1: 3, 4; Efeserne 5: 1) Dette er et av hovedformålene med det forkynnelsesarbeidet som Jehovas vitner utfører.

En kvinne i nød får hjelp

Spesielt i de senere år har fattigdom, krig og ønsket om et bedre liv fått mange til å emigrere til mer velstående land. Men det er ikke lett å tilpasse seg nye omgivelser. Manjola, som kom fra Albania, bodde i Borgomanero sammen med andre albanere. Fordi hun oppholdt seg ulovlig i Italia, nølte hun med å snakke med Wanda, som er et av Jehovas vitner. Men Wanda fikk til slutt en avtale med Manjola, som raskt viste stor interesse for å studere Guds Ord, selv om språkbarrierer gjorde dette vanskelig. Etter noen få besøk kunne ikke Wanda lenger finne noen hjemme. Hva hadde skjedd? Wanda fikk vite at alle som bodde i huset, hadde flyktet, fordi en av dem — Manjolas kjæreste — var ettersøkt for mord!

Fire måneder senere traff Wanda Manjola igjen. «Hun var blek og tynn og bar tydelig preg av å ha det vanskelig,» sier Wanda. Manjola fortalte at hennes tidligere kjæreste var i fengsel, og at de vennene hun hadde vendt seg til for å få hjelp, hadde skuffet henne dypt. Fortvilt hadde hun bedt til Gud om hjelp. Da kom hun til å tenke på Wanda, som hadde snakket med henne om Bibelen. Så glad Manjola var for å se henne igjen!

Bibelstudiet ble gjenopptatt, og snart begynte Manjola å overvære kristne møter. Hun lyktes i å få oppholdstillatelse i Italia. Etter et år ble hun et døpt vitne. Oppmuntret av Guds løfter har hun reist tilbake til Albania for å gjøre sine landsmenn kjent med Bibelens trøsterike budskap.

Forkynnelse i en leir for innvandrere

Mange menigheter i Italia har sørget for at det blir forkynt for innvandrere som Manjola. En menighet i Firenze besøkte for eksempel regelmessig en leir for innvandrere. De som bodde i leiren  — mange av dem var fra Øst-Europa, Makedonia og Kosovo — erfarte forskjellige vanskeligheter. Noen hadde problemer med narkotika eller alkohol. Mange stjal for å forsørge seg selv.

Det var en utfordring å forkynne i denne leiren. Men en heltidsforkynner som heter Paola, fikk med tiden kontakt med Jaklina, en kvinne fra Makedonia. Etter noen få samtaler oppmuntret Jaklina en venninne, Susanna, til å undersøke Bibelen. Susanna snakket i sin tur med slektningene sine. Snart studerte fem familiemedlemmer Bibelen regelmessig, og de overvar kristne møter og begynte å praktisere det de lærte. Til tross for de problemene de møter, henter de trøst fra Jehova og hans Ord.

En nonne tar imot trøst fra Jehova

Assunta, en heltidsevangelist i byen Formia, snakket med en kvinne som hadde vanskelig for å gå. Kvinnen, som var nonne, tilhørte en religiøs orden som hjelper syke og uføre både på sykehus og i private hjem.

Assunta sa til nonnen: «Du har ditt å slite med, du også, ikke sant? Dessverre har vi alle sammen våre problemer.» Da brast kvinnen i gråt og forklarte at hun hadde alvorlige helseproblemer. Assunta oppmuntret henne og sa at Bibelens Gud kunne trøste henne. Nonnen tok imot de bibelske bladene som Assunta tilbød henne.

I løpet av den neste samtalen de hadde, fortalte nonnen, som het Palmira, at hun hadde det svært vanskelig. I lang tid hadde hun bodd på en skole som ble drevet av nonner. Etter at hun midlertidig hadde måttet forlate skolen på grunn av helseproblemer, fikk hun ikke vende tilbake. Palmira følte likevel at hun hadde forpliktelser overfor Gud som følge av de løftene hun hadde avlagt som nonne. Hun henvendte seg til noen som praktiserte helbredelse ved bønn, for å få «behandling», men opplevde det hele som traumatisk. Palmira gikk med på å studere Bibelen, og hun gikk et år på kristne møter. Så flyttet hun til et annet sted, og vitnene mistet kontakten med henne. Det gikk to år før Assunta traff henne igjen. Palmira møtte stor motstand fra familien og fra presteskapet. Likevel gjenopptok hun bibelstudiet, gjorde åndelige framskritt og ble døpt som et av Jehovas vitner.

Ja, mange blir oppmuntret av det budskapet som kommer fra ’den Gud som skjenker trøst’. (Romerne 15: 4, 5) Av den grunn er Jehovas vitner i Italia fast bestemt på å fortsette å etterligne Gud ved å forkynne hans enestående, trøsterike budskap for andre.