Jehova skal ikke drøye
Jehova skal ikke drøye
«Selv om [synet] skulle drøye, så fortsett å vente på det; for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket.» — HABAKKUK 2: 3.
1. Hvilken innstilling har Jehovas folk vist, og hva har dette fått dem til å gjøre?
«PÅ MIN vaktpost vil jeg bli stående.» Slik lød beslutningen til Guds profet Habakkuk. (Habakkuk 2: 1) Jehovas folk i det 20. århundre har vist samme innstilling. Av den grunn har de vært ivrige etter å følge den oppfordringen som ble gitt på et epokegjørende stevne i september 1922: «Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»
2. Hva kunne de salvede kristne kunngjøre da de var blitt gjenreist til en tilstand av livlig virksomhet etter den første verdenskrig?
2 Etter den første verdenskrig gjenreiste Jehova den trofaste salvede rest til en tilstand av livlig virksomhet. I likhet med Habakkuk kunne enhver av de salvede da si: «Jeg vil holde stand på forskansningen; og jeg skal holde vakt for å se hva han kommer til å tale gjennom meg.» De hebraiske ordene for «vakt» forekommer i mange profetier.
«Det vil ikke være forsinket»
3. Hvorfor må vi holde oss våkne?
3 Samtidig med at Jehovas vitner lar Guds advarsel lyde i dag, må de hele tiden være innstilt på å leve etter det Jesus sa som avslutning på sin store profeti: «Hold dere . . . våkne, for dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på dagen eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen; for at han, når han plutselig kommer, ikke skal finne dere sovende. Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.» (Markus 13: 35—37) Ja, i likhet med Habakkuk og i overensstemmelse med Jesu ord må vi holde oss våkne!
4. Hvilken parallell er det mellom vår situasjon og Habakkuks situasjon omkring år 628 f.v.t.?
4 Habakkuk kan ha fullført nedskrivningen av sin bok omkring år 628 f.v.t., allerede før Babylon ble den dominerende verdensmakt. Jehovas dom over det frafalne Jerusalem var blitt kunngjort i mange år. Men det var ikke blitt sagt noe konkret om når denne dommen skulle bli fullbyrdet. Hvem skulle ha trodd at dette bare lå omkring 21 år fram i tiden, og at det var Babylon som skulle være Jehovas domsfullbyrder? Heller ikke i dag kjenner vi den fastsatte ’dagen og timen’ for denne ordnings ende. Men Jesus har advart oss på forhånd: «Dere [må] vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» — Matteus 24: 36, 44.
5. Hva er særlig oppmuntrende ved det Gud sier ifølge Habakkuk 2: 2, 3?
5 Jehova gav med god grunn Habakkuk dette manende oppdraget: «Skriv synet ned og sett det tydelig opp på tavler, så den som leser opp fra det, kan gjøre det flytende. For synet er ennå for den fastsatte tid, og det fortsetter å jage fram mot enden, og det kommer ikke til å lyve. Selv om det skulle drøye, så fortsett å vente på det; for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket.» (Habakkuk 2: 2, 3) I dag er hele jorden hjemsøkt av omfattende ondskap og vold, noe som viser at vi står like foran «Jehovas store og fryktinngytende dag». (Joel 2: 31) Det er virkelig oppmuntrende å høre Jehovas egen forsikring: «Det vil ikke være forsinket.»
6. Hvordan kan vi overleve den kommende dagen da Jehova holder dom?
6 Hvordan kan vi så overleve den kommende dagen da Jehova holder dom? Jehova svarer ved å peke på en kontrast mellom den rettferdige og den urettferdige: «Se, hans sjel er blitt oppblåst; den har ikke vært rettskaffen i ham. Men den rettferdige, ved sin trofasthet skal han forbli i live.» (Habakkuk 2: 4) Stolte og griske herskere og folkeslag har tilflekket den nyere tids historie med blodet av millioner av uskyldige ofre, særlig i de to verdenskrigene og i etniske blodbad. Guds fredselskende folk har derimot bevart sin trofasthet. De er «den rettferdige nasjon som holder fast ved en trofast ferd». Denne nasjonen og dens medarbeidere, de «andre sauer», følger formaningen: «Sett deres lit til Jehova til evig tid, for i Jah Jehova er Klippen som består til uavgrensede tider.» — Jesaja 26: 2—4; Johannes 10: 16.
7. Hva må vi gjøre i overensstemmelse med Paulus’ anvendelse av Habakkuk 2: 4?
7 I sitt brev til de kristne hebreerne siterte apostelen Paulus fra Habakkuk 2: 4 da han sa til Jehovas folk: «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, skal få del i oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget kort tid’, og ’han som kommer, skal komme og skal ikke drøye’. ’Men min rettferdige skal leve på grunn av tro’, og ’hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham’.» (Hebreerne 10: 36—38) Dette er ikke en tid da vi kan la hendene synke eller tillate oss å bli besnæret av den materialistiske, nytelsessyke livsstilen i Satans verden. Hva må vi gjøre inntil den ’meget korte tid’ utløper? I likhet med Paulus må vi som tilhører Jehovas hellige nasjon, ’strekke oss framover mot de ting som er foran’, og ’jage framover mot målet’, evig liv. (Filipperne 3: 13, 14) Og i likhet med Jesus må vi ’holde ut på grunn av den glede som er holdt fram for oss’. — Hebreerne 12: 2.
8. Hvem er den ’mannen’ som er nevnt i Habakkuk 2: 5, og hvorfor vil han ikke lykkes i det han prøver på?
8 Habakkuk 2: 5 beskriver «en sunn og sterk mann» som i motsetning til Jehovas tjenere ikke når sitt mål, selv om han «har gjort sin sjel rommelig liksom Sjeol». Hvem er denne mannen som «ikke kan mettes»? Denne kollektive ’mannen’, som består av politiske makter — det være seg fascistiske, nazistiske, kommunistiske eller til og med såkalt demokratiske makter — er like grådig som Babylon på Habakkuks tid og fører kriger for å utvide sine territorier. Han fyller også Sjeol, graven, med uskyldige sjeler. Men denne forræderske kollektive ’mannen’ i Satans verden, som er drukken av sin egen innbilskhet, lykkes ikke i sitt forsøk på å ’samle alle nasjonene og føre alle folkene til seg’. Det er bare Jehova Gud som kan forene hele menneskeheten, noe han vil gjennomføre ved hjelp av det messianske rike. — Matteus 6: 9, 10.
Det første av fem dramatiske veer
9, 10. a) Hva går Jehova i gang med å kunngjøre gjennom Habakkuk? b) Hvordan er situasjonen i dag når det gjelder urettferdig vinning?
9 Gjennom sin profet Habakkuk går Jehova i gang med å kunngjøre fem veer, dommer som må fullbyrdes som en forberedelse til at jorden skal bli bebodd av Guds trofaste tilbedere. Slike rettskafne mennesker ’kommer med et ordspråk’ som Jehova presenterer. Vi leser i Habakkuk 2: 6: «Ve ham som forøker det som ikke er hans eget — å, hvor lenge! — og som belemrer seg med stor gjeld!»
10 Her blir oppmerksomheten rettet mot urettferdig vinning. I verden omkring oss blir de rike rikere, og de fattige blir fattigere. Narkotikahandlere og svindlere legger seg opp store formuer, mens mange vanlige mennesker sulter. En fjerdedel av jordens befolkning lever etter sigende under fattigdomsgrensen. I mange land opplever folk forferdelige forhold. De som lengter etter rettferdighet på jorden, utbryter: «Å, hvor lenge» disse urettferdighetene har økt i omfang! Men enden er nær. Ja, synet «vil ikke være forsinket».
11. Hva sier Habakkuk om utgytelsen av menneskeblod, og hvorfor kan vi si at det er stor blodskyld på jorden i dag?
11 Habakkuk sier til den onde: «Fordi du selv har tatt bytte fra mange nasjoner, skal alle de som er igjen av folkene, ta bytte fra deg, på grunn av utgytelsen av menneskeblod og volden mot jorden, byen og alle dem som bor i den.» (Habakkuk 2: 8) For en blodskyld vi finner på jorden i vår tid! Jesus sa rett ut: «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52) Men bare i det 20. århundre har krigerske nasjoner og etniske grupper slaktet ned over hundre millioner mennesker. Ve dem som har deltatt i disse blodbadene!
Det annet ve
12. Hva er det annet ve som er nedskrevet av Habakkuk, og hvordan kan vi vite at uærlig vinning ikke vil være til noen nytte?
12 Det annet ve, som er nedskrevet i Habakkuk 2: 9—11, blir uttalt over «den som skaffer seg ond vinning til sitt hus for å anbringe sitt rede på høyden, så han kan bli utfridd av ulykkens grep!» Uærlig vinning vil ikke være til noen nytte, slik salmisten slår fast: «Vær ikke redd fordi en mann vinner rikdom, fordi herligheten i hans hus øker, for ved sin død kan han ikke ta noe som helst med seg; hans herlighet skal ikke fare ned sammen med ham.» (Salme 49: 16, 17) Det er derfor verdt å merke seg Paulus’ forstandige råd: «Pålegg dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være hovmodige, og at de ikke skal sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem.» — 1. Timoteus 6: 17.
13. Hvorfor bør vi fortsette å la Guds advarsel lyde?
13 Så viktig det er at Guds domsbudskaper blir kunngjort i dag! Da fariseerne kom med innvendinger mot at folkeskarene hyllet Jesus som «han som kommer som Kongen i Jehovas navn», svarte han: «Jeg sier dere: Hvis disse tidde, ville steinene rope.» (Lukas 19: 38—40) Hvis Guds folk i dag skulle la være å avsløre ondskapen i denne verden, ville på samme måte det følgende skje: «Fra muren skal en stein utstøte klagerop.» (Habakkuk 2: 11) Så la oss modig fortsette å la Guds advarsel lyde!
Det tredje ve og spørsmålet om blodskyld
14. Hvilken blodskyld har verdens religionssamfunn pådratt seg?
14 Det tredje ve som blir kunngjort gjennom Habakkuk, kommer inn på spørsmålet om blodskyld. Habakkuk 2: 12 sier: «Ve den som bygger en stad ved blodsutgytelse, og som har grunnfestet en by ved urettferdighet!» I denne tingenes ordning går urettferdighet og blodsutgytelse ofte hånd i hånd. Det er verdt å merke seg at verdens religionssamfunn har vært ansvarlige for de mest avskyelige blodbadene i historien. Det er nok å nevne korstogene, der såkalte kristne kjempet mot muslimer, den katolske inkvisisjonen i Spania og Latin-Amerika, den europeiske trettiårskrigen mellom protestanter og katolikker og de blodigste av dem alle, de to verdenskrigene i vårt århundre, som begge startet i kristenheten.
15. a) Hva fortsetter nasjonene å gjøre med kirkenes støtte eller samtykke? b) Kan FN gjøre slutt på at denne verden ruster opp?
15 Noe av det mest ondskapsfulle som fant sted under den annen verdenskrig, var nazistenes holocaust, som tok livet av millioner av jøder og andre uskyldige i Europa. Først nå i det siste har det katolske presteskapet i Frankrike bekjent at det ikke motsatte seg at hundretusener av ofre ble sendt til nazistiske utryddelsesleirer. Nasjonene fortsetter likevel å forberede seg på å utgyte blod, med kirkenes støtte eller samtykke. For en tid siden sa den internasjonale utgaven av bladet Time følgende om den russisk-ortodokse kirke: «Den gjenopplivede kirken øver også avgjørende innflytelse på et område som det før var utenkelig at den skulle øve innflytelse på: den russiske krigsmaskinen. . . . Det er blitt nesten rutine å velsigne jetjagere og kaserner. I november gikk kirken så langt som til å hellige Russlands atomvåpenarsenal, noe som fant sted i klostret Danilovskij i Moskva, hovedsetet for det russiske patriarkatet.» Kan FN hindre at denne verden på nytt ruster opp med djevelske krigsredskaper? Det er lite trolig. Ifølge London-avisen The Guardian kom en vinner av Nobels fredspris med denne uttalelsen: «Det som virkelig er urovekkende, er at de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd er verdens fem største våpenleverandører.»
16. Hva vil Jehova gjøre med krigerske nasjoner?
16 Kommer Jehova til å holde dom over krigerske nasjoner? Habakkuk 2: 13 sier: «Se, kommer det ikke fra hærstyrkenes Jehova at folkeslag skal slite bare for ilden, og at folkegrupper skal trette seg ut for ingenting?» «Hærstyrkenes Jehova»! Ja, Jehova har himmelske hærstyrker av engler, som han vil bruke for å gjøre ende på krigerske folk og nasjoner.
17. I hvilket omfang skal kunnskapen om Jehova fylle jorden etter at han har fullbyrdet dommen over de voldelige nasjonale gruppene?
17 Hva følger etter Jehovas domsfullbyrdelse over de voldelige nasjonale gruppene? Habakkuk 2: 14 gir svaret: «Jorden skal være fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet, slik vannmassene dekker havets bunn.» For noen storslåtte framtidsutsikter! I Harmageddon skal Jehova hevde sitt overherredømme for bestandig. (Åpenbaringen 16: 16) Han forsikrer oss om at han skal ’herliggjøre sine føtters sted’, den jorden som er vårt hjem. (Jesaja 60: 13) Hele menneskeheten skal lære å følge Guds vei, så kunnskapen om Jehovas strålende hensikter fyller jorden, slik vannmassene fyller havbassengene.
Det fjerde og det femte ve
18. Hva er det fjerde ve som blir kunngjort gjennom Habakkuk, og hvordan blir dette ve gjenspeilt i verdens moralske tilstand i dag?
18 Det fjerde ve blir beskrevet i Habakkuk 2: 15 med disse ordene: «Ve den som gir sine kamerater noe å drikke, som blander i din voldsomme harme og din vrede, for å gjøre dem drukne i den hensikt å se på deres kjønnsdeler.» Dette henleder tanken på den tøylesløse, fordervede tilstanden i dagens verden. Verdens umoral, som til og med blir støttet av ettergivende religiøse organisasjoner, har nådd stadig nye lavmål. Aids og andre kjønnssykdommer florerer over hele verden. I stedet for å gjenspeile «Jehovas herlighet» synker dagens meg-først-generasjon stadig dypere i sitt moralske forderv og kommer stadig nærmere fullbyrdelsen av Guds dom. «Mettet med vanære i stedet for ære» skal denne lovløse verden snart få drikke av begeret med Jehovas vrede, som står for hans vilje med den. ’Det vil være vanære over dens ære.’ — Habakkuk 2: 16.
19. Hva er innholdet i innledningen til det femte ve som blir kunngjort av Habakkuk, og hvorfor har slike ord betydning i dagens verden?
19 Innledningen til det femte ve består av en kraftig advarsel mot å tilbe utskårne bilder. Jehova lar sin profet kunngjøre disse kraftfulle ordene: «Ve den som sier til vedstykket: ’Bli våken!’ og til en umælende stein: ’Våkn opp! Det vil selv gi undervisning’! Se, det er belagt med gull og sølv, og det er ingen pust i det hele tatt i dets midte.» (Habakkuk 2: 19) Den dag i dag er det vanlig at folk både i kristenheten og i såkalt hedenske religioner bøyer seg for sine krusifikser, madonnafigurer, ikoner og andre framstillinger av mennesker og dyr. Ingen av disse kan våkne opp og frelse sine tilbedere når Jehova kommer for å holde dom. Selv om de er belagt med gull og sølv, er det fullstendig meningsløst å sammenligne deres utsmykning med den prakt som tilhører den evige Gud, Jehova, og med den herlighet som tilhører hans levende skapninger. Måtte vi opphøye hans uforlignelige navn til evig tid!
20. I hvilken tempelordning har vi det privilegium å utføre gledefylt tjeneste?
20 Ja, vår Gud, Jehova, er verdig til å få all pris. La oss med en følelse av dyp ærbødighet for ham legge oss denne kraftige advarselen mot avgudsdyrkelse på hjertet. Men hør! Jehova taler fremdeles: «Jehova er i sitt hellige tempel. Vær stille for ham, hele jorden!» (Habakkuk 2: 20) Habakkuk hadde utvilsomt templet i Jerusalem i tankene. Men vi har i dag det privilegium å tilbe i en mye større, åndelig tempelordning, der vår Herre Jesus Kristus er innsatt som Øversteprest. Her, i de jordiske forgårdene til dette templet, kommer vi sammen, utfører tjeneste og ber bønner for å gi Jehova den ære som tilkommer ham på grunn av hans herlige navn. Og for en glede det er for oss å tilbe vår kjærlige, himmelske Far!
Husker du?
• Hvordan ser du på det at Jehova sier: «Det skal ikke være forsinket»?
• Hvilken betydning har de veene som blir kunngjort gjennom Habakkuk, i vår tid?
• Hvorfor bør vi fortsette å la Jehovas advarsel lyde?
• I forgårdene til hvilket tempel har vi det privilegium å tjene?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
I likhet med Habakkuk vet Guds tjenere i vår tid at Jehova ikke skal drøye
[Bilder på side 18]
Verdsetter du det privilegium det er å tilbe Jehova i forgårdene til hans åndelige tempel?
[Bilderettigheter på side 16]
Foto: U.S. Army