Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

La oss glede oss i vår frelses Gud

La oss glede oss i vår frelses Gud

La oss glede oss i vår frelses Gud

«Jeg [vil] . . . juble i Jehova; jeg vil glede meg i min frelses Gud.» — HABAKKUK 3: 18.

1. Hva var det Daniel så i et syn før Babylons fall i år 539 f.v.t.?

OVER ti år før Babylons fall i år 539 f.v.t. så den aldrende profeten Daniel et spennende syn. Det forutsa verdensbegivenheter som leder helt fram til den avgjørende krigen mellom Jehovas fiender og hans utnevnte Konge, Jesus Kristus. Hvordan reagerte Daniel? Han sa: «Jeg . . . følte meg utmattet og . . . lamslått på grunn av det jeg hadde sett.» — Daniel 8: 27.

2. Hvilken strid så Daniel i et syn, og hvordan reagerer du på at den ligger like foran oss?

2 Hva med oss? Vi befinner oss mye lenger framme på tidens strøm. Hvordan reagerer vi når vi forstår at den striden Daniel så i et syn — Guds Harmageddon-krig — ligger like foran oss? Hvilke tanker gjør vi oss når vi innser at den ondskapen som blir avslørt i Habakkuks profeti, er så omfattende at tilintetgjørelsen av Guds fiender er uunngåelig? Sannsynligvis reagerer vi på samme måte som Habakkuk gjorde, slik det blir beskrevet i det tredje kapitlet i hans profetiske bok.

Habakkuk ber om Guds barmhjertighet

3. På vegne av hvem framsa Habakkuk en bønn, og hvilken virkning kan hans ord ha på oss?

3 Habakkuk, kapittel 3, er en bønn. Ifølge vers 1 har den form av en klagesang. Habakkuk framsier denne bønnen som om den skulle gjelde ham selv. Men i virkeligheten taler han på vegne av Guds utvalgte nasjon. I vår tid har bønnen stor betydning for Guds folk, som forkynner om Riket. Når vi leser Habakkuk, kapittel 3, med dette i tankene, blir vi fylt av bange anelser, men også av glede. Habakkuks bønn, eller klagesang, gir oss god grunn til å glede oss i Jehova, vår frelses Gud.

4. Hvorfor ble Habakkuk redd, og hva kan vi være sikre på når det gjelder Guds bruk av makt?

4 Som vi har sett i de to foregående artiklene, stod det svært dårlig til i Juda rike på Habakkuks tid. Men Gud ville ikke tillate at denne situasjonen fortsatte. Han ville gå til handling, slik han hadde gjort i fortiden. Det er ikke så rart at Habakkuk ropte ut: «Jehova, jeg har hørt budskapet om deg. Jeg er blitt redd, Jehova, for din virksomhet.» Hva mente han? ’Budskapet om Jehova’ var den nedskrevne beretningen om Guds mektige gjerninger, for eksempel dem han gjorde ved Rødehavet, i ødemarken og i Jeriko. Habakkuk kjente godt til disse gjerningene, og de gjorde ham redd fordi han visste at Jehova igjen skulle bruke sin store makt mot sine fiender. Når vi ser menneskenes ondskap i dag, vet også vi at Jehova skal gå til handling slik han gjorde i gammel tid. Gjør det oss engstelige? Ja, selvfølgelig. Men likevel ber vi slik Habakkuk gjorde: «Kall den til live i årenes midte! Måtte du gjøre den kjent i årenes midte. Måtte du under opphisselsen huske å vise barmhjertighet.» (Habakkuk 3: 2) Ja, måtte Gud igjen gjøre bruk av sin mirakuløse makt når hans tid er inne til det, «i årenes midte». Og måtte han på den tiden huske å vise barmhjertighet mot dem som elsker ham!

Jehovas frammarsj

5. Hvordan ’kom Gud fra Teman’, og hva viser dette angående Harmageddon?

5 Hva kommer til å skje når Jehova hører vår bønn om barmhjertighet? Vi finner svaret i Habakkuk 3: 3, 4. Først sier Habakkuk: «Gud selv kom fra Teman, ja en Hellig fra Paran-fjellet.» Teman og Paran lå langs den ruten som israelittene på profeten Moses’ tid fulgte gjennom ødemarken da de var på vei til Kanaan. Under den store nasjonen Israels vandring virket det som Jehova selv var på marsj og ikke lot seg stoppe av noe. Like før Moses døde, sa han: «Jehova — fra Sinai kom han, og han skinte fra Se’ir over dem. Han strålte fram fra Parans fjellområde, og med ham var hellige myriader [av engler].» (5. Mosebok 33: 2) Når Jehova går mot sine fiender i Harmageddon, vil han på lignende måte vise sin uimotståelige makt.

6. Hva får de kristnes skjelneevne dem til å se i tillegg til Guds herlighet?

6 Habakkuk sier også: «[Jehovas] verdighet dekket himlene, og jorden ble fylt med hans lovprisning. Hans klare lysskjær ble som lyset.» For et strålende skue! Det er sant at mennesker ikke kan se på Jehova Gud og leve. (2. Mosebok 33: 20) Men trofaste tjenere for Gud kan meditere over hans prakt, slik at deres hjertes øyne blir blendet. (Efeserne 1: 18) På grunnlag av sin skjelneevne kan de kristne dessuten se noe i tillegg til Jehovas herlighet. I den siste delen av Habakkuk 3: 4 heter det: «Han hadde to lysstråler som gikk ut fra hans hånd, og der var hans styrke skjult.» Ja, vi ser at Jehova er klar til å gå til handling ved å bruke sin høyre hånd, sin styrke og makt.

7. Hva betyr Guds seierrike frammarsj for dem som gjør opprør mot ham?

7 Guds seierrike frammarsj betyr katastrofe for dem som gjør opprør mot ham. Habakkuk 3: 5 sier: «Foran ham gikk det pest, og brennende feber gikk fram ved hans føtter.» Da israelittene nærmet seg grensene til det lovte land i 1473 f.v.t., var det mange av dem som gjorde opprør ved å gjøre seg skyldig i umoral og avgudsdyrkelse. Som følge av det døde over 20 000 i en pest som var sendt av Gud. (4. Mosebok 25: 1—9) Når Jehova Gud i nær framtid drar ut til «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag», kommer vår tids opprørere på samme måte til å lide for sine synder. Noen kommer kanskje også til å dø av bokstavelig pest. — Åpenbaringen 16: 14, 16.

8. Hva har Guds fiender i vente ifølge Habakkuk 3: 6?

8 Hør nå Habakkuks malende beskrivelse av hvordan hærstyrkenes Jehova går til handling. I Habakkuk 3: 6 leser vi: «Han [Jehova Gud] stod stille, så han kunne få jorden til å riste. Han så og fikk deretter nasjoner til å hoppe. Og de evige fjell ble slått i stykker; høydene som varer til uavgrenset tid, bøyde seg. Fortidens vandringer er hans.» Jehova står først stille, som en general som tar et overblikk over slagmarken. Hans fiender skjelver av frykt. De ser hvem deres motstander er, og blir rystet, slik at de hopper av nervøsitet. Jesus forutsa at det skulle komme en tid da «alle stammene på jorden [skal] slå seg selv i jammer». (Matteus 24: 30) For sent går det opp for dem at ingen kan holde stand mot Jehova. Menneskelige organisasjoner — selv de som synes å være like varige som «de evige fjell» og «høydene som varer til uavgrenset tid» — kommer til å falle sammen. Det vil være som «fortidens vandringer», som den måten Gud handlet på i gammel tid.

9, 10. Hva minner Habakkuk 3: 7—11 oss om?

9 Jehovas «vrede er blitt opptent» mot hans fiender. Men hvilke våpen vil han bruke i sin store krig? Hør hvordan profeten beskriver dem: «I sin nakenhet blir din bue blottet. Stammenes svorne eder er det som blir sagt. Med elver tok du til å kløve jorden. Fjell så deg; de vred seg i smerte. Et tordenvær av vannmasser fór fram. Vanndypet frambrakte sin lyd. Mot det høye er dets hender løftet. Sol — måne — stod stille i sin opphøyde bolig. Lik lys fortsatte dine piler å fare. Ditt spyds lyn tjente som klart lys.» — Habakkuk 3: 7—11.

10 På Josvas tid fikk Jehova solen og månen til å stå stille i en forbløffende tilkjennegivelse av makt. (Josva 10: 12—14) Habakkuks profeti minner oss om at Jehova skal bruke den samme makt i Harmageddon. I 1513 f.v.t. viste Jehova at han hadde kontroll over jordens vannmasser da han brukte Rødehavet for å tilintetgjøre faraos hær. Førti år senere var den flomstore Jordan-elven ingen hindring for israelittenes seierrike inntog i det lovte land. (Josva 3: 15—17) I profetinnen Deboras dager kom det et styrtregn som skylte bort stridsvognene til Israels fiende Sisera. (Dommerne 5: 21) De samme kreftene i form av flom, styrtregn og vannmasser kommer til å stå til Jehovas rådighet i Harmageddon. Han har også torden og lyn i sin hånd, lik et spyd eller et kogger fullt av piler.

11. Hva kommer til å skje når Jehova slipper løs sin store makt?

11 Det vil i sannhet være ærefryktinngytende når Jehova slipper løs sin store makt. Habakkuks ord antyder at natten blir som dagen, og at dagen blir lysere enn solen noen gang kunne greie å gjøre den. Enten denne inspirerte profetiske beskrivelsen av Harmageddon er bokstavelig eller symbolsk, kan vi være sikre på én ting — Jehova kommer til å seire og ikke la noen fiende slippe unna.

Frelsen er sikker for Guds folk!

12. Hva vil Gud gjøre med sine fiender, men hvem blir frelst?

12 Habakkuk fortsetter å beskrive hvordan Jehova tilintetgjør sine fiender. I Habakkuk 3: 12 leser vi: «Med fordømmelse skred du fram over jorden. I vrede gikk du i gang med å treske nasjonene.» Jehova tilintetgjør likevel ikke på måfå. Noen mennesker blir frelst. «Du drog ut til frelse for ditt folk, for å frelse din salvede,» sier Habakkuk 3: 13. Ja, Jehova skal frelse sine trofaste salvede tjenere. Tilintetgjørelsen av Babylon den store, den falske religions verdensrike, vil da være fullført. I dag prøver imidlertid nasjonene å utslette den rene tilbedelse. Snart kommer Jehovas tjenere til å bli angrepet av Gog av Magogs styrker. (Esekiel 38: 1 til 39: 13; Åpenbaringen 17: 1—5, 16—18) Vil dette sataniske angrepet lykkes? Nei! Jehova kommer da i vrede til å treske sine fiender, til å tråkke dem ned som korn på treskeplassen. Men han vil frelse dem som tilber ham med ånd og sannhet. — Johannes 4: 24.

13. Hvordan skal Habakkuk 3: 13 bli oppfylt?

13 Den fullstendige tilintetgjørelsen av de onde blir forutsagt med disse ordene: «Du [Jehova] knuste overhodet for den ondes hus. Grunnvollen ble blottlagt, helt opp til halsen.» (Habakkuk 3: 13) Dette ’huset’ er den onde ordning som har utviklet seg under påvirkning av Satan Djevelen. Den blir utslettet. «Overhodet», gudsfiendtlige ledere, blir knust. Hele byggverket blir ødelagt, helt ned til grunnvollen. Det vil ikke lenger eksistere. For en enestående lettelse det kommer til å bli!

14—16. Hva skal skje med Jehovas folk og med deres fiender, ifølge Habakkuk 3: 14, 15?

14 I Harmageddon vil de som prøver å tilintetgjøre Jehovas «salvede», bli slått med forvirring. Ifølge Habakkuk 3: 14, 15 sier profeten til Gud: «Med hans egne staver gjennomboret du hans krigeres hode da de stormet fram for å spre meg. Deres store lystighet var som hos dem som er besluttet på å fortære en nødstilt på et skjult sted. Gjennom havet trampet du med dine hester, gjennom de store vannmasser.»

15 Når Habakkuk sier at ’krigere stormet fram for å spre meg’, taler han på vegne av Jehovas salvede tjenere. Lik landeveisrøvere som ligger på lur, skal nasjonene plutselig storme fram mot Jehovas tilbedere for å tilintetgjøre dem. Disse fiendene av Gud og hans folk kommer til å være preget av ’stor lystighet’, for de føler seg sikre på å lykkes. De trofaste kristne fortoner seg svake, som «en nødstilt». Men når disse gudsfiendtlige styrkene går til angrep, skal Jehova få dem til å vende våpnene mot seg selv. De kommer til å bruke våpnene, eller ’stavene’, mot sine egne krigere.

16 Men det er mer i vente. Jehova skal bruke overmenneskelige åndemakter for å fullføre tilintetgjørelsen av sine fiender. Ved hjelp av ’hestene’ til sine himmelske hærer under ledelse av Jesus Kristus skal han fare seirende fram gjennom «havet» og «de store vannmasser», det vil si de bølgende masser av fiendtlig innstilte mennesker. (Åpenbaringen 19: 11—21) Da blir de onde fjernet fra jorden. For en mektig tilkjennegivelse av guddommelig makt og rettferdighet!

Jehovas dag kommer!

17. a) Hvorfor kan vi ha tillit til at Habakkuks ord vil bli oppfylt? b) Hvordan kan vi være som Habakkuk mens vi venter på Jehovas store dag?

17 Vi kan være sikre på at Habakkuks ord snart blir oppfylt. Det kommer ikke til å drøye. Hvordan reagerer du når du vet dette på forhånd? Husk at Habakkuk skrev under guddommelig inspirasjon. Jehova skal gå til handling, noe som fører til store ødeleggelser på jorden. Det er ikke så rart at Habakkuk skrev: «Jeg hørte det, og min buk begynte å skjelve; ved lyden dirret mine lepper; det begynte å komme råttenskap i mine ben; og i min situasjon skalv jeg, for jeg skulle rolig vente på trengselens dag, på at han skulle dra opp mot folket for å overfalle dem.» (Habakkuk 3: 16) Habakkuk skalv kraftig — og det er forståelig. Men ble hans tro rokket? Nei, slett ikke! Han var villig til å vente rolig på Jehovas store dag. (2. Peter 3: 11, 12) Er det ikke en slik innstilling vi også har? Jo, så avgjort! Vi har full tiltro til at Habakkuks profeti skal bli oppfylt. Men inntil det skjer, venter vi tålmodig.

18. Hvilken innstilling hadde Habakkuk, selv om han regnet med å møte vanskeligheter?

18 Krig fører alltid til vanskeligheter, også for dem som til slutt seirer. Det kan bli knapt med mat. Eiendeler kan gå tapt. Levestandarden kan bli lavere. Hvordan reagerer vi hvis vi skulle oppleve noe slikt? Habakkuk hadde en eksemplarisk innstilling, for han sa: «Om selv fikentreet ikke blomstrer og det ikke er grøde på vinrankene, om oliventreets verk slår feil og selv terrassene ikke frambringer føde, om småfeet blir skilt fra kveen og det ikke finnes storfe i innhegningene, så vil jeg for min del likevel juble i Jehova; jeg vil glede meg i min frelses Gud.» (Habakkuk 3: 17, 18) Habakkuk regnet med å møte vanskeligheter, kanskje i form av hungersnød. Likevel mistet han aldri gleden i Jehova, som var kilden til hans frelse.

19. Hvilke prøvelser gjennomgår mange kristne, men hva kan vi være sikre på så lenge vi setter Jehova på førsteplassen?

19 I dag blir mange utsatt for store prøvelser, selv om Jehovas krig mot de onde ennå ikke har begynt. Jesus forutsa at krig, hungersnød, jordskjelv og sykdom skulle være en del av ’tegnet på hans nærvær’ som Konge. (Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 10, 11) Mange av våre trosfeller lever i land som er hardt rammet av oppfyllelsen av Jesu ord, og som følge av det lider de under store vanskeligheter. Andre kristne kan bli utsatt for lignende ting i framtiden. Før enden kommer, er det ganske sannsynlig at mange flere av oss får oppleve at ’fikentreet ikke vil blomstre’. Men vi vet hvorfor disse tingene skjer, og det gir oss styrke. Dessuten får vi støtte. Jesus lovte: «Fortsett da å søke først riket og hans [Guds] rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matteus 6: 33) Det betyr ikke at vi er garantert et behagelig liv, men det forsikrer oss om at Jehova vil våke over oss så lenge vi setter ham på førsteplassen. — Salme 37: 25.

20. Hva bør vi være fast bestemt på å gjøre, trass i midlertidige vanskeligheter?

20 Uansett hvilke midlertidige vanskeligheter vi måtte komme ut for, mister vi ikke troen på Jehovas frelsende makt. Mange av våre brødre og søstre i Afrika, Øst-Europa og andre deler av verden møter ytterst store vanskeligheter, men de fortsetter å «juble i Jehova». Måtte vi aldri slutte å gjøre det samme som dem. Husk at Den Suverene Herre Jehova er vår Kilde til ’vital kraft’. (Habakkuk 3: 19) Han vil aldri svikte oss. Vi vet at Harmageddon kommer, og at Guds lovte, nye verden følger deretter. (2. Peter 3: 13) Da skal «jorden . . . være fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet, slik vannmassene dekker havets bunn». (Habakkuk 2: 14) La oss fram til denne storslåtte tiden følge Habakkuks gode eksempel. La oss alltid ’juble i Jehova og glede oss i vår frelses Gud’.

Husker du?

• Hvilken virkning kan Habakkuks bønn ha på oss?

• Hvorfor legger Jehova ut på marsj?

• Hva sier Habakkuks profeti om frelse?

• Hvilken innstilling bør vi ha mens vi venter på Jehovas store dag?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Vet du hvilke krefter Gud vil bruke mot de onde i Harmageddon?