Lær «Kristi sinn» å kjenne

«’Hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, så han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn.» — 1. KORINTER 2: 16.

1, 2. Hva fant Jehova det passende å åpenbare om Jesus i sitt Ord?

HVORDAN så Jesus ut? Hvilken farge hadde han på håret? huden? øynene? Hvor høy var han? Hvor mye veide han? I århundrenes løp har de kunstneriske framstillingene av Jesus variert fra det troverdige til det usannsynlige. Noen har framstilt ham som mandig og dynamisk, andre som spedbygd og blek.

² I Bibelen blir oppmerksomheten imidlertid ikke rettet mot Jesu utseende. Jehova fant det passende å åpenbare noe som var av langt større betydning, nemlig hvordan Jesus var som person. Evangelieberetningene forteller ikke bare hva Jesus sa og gjorde, men åpenbarer også hvilke dype følelser og hvilket tankemønster som lå bak hans ord og handlinger. Disse fire inspirerte beretningene gjør det mulig for oss å få innblikk i det som apostelen Paulus kalte «Kristi sinn». (1. Korinter 2: 16) Det er viktig at vi blir kjent med Jesu tanker, følelser og personlighet. Hvorfor? Av minst to grunner.

3. Hva kan vi få innsikt i når vi lærer Kristi sinn å kjenne?

³ For det første gir Kristi sinn oss et lite innblikk i Jehova Guds sinn. Jesus hadde lært sin Far så godt å kjenne at han kunne si: «Ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen  er, uten Sønnen og den som Sønnen er villig til å åpenbare ham for.» (Lukas 10: 22) Det er som om Jesus sa: «Hvis du vil vite hvordan Jehova er, så se på meg.» (Johannes 14: 9) Når vi undersøker hva evangeliene forteller om Jesu tanker og følelser, blir vi derfor i virkeligheten kjent med Jehovas tanker og følelser. En slik kunnskap setter oss i stand til å komme i et nærere forhold til vår Gud. — Jakob 4: 8.

4. Hvis vi skal kunne følge Kristi eksempel, hva må vi da først lære, og hvorfor?

⁴ For det andre vil det å kjenne Kristi sinn hjelpe oss til å «følge nøye i hans fotspor». (1. Peter 2: 21) Å følge Jesus Kristus dreier seg ikke bare om å gjenta det han sa, og etterligne det han gjorde. Ettersom vår tale og våre handlinger blir påvirket av våre tanker og følelser, må vi for å følge Kristus framelske den samme «sinnsinnstilling» som han hadde. (Filipperne 2: 5) Med andre ord: Hvis vi skal kunne følge Kristi eksempel, må vi først lære å tenke som ham og å framelske de samme følelser som han hadde, så godt det lar seg gjøre for oss ufullkomne mennesker. La oss nå, ved evangelieskribentenes hjelp, få et innblikk i Kristi sinn. Vi skal først drøfte noen faktorer som hadde innvirkning på Jesu tankegang og følelsesliv.

Hans førmenneskelige tilværelse

5, 6. a) Hvilken virkning kan de vi er sammen med, ha på oss? b) Hvem var Guds førstefødte Sønn sammen med i himmelen før han kom til jorden, og hvilken virkning hadde det på ham?

⁵ De vi er mye sammen med, kan ha innvirkning på oss; de kan øve god eller dårlig innflytelse på våre tanker, følelser og handlinger. * (Ordspråkene 13: 20) Tenk på hvem Jesus var sammen med i himmelen før han kom til jorden. Johannesevangeliet retter oppmerksomheten mot Jesu førmenneskelige tilværelse som «Ordet», eller Guds talsmann. Johannes sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.» (Johannes 1: 1, 2) Ettersom Jehova Gud ikke har noen begynnelse, må det at Ordet var hos Gud fra «begynnelsen», vise til det tidspunktet da Gud begynte sin skapergjerning. (Salme 90: 2) Jesus er «all skapnings førstefødte». Han var derfor til før andre åndeskapninger og det fysiske univers ble skapt. — Kolosserne 1: 15; Åpenbaringen 3: 14.

⁶ Ifølge noen vitenskapelige anslag har det fysiske univers eksistert i minst tolv milliarder år. Hvis disse anslagene er bare tilnærmelsesvis korrekte, vil det si at Guds førstefødte Sønn hadde nært samkvem med sin Far i en så lang periode før Adams skapelse at den for mennesker fortoner seg som evigheter. (Jevnfør Mika 5: 2.) De utviklet et nært og sterkt vennskap. Som den personifiserte visdom sier denne førstefødte Sønnen i sin førmenneskelige tilværelse: «Jeg var den han [Jehova] holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham.» (Ordspråkene 8: 30) Det er hevet over tvil at det hadde en dyptgående virkning på Guds Sønn at han gjennom utallige år hadde et nært forhold til kjærlighetens Kilde. (1. Johannes 4: 8) Denne Sønnen ble kjent med og gjenspeilte sin Fars tanker, følelser og personlighet i en grad som ingen andre kunne ha gjort. — Matteus 11: 27.

Forhold som preget hans liv på jorden

7. Hva er en av grunnene til at Guds Sønn måtte komme til jorden?

⁷ Guds Sønn hadde mer å lære, for det var Jehovas hensikt å lære opp sin Sønn til å bli en Øversteprest som kunne «vise medfølelse med våre svakheter». (Hebreerne 4: 15) Sønnen måtte kvalifisere seg til denne stillingen, og det var en av grunnene til at han kom til jorden og ble menneske. Som menneske av kjøtt og blod levde Jesus her under forhold som han tidligere bare hadde iakttatt fra himmelen. Nå kunne han personlig erfare hva det vil si å ha et menneskes følelser. Noen ganger følte han seg trett, sliten, sulten og tørst. (Matteus 4: 2; Johannes  4: 6, 7) Han ble dessuten utsatt for alle slags trengsler og lidelser. Slik «lærte han lydighet» og ble fullkomment kvalifisert til stillingen som Øversteprest. — Hebreerne 5: 8—10.

8. Hva vet vi om den første delen av Jesu liv på jorden?

⁸ Hvilke forhold preget den første delen av Jesu liv på jorden? Beretningen om hans barndom er meget kortfattet. Det er faktisk bare Matteus og Lukas som har fortalt om de hendelsene som inntraff i forbindelse med hans fødsel. Evangelieskribentene visste at Jesus hadde levd i himmelen før han kom til jorden. Det var hans førmenneskelige tilværelse som mer enn noe annet var avgjørende for hvordan han ble som person her på jorden. Jesus var imidlertid fullt ut menneske. Selv om han var fullkommen, måtte også han vokse fra spedbarn til barn og fra barn til ungdom og voksen mann, og hele tiden måtte han lære. (Lukas 2: 51, 52) Bibelen forteller om visse forhold i den første delen av Jesu liv som uten tvil hadde innvirkning på ham.

9. a) Hva er det som tyder på at Jesus ble født inn i en fattig familie? b) Hvilke forhold er det sannsynlig at Jesus vokste opp under?

⁹ Jesus ble født inn i en familie som øyensynlig var fattig. Noe som tyder på at dette var tilfellet, var det offeret som Josef og Maria brakte til templet 40 dager etter hans fødsel. I stedet for å bringe en ung vær som et brennoffer og en dueunge eller en turteldue som et syndoffer brakte de enten «et par turtelduer eller to dueunger». (Lukas 2: 24) Ifølge en bestemmelse i Moseloven var dette et offer som de fattige kunne frambære. (3. Mosebok 12: 6—8) Med tiden vokste familien. Josef og Maria fikk minst seks andre barn på naturlig måte etter Jesu mirakuløse fødsel. (Matteus 13: 55, 56) Jesus vokste altså opp i en stor familie, sannsynligvis under beskjedne forhold.

10. Hva er det som viser at Maria og Josef var gudfryktige mennesker?

¹⁰ Jesus ble oppdratt av gudfryktige foreldre, som hadde omsorg for ham. Hans mor, Maria, var en kvinne med mange rosverdige egenskaper. Husk at engelen Gabriel sa til henne: «Vær hilset, du høyt begunstigede; Jehova er med deg.» (Lukas 1: 28) Også Josef var gudfryktig. Hvert år reiste han trofast de 150 kilometerne til Jerusalem for å feire påske. Enda det bare var menn som var påbudt å gjøre dette, ble Maria med. (2. Mosebok 23: 17; Lukas 2: 41) Etter én påskefeiring måtte Josef og Maria lete grundig etter den tolv år gamle Jesus, før de fant ham i templet midt blant lærerne. Jesus sa til sine bekymrede foreldre: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» (Lukas 2: 49) «Far» — dette ordet må ha hatt en varm og positiv klang for den unge Jesus. For det første hadde han øyensynlig fått vite at det var Jehova som var hans virkelige Far. Dessuten må Josef ha vært en god adoptivfar for Jesus. Jehova ville naturligvis ikke ha valgt å la en hard eller grusom mann oppfostre hans kjære Sønn.

11. Hvilket yrke lærte Jesus, og hva omfattet dette yrket i bibelsk tid?

¹¹ Mens Jesus bodde i Nasaret, lærte han tømrerfaget, øyensynlig av sin adoptivfar, Josef. Jesus mestret dette yrket så godt at han selv  ble kalt «tømmermannen». (Markus 6: 3) I bibelsk tid bygde tømrerne hus og laget møbler (deriblant bord, stoler og benker) og landbruksredskaper. I sitt verk «Dialog med jøden Tryphon» skrev Justinus martyr, som levde på 100-tallet e.v.t., om Jesus: «Blant menn var han vant til å arbeide som tømrer, som en som laget ploger og åk.» Dette arbeidet var ikke enkelt, for oldtidens tømrer kunne trolig ikke kjøpe den veden han trengte. Han måtte sannsynligvis gå ut og velge ut et tre, felle det og bære veden hjem. Jesus må derfor ha kjent til de utfordringer som er forbundet med å tjene til livets opphold, behandle kunder og få pengene til å strekke til.

12. Hva er det som tyder på at Josef døde før Jesus, og hva kan dette ha betydd for Jesus?

¹² Siden Jesus var den eldste sønnen, er det sannsynlig at han hjalp til med å forsørge familien, særlig ettersom det ser ut til at Josef døde før Jesus. * Zion’s Watch Tower for 1. januar 1900 sa: «Ifølge tradisjonen døde Josef mens Jesus ennå var ung, og den sistnevnte begynte i tømrerfaget og ble den som forsørget familien. Dette finner en viss støtte i Skriften, hvor Jesus selv blir kalt tømmermann, og hvor hans mor og hans brødre blir nevnt, mens Josef ikke blir det. (Markus 6: 3) . . . Det er således godt mulig at vår Herre i den lange perioden på 18 år i hans liv fra denne hendelsen fant sted [den som er omtalt i Lukas 2: 41—49], og til han ble døpt, var beskjeftiget med livets vanlige gjøremål.» Maria og hennes barn, deriblant Jesus, hadde sannsynligvis opplevd hvor vondt det er å miste en elsket ektemann og far i døden.

13. Hvordan kan vi si at Jesus begynte sin tjeneste med en kunnskap og innsikt og følelser som ikke noe annet menneske kunne ha hatt?

¹³ Jesus ble tydeligvis ikke født i et miljø hvor han kunne leve et makelig liv. Han erfarte selv hvordan vanlige mennesker hadde det. I år 29 var så tiden inne til at han skulle ta fatt på det guddommelige oppdraget som ventet ham. Om høsten det året ble han døpt i vann og ble avlet som en åndelig Sønn av Gud. ’Himmelen ble åpnet for ham’, noe som øyensynlig betydde at han nå var i stand til å huske sin førmenneskelige tilværelse i himmelen, deriblant de tanker og følelser han hadde hatt da. (Lukas 3: 21, 22) Da Jesus begynte sin tjeneste, hadde han altså en kunnskap og innsikt og følelser som ikke noe annet menneske kunne ha hatt. Med god grunn fortalte evangelieskribentene primært om de hendelsene som fant sted i løpet av Jesu tjeneste. Likevel kunne de ikke skrive ned alt det han sa og gjorde da. (Johannes 21: 25) Men det de ble inspirert til å skrive ned, gjør det mulig for oss å få innblikk i sinnet til det største menneske som noen gang har levd.

Hvordan Jesus var som person

14. Hvordan kan vi si at evangeliene beskriver Jesus som et kjærlig, varmhjertet menneske med dype følelser?

¹⁴ Evangeliene beskriver Jesus som et kjærlig, varmhjertet menneske med dype følelser. Hans reaksjoner vitner om et bredt følelsesregister: Han viste medfølelse med en spedalsk (Markus 1: 40, 41), sorg over et folk som ikke tok imot hans budskap (Lukas 19: 41, 42), og rettferdig harme overfor griske pengevekslere (Johannes 2: 13—17). Jesus, som var en mann som viste  empati, kunne bli rørt til tårer, og han skjulte ikke sine følelser. Da hans kjære venn Lasarus var død, ble han så rørt ved synet av den gråtende Maria, Lasarus’ søster, at han selv begynte å gråte, ja, han lot tårene strømme i andres påsyn. — Johannes 11: 32—36.

15. Hvordan kom Jesu inderlige medfølelse særlig til uttrykk?

¹⁵ Jesu inderlige medfølelse kom særlig tydelig til uttrykk i den måten han betraktet og behandlet andre på. Han oppsøkte de fattige og undertrykte og hjalp dem til å ’finne styrke for sine sjeler’. (Matteus 11: 4, 5, 28—30) Han hadde det ikke for travelt til å dekke de nødstiltes behov, enten det gjaldt en kvinne som led av blødninger, og som forsiktig rørte ved kledningen hans, eller en blind tigger som ikke ville tie stille. (Matteus 9: 20—22; Markus 10: 46—52) Jesus så etter det gode hos andre og roste dem, men han var også villig til å irettesette når det var nødvendig. (Matteus 16: 23; Johannes 1: 47; 8: 44) I en tid da kvinner hadde få rettigheter, behandlet Jesus kvinner på en likevektig måte, med verdighet og respekt. (Johannes 4: 9, 27) Det er ikke vanskelig å forstå at en rekke kvinner villig tjente ham med de ting de eide. — Lukas 8: 3.

16. Hva er det som viser at Jesus hadde et likevektig syn på livet og på materielle ting?

¹⁶ Jesus hadde et likevektig syn på livet. Materielle ting var ikke det viktigste for ham. Det ser ut til at han materielt sett hadde svært lite. Han sa at han ’ikke hadde noe sted hvor han kunne hvile sitt hode’. (Matteus 8: 20) Ikke desto mindre var Jesus med på å gjøre andre glad. Da han var til stede i et bryllup — en begivenhet som gjerne var forbundet med musikk, sang og glede — var det tydeligvis ikke for å legge en demper på stemningen. Han utførte faktisk sitt første mirakel ved den anledningen. Da vinen holdt på å ta slutt, forvandlet han vann til fin vin, en drikk som «får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg». (Salme 104: 15; Johannes 2: 1—11) Dermed kunne festen fortsette, og bruden og brudgommen ble utvilsomt spart for en pinlig situasjon. Noe som ytterligere gjenspeiler Jesu likevektige syn på livet, er de langt flere tilfellene hvor det blir nevnt at han arbeidet lenge og iherdig i tjenesten. — Johannes 4: 34.

17. Hvorfor er det ikke overraskende at Jesus var en mester i å undervise, og hva gjenspeilte hans lære?

¹⁷ Jesus var en mester i å undervise. Mye av hans undervisning gjenspeilte dagliglivets realiteter, som han var fortrolig med. (Matteus 13: 33; Lukas 15: 8) Hans måte å undervise på var enestående — alltid klar, enkel og praktisk. Hans lære var enda mer bemerkelsesverdig. Den gjenspeilte hans oppriktige ønske om å gjøre tilhørerne kjent med Jehovas tanker, følelser og personlighet. — Johannes 17: 6—8.

18, 19. a) Hva gjorde Jesus bruk av for å beskrive sin Far på en levende måte? b) Hvilket spørsmål vil bli drøftet i den neste artikkelen?

¹⁸ Jesus, som ofte gjorde bruk av illustrasjoner, beskrev sin Far på en levende måte som ikke var lett å glemme. Det er én ting å snakke i generelle vendinger om Guds barmhjertighet, men noe helt annet å sammenligne Jehova Gud med en tilgivende far som blir så dypt rørt ved synet av sin hjemvendte sønn at han ’løper imot ham og faller ham om halsen og kysser ham ømt’. (Lukas 15: 11—24) Jesus levde i en kultur hvor det var strenge regler, og hvor religiøse ledere så ned på vanlige mennesker, men han fulgte ikke dette mønsteret. Han forklarte  at hans Far var en tilnærmelig Gud, som heller ville lytte til en ydmyk skatteoppkrevers bønner enn til de bønnene som en skrytende fariseer bad på en iøynefallende måte. (Lukas 18: 9—14) Jesus beskrev Jehova som en omsorgsfull Gud, som vet når en liten spurv faller til jorden. «Frykt derfor ikke,» sa Jesus til disiplene sine og gav dem denne forsikringen: «Dere er mer verd enn mange spurver.» (Matteus 10: 29, 31) Forståelig nok ble folk «slått av forundring over hans måte å undervise på» og følte seg tiltrukket av ham. (Matteus 7: 28, 29) Ja, en gang holdt «en stor folkemengde» seg i nærheten av ham i tre dager, enda de var uten mat! — Markus 8: 1, 2.

¹⁹ Vi kan være takknemlig for at Jehova i sitt Ord har åpenbart hvordan Kristi sinn er. Hvordan kan så vi framelske og gjenspeile «Kristi sinn» i vårt forhold til andre? Dette vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Husker du?

• Hvorfor er det viktig at vi lærer «Kristi sinn» å kjenne?

• Hvem var Jesus sammen med i sin førmenneskelige tilværelse?

• Hvilke forhold opplevde Jesus som menneske på jorden, og hvilken påvirkning ble han utsatt for?

• Hva forteller evangeliene om Jesu personlighet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 10]

Jesus vokste opp i en stor familie, sannsynligvis under beskjedne forhold

[Bilder på side 12]

Lærerne var forbløffet over den forståelse som den tolv år gamle Jesus hadde tilegnet seg, og de svar han kom med