En eksemplarisk mann som tok imot tilrettevisning

«ZAMBISKE krokodiller eter 30 mennesker i måneden.» Det skrev en afrikansk avis for noen år siden. En zoolog som fanget disse krypdyrene for å studere dem, sa: «Det måtte tolv menn til for å holde én krokodille.» Med sin kraftige hale og sine sterke kjever er krokodillen et fryktinngytende dyr!

Skaperen siktet sannsynligvis til krokodillen med uttrykket «Leviatan» og brukte denne ’kongen over alle majestetiske ville dyr’ til å lære sin tjener Job noe viktig. (Job 41: 1, 34) Dette skjedde for cirka 3500 år siden i landet Us, som sannsynligvis lå i det nordlige Arabia. I sin omtale av denne skapningen sa Gud til Job: «Ingen er dristig nok til å vekke den. Og hvem kan holde stand framfor meg?» (Job 41: 10) Hvor sant er ikke det! Hvis vi er redd for krokodillen, hvor mye mer skulle vi ikke da frykte for å tale imot Ham som har skapt den! Job viste at han hadde lært noe viktig, ved å innrømme sin feil. — Job 42: 1—6.

Når vi hører om Job, blir vi kanskje minnet om hans trofaste eksempel med hensyn til å utholde prøvelser. (Jakob 5: 11) Men Jehova fant behag i Job allerede før hans tro ble satt på en hard prøve. I Guds øyne var det den gang ’ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde’. (Job 1: 8) Dette bør anspore oss til å lære mer om Job, fordi det vil hjelpe oss til å forstå hvordan også vi kan behage Gud.

Forholdet til Gud kom først

Job var en rik mann. Foruten gull hadde han 7000 sauer, 3000 kameler, 500 eselhopper, 1000 stykker kveg og en stor mengde tjenestefolk. (Job 1: 3) Men Job satte sin lit til Jehova, ikke til rikdom. Han resonnerte som så: «Hvis jeg har gjort gull til min tillit og sagt til gullet: ’Du er min fortrøstning!’, hvis jeg pleide å fryde meg fordi min eiendom var stor, og fordi min hånd hadde funnet mange ting, . . . da ville også dette være en misgjerning som måtte bringes for dommerne, for da hadde jeg fornektet  den sanne Gud der oppe.» (Job 31: 24—28) Vi bør i likhet med Job betrakte et nært forhold til Jehova Gud som langt mer verdifullt enn materielle ting.

Behandlet andre rettferdig

Hvordan behandlet Job tjenestefolkene sine? Jobs egne ord tyder på at de syntes han var rettferdig og tilnærmelig. Han sa: «Hvis jeg pleide å avvise min slaves rett, eller min slavekvinnes, i deres rettssak med meg, hva kan jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han krever meg til regnskap, hva kan jeg da svare ham?» (Job 31: 13, 14) Job satte pris på Jehovas barmhjertighet og var derfor barmhjertig mot sine slaver. For et godt eksempel, spesielt for dem som har tilsynsoppgaver i den kristne menighet! De må også være redelige, upartiske og tilnærmelige.

Job viste også interesse for dem som ikke tilhørte hans husstand. Hans omtanke for andre kommer til uttrykk i ordene: «Hvis jeg pleide å nekte de ringe det som var deres lyst, og fikk enkens øyne til å svikte, . . . hvis jeg viftet fram og tilbake med hånden mot den farløse gutten når jeg kunne se at min hjelp behøvdes i porten, da la mitt skulderblad falle av skulderen, og la min arm bli brukket av ved overarmsbenet.» (Job 31: 16—22) Måtte vi være like omtenksomme overfor de vanskeligstilte som vi kjenner i menigheten.

Fordi Job viste andre uselvisk interesse, var han gjestfri mot fremmede. Han kunne derfor si: «Ingen fastboende utlending overnattet utenfor; mine dører holdt jeg åpne mot stien.» (Job 31: 32) For et fint eksempel dette utgjør for Guds tjenere i vår tid! Når de som nettopp har begynt å vise interesse for Bibelens sannhet, kommer til Rikets sal, kan det at vi viser dem gjestfrihet, bidra til deres åndelige framgang. Vi må selvfølgelig også vise reisende tilsynsmenn og andre kristne kjærlig gjestfrihet. — 1. Peter 4: 9; 3. Johannes 5—8.

Job hadde en rett innstilling selv overfor sine fiender. Han frydet seg ikke hvis noen som hatet ham, ble rammet av ulykker. (Job 31: 29, 30) Han var i stedet villig til å gjøre godt mot slike mennesker, noe som hans villighet til å be for sine tre falske trøstere tyder på. — Job 16: 2; 42: 8, 9; jevnfør Matteus 5: 43—48.

Moralsk ren

Job var lojal mot sin ektefelle og lot aldri hjertet få dvele ved upassende følelser for en annen kvinne. Han sa: «Jeg har sluttet en pakt med mine øyne, så hvordan skulle jeg kunne gi akt på en jomfru? Hvis mitt hjerte er blitt forledet mot en kvinne, og hvis jeg til stadighet  lå på lur ved min nestes inngang, da la min hustru male på kvernen for en annen mann, og la andre menn knele over henne. For det ville være løsaktig oppførsel, og det ville være en misgjerning som måtte bringes for dommerne.» — Job 31: 1, 9—11.

Job lot ikke umoralske lyster få forderve sitt hjerte. Han fulgte isteden en rettskaffen kurs. Det er ikke rart at Jehova Gud fant behag i denne trofaste mannen som kjempet mot umoralske fristelser. — Matteus 5: 27—30.

Interessert i sin families åndelighet

Sønnene til Job holdt av og til gjestebud hvor de og deres søstre var til stede. Når disse gjestebudsdagene var over, var Job svært bekymret for hvorvidt barna hans på en eller annen måte hadde syndet mot Jehova. Job gikk derfor til handling, for den bibelske beretningen sier: «Og det skjedde når gjestebudsdagene hadde gått runden rundt, at Job hver gang sendte bud og helliget dem, og han stod opp tidlig om morgenen og ofret brennofre etter tallet på dem alle; for Job sa: ’Kanskje har sønnene mine syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.’» (Job 1: 4, 5) Dette må virkelig ha understreket overfor medlemmene av Jobs familie hvor sterkt interessert Job var i at de skulle ha ærefrykt for Jehova og vandre på Hans veier.

I vår tid trenger kristne familieoverhoder å undervise sin familie i Guds Ord, Bibelen. (1. Timoteus 5: 8) Og det er absolutt på sin plass å be for familiemedlemmer. — Romerne 12: 12.

Holdt trofast ut under prøvelser

De fleste bibellesere er kjent med de harde prøvelsene som Job ble utsatt for. Satan Djevelen kom med den påstanden at Job under vanskelige forhold ville komme til å forbanne Gud. Jehova tok imot denne utfordringen, og Djevelen førte straks ulykke over Job. Han mistet hele buskapen sin. Enda verre var det at han mistet alle sine barn i døden. Kort tid etterpå slo Satan Job med ondartede byller fra topp til tå. — Job, kapitlene 1 og 2.

Hva ble utfallet? Da Jobs kone oppfordret Job til å forbanne Gud, sa han: «Som en av de uforstandige kvinner taler, taler også du. Skal vi bare ta imot det som er godt, fra den sanne Gud og ikke også ta imot det som er ondt?» Den bibelske beretning legger til: «I alt dette syndet Job ikke med sine lepper.» (Job 2: 10) Ja, Job holdt trofast ut og beviste dermed at Djevelen var en løgner. Måtte også vi utholde prøvelser og bevise at vår tjeneste for Jehova er motivert av ren kjærlighet til ham. — Matteus 22: 36—38.

Tok ydmykt imot tilrettevisning

Selv om Job var et eksempel i mange henseender, var han ikke fullkommen. Han sa selv: «Hvem kan frambringe en ren av en uren? Ikke én.» (Job 14: 4; Romerne 5: 12) Så da Gud sa at Job var uklanderlig, var han det i den forstand at han levde opp til alt det Gud ventet av en av sine ufullkomne og syndige tjenere blant menneskene. For en kilde til oppmuntring!

Job utholdt de prøvelsene han ble utsatt for, men de avslørte en svakhet. Tre såkalte trøstere besøkte ham da de fikk høre om den ulykke som hadde rammet ham. (Job 2: 11—13) De hevdet at Jehova straffet Job fordi han hadde begått alvorlige synder. Job følte seg naturligvis krenket over disse falske beskyldningene, og han forsøkte iherdig å forsvare seg. Men han kom ut av likevekt da han forsøkte å rettferdiggjøre seg selv. Ja, han antydet til og med at han var mer rettferdig enn Gud! — Job 35: 2, 3.

Fordi Gud hadde kjærlighet til Job, brukte han en ung mann til å gjøre ham oppmerksom på hans feiltrinn. Beretningen sier: «Vreden ble opptent hos Elihu . . . Mot Job blusset hans vrede opp fordi han erklærte sin egen sjel rettferdig i stedet for Gud.» Som Elihu sa: «Job har sagt: ’Jeg har sannelig rett, men Gud selv har vendt bort min rett.’» (Job 32: 2; 34: 5) Elihu støttet likevel ikke de tre ’trøsterne’ i deres feilaktige slutning, som gikk ut på at Gud straffet Job for hans synder. Han gav isteden uttrykk for at han hadde tillit til Jobs trofasthet, og han gav ham derfor følgende råd: «Rettssaken er foran ham, og derfor bør du vente spent på ham.» Ja,  Job burde ha ventet på Jehova istedenfor å være for rask til å forsvare seg. Elihu forsikret Job: «Rett og stor rettferdighet kommer [Gud] ikke til å ringeakte.» — Job 35: 14; 37: 23.

Job trengte å få korrigert sin tenkemåte. Jehova gav ham derfor en leksjon i hvor små vi mennesker er i forhold til Gud og hans storhet. Jehova viste til jorden, havet, stjernehimmelen, dyrene og til mange andre av skaperverkets undere. Til slutt talte Gud om Leviatan — krokodillen. Job tok ydmykt imot tilrettevisningen, og han er også med hensyn til dette et eksempel.

Selv om vi kanskje gjør det bra i tjenesten for Jehova, kommer vi til å begå feil. Hvis vi begår en alvorlig feil, kan det hende at Jehova tilretteviser oss på en eller annen måte. (Ordspråkene 3: 11, 12) Det kan være at et skriftsted dukker opp i tankene og gir oss samvittighetsnag. Kanskje Vakttårnet eller en annen av Selskapet Vakttårnets publikasjoner sier noe som gjør oss oppmerksom på vårt feiltrinn. Eller det kan være at en medkristen vennlig påpeker at vi har unnlatt å anvende et bibelsk prinsipp. Hvordan reagerer vi på slik tilrettevisning? Job viste at han hadde en angrende holdning da han sa: ’Jeg trekker det tilbake, og jeg angrer virkelig i støv og aske.’ — Job 42: 6.

Belønnet av Jehova

Jehova belønnet Job ved å la ham få leve i ytterligere 140 år. I løpet av den tiden fikk han mer enn han hadde mistet. Og selv om Job til slutt døde, kan vi være sikre på at han vil få en oppstandelse i Guds nye verden. — Job 42: 12—17; Esekiel 14: 14; Johannes 5: 28, 29; 2. Peter 3: 13.

Vi kan også være sikre på å ha Guds gunst og bli velsignet hvis vi tjener ham lojalt og tar imot all den bibelske tilrettevisning vi måtte få. Som en følge av det kan vi ha et sikkert håp om å oppnå liv i Guds nye tingenes ordning. Noe som er enda viktigere, er at vi ærer Gud. Vår trofaste livsførsel vil bli belønnet og ytterligere bevise at Guds folk tjener Gud, ikke av selviske grunner, men av helhjertet kjærlighet. Det er virkelig et privilegium for oss å kunne glede Jehovas hjerte, i likhet med den trofaste Job, som ydmykt tok imot tilrettevisning — Ordspråkene 27: 11.

[Bilde på side 26]

Job viste kjærlig omtanke for foreldreløse, enker og andre

[Bilde på side 28]

Job ble rikt belønnet for at han ydmykt tok imot tilrettevisning