Hvordan Jehova leder oss
Hvordan Jehova leder oss
«Før meg på rettskaffenhetens sti.» — SALME 27: 11.
1, 2. a) Hvordan leder Jehova sitt folk i dag? b) Hva må vi gjøre for å dra full nytte av møtene?
JEHOVA er Kilden til lys og sannhet, slik vi lærte i den forrige artikkelen. Hans Ord lyser opp veien for oss etter hvert som vi beveger oss framover på rettskaffenhetens sti. Jehova leder oss ved å lære oss sine veier. (Salme 119: 105) I likhet med salmisten i gammel tid er vi takknemlige for Guds ledelse og ber: «Lær meg, Jehova, din vei, og før meg på rettskaffenhetens sti.» — Salme 27: 11.
2 Den opplæring Jehova sørger for i dag, får vi blant annet på kristne møter. Drar vi full nytte av denne kjærlige foranstaltningen ved (1) å være regelmessig til stede, (2) å følge nøye med i programmet og (3) å komme med kommentarer når forsamlingen deltar? Reagerer vi dessuten positivt når vi får forslag som kan hjelpe oss til å holde oss «på rettskaffenhetens sti»?
Kommer du regelmessig på møtene?
3. Hvordan fikk en heltidstjener lagt seg til den gode vane å gå regelmessig på møtene?
3 Noen Rikets forkynnere har gått regelmessig på møter siden de var barn. En av Jehovas vitners heltidstjenere forteller: «Da søstrene mine og jeg vokste opp i 1930-årene, behøvde vi ikke å spørre foreldrene våre om vi skulle på møte. Vi visste at det skulle vi, så lenge vi ikke var syke. Familien vår pleide rett og slett ikke å hoppe over møter.» I likhet med profetinnen Anna er denne søsteren ’aldri borte’ fra Jehovas sted for tilbedelse. — Lukas 2: 36, 37.
4—6. a) Hvorfor går noen Rikets forkynnere glipp av møter? b) Hvorfor er det så viktig å være til stede på møtene?
4 Er du blant dem som regelmessig er til stede på kristne møter, eller er det blitt slik at du bare kommer av og til? Noen kristne som mente at de gjorde det ganske bra, bestemte seg for å undersøke om dette stemte med de faktiske forhold. I noen uker skrev de opp hvert møte de var på. Da de så over listen i slutten av den fastsatte perioden, ble de overrasket over å oppdage hvor mange møter de hadde gått glipp av.
5 «Det er ikke så rart,» sier kanskje noen. «Folk er så hardt presset i dag at det ikke er lett for dem å gå regelmessig på møter.» Det er helt sant at vi lever i en tid med store påkjenninger. Og det er dessuten ingen tvil om at presset bare kommer til å øke. (2. Timoteus 3: 13) Men betyr ikke det at det er desto viktigere å komme regelmessig på møtene? Uten jevnlig tilførsel av sunn åndelig føde som kan holde oss oppe, kan vi ikke regne med at vi skal klare å stå imot det presset som denne ordning utsetter oss for. Nei, uten regelmessig kristent samvær kan vi bli fristet til å forlate «de rettferdiges sti» helt og holdent. (Ordspråkene 4: 18) Når vi kommer hjem etter en hard dag, kan det nok være at vi ikke alltid føler oss i form til å dra på møtet. Men når vi er til stede selv om vi er slitne, har vi gagn av det selv, og vi oppmuntrer våre trosfeller i Rikets sal.
6 Hebreerne 10: 25 gjør oss oppmerksom på en annen viktig grunn til at vi bør være regelmessig til stede på møtene. Der formaner apostelen Paulus sine medkristne til å komme sammen ’så mye mer som de ser dagen nærme seg’. Ja, vi må ikke glemme at ’Jehovas dag’ nærmer seg. (2. Peter 3: 12) Hvis vi skulle trekke den slutning at enden for denne ordning er langt unna, kunne vi komme til å la personlige interesser få lov til å fortrenge nødvendig åndelig virksomhet, deriblant møtedeltagelse. Da kunne vi, i tråd med Jesu advarsel, risikere at ’den dagen plutselig, på et øyeblikk, kom over oss’. — Lukas 21: 34.
Vær en god tilhører
7. Hvorfor er det viktig at barn hører etter på møtene?
7 Det er ikke nok å bare komme på møtene. Vi må høre godt etter og merke oss det som blir sagt der. (Ordspråkene 7: 24) Dette gjelder også barna våre. Når barna er på skolen, forventes det at de hører etter når læreren snakker, selv om et bestemt fag kan virke kjedelig eller være vanskelig å forstå. Læreren vet at hvis barna prøver å følge med, vil de få i hvert fall et visst utbytte av timen. Er det ikke da rimelig at barn i skolealderen følger med i den undervisningen som blir gitt på menighetsmøtene, i stedet for at de får lov til å falle i søvn så snart møtet begynner? Blant de dyrebare sannheter vi finner i Bibelen, er det riktignok «enkelte ting som er vanskelige å forstå». (2. Peter 3: 16) Men vi bør ikke undervurdere barns evne til å lære. Det gjør ikke Gud. I bibelsk tid befalte han sine unge tjenere å ’lytte og lære og frykte Jehova og være nøye med å følge alle ordene i loven’, som i enkelte tilfeller utvilsomt var vanskelige å forstå for barn. (5. Mosebok 31: 12; jevnfør 3. Mosebok 18: 1—30.) Venter Jehova noe mindre av barn nå i dag?
8. Hva gjør noen foreldre for å hjelpe barna til å følge med under møtene?
8 Kristne foreldre er klar over at barnas åndelige behov delvis blir dekket av det de lærer på møtene. Derfor sørger noen foreldre for at barna får seg en lur før møtet, slik at de er uthvilt og klar til å lære når de kommer til Rikets sal. Det er også en del foreldre som setter en klar grense for hvor mye barna får lov til å se på TV i tiden før et møte om kvelden, eller kanskje de klokt nok bestemmer at barna ikke får lov til å se på TV i det hele tatt på slike tidspunkter. (Efeserne 5: 15, 16) Disse foreldrene passer dessuten på at det er minst mulig som distraherer, og de oppmuntrer barna til å lytte og lære, alt etter hvor gamle de er, og hvilke evner de har. — Ordspråkene 8: 32.
9. Hva kan hjelpe oss til å bli flinkere til å høre etter?
9 Jesus snakket til voksne da han sa: ’Gi akt på hvordan dere hører.’ (Lukas 8: 18) I dagens verden er dette ofte lettere sagt enn gjort. Det er ingen tvil om at det krever stor innsats å høre godt etter, men evnen til å høre etter kan øves opp. Når du hører på et bibelsk foredrag eller en post på et møte, bør du gå inn for å skille ut hovedpunktene. Prøv å gjette hva taleren kommer til å si videre. Vær på utkikk etter punkter som du kan bruke i tjenesten eller anvende på deg selv. Repeter punktene for deg selv etter hvert som de blir drøftet. Ta korte notater.
10, 11. Hvordan har noen foreldre hjulpet barna til å bli bedre tilhørere, og hvilke metoder synes du selv er nyttige?
10 Det er lettest å lære seg gode lyttevaner når man er ung. Noen foreldre oppmuntrer barna til å ta «notater» under møtene, selv før de har begynt på skolen og har lært å lese og skrive. Barna setter et merke på et papirark hver gang det blir brukt slike velkjente ord som «Jehova», «Jesus» og «Riket». På den måten kan de lære å konsentrere seg om det som blir sagt fra podiet.
11 Også eldre barn trenger noen ganger å bli oppmuntret til å høre etter. En familiefar la merke til at den elleve år gamle sønnen hans satt og dagdrømte på et kristent stevne. Han rakte da gutten en bibel og bad ham slå opp de skriftstedene som talerne siterte. Faren, som tok notater, fulgte med i skriftstedene mens sønnen holdt bibelen. Etter dette viste gutten større interesse for stevneprogrammet.
La din røst bli hørt
12, 13. Hvorfor er det viktig å delta når menigheten synger?
12 Kong David sang: «Jeg vil gå rundt ditt alter, Jehova, for med høy røst å la takksigelse lyde.» (Salme 26: 6, 7) Jehovas vitners møter gir oss en utmerket anledning til å gi uttrykk for vår tro. En måte vi kan gjøre dette på, er å delta når menigheten synger. Dette er en viktig side ved vår tilbedelse, noe det kan være lett å glemme.
13 Noen barn som ennå ikke kan lese, lærer seg utenat teksten til de Rikets sanger som skal brukes på møtene den uken. De synes det er stor stas å kunne synge sammen med de voksne. Men når barna blir litt eldre, har de kanskje ikke så lyst til å være med og synge Rikets sanger. Også noen voksne nøler med å synge på møtene. Ikke desto mindre er sang en del av vår tilbedelse, akkurat som felttjeneste er en del av vår tilbedelse. (Efeserne 5: 19) Vi gjør vårt beste for å lovprise Jehova i felttjenesten. Kan vi ikke også herliggjøre ham ved å synge lovprisningssanger — enten vi har god sangstemme eller ikke? — Hebreerne 13: 15.
14. Hvorfor er det på sin plass at vi forbereder oss grundig til menighetsmøtene?
14 Vi bringer også ære til Gud når vi kommer med oppbyggende kommentarer under de delene av møtene våre da forsamlingen deltar. Dette krever forberedelse. Det tar tid å grunne over de dypere aspektene ved Guds Ord. Apostelen Paulus, som studerte Skriftene ivrig, var klar over dette. Han skrev: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap!» (Romerne 11: 33) Det er svært viktig at dere familieoverhoder hjelper hver enkelt i familien til å utforske Guds visdom, slik den blir åpenbart i Bibelen. Sett av noe tid under familiestudiet til å forklare vanskelige punkter og til å hjelpe familien til å forberede seg til møtene.
15. Hvilke forslag kan hjelpe oss til å kommentere på møtene?
15 Hvis du har lyst til å kommentere oftere på møtene, bør du på forhånd planlegge hva du kan tenke deg å si. Det behøver ikke å være så avansert. Et passende skriftsted som blir lest med overbevisning, eller noen få velvalgte ord som kommer fra hjertet, blir satt pris på. Noen forkynnere ber studielederen om å reservere den første kommentaren til et bestemt avsnitt for dem, slik at de ikke skal gå glipp av muligheten til å gi uttrykk for sin tro.
Den uerfarne blir vis
16, 17. Hvilken veiledning fikk en menighetstjener av en eldste, og hvorfor var den virkningsfull?
16 På Jehovas vitners møter blir vi ofte minnet om at vi bør lese i Guds Ord hver dag. Å gjøre det gir oss ny styrke. Det hjelper oss også til å treffe gode avgjørelser, rette på uheldige personlighetstrekk, motstå fristelser og gjenvinne vår åndelige likevekt hvis vi har begynt å bevege oss i gal retning. — Salme 19: 7.
17 Erfarne eldste i menigheten er parat til å gi oss bibelsk veiledning som er tilpasset våre behov. Alt vi har å gjøre, er å ’dra det opp’ ved å be om å få slik veiledning. (Ordspråkene 20: 5) En ivrig ung menighetstjener spurte en dag en eldste om han kunne få noen forslag til hvordan han kunne gjøre mer nytte for seg i menigheten. Den eldste, som kjente den unge mannen godt, tok fram Bibelen og slo opp i 1. Timoteus 3: 3, der det står at utnevnte menn må være ’rimelige’. Han påpekte vennlig at den unge mannen kunne vise rimelighet i sin omgang med andre. Ble den unge broren fornærmet over å få slik direkte veiledning? Slett ikke! «Den eldste brukte Bibelen, så jeg forstod at veiledningen kom fra Jehova,» fortalte han. Menighetstjeneren satte takknemlig veiledningen ut i livet og gjør fine framskritt.
18. a) Hva var det som hjalp en ung kristen til å motstå fristelser på skolen? b) Hvilke skriftsteder tenker du over når du står overfor fristelser?
18 Guds Ord kan også hjelpe unge mennesker til å ’flykte fra de lyster som hører ungdommen til’. (2. Timoteus 2: 22) Et ungt Jehovas vitne som nylig gikk ut av videregående skole, klarte å motstå fristelser i løpet av skoleårene ved å meditere over bestemte skriftsteder og anvende dem. Hun tenkte ofte over det som står i Ordspråkene 13: 20: «Den som vandrer med de vise, blir vis.» I overensstemmelse med det var hun nøye med at hun bare pleide vennskap med dem som hadde dyp respekt for bibelske prinsipper. Hun resonnerte som så: «Jeg er ikke noe bedre enn andre. Hvis jeg begynner å vanke i et dårlig miljø, vil jeg få lyst til å gjøre vennene mine til lags, og da kan jeg havne i trøbbel.» Paulus’ veiledning i 2. Timoteus 1: 8 var også til hjelp for henne. Paulus skrev: «Du skal . . . ikke skamme deg over vitnesbyrdet om vår Herre, . . . men ta din del i å lide ondt for det gode budskap.» I harmoni med denne veiledningen fortalte hun frimodig klassekameratene om sine bibelske trosoppfatninger hver gang anledningen bød seg. Når hun fikk i oppdrag å holde foredrag for klassen, valgte hun alltid et emne som gjorde det mulig for henne å avlegge et taktfullt vitnesbyrd om Guds rike.
19. Hva var det som gjorde at en ung mann ikke klarte å motstå presset fra denne verden, men hvordan fikk han åndelig styrke?
19 Hvis vi noen gang skulle forville oss bort fra «de rettferdiges sti», kan Guds Ord hjelpe oss til å korrigere vår kurs. (Ordspråkene 4: 18) En ung mann i Afrika lærte dette av egen erfaring. Da et av Jehovas vitner besøkte ham, tok han imot tilbudet om bibelstudium. Han likte det han lærte, men kom snart inn i et dårlig miljø på skolen. Med tiden begynte han å leve et umoralsk liv. «Jeg hadde konstant dårlig samvittighet, og jeg måtte slutte å gå på møter,» innrømmer han. Senere begynte han å komme på møter igjen. Den unge mannen kom med denne klargjørende kommentaren: «Jeg oppdaget at den viktigste årsaken til alt dette var mangel på åndelig føde. Jeg hadde ikke noe personlig studium. Det var derfor jeg ikke klarte å motstå fristelser. Så begynte jeg å lese Vakttårnet og Våkn opp! Gradvis gjenvant jeg min åndelige styrke og ryddet opp i livet mitt. Dette ble et fint vitnesbyrd overfor dem som la merke til de forandringene jeg gjorde. Jeg ble døpt, og nå er jeg lykkelig.» Hva var det som gav denne unge mannen styrke til å overvinne sine kjødelige svakheter? Han gjenvant sin åndelige styrke gjennom regelmessig, personlig bibelstudium.
20. Hvordan kan en ungdom motstå Satans angrep?
20 Dere kristne ungdommer blir i dag utsatt for angrep! Hvis dere skal klare å motstå Satans angrep, må dere regelmessig ta til dere åndelig føde. Salmisten, som antagelig selv var en ung mann, forstod dette. Han takket Jehova for at han hadde gitt ham sitt Ord, slik at ’en ung mann kunne gjøre sin sti ren’. — Salme 119: 9.
Vi følger Gud hvor han enn leder oss
21, 22. Hvorfor bør vi ikke trekke den slutning at det er for vanskelig å gå på sannhetens vei?
21 Jehova førte Israels nasjon ut av Egypt og til det lovte land. Den ruten han valgte, kan ha virket unødvendig anstrengende fra et menneskelig synspunkt. I stedet for å ta den tilsynelatende lettere, mer direkte ruten langs Middelhavet førte Jehova sitt folk langs en vanskelig rute gjennom ørkenen. Men dette var i virkeligheten et uttrykk for godhet fra Guds side. Selv om ruten langs havet var kortere, ville den ha ført israelittene gjennom de fiendtligsinnete filisternes land. Ved å velge en annen rute sparte Jehova sitt folk for en tidlig konfrontasjon med filisterne.
22 På samme måte kan det til tider virke som Jehova i dag leder oss langs en vanskelig rute. Hver uke har vi en travel timeplan for kristen virksomhet, som innbefatter menighetsmøter, personlig studium og felttjeneste. Andre måter å leve på kan virke enklere. Men vi er nødt til å følge Guds ledelse for å komme fram til det bestemmelsesstedet som vi arbeider så hardt for å nå. La oss derfor fortsette å dra nytte av den livsviktige opplæringen Jehova gir oss, og holde oss på «rettskaffenhetens sti» til evig tid! — Salme 27: 11.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor er det så viktig å gå regelmessig på kristne møter?
• Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna til å høre etter på møtene?
• Hva innebærer det å være en god tilhører?
• Hva kan hjelpe oss til å kommentere på møtene?
[Studiespørsmål]
[Bilde på sidene 16 og 17]
Kristne møter hjelper oss til å ha Jehovas dag i tankene
[Bilder på side 18]
Vi kan lovprise Jehova på forskjellige måter på kristne møter