Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan Jesus Kristus kan hjelpe oss

Hvordan Jesus Kristus kan hjelpe oss

Hvordan Jesus Kristus kan hjelpe oss

DET som Jesus Kristus gjorde for å hjelpe folk mens han var her på jorden, var helt enestående. Et øyenvitne sa etter å ha fortalt om mange av begivenhetene i Jesu liv: «Men det er også mange andre ting som Jesus har gjort, og hvis de noen gang ble skrevet ned i alle detaljer, mener jeg at ikke hele verden kunne romme de bokrullene som ble skrevet.» (Johannes 21: 25) Med tanke på hvor mye Jesus gjorde her på jorden, spør vi kanskje: «Hvordan kan han være vår hjelper når han er i himmelen? Kan vi høste gagn av Jesu inderlige medfølelse nå?»

Svaret er både oppmuntrende og betryggende. Bibelen sier at Kristus gikk «inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds person for oss». (Hebreerne 9: 24) Hva var det han gjorde for oss? Apostelen Paulus forteller: «[Kristus] gikk . . . ikke med blodet av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle inn på det hellige sted [«selve himmelen»] og oppnådde en evig utfrielse for oss.» — Hebreerne 9: 12; 1. Johannes 2: 2.

For noen gode nyheter dette er! Det at Jesus fór opp til himmelen, betydde ikke at han sluttet å gjøre gode gjerninger for menneskene, men det satte ham snarere i stand til å gjøre enda mer for oss. Det er fordi Gud i sin store ufortjente godhet har utnevnt Jesus til å tjene som «en offentlig tjener» — en Øversteprest — «på høyre side av Majestetens trone i himlene». — Hebreerne 8: 1, 2.

«En offentlig tjener»

I himmelen er Jesus altså en offentlig tjener for menneskeheten. Han utfører et arbeid som ligner det som Israels øversteprest utførte på vegne av Guds tilbedere i gammel tid. Og hva slags arbeid var det? Paulus sier: «Enhver øversteprest er jo innsatt til å frambære både gaver og ofre; derfor var det nødvendig også for denne [den oppstandne Jesus Kristus] å ha noe å frambære.» — Hebreerne 8: 3.

Det som Jesus hadde å frambære, var noe som langt overgår det som fortidens øversteprest frambar. «Når blodet av geiter og av okser» i en viss forstand kunne gjøre det gamle Israel åndelig rent, «hvor mye mer skal da ikke Kristi blod, . . . rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste?» — Hebreerne 9: 13, 14.

Som offentlig tjener står Jesus i en klasse for seg også fordi han har fått udødelighet. I det gamle Israel «var det mange som måtte bli prester, den ene etter den andre, fordi de ved døden ble hindret i å fortsette som sådanne». Men hvordan forholder det seg med Jesus? Paulus skriver: «[Han har] sitt prestedømme uten noen etterfølgere. Derfor kan han også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem.» (Hebreerne 7: 23—25; Romerne 6: 9) Ja, ved Guds høyre side i himmelen har vi en offentlig tjener som ’alltid lever, så han kan gå i forbønn for oss’. Bare tenk på hva det betyr for oss nå!

Da Jesus var på jorden, flokket folk seg om ham for at han skulle hjelpe dem, og noen ganger kom de langveisfra for å dra nytte av hans hjelp. (Matteus 4: 24, 25) I himmelen er Jesus lett tilgjengelig for mennesker av alle nasjoner. Fra sin posisjon i himmelen står han alltid til rådighet som offentlig tjener.

Hva slags Øversteprest er Jesus?

Det bildet som evangelieberetningene tegner av Jesus Kristus, levner ingen tvil om at han virkelig var hjelpsom og inderlig medfølende. Så selvoppofrende han var! Det hendte mer enn én gang at han og disiplene ble forstyrret når de prøvde å være litt for seg selv og få sårt tiltrengt hvile. I stedet for å føle at han ble berøvet noen etterlengtede fredelige og rolige stunder, fikk han medlidenhet med dem som bad om hans hjelp. Også når Jesus var trett, sulten og tørst, tok han vennlig imot dem, og han var villig til å vente med å spise hvis han kunne hjelpe oppriktige syndere. — Markus 6: 31—34; Lukas 9: 11—17; Johannes 4: 4—6, 31—34.

Fylt av medlidenhet tok Jesus praktiske skritt for å dekke folks fysiske, følelsesmessige og åndelige behov. (Matteus 9: 35—38; Markus 6: 35—44) Han lærte dem dessuten å finne varig hjelp og trøst. (Johannes 4: 7—30, 39—42) Han kom for eksempel selv med denne oppfordringen: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — Matteus 11: 28, 29.

Jesu kjærlighet til menneskene var så stor at han gav sitt liv for den syndige menneskehet. (Romerne 5: 6—8) I denne forbindelse resonnerte Paulus slik: «Han [Jehova Gud] som ikke engang sparte sin egen Sønn, men overgav ham for oss alle, hvorfor skal han ikke også, sammen med ham, i sin godhet gi oss alt annet? . . . Kristus Jesus er den som døde, ja hva mer er, den som ble oppreist fra de døde, den som er ved Guds høyre hånd, og som går i forbønn for oss.» — Romerne 8: 32—34.

En Øversteprest som kan vise medfølelse

Da Jesus var menneske, erfarte han hva det vil si å være både sulten, tørst og trett; han utholdt pine og smerte og led døden. Det stress og press som han ble utsatt for, gjorde ham på en helt spesiell måte skikket til å tjene som Øversteprest for den lidende menneskehet. Paulus skrev: «[Jesus måtte] i alle henseender bli sine ’brødre’ lik, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast øversteprest i ting som vedrører Gud, for å frambære et sonoffer for folkets synder. For i og med at han selv led da han ble satt på prøve, kan han komme dem til hjelp som blir satt på prøve.» — Hebreerne 2: 17, 18; 13: 8.

Jesus viste at han er skikket til og villig til å hjelpe mennesker til å nærme seg Gud. Men betyr det at han er nødt til å overtale en hard og ubarmhjertig Gud som er uvillig til å tilgi? Nei, overhodet ikke, for Bibelen forsikrer oss om at Jehova «er god og rede til å tilgi». Den sier også: «Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.» (Salme 86: 5; 1. Johannes 1: 9) Jesu kjærlige ord og gjerninger gjenspeiler i virkeligheten Faderens medfølelse, barmhjertighet og kjærlighet. — Johannes 5: 19; 8: 28; 14: 9, 10.

Hvordan bringer Jesus lindring til angrende syndere? Ved at han hjelper dem til å finne glede og tilfredshet i å gjøre seg oppriktige bestrebelser på å glede Gud. Paulus oppsummerte det hele i et brev til salvede medkristne ved å si: «Derfor, ettersom vi har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved vår bekjennelse av ham. For som øversteprest har vi ikke en som ikke kan vise medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.» — Hebreerne 4: 14—16.

«Hjelp i rette tid»

Men hva kan vi gjøre hvis vi møter så store problemer at vi føler at vi ikke klarer å takle dem? Det kan være alvorlig sykdom, sterk skyldfølelse, overveldende motløshet eller depresjon. Vi kan benytte oss av den samme åndelige gave som Jesus regelmessig benyttet seg av, nemlig det dyrebare privilegium som bønn er. Natten før han gav sitt liv for oss, «fortsatte [han] å be enda mer inderlig; og hans svette ble som bloddråper som falt til jorden». (Lukas 22: 44) Ja, Jesus vet hvordan det føles å be inderlig til Gud. Han «frambar . . . med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt». — Hebreerne 5: 7.

Jesus vet hvor mye det har å si for mennesker at de blir «hørt med velvilje» og styrket. (Lukas 22: 43) Han lovte dessuten: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. . . . Be, og dere skal få, så deres glede kan bli gjort fullstendig.» (Johannes 16: 23, 24) Vi kan altså be til Gud i tillit til at han lar sin Sønn bruke sin myndighet og verdien av gjenløsningsofferet til gagn for oss. — Matteus 28: 18.

Vi kan være sikker på at Jesus fra sin stilling i himmelen vil gi oss den rette hjelp i rette tid. Hvis vi for eksempel oppriktig angrer en synd vi har begått, kan vi finne trøst i forsikringen om at vi har «en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig». (1. Johannes 2: 1, 2) Vår Hjelper og Trøster i himmelen går i forbønn for oss, slik at de bønnene vi ber i hans navn og i harmoni med Bibelen, blir besvart. — Johannes 14: 13, 14; 1. Johannes 5: 14, 15.

Vis at du verdsetter Kristi hjelp

Det er mer inne i bildet enn å be til Gud gjennom hans Sønn. «Kristus kjøpte oss» med verdien av sitt gjenløsningsoffer og ble billedlig talt «den eier som kjøpte» menneskeslekten. (Galaterne 3: 13; 4: 5; 2. Peter 2: 1) Vi kan vise at vi er takknemlig for alt det Kristus gjør for oss, ved at vi innser at han eier oss, og ved at vi reagerer positivt på hans oppfordring: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl dag etter dag og stadig følge meg.» (Lukas 9: 23) Å «fornekte seg selv» innebærer mer enn at man muntlig erkjenner at eiendomsretten er blitt forandret. Kristus døde tross alt «for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem». (2. Korinter 5: 14, 15) Verdsettelse av gjenløsningen vil derfor ha stor innvirkning på vår tankegang, våre mål og vår livsstil. Det at vi står i evig gjeld til «Kristus Jesus, som gav seg selv for oss», bør tilskynde oss til å lære mer om ham og hans kjærlige Far, Jehova Gud. Vi bør også ønske å vokse i troen, å leve etter Guds gagnlige normer og å være ’nidkjære til gode gjerninger’. — Titus 2: 13, 14; Johannes 17: 3.

Det er gjennom den kristne menighet at vi får åndelig mat i rette tid, oppmuntring og veiledning. (Matteus 24: 45—47; Hebreerne 10: 21—25) Dersom noen for eksempel er åndelig syk, kan han «kalle til seg menighetens eldste». Så kommer Jakob med denne forsikringen: «Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp. Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.» — Jakob 5: 13—15.

Vi kan illustrere dette med et eksempel: En mann i Sør-Afrika som sonet en fengselsstraff, skrev til en eldste i menigheten og sa at han satte pris på «alle Jehovas vitner som utfører det gode arbeid som Jesus Kristus satte i gang, som går ut på å hjelpe mennesker til å søke Guds rike». Så skrev han: «Jeg ble så glad da jeg fikk brevet ditt. Din omtanke for min åndelige utfrielse har gjort dypt inntrykk på meg. Det har gitt meg enda større grunn til å begynne å ta Jehova Guds oppfordring om å vise anger alvorlig. I 27 år har jeg snublet og havnet i et mørke av synd, svik, ulovlige forretninger, umoralske handlinger og tvilsomme religionssamfunn. Etter at jeg har kommet i kontakt med Jehovas vitner, føler jeg at jeg endelig har funnet veien — den riktige veien! Det eneste jeg trenger å gjøre, er å følge den.»

Mer hjelp i nær framtid

Det at forholdene i verden blir stadig verre, er et tydelig bevis for at vi lever i de kritiske tidene som skulle gå forut for utbruddet av «den store trengsel». En stor skare av alle nasjoner, stammer, folk og tungemål ’vasker’ akkurat nå «sine lange kjortler og [gjør] dem hvite i Lammets blod». (Åpenbaringen 7: 9, 13, 14; 2. Timoteus 3: 1—5) Fordi de viser tro på Jesu gjenløsningsoffer, får de tilgivelse for sine synder, og de får hjelp til å komme i et nært forhold til Gud — ja til å bli hans venner. — Jakob 2: 23.

Lammet, Jesus Kristus, «skal være hyrde for dem [som overlever den store trengsel] og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne». (Åpenbaringen 7: 17) Da skal Jesus fullføre sine oppgaver som Øversteprest. Han skal hjelpe alle Guds venner til fullt ut å nyte godt av ’kildene med livets vann’ — åndelig, fysisk, mentalt og følelsesmessig. Det som Jesus begynte på i år 33, og som han har fortsatt med fra himmelen hele tiden siden, skal da bli gjennomført til fullkommenhet.

Slutt derfor aldri med å vise dyp verdsettelse av alt det som Gud og Kristus har gjort og fremdeles gjør for oss. Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen: «Gled dere alltid i Herren. . . . Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 4, 6, 7.

Du kan vise din verdsettelse av Jesus Kristus, vår Hjelper i himmelen, på en spesielt betydningsfull måte. Etter solnedgang onsdag 19. april 2000 kommer Jehovas vitner over hele verden til å samles i sine menigheter for å feire høytiden til minne om Kristi død. (Lukas 22: 19) Dette er en anledning som vil bidra til at du får større verdsettelse av Kristi gjenløsningsoffer. Du er hjertelig velkommen til å være til stede og høre hvordan du i all evighet kan få nyte godt av Guds enestående ordning for frelse gjennom Kristus. Jehovas vitner kan fortelle deg når og hvor dette spesielle møtet blir holdt.

[Bilde på side 7]

Jesus vet hvordan det føles å be inderlig til Gud

[Bilder på side 8]

Kristus hjelper oss med å løse problemer som er større enn vi kan takle på egen hånd

[Bilde på side 9]

Kristus hjelper oss gjennom kjærlige eldste