Hvorfor menneskene trenger en hjelper

’JEG var en frekk forfølger,’ innrømmet en som tidligere hadde vært stolt og voldelig. Han hadde vært en ondsinnet spotter som hensynsløst plaget og forfulgte Jesu Kristi gudfryktige disipler. «Likevel ble jeg vist barmhjertighet,» sa han takknemlig. Denne fanatiske forfølgeren ble utrolig nok den trofaste, kristne apostelen Paulus. — 1. Timoteus 1: 12—16; Apostlenes gjerninger 9: 1—19.

Det er ikke alle som har gjort slike ting som Paulus hadde gjort. Men vi kommer alle til kort når det gjelder å følge Guds normer. Hvorfor? Fordi «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Dessuten er det lett å bli overmannet av fortvilelse og kanskje tenke at vi ikke er gode nok til at Gud kan vise oss barmhjertighet. Da Paulus tenkte over sine syndige tilbøyeligheter, utbrøt han: «Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» Som svar på sitt eget spørsmål skrev han: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» — Romerne 7: 24, 25.

Hvordan kan en rettferdig Skaper ha noe å gjøre med syndere? (Salme 5: 4) Legg merke til at Paulus sa: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre.» En annen som Gud hadde vist barmhjertighet, sa: «Hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.» — 1. Johannes 2: 1, 2.

Hvorfor blir Jesus Kristus omtalt som «en hjelper hos Faderen»? Og på hvilken måte er Jesus «et sonoffer» for synder?

Hvorfor det trengs en hjelper

Jesus kom til jorden for å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) En løsepenge er en pris som blir betalt for å kjøpe tilbake eller for å utfri noen eller noe. Verbalformen av det hebraiske ordet som er gjengitt med «løsepenge», overbringer tanken om å dekke over, eller sone for, synder.  (Salme 78: 38) Det greske ordet, som blant annet blir brukt i Matteus 20: 28, ble først og fremst brukt om den prisen som ble betalt for å løskjøpe krigsfanger eller for å utfri slaver. For å oppfylle kravene til rettferdighet blir noe gitt i bytte for noe annet av tilsvarende verdi.

Menneskene kom i trelldom fordi det første menneske gjorde opprør mot Gud. Som det framgår av 1. Mosebok, kapittel 3, valgte dette fullkomne menneske, Adam, å være ulydig mot Jehova Gud. Ved å gjøre det solgte han seg og sine ennå ufødte etterkommere til slaveri under synd og død. Adam forspilte dermed den gave som et fullkomment menneskeliv er, for seg og for alle sine etterkommere. — Romerne 5: 12, 18, 19; 7: 14.

I det gamle Israel ordnet Gud det slik at dyreofre gjorde soning for, eller dekket over, folkets synder. (3. Mosebok 1: 4; 4: 20, 35) Offerdyrets liv ble egentlig gitt i stedet for synderens liv. (3. Mosebok 17: 11) Følgelig kunne ’soningsdagen’ også ha blitt omtalt som ’løskjøpelsesdagen’. — 3. Mosebok 23: 26—28.

Ettersom dyr er lavere stilt enn mennesker, var det imidlertid «ikke mulig at blodet av okser og av geiter [kunne] ta bort synder» fullstendig. (Hebreerne 10: 1—4) For at et offer skulle kunne gjøre soning for, eller fjerne, synder for godt, måtte det ha den samme verdi som det som Adam forspilte. Rettferdighetens vektskåler krevde at et fullkomment menneske (Jesus Kristus) oppveide det som et annet fullkomment menneske (Adam) hadde mistet. Det var bare et fullkomment menneske som kunne betale den prisen som måtte til for å løskjøpe Adams etterkommere fra det slaveriet som deres stamfar hadde solgt dem til. En ’sjel for en sjel’ ville oppfylle kravet til sann rettferdighet. — 2. Mosebok 21: 23—25.

Da Adam syndet og ble dømt til døden, var hans ennå ufødte etterkommere fremdeles i hans lender og døde derfor sammen med ham. Det fullkomne menneske Jesus, «den siste Adam», lot frivillig være å stifte familie. (1. Korinter 15: 45) Han hadde ufødte etterkommere i sine lender da han døde som et fullkomment menneskelig offer. Man kan derfor si at den potensielle menneskeslekten som var i hans lender, døde sammen med ham. Jesus gjorde krav på Adams syndige, døende familie som sin. Han gav avkall på retten til å ha en egen familie. Ved at Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv, gjenkjøpte han alle de menneskene som nedstammer fra Adam, slik at de kunne bli Hans familie, og han kunne bli «Evig Far» for dem. — Jesaja 9: 6, 7.

Jesu gjenløsningsoffer har gjort det mulig for lydige mennesker å erfare Guds barmhjertighet og å oppnå evig liv. Apostelen Paulus skrev derfor: «Den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 6: 23) Vi føler oss virkelig tilskyndt til å lovprise Jehova for den kjærlighet og barmhjertighet som han har vist i forbindelse med den gjenløsningen han skaffet til veie, og som kostet ham selv og hans elskede Sønn så mye. (Johannes 3: 16) Og Jesus viste seg virkelig å være «en hjelper hos Faderen» da han ble oppreist fra de døde til himmelsk liv og framstilte verdien av sitt gjenløsningsoffer for Gud i himmelen. * (Hebreerne 9: 11, 12, 24; 1. Peter 3: 18) Men på hvilken måte er Jesus Kristus nå vår hjelper i himmelen?

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

Jesu fullkomne menneskeliv ble den prisen som skulle til for å løskjøpe Adams etterkommere