De som kjemper mot Gud, vil ikke få overtaket!

«De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg.» — JEREMIA 1: 19.

1. Hvilket oppdrag fikk Jeremia, og hvor lenge fortsatte han sin tjeneste?

JEHOVA gav den unge Jeremia i oppdrag å være profet for nasjonene. (Jeremia 1: 5) Det skjedde mens den gode kong Josjia regjerte i Juda. Jeremia fortsatte sin tjeneste som profet gjennom den turbulente perioden som endte med at Babylon erobret Jerusalem og førte Guds folk i landflyktighet. — Jeremia 1: 1—3.

2. Hvordan satte Jehova mot i Jeremia, og hva innebar det å kjempe mot Jehovas profet?

² De domsbudskapene som Jeremia skulle kunngjøre, kom utvilsomt til å vekke motstand. Gud styrket ham derfor med tanke på det som lå foran ham. (Jeremia 1: 8—10) Han satte for eksempel mot i ham med ordene: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» (Jeremia 1: 19) Å kjempe mot Jeremia var det samme som å kjempe mot Gud. I dag har Jehova en profetlignende gruppe av tjenere som utfører en virksomhet som kan sammenlignes med den Jeremia utførte. I likhet med ham forkynner de frimodig Guds profetiske ord. Og dette budskapet berører alle enkeltpersoner og nasjoner, enten i positiv eller i negativ retning, alt etter hvordan de reagerer på det. Som tilfellet var på Jeremias tid, finnes det noen som kjemper mot Gud ved å motarbeide hans tjenere og den virksomhet han har gitt dem i oppdrag å utføre.

 Jehovas tjenere blir utsatt for angrep

3. Hvorfor er Jehovas tjenere blitt utsatt for angrep?

³ Jehovas folk er blitt utsatt for angrep siden tidlig i det 20. århundre. I mange land har mennesker med onde hensikter forsøkt å hindre — ja stanse — kunngjøringen av det gode budskap om Guds rike. De er blitt egget til dette av vår store Motstander, Djevelen, som «går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen». (1. Peter 5: 8) Etter at «nasjonenes fastsatte tider» endte i 1914, innsatte Gud sin Sønn som jordens nye Konge og gav ham denne befalingen: «Dra undertvingende fram midt iblant dine fiender.» (Lukas 21: 24; Salme 110: 2) Kristus utøvde sin makt ved å kaste Satan ut av himmelen og begrense hans virkeområde til jordens nærhet. Djevelen vet at han har kort tid, og han retter sin vrede mot de salvede kristne og deres medarbeidere. (Åpenbaringen 12: 9, 17) Hva har resultatene vært av de gjentatte angrepene fra disse som kjemper mot Gud?

4. Hvilke prøvelser møtte Jehovas folk under den første verdenskrig, men hva skjedde i 1919 og 1922?

⁴ Jehovas salvede tjenere ble utsatt for mange trosprøver under den første verdenskrig. De ble latterliggjort, bakvasket, jaget av pøbelflokker og slått. Som Jesus hadde forutsagt, ble de «gjenstand for alle nasjonenes hat». (Matteus 24: 9) Midt oppi krigshysteriet gjorde Guds  rikes fiender bruk av en taktikk som var blitt brukt mot Jesus Kristus. De stemplet med urette Jehovas folk som oppviglere, og de slo til mot selve hjertet av Guds synlige organisasjon. I mai 1918 ble det utstedt arrestordre mot Selskapet Vakttårnets president, J.F. Rutherford, og sju av hans nærmeste medarbeidere. Disse åtte mennene fikk strenge fengselsstraffer og ble sendt til det føderale fengselet i Atlanta i Georgia. Ni måneder senere ble de løslatt. I mai 1919 erklærte ankedomstolen at de tiltalte ikke hadde fått en upartisk behandling, og dommen ble derfor opphevet. Saken ble sendt tilbake til en lavere domstol til ny behandling. Men myndighetene frafalt senere tiltalen, og bror Rutherford og hans medarbeidere ble fullstendig renvasket. De gjenopptok sin virksomhet, og stevner som ble holdt i Cedar Point i Ohio i 1919 og i 1922, satte ny fart i forkynnelsen av Riket.

5. Hvordan gikk det med Jehovas vitner i Nazi-Tyskland?

⁵ I 1930-årene dukket det opp flere diktaturer, og Tyskland, Italia og Japan gikk sammen om å danne aksemaktene. Tidlig i det tiåret brøt det ut grusom forfølgelse mot Guds folk, særlig i Nazi-Tyskland. Det ble innført forbud, og det ble foretatt husundersøkelser. Mange ble arrestert, og flere tusen ble kastet i konsentrasjonsleirer fordi de nektet å avsverge sin tro. Målet med denne kampen mot Gud og hans folk var å utslette Jehovas vitner i det totalitære maktområdet. * Da Jehovas vitner i Tyskland gikk til domstolene for å kjempe for sine rettigheter, utarbeidet justisministeriet en lengre betenkning for å sikre seg at Jehovas vitner ikke skulle vinne fram. I denne betenkningen het det: «Domstolene må ikke felle en feilaktig dom bare på grunn av tilsynelatende lovmessige formaliteter, men må til tross for de formelle vanskeligheter søke å finne utveier, så de kan oppfylle sine høye forpliktelser.» Dette var ensbetydende med at det ikke kunne øves sann rettferdighet. Nazistene hevdet at Jehovas vitners virksomhet var statsfiendtlig, og at den ’forstyrret den nasjonalsosialistiske oppbygning’.

6. Hvilke forsøk ble gjort på å stanse vårt arbeid under den annen verdenskrig og i tiden etterpå?

⁶ Under den annen verdenskrig ble Guds folk rammet av forbud og restriksjoner i Australia, Canada og andre land i Det britiske samveldet — i Afrika, i Asia og på de karibiske øyene og stillehavsøyene. I USA fikk innflytelsesrike motstandere og feilinformerte personer i stand ’vanskeligheter forårsaket ved forordninger’. (Salme 94: 20) Men saker som gjaldt flagghilsning og lokale forbud mot å forkynne fra hus til hus, ble brakt inn for domstolene, og fordelaktige avgjørelser bidrog til at det ble bygd opp et vern om religionsfriheten i USA. Takket være Jehova fikk ikke fienden overtaket. Da krigen sluttet i Europa, ble forbudene der opphevet. De flere tusen vitnene som satt i konsentrasjonsleirer, ble løslatt. Men kampen var ikke over. Like etter den annen verdenskrig begynte den kalde krigen. Østeuropeiske land satte Jehovas folk under ytterligere press. Myndighetene grep inn for å hemme og stanse vår forkynnervirksomhet, sette en stopper for distribusjonen av bibelsk litteratur og hindre oss i å holde offentlige stevner. Mange ble satt i fengsel eller sendt til arbeidsleirer.

Forkynnelsesarbeidet fortsetter!

7. Hva har Jehovas vitner i Polen, Russland og andre land opplevd i de senere årene?

⁷ Etter hvert som tiårene gikk, ble det gunstigere forhold for forkynnelsesarbeidet. I Polen ble det i 1982 gitt tillatelse til å holde endagsstevner, trass i at landet fremdeles var under kommunistisk styre. I 1985 ble det holdt internasjonale stevner der. I 1989 ble det gjennomført store internasjonale stevner med flere tusen fra Russland og Ukraina til stede. Samme år oppnådde Jehovas vitner i Polen og Ungarn juridisk anerkjennelse. Høsten 1989 falt Berlinmuren. Noen måneder senere oppnådde vi juridisk anerkjennelse i Øst-Tyskland, og kort tid  etter ble det holdt et internasjonalt stevne i Berlin. I begynnelsen av 1990-årene ble det gjort anstrengelser for å få personlig kontakt med brødrene i Russland. Det ble gjort en henvendelse til myndighetspersoner i Moskva, og i 1991 ble Jehovas vitner et registrert trossamfunn. Siden den gang har arbeidet gått framover med stormskritt i Russland og i de andre republikkene som var en del av det tidligere Sovjetunionen.

8. Hva skjedde med Jehovas folk i de 45 årene som fulgte etter den annen verdenskrig?

⁸ Selv om forfølgelsen opphørte i noen områder, tiltok den andre steder. I de 45 årene som fulgte etter den annen verdenskrig, var det mange land som nektet å gi Jehovas vitner juridisk anerkjennelse. I tillegg ble det innført forbud mot oss eller vår virksomhet i 23 land i Afrika, 9 i Asia, 8 i Europa, 3 i Latin-Amerika og i 4 øystater.

9. Hva har Jehovas tjenere i Malawi gjennomgått?

⁹ Jehovas vitner i Malawi begynte å møte voldsom forfølgelse i 1967. På grunn av sitt nøytrale standpunkt som sanne kristne ønsket ikke våre trosfeller i dette landet å kjøpe politiske partikort. (Johannes 17: 16) Etter et møte i Malawis kongressparti i 1972 ble de på nytt utsatt for brutal behandling. Brødrene ble jaget fra sine hjem og nektet arbeid. Flere tusen flyktet fra landet for å unngå å bli drept. Men fikk de som kjempet mot Gud og hans folk, overtaket? Slett ikke! Forholdene har forandret seg, og i 1999 var det et høydepunkt på 43 767 Rikets forkynnere i Malawi, mens det var over 120 000 som overvar områdestevnene der. Det er blitt bygd et nytt avdelingskontor i hovedstaden.

De leter etter et påskudd

10. Hvordan har de som motarbeider Guds folk i vår tid, brukt den samme framgangsmåten som den som ble brukt overfor Daniel?

¹⁰ Frafalne, geistlige og andre tåler ikke å høre det budskapet vi forkynner ut fra Guds Ord. Under press fra religiøse grupperinger i kristenheten prøver motstanderne å finne en såkalt juridisk begrunnelse for sin kamp mot oss. Hvilken taktikk blir noen ganger brukt? Vel, hva gjorde de som sammensverget seg mot profeten Daniel? I Daniel 6: 4, 5 leser vi: «De høye embetsmennene og satrapene [forsøkte] stadig å finne et påskudd for en anklage mot Daniel i forbindelse med riket; men de kunne ikke finne noe som helst påskudd for en anklage eller noe som helst uhederlig, for han var pålitelig, og det fantes slett ikke noen forsømmelighet eller noe uhederlig hos ham. Derfor sa disse sunne og sterke mennene: ’Vi kommer ikke til å finne noe som helst påskudd for en anklage mot denne Daniel, hvis vi da ikke kan finne det mot ham i hans Guds lov.’» I dag leter motstanderne på samme måte etter et påskudd. De roper opp om «farlige sekter» og prøver å feste denne merkelappen på Jehovas vitner. Ved å gi misvisende framstillinger, komme med insinuasjoner og spre direkte usannheter angriper de vår gudsdyrkelse og vår troskap mot bibelske prinsipper.

11. Hvilke falske beskyldninger har noen motstandere av Jehovas vitner kommet med?

¹¹ I enkelte land finnes det religiøse og politiske elementer som benekter at vi utøver ’den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds synspunkt’. (Jakob 1: 27) Selv om vi utfører vår kristne virksomhet i 234 land, hevder motstanderne at vi ikke er en «kjent religion». Kort tid før et internasjonalt stevne i 1998 hevdet det gresk-ortodokse presteskap ifølge en avis i Aten at ’Jehovas vitner ikke er en «kjent religion»’, trass i at Den europeiske menneskerettighetsdomstol har slått fast det motsatte. Noen dager senere siterte en annen avis i den samme byen en kirkelig talsmann, som sa: «[Jehovas vitner] kan ikke være ’en kristen menighet’, siden de ikke har noe til felles med den kristne tro på personen Jesus Kristus.» Dette er utrolig, for det er ingen annen religiøs gruppe som legger så stor vekt på å etterligne Jesus, som Jehovas vitner gjør!

12. Hva må vi gjøre i vår åndelige krigføring?

¹² Vi går inn for å forsvare og grunnfeste det gode budskap med juridiske midler. (Filipperne  1: 7) Vi vokter oss dessuten for å gi avkall på eller svekke vår urokkelige troskap mot Guds rettferdige normer. (Titus 2: 10, 12) I likhet med Jeremia ’binder vi opp om våre hofter og taler alt det Jehova befaler oss’, og vi lar ikke dem som kjemper mot Gud, få gjøre oss skrekkslagne. (Jeremia 1: 17, 18) Jehovas hellige Ord staker tydelig ut den rette kurs for oss. Vi ønsker aldri å støtte oss til den skrøpelige «arm av kjød» eller søke ’tilflukt i Egypts skygge’, det vil si det som denne verden kan tilby. (2. Krønikebok 32: 8; Jesaja 30: 3; 31: 1—3) I vår åndelige krigføring må vi fortsette å sette vår lit til Jehova av hele vårt hjerte, la ham lede våre skritt og ikke støtte oss til vår egen forstand. (Ordspråkene 3: 5—7) Hvis vi ikke har Jehovas støtte og han ikke vokter oss, vil hele vårt arbeid være forgjeves. — Salme 127: 1.

Forfulgt, men ikke villig til å gå på akkord

13. Hvorfor kan vi si at det djevelske angrepet på Jesus var mislykket?

¹³ Det fremste eksemplet på en som ikke ville gi slipp på sin hengivenhet overfor Jehova, er Jesus, som med urette ble beskyldt for oppvigleri og for å forstyrre den offentlige ro og orden. Etter at Pilatus hadde undersøkt saken, var han villig til å sette Jesus fri. Men folkemengden, som ble hisset opp av de religiøse lederne, ropte at Jesus måtte bli pælfestet, trass i at han var uskyldig. De krevde at Barabbas skulle settes fri i stedet for Jesus, enda Barabbas var en mann som var blitt kastet i fengsel for oppvigleri og mord! Pilatus prøvde igjen å overtale de urimelige motstanderne, men til slutt gav han etter for folkemengdens høylytte krav. (Lukas 23: 2, 5, 14, 18—25) Selv om Jesus døde på en pæl, var dette avskyelige, djevelske angrepet på Guds Sønn fullstendig mislykket, for Jehova oppreiste Jesus og opphøyde ham ved å sette ham ved sin høyre hånd i himmelen. Gjennom den herliggjorte Jesus ble dessuten den hellige ånd  utøst på pinsedagen i år 33, noe som markerte opprettelsen av den kristne menighet — «en ny skapning». — 2. Korinter 5: 17; Apostlenes gjerninger 2: 1—4.

14. Hva ble resultatet da det jødiske religiøse element gikk til aksjon mot Jesu etterfølgere?

¹⁴ Kort tid etter ble apostlene truet av det religiøse element, men Kristi etterfølgere holdt ikke opp med å tale om det de hadde sett og hørt. De bad: «Jehova, gi akt på deres trusler og gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet.» (Apostlenes gjerninger 4: 29) Jehova besvarte deres påkallelse ved å la dem bli fylt av hellig ånd og gi dem styrke til å fortsette sin fryktløse forkynnelse. Snart fikk apostlene på nytt befaling om å slutte å forkynne, men Peter og de andre apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) Selv om de ble truet, fengslet og pisket, lot de seg ikke avskrekke fra å utvide sin tjeneste for Riket.

15. Hvem var Gamaliel, og hvilket råd gav han de religiøse motstanderne av Jesu etterfølgere?

¹⁵ Hvordan reagerte de religiøse lederne? «Det [skar] dem i hjertet, og de ville rydde [apostlene] av veien.» Men en fariseer og lovlærer ved navn Gamaliel var til stede, og han var høyt ansett av hele folket. Han lot apostlene bli ført utenfor sanhedrinsalen en kort stund og gav så de religiøse motstanderne følgende råd: «Israelittiske menn, ta dere i akt for hva dere har i sinne å gjøre med disse mennene. . . . jeg [sier] dere: Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være (for hvis dette forehavende eller dette verk er av mennesker, vil det bli gjort til intet; men hvis det er av Gud, vil dere ikke kunne gjøre dem til intet); ellers kan dere kanskje bli funnet å være slike som i virkeligheten strider mot Gud.» — Apostlenes gjerninger 5: 33—39.

Ikke noe våpen som blir formet mot oss, vil ha framgang

16. Hvordan vil du med egne ord gjengi den forsikringen Jehova gir sitt folk?

¹⁶ Gamaliels råd var fornuftig, og vi setter pris på at det finnes noen som taler fordelaktig om oss. Vi er også klar over at religionsfriheten er blitt stadfestet gjennom rettsavgjørelser som er blitt truffet av rettskafne dommere. Vår troskap mot Guds Ord vekker som kjent mishag hos kristenhetens presteskap og andre ledere i Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 18: 1—3) De og andre som er påvirket av dem, kjemper mot oss, men vi har fått denne forsikringen: «’Ikke noe som helst våpen som blir formet mot deg, skal ha framgang, og enhver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du domfelle. Dette er Jehovas tjeneres arvelodd, og deres rettferdighet kommer fra meg,’ lyder Jehovas utsagn.» — Jesaja 54: 17.

17. Hvorfor er vi ved godt mot selv om det finnes motstandere som kjemper mot oss?

¹⁷ Våre motstandere kjemper mot oss uten grunn, men vi mister ikke motet. (Salme 109: 1—3) Vi vil aldri la dem som hater vårt bibelske budskap, få skremme oss til å gå på akkord med vår tro. Selv om vi regner med at vår åndelige kamp kommer til å tilta i styrke, er vi ikke i tvil om utfallet. I likhet med Jeremia får vi oppleve oppfyllelsen av de profetiske ordene: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» (Jeremia 1: 19) Ja, vi vet at de som kjemper mot Gud, ikke vil få overtaket!

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvorfor er Jehovas tjenere blitt utsatt for angrep?

• På hvilke måter har motstanderne kjempet mot Jehovas folk?

• Hvorfor kan vi være sikre på at de som kjemper mot Gud, ikke vil få overtaket?

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 17]

Jeremia ble forsikret om at Jehova ville være med ham

[Bilde på side 18]

Overlevende fra konsentrasjonsleirene

[Bilde på side 18]

Pøbelangrep på Jehovas vitner

[Bilde på side 18]

J.F. Rutherford og hans medarbeidere

[Bilde på side 21]

I Jesu tilfelle fikk de som kjempet mot Gud, ikke overtaket