«Anbefaler» du deg til andre?

«Det er det samme for meg hva andre mener!» Kanskje du har kommet med en slik dristig påstand i et øyeblikks sinne eller frustrasjon. Men da du hadde roet deg ned, ble du kanskje bekymret. Hvorfor? Fordi de fleste av oss i virkeligheten synes at det betyr noe hva andre mener om oss.

VI BØR absolutt bry oss om hva andre mener. Spesielt som kristne, ordinerte tjenere for Jehova Gud må vi i passende grad være opptatt av hvordan andre betrakter oss. Vi er tross alt «et skuespill for verden». (1. Korinter 4: 9) I 2. Korinter 6: 3, 4 kommer apostelen Paulus med denne fornuftige veiledningen: «Vi gir ikke på noen måte noen slags årsak til snubling, for at vår tjeneste ikke skal bli lastet; men på alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere.»

Hva betyr det at vi skal ’anbefale oss’ til andre? Betyr det at vi skal framheve oss selv eller i utilbørlig grad henlede oppmerksomheten på oss selv og våre evner? Nei. Men det innebærer at vi anvender ordene i 1. Peter 2: 12: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de . . . kan ære Gud . . . som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» De kristne ’anbefaler seg’ ved at de lar sin oppførsel tale for seg selv. Når alt kommer til alt, er det ikke oss dette bringer ære til, men til Gud. Vi kan likevel høste personlige fordeler av at vi ’anbefaler oss’ til andre på denne måten. Vi skal nå se på tre områder hvor dette kan være tilfellet for deg.

Som mulig ektefelle

Ta for eksempel ekteskapet. Det er en gave fra Jehova Gud, han «som enhver familie i  himmel og på jord skylder sitt navn». (Efeserne 3: 15) Du ønsker kanskje å gifte deg før eller senere. Hvis det er tilfellet, kan du tenke over i hvilken grad du ’anbefaler deg’ som mulig ektefelle. Ja, hva slags omdømme har du skaffet deg som enslig kristen mann eller kvinne?

I noen land er dette svært viktig for familiene. I Ghana er det for eksempel slik at når to ønsker å gifte seg med hverandre, er det vanlig at det vordende paret forteller det til foreldrene. Foreldrene forteller det i sin tur til de andre familiemedlemmene. Mannens familie går så i gang med å forhøre seg i nabolaget om hva slags ry kvinnen har. Når mannens foreldre er overbevist om at kvinnen kan bli en passende ektefelle, forteller de familien hennes at deres sønn ønsker å gifte seg med deres datter. Før kvinnens familie gir sitt samtykke til ekteskapet, sjekker de hvilket ord mannen har på seg. Et ghanesisk ordspråk lyder: «Spør dem som burde vite, før du inngår ekteskap.»

Hvordan er det i vestlige land, hvor man vanligvis velger ektefellen selv? Også der gjør en fornuftig kristen mann eller kvinne klokt i å få en pålitelig anbefaling fra dem som kjenner den mulige ektefellen godt, for eksempel foreldrene eller modne venner. Ifølge boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv kan en ung kvinne spørre: «’Hva slags rykte har denne mannen? Hvem er vennene hans? Viser han selvkontroll? Hvordan behandler han eldre? Hva slags familie kommer han fra? Hvordan er forholdet til familien? Hvilken holdning har han til penger? Misbruker han alkohol? Er han hissig og kanskje til og med en som tyr til vold? Hvilke oppgaver har han i menigheten, og hvordan håndterer han dem? Kan jeg ha dyp respekt for ham?’ — 3. Mosebok 19: 32; Ordspråkene 22: 29; 31: 23; Efeserne 5: 3—5, 33; 1. Timoteus 5: 8; 6: 10; Titus 2: 6, 7.» *

En mann kan også spørre seg for når det gjelder en kristen kvinne som han tenker på å gifte seg med. Ifølge Bibelen viste Boas en slik interesse for Rut, som han senere giftet seg med. Rut spurte Boas: «Hvordan har det seg at jeg har funnet velvilje for dine øyne, slik at jeg blir vist oppmerksomhet, enda jeg er en fremmed?» Boas svarte: «Det er blitt meg utførlig fortalt alt det du har gjort.» (Rut 2: 10—12) Boas hadde ikke bare selv sett at Rut var en lojal, nidkjær og arbeidsom kvinne; han hadde også hørt andre uttale seg rosende om henne.

På samme måte har din oppførsel noe å si for om andre ser på deg som en passende ektefelle. Hvordan «anbefaler» så du deg til andre i denne forbindelse?

Som arbeidstaker

Et annet sted hvor du kan høste fordeler av at du fortsetter å ha en god oppførsel, er på arbeidsplassen. Det kan være hard konkurranse om jobbene. De arbeidstakerne som er kjent for å være oppsetsige og uærlige og for alltid å komme for sent, blir ofte sagt opp. Det hender  også at firmaer permitterer erfarne arbeidstakere for å spare penger. Arbeidsledige som søker jobb, oppdager kanskje at firmaer vil forhøre seg hos arbeidstakerens tidligere arbeidsgivere for å få opplysninger om vedkommendes arbeidsvaner, holdning og erfaring. Mange kristne har med hell ’anbefalt seg’ til arbeidsgivere ved sin respektfulle oppførsel, ordentlige klesdrakt, behagelige framferd og sine fine, kristne egenskaper.

Én slik egenskap er ærlighet, som mange arbeidsgivere prioriterer høyt. I likhet med apostelen Paulus ønsker vi «å oppføre oss ærlig i alle ting». (Hebreerne 13: 18) I et gruveselskap i Ghana ble det meldt om nasking. Formannen ved behandlingsanlegget, et av Jehovas vitner, fikk beholde jobben, mens andre ble oppsagt. Hvorfor? Ledelsen hadde lagt merke til at han hadde vært ærlig opp gjennom årene. Han var også kjent for å arbeide hardt og for å vise respekt for myndighet. Hans rettskafne oppførsel reddet faktisk jobben hans.

Hva annet kan en kristen gjøre for å ’anbefale seg’ på arbeidsmarkedet? Uansett hva slags arbeid du blir satt til, så lær deg det, slik at du blir dyktig. (Ordspråkene 22: 29) Arbeid flittig og samvittighetsfullt. (Ordspråkene 10: 4; 13: 4) Vær respektfull overfor arbeidsgiveren og din overordnede. (Efeserne 6: 5) Arbeidsgivere verdsetter punktlighet, ærlighet, effektivitet og at man arbeider hardt, og slikt kan bidra til at du får jobb, selv når det er dårlig med arbeid.

Privilegier i menigheten

Nå er det større behov enn noensinne for modne menn som kan ta ledelsen i den kristne menighet. Hvorfor? Jesaja profeterte: «Utvid plassen for ditt telt. Og la dem spenne ut din storslagne boligs teltduker.» (Jesaja 54: 2) Som en oppfyllelse av denne profetien fortsetter Jehovas verdensomfattende menighet å vokse.

Hvis du er en kristen mann, hvordan kan du så ’anbefale deg’ som en som er kvalifisert til å tjene i en utnevnt stilling? Tenk på den unge Timoteus’ eksempel. Lukas skriver at Timoteus «ble vel omtalt av brødrene i Lystra og Ikonium». Ved sin gode oppførsel hadde altså denne unge mannen ’anbefalt seg’ til andre i to forskjellige byer. Paulus inviterte derfor Timoteus til å bli med ham i reisetjenesten. — Apostlenes gjerninger 16: 1—4.

Hvordan kan en mann i dag ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’ på en passende og gudfryktig måte? I hvert fall ikke ved å drive kampanje for å bli utnevnt, men ved å framelske de åndelige egenskapene som er nødvendige for å kunne ha et slikt ansvar. (1. Timoteus 3: 1—10, 12, 13; Titus 1: 5—9) Han kan også vise at han ønsker seg «en god gjerning», ved å ha en full andel i arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) De som ’anbefaler seg’ som ansvarsfulle kristne menn, er oppriktig interessert i sine åndelige brødres ve og vel. De følger apostelen Paulus veiledning: «Del med de hellige i samsvar med deres behov. Følg gjestfrihetens vei.» (Romerne 12: 13) Ved at en kristen mann gjør slike ting, kan han virkelig ’anbefale seg som en Guds tjener’.

Til enhver tid

Det at vi skal ’anbefale oss’ til andre, betyr ikke at vi skal forstille oss eller bli «slike som vil behage mennesker». (Efeserne 6: 6) Det betyr til sjuende og sist at vi ’anbefaler oss’ til vår Skaper, Jehova Gud, ved at vi samvittighetsfullt følger hans lover og prinsipper. Hvis du utvikler din åndelighet og styrker ditt forhold til Jehova Gud, kommer andre til å legge merke til at du gjør framskritt med hensyn til hvordan du behandler familiemedlemmer, arbeidskamerater og medkristne. De vil også legge merke til at du er stabil, likevektig og ydmyk, og at du har god dømmekraft og kan påta deg ansvar. Dette bidrar til at du vinner andres kjærlighet og respekt, og det som er enda viktigere, er at du vinner Jehova Guds godkjennelse fordi du ’anbefaler deg’ til andre.

[Fotnote]

[Bilde på side 19]

Mange foreldre er kloke og forhører seg om hvilket omdømme en som deres sønn eller datter ønsker å gifte seg med, har

[Bilde på side 20]

Ved at en bror viser omtanke for andre, «anbefaler» han seg som en mann som kan påta seg tjenesteprivilegier