Hold fast ved Guds lære
Hold fast ved Guds lære
«Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» — ORDSPRÅKENE 3: 5, 6.
1. Hvordan har vi større muligheter enn noen gang til å tilegne oss menneskelig kunnskap?
FOR tiden kommer det ut omkring 9000 dagsaviser verden over. Hvert år blir det utgitt rundt 200 000 nye bøker bare i USA. Ifølge et overslag fantes det i mars 1998 omkring 275 millioner websider på Internett. Dette tallet sies å øke med 20 millioner i måneden. Folk har som aldri før tilgang til informasjon om så å si alle mulige emner. Selv om denne situasjonen har sine positive sider, har overfloden av informasjon også skapt problemer.
2. Hvilke problemer kan oppstå når man har tilgang til overflod av informasjon?
2 Enkelte er blitt henfalne til informasjon. De har en umettelig trang til å holde seg à jour, mens de forsømmer viktigere ting. Andre tilegner seg ufullstendig informasjon på komplekse kunnskapsfelt og regner seg så for å være eksperter. På grunnlag av sin begrensede forståelse treffer de kanskje skjebnesvangre avgjørelser som skader dem selv eller andre. Det er dessuten alltid en fare for at man får feilaktig eller unøyaktig informasjon. I mange tilfeller har man ingen mulighet til å få bekreftet at den store mengden av informasjon er nøyaktig og saklig.
3. Hvilke advarsler gir Bibelen med hensyn til det å søke menneskelig visdom?
3 Vitebegjær har lenge vært et menneskelig karaktertrekk. Allerede kong Salomo pekte på farene ved å kaste bort mye tid på å strebe etter å tilegne seg unyttig eller til og med skadelig informasjon. Han sa: «La deg advare: På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.» (Forkynneren 12: 12) Flere hundre år senere skrev apostelen Paulus til Timoteus: «Vokt det som er deg betrodd, og vend deg bort fra det tomme snakket som krenker det som er hellig, og fra motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så. Fordi noen har briljert med en slik kunnskap, har de veket bort fra troen.» (1. Timoteus 6: 20, 21) Ja, de kristne i dag må passe på at de ikke blir utsatt for unødvendig påvirkning fra skadelige ideer.
4. Hva er én ting vi kan gjøre for å vise at vi har tillit til Jehova og hans lære?
4 Jehovas folk gjør også vel i å følge rådet i Ordspråkene 3: 5, 6: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» Den som setter sin lit til Jehova, forkaster enhver idé som er i strid med Guds Ord, enten den stammer fra ham selv eller andre. For å beskytte vår åndelighet må vi oppøve våre oppfatningsevner, slik at vi kan vite hva som er skadelig informasjon som det er nødvendig å ta avstand fra. (Hebreerne 5: 14) La oss se på noen kilder til slik informasjon.
En verden i Satans makt
5. Hva er én kilde til skadelige ideer, og hvem står bak den?
5 Denne verden er en kilde til mange skadelige ideer. (1. Korinter 3: 19) Jesus Kristus bad til Gud angående sine disipler: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde.» (Johannes 17: 15) Ved å anmode om at disiplene måtte bli beskyttet mot «den onde», viste Jesus hvilken innflytelse Satan har i verden. Det at vi er kristne, gir oss ingen automatisk beskyttelse mot skadelig påvirkning fra denne verden. Johannes skrev: «Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5: 19) Særlig nå mot slutten av de siste dager må vi regne med at Satan og hans demoner sørger for at verden blir gjennomsyret av skadelig informasjon.
6. Hvordan kan underholdningsverdenen gjøre folk moralsk avstumpet?
6 Vi må også regne med at noe av denne skadelige informasjonen kan virke harmløs. (2. Korinter 11: 14) Tenk for eksempel på underholdningsverdenen med dens TV-programmer, filmer, musikk og trykte publikasjoner. Mange er enige i at visse typer underholdning stadig oftere fremmer det som er fordervelig, deriblant umoral, vold og narkotikamisbruk. Første gang man støter på en type underholdning som har sunket til et nytt lavmål, blir man kanskje sjokkert. Men hvis man opplever slik underholdning gjentatte ganger, kan det være at man blir avstumpet. Vi må aldri anta det syn at underholdning som fremmer skadelige ideer, er akseptabel eller harmløs. — Salme 119: 37.
7. Hva slags menneskelig visdom kan undergrave vår tillit til Bibelen?
7 Tenk på en annen kilde til informasjon som kan være skadelig — de mange ideene som blir offentliggjort av enkelte forskere og fagfolk som drar Bibelens autentisitet i tvil. (Jevnfør Jakob 3: 15.) Slikt stoff er stadig å finne i populære blad og bøker, og det kan undergrave tilliten til Bibelen. Noen føler stolthet ved å svekke Guds Ords autoritet gjennom endeløse spekulasjoner. En lignende fare gjorde seg gjeldende på apostlenes tid, slik det framgår av apostelen Paulus’ ord: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» — Kolosserne 2: 8.
Fiender av sannheten
8, 9. Hvordan kommer frafall til uttrykk i dag?
8 Frafalne kan utgjøre enda en trussel mot vår åndelighet. Apostelen Paulus forutsa at det skulle finne sted et frafall blant dem som bekjente seg til kristendommen. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Tessaloniker 2: 3) Som en oppfyllelse av hans ord kom det et stort frafall etter apostlenes død, et frafall som banet veien for opprettelsen av kristenheten. I dag finner det ikke sted noe omfattende frafall blant Guds folk. Men det finnes enkelte som har forlatt våre rekker, og en del av dem går inn for å ærekrenke Jehovas vitner ved å spre løgner og misvisende informasjon. Noen samarbeider med andre grupper i organisert motstand mot den rene tilbedelse. På den måten gjør de felles sak med den aller første frafalne, Satan.
9 En del frafalne bruker i stadig større utstrekning forskjellige former for massekommunikasjon, deriblant Internett, for å spre feilaktig informasjon om Jehovas vitner. Når oppriktige personer foretar undersøkelser omkring våre trosoppfatninger, hender det derfor at de støter på de frafalnes propaganda. Også enkelte Jehovas vitner har uforvarende kommet over dette skadelige materialet. Fra tid til annen er de frafalne dessuten med i TV- og radioprogrammer. Hvordan bør vi stille oss til dette?
10. Hva er det fornuftig å gjøre når man blir stilt overfor de frafalnes propaganda?
10 Apostelen Johannes formante de kristne til ikke å ta imot frafalne i sine hjem. Han skrev: «Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham. For den som hilser på ham, er delaktig i hans onde gjerninger.» (2. Johannes 10, 11) Når vi unngår all kontakt med disse motstanderne, blir vi beskyttet mot deres fordervede tankegang. Det er like skadelig å undersøke de frafalnes lære ved hjelp av forskjellige former for moderne kommunikasjon som det er å ta imot de frafalne personlig i sitt hjem. Vi må aldri la oss lokke av nysgjerrighet til å slå inn på en slik fatal kurs! — Ordspråkene 22: 3.
Innenfor menigheten
11, 12. a) Hvilken kilde til skadelige ideer fantes i menigheten i det første århundre? b) Hvordan unnlot noen kristne å holde fast ved Guds lære?
11 Tenk på enda en mulig kilde til skadelige ideer. Selv om en kristen ikke har til hensikt å forkynne falsk lære, kan han legge seg til den uvanen å tale tankeløst. (Ordspråkene 12: 18) På grunn av vår ufullkomne natur synder vi alle nå og da med tungen. (Ordspråkene 10: 19; Jakob 3: 8) På apostelen Paulus’ tid var det tydeligvis noen i menigheten som ikke holdt tungen i tømme og engasjerte seg i spissfindige diskusjoner om ord. (1. Timoteus 2: 8) Andre hadde for høye tanker om sine egne meninger og gikk så langt som til å utfordre Paulus’ myndighet. (2. Korinter 10: 10—12) En slik innstilling førte til unødvendige konflikter.
12 Noen ganger utartet disse uoverensstemmelsene til «voldsomme diskusjoner om bagateller», noe som forstyrret freden i menigheten. (1. Timoteus 6: 5; Galaterne 5: 15) Paulus skrev om dem som forårsaket disse diskusjonene: «Hvis noen fører en annen lære og ikke samtykker i vår Herre Jesu Kristi sunne ord eller i den lære som er i samsvar med gudhengivenhet, da er han oppblåst av stolthet og forstår ingen ting, men er syk i sinnet når det gjelder stridsspørsmål og diskusjoner om ord. Av disse ting utspringer misunnelse, strid, spottende uttalelser, onde mistanker.» — 1. Timoteus 6: 3, 4.
13. Hvilken kurs fulgte de fleste av de kristne i det første århundre?
13 På apostlenes tid var de fleste kristne heldigvis lojale og konsentrerte seg om å forkynne det gode budskap om Guds rike. De var travelt opptatt med å se til «foreldreløse og enker i deres trengsel», og de holdt seg «uplettet av verden». De kastet ikke bort tiden på formålsløse diskusjoner om ord. (Jakob 1: 27) De unngikk «dårlig omgang» også innenfor den kristne menighet for å beskytte sin åndelighet. — 1. Korinter 15: 33; 2. Timoteus 2: 20, 21.
14. Hvordan kan normale utvekslinger av synspunkter utarte til skadelige diskusjoner hvis vi ikke er på vakt?
14 Den situasjonen som er beskrevet i avsnitt 11, er ikke vanlig i Jehovas vitners menigheter i dag. Men vi må likevel være klar over faren for at vi skal bli engasjert i slike formålsløse diskusjoner. Det er naturligvis normalt å drøfte bibelske beretninger eller å gjøre seg sine tanker om forskjellige trekk ved den lovte, nye verden som for tiden ikke er blitt åpenbart. Og det er ikke noe galt i å utveksle synspunkter i forbindelse med personlige spørsmål, for eksempel slike som gjelder klær og ens ytre for øvrig eller valg av underholdning. Men hvis vi er dogmatiske når det gjelder våre egne meninger, og blir fornærmet når andre ikke er enige med oss, kan menigheten bli splittet på grunn av mindre viktige spørsmål. Det som begynner som harmløs småprating, kan utvikle seg til noe svært skadelig.
Vokt det som er deg betrodd
15. I hvilken grad kan «demoners lærdommer» skade oss åndelig sett, og hvilket råd gir Bibelen?
15 Apostelen Paulus advarer: «Den inspirerte uttalelse sier uttrykkelig at i senere tidsperioder skal noen falle fra troen, idet de retter sin oppmerksomhet mot villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer.» (1. Timoteus 4: 1) Ja, skadelige ideer utgjør en reell trussel. Vi kan forstå hvorfor Paulus kom med denne inntrengende oppfordringen til sin kjære venn Timoteus: «Vokt det som er deg betrodd, og vend deg bort fra det tomme snakket som krenker det som er hellig, og fra motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så. Fordi noen har briljert med en slik kunnskap, har de veket bort fra troen.» — 1. Timoteus 6: 20, 21.
16, 17. Hva har Gud betrodd oss, og hvordan bør vi vokte det?
16 Hvordan kan vi i dag dra nytte av denne kjærlige advarselen? Timoteus var betrodd noe verdifullt som han skulle ta vare på og beskytte. Hva var det? Paulus forklarer: «Fortsett å holde fast ved det mønster av sunne ord som du har hørt av meg, med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus. Vokt dette gode som er deg betrodd, ved den hellige ånd som bor i oss.» (2. Timoteus 1: 13, 14) Ja, det Timoteus var betrodd, innbefattet de «sunne ord», «den lære som er i samsvar med gudhengivenhet». (1. Timoteus 6: 3) I harmoni med disse ordene er de kristne i dag fast bestemt på å beskytte sin tro og hele den sannhet som de er betrodd.
17 For å kunne vokte det som er oss betrodd, må vi framelske gode vaner for bibelstudium, være vedholdende i bønnen og gjøre «det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen». (Galaterne 6: 10; Romerne 12: 11—17) Paulus kommer med denne formaningen: «Jag etter rettferdighet, gudhengivenhet, tro, kjærlighet, utholdenhet, et mildt sinn. Strid troens gode strid, få et fast grep om det evige liv, som du ble kalt til, og som du framfor mange vitner kom med den gode offentlige kunngjøring om.» (1. Timoteus 6: 11, 12) Det at Paulus bruker slike uttrykk som «strid troens gode strid» og «få et fast grep», viser at vi aktivt og besluttsomt må stå imot påvirkning som kan skade vår åndelighet.
Behovet for skjelneevne
18. Hvordan kan vi vise kristen likevekt i vårt syn på verdslig informasjon?
18 Samtidig med at vi strider troens gode strid, må vi naturligvis bruke skjelneevne. (Ordspråkene 2: 11; Filipperne 1: 9) Det ville for eksempel være urimelig å nære mistro til all verdslig informasjon. (Filipperne 4: 5; Jakob 3: 17) Ikke alle menneskelige ideer er i strid med Guds Ord. Jesus henviste til at syke mennesker har behov for å oppsøke en utdannet lege — en verdslig profesjon. (Lukas 5: 31) Trass i at det bare var mulig å gi forholdsvis primitiv medisinsk behandling på den tiden, var Jesus på det rene med at en lege kunne være til en viss hjelp. De kristne i dag har et likevektig syn på verdslig informasjon, men de unngår å befatte seg med informasjon som kan skade dem åndelig sett.
19, 20. a) Hvordan opptrer de eldste med skjelneevne når de skal veilede dem som taler uklokt? b) Hvordan stiller menigheten seg til dem som insisterer på å spre falsk lære?
19 Skjelneevne er også noe de eldste i høyeste grad må bruke når de skal veilede dem som taler uklokt. (2. Timoteus 2: 7) Det kan forekomme at medlemmer av menigheten blir innblandet i diskusjoner om bagateller eller spekulasjoner. For å beskytte menighetens enhet må de eldste være raske til å gjøre noe med slike problemer. Samtidig unngår de å tillegge sine brødre gale motiver og betrakter dem ikke uten videre som frafalne.
20 Paulus beskrev den innstillingen man må ha når man skal veilede andre. Han sa: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand.» (Galaterne 6: 1) Angående kristne som kjemper med tvil, skrev Judas: «Fortsett også å vise barmhjertighet mot noen som tviler; frels dem ved å rive dem ut av ilden.» (Judas 22, 23) Hvis noen på den annen side insisterer på å spre falsk lære etter å ha fått gjentatte formaninger, må de eldste selvfølgelig treffe tiltak for å beskytte menigheten. — 1. Timoteus 1: 20; Titus 3: 10, 11.
La oss fylle vårt sinn med det som er rosverdig
21, 22. På hvilket område bør vi være selektive, og hva bør vi fylle vårt sinn med?
21 Den kristne menighet tar avstand fra skadelige ord som ’sprer seg som koldbrann’. (2. Timoteus 2: 16, 17; Titus 3: 9) Det er tilfellet enten slike ord gjenspeiler villedende verdslig «visdom», de frafalnes propaganda eller tankeløs tale innenfor menigheten. Selv om det kan være nyttig å ha et sunt ønske om å lære nye ting, kan uhemmet nysgjerrighet få oss til å befatte oss med skadelige ideer. Vi er ikke uvitende om Satans planer. (2. Korinter 2: 11) Vi vet at han gjør seg store anstrengelser for å avlede vår oppmerksomhet og få oss til å sette ned tempoet i tjenesten for Gud.
22 La oss som gode tjenere holde fast ved Guds lære. (1. Timoteus 4: 6) Måtte vi gjøre forstandig bruk av tiden ved å være selektive med hensyn til den informasjonen vi velger å tilegne oss. Da blir vi ikke så lett brakt ut av fatning av propaganda som er inspirert av Satan. La oss fortsette å tenke på «alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig». Hvis vi fyller vårt sinn og hjerte med slike ting, vil fredens Gud være med oss. — Filipperne 4: 8, 9.
Hva har vi lært?
• Hvordan kan verdslig visdom utgjøre en trussel mot vår åndelighet?
• Hva kan vi gjøre for å beskytte oss mot de frafalnes skadelige informasjon?
• Hva slags tale må unngås innenfor menigheten?
• Hvordan kan vi vise kristen likevekt når vi har å gjøre med dagens overflod av informasjon?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 9]
Mange populære blad og bøker har et innhold som er i strid med våre kristne verdinormer
[Bilde på side 10]
De kristne kan utveksle synspunkter uten å bli dogmatiske