Hvorfor er det så mye korrupsjon?

«Du skal ikke ta imot bestikkelse, for bestikkelsen gjør klartseende blinde og kan fordreie rettferdiges ord.» — 2. Mosebok 23: 8.

FOR 3500 år siden ble det å ta imot bestikkelser fordømt i Moseloven. I århundrenes løp er det blitt vedtatt stadig flere lover mot korrupsjon. Det har imidlertid vist seg at korrupsjon ikke lar seg bekjempe ved hjelp av lovvedtak. Hver dag tar millioner av mennesker imot bestikkelser, og milliarder lider under følgene.

Korrupsjonen er blitt så utbredt og raffinert at den truer med å undergrave selve samfunnsstrukturen. I noen land får en omtrent ikke gjort noe som helst uten å benytte seg av såkalt smøring. En gave til den rette person gjør det mulig å bestå en eksamen, å få førerkort, å få en kontrakt i havn eller å vinne en rettssak. Arnaud Montebourg, som er advokat i Paris, sier beklagende: «Korrupsjon er som sterk forurensning som virker tyngende på folk.»

Smøring er særlig utbredt i forretningsverdenen. Noen firmaer setter av en tredjedel av hele fortjenesten sin utelukkende til smøring av korrupte byråkrater. Ifølge det britiske bladet The Economist blir så mye som ti prosent av de over 200 milliarder kroner som hvert år blir brukt på internasjonal våpenhandel, benyttet til smøring av potensielle kunder. Etter hvert som korrupsjonen har økt, er konsekvensene blitt katastrofale. Det sies at «kameraderi-kapitalisme» — korrupte forretningsmetoder hvor de privilegerte få som har gode forbindelser, blir begunstiget — i løpet av det siste tiåret har ødelagt hele lands økonomier.

Det er ikke til å komme bort fra at de som lider mest som følge av korrupsjonen og de økonomiske skadevirkningene av den, er de fattige — de som sjelden har anledning til å bestikke noen. Som The Economist treffende sier: «Korrupsjon er bare én form for undertrykkelse.» Kan denne formen for undertrykkelse bekjempes, eller er det umulig å få bukt med korrupsjonen? For å besvare dette spørsmålet må vi først få klarlagt noen av de grunnleggende årsakene til korrupsjon.

Hva er årsakene til korrupsjon?

Hvorfor velger folk å være korrupte i stedet for å være ærlige? For noen kan det være den letteste måten — eller i virkeligheten den eneste måten — å oppnå det de ønsker, på. I noen tilfeller kan bestikkelse være en bekvem måte å unndra seg straff på. Mange som legger merke til at politikere, politifolk og dommere tilsynelatende ser gjennom fingrene med korrupsjon eller til og med selv er korrupte, følger rett og slett deres eksempel.

Etter hvert som korrupsjonen vokser som en snøball, blir den mer akseptabel, og til slutt er det korrupsjon som danner normen. Folk med ynkelig lave lønninger kommer til at de ikke har noe valg. De må kreve betaling under bordet  hvis de ønsker å ha en inntekt de kan leve av. Og når folk ustraffet kan kreve eller foreta betaling under bordet for å oppnå en uberettiget fordel, er det få som er innstilt på å gå mot strømmen. «Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.» — Forkynneren 8: 11.

To mektige krefter, selviskhet og griskhet, holder korrupsjonens ild ved like. På grunn av selviskhet lukker korrupte mennesker øynene for de lidelsene som deres korrupte handlemåte påfører andre, og de rettferdiggjør bestikkelse rett og slett fordi de selv har fordel av det. Jo flere materielle goder slike korrupte mennesker oppnår, jo mer griske blir de. «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv,» skrev Salomo, «og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt.» (Forkynneren 5: 10) Griskhet er sikkert nyttig når det gjelder å tjene penger, men innebærer uvegerlig at man lukker øynene for korrupsjon og lyssky virksomhet.

En annen faktor som ikke må overses, er den rolle som denne verdens usynlige hersker spiller. Bibelen identifiserer ham som Satan Djevelen. (1. Johannes 5: 19; Åpenbaringen 12: 9) Satan går aktivt inn for å fremme korrupsjon. Historiens mest omfattende forsøk på bestikkelse er Satans tilbud til Kristus: ’Jeg vil gi deg alle verdens riker hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.’ — Matteus 4: 8, 9.

Kristus var imidlertid ubestikkelig, og han lærte sine etterfølgere å være det samme. Kan Kristi lære være et effektivt redskap i kampen mot korrupsjon i vår tid? Den etterfølgende artikkelen kommer nærmere inn på dette spørsmålet.