Rapport fra Rikets forkynnere

Lykkelige familier drar andre til Gud

JEHOVA velsignet Josef med stor visdom og skjelneevne. (Apostlenes gjerninger 7: 10) Det at Josef hadde innsikt, «viste . . . seg å være godt i faraos og alle hans tjeneres øyne». — 1. Mosebok 41: 37.

På lignende måte gir Jehova i vår tid sitt folk innsikt og skjelneevne gjennom deres studium av Bibelen. (2. Timoteus 3: 16, 17) En slik visdom og skjelneevne frambringer god frukt når bibelsk veiledning blir fulgt. Den fine oppførselen deres har ofte ’vist seg å være god i andre menneskers øyne’, noe som følgende opplevelser fra Zimbabwe illustrerer.

• En kvinne hadde naboer som var Jehovas vitner. Selv om hun ikke likte vitnene, beundret hun den måten de oppførte seg på, og da spesielt i hjemmet. Hun merket seg at mannen og hans kone hadde et svært godt forhold, og at barna deres var lydige. Hun la spesielt merke til at mannen var inderlig glad i sin kone.

En vanlig oppfatning i enkelte afrikanske kulturer er at hvis en mann er glad i sin kone, må hun ha gjort bruk av magi for å «temme» ham. Så kvinnen henvendte seg til sin nabo og spurte: «Kan du være så snill og vise meg hva slags magi du brukte på mannen din, slik at mannen min blir like glad i meg som mannen din er i deg?» Hun fikk til svar: «Ja visst, jeg skal vise deg det i morgen ettermiddag.»

Neste dag hadde søsteren med seg «det magiske midlet» da hun besøkte naboen sin. Hva var det? Det var Bibelen og publikasjonen Kunnskap som fører til evig liv. Etter at hun hadde snakket litt om det som stod i boken under emnet «En familie som er til ære for Gud», sa hun til kvinnen: «Dette er den ’magi’ som mannen min og jeg bruker for å ’temme’ hverandre, og det er derfor vi elsker hverandre så høyt.» Det ble startet et bibelstudium, og kvinnen gjorde raske framskritt og ble døpt i vann som symbol på sin innvielse til Jehova.

• To spesialpionerer som var blitt sendt til en liten menighet i den nordøstlige delen av Zimbabwe, nær grensen til Mosambik, gikk ikke ut i tjenesten fra hus til hus på to uker. Hvorfor ikke? Fordi folk kom til dem for å høre hva de hadde å si. En av pionerene forteller hvordan dette skjedde: «Vi reiste halvannen mil for å lede et ukentlig bibelstudium med en interessert person. Det var ikke lett for oss å komme fram til dette området. Vi måtte gå i gjørme og krysse flomstore elver hvor vannet nådde oss til halsen. Dette betydde at vi måtte balansere klærne og skoene våre på hodet, manøvrere oss over elven og så kle på oss igjen på den andre siden.

Naboene til den interesserte personen var svært imponert over vårt pågangsmot. En av dem var lederen for en lokal religiøs organisasjon. Han sa til sine tilhengere: ’Vil ikke dere også være nidkjære, slik disse to unge mennene som er Jehovas vitner, er det?’ Dagen etter kom mange av tilhengerne hans hjem til oss for å finne ut hvorfor vi var så iherdige. I tillegg kom det i løpet av de neste to ukene så mange besøkende at vi ikke engang hadde tid til å lage oss mat!»

En av dem som besøkte pionerene i disse to ukene, var den religiøse lederen. Forestill deg den glede pionerene følte da han tok imot tilbudet om et hjemmebibelstudium!