Musikk som behager Gud

Musikk er blitt beskrevet som «den eldste og naturligste av alle de skjønne kunster». Musikk og språk er enestående gaver til menneskene som setter dem i en særstilling i forhold til dyrene. Musikk vekker følelser. Musikk kan glede øret og feste seg i sinnet. Musikk kan framfor alt behage Gud.

SOM Bibelen viser, var israelittene et musikalsk folk. Ifølge oppslagsverket Unger’s Bible Dictionary var musikk «en framstående kunstart i gammel bibelsk tid». Den var en del av hverdagen for dem, og både vokalmusikk og instrumentalmusikk var viktige elementer i deres tilbedelse. Men det mest framstående instrumentet som ble brukt, var menneskets stemme.

Før Salomos tempel ble innviet, utnevnte Salomos far, kong David, noen blant levittene til å «stå for ledelsen av sangen» i tabernaklet. (1. Krønikebok 6: 31, 32) Da paktens ark, som representerte Jehovas nærvær, var blitt ført til Jerusalem, satte David noen av levittene til å ’gi påminnelse om Jehova og takke og lovprise ham’. De akkompagnerte sin lovsang «med instrumenter av det slaget som har strenger, og med harper, . . . med cymbalene, som han lot lyde høyt, . . . med trompetene». Disse mennene var «utpekt ved navn, for at de skulle takke Jehova, for ’til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet’». — 1. Krønikebok 16: 4—6, 41; 25: 1.

Refrenget «[Jehovas] kjærlige godhet varer til uavgrenset tid» forekommer mange ganger i Salmene, den boken i Bibelen som vi gjerne forbinder med musikk. Siste halvdel i hvert av de 26 versene i Salme 136 har dette refrenget. «Dets korte form gjorde det lett tilgjengelig for et folks lepper,» sier en bibelforsker. «Enhver som hadde hørt det, kunne huske det.»

Salmenes overskrifter viser hvor utbredt  bruken av musikkinstrumenter var. Salme 150 omtaler horn, harpe, tamburin, pipe og cymbaler foruten strengeinstrumenter. Men det er bruk av stemmen det først og fremst blir oppfordret til. Vers seks sier: «Alt som puster — la det lovprise Jah. Lovpris Jah!»

Ettersom musikk er en måte å uttrykke følelser på, kunne folks sørgmodige tanker i bibelsk tid få dem til å synge klagesanger eller messe. Men denne formen for sang ble bare brukt i begrenset omfang i Israel. Bibelleksikonet Insight on the Scriptures * sier: «Det var bare i en klagesang man foretrakk den messende stilen framfor melodiøs sang eller moduleringen og betoningen i ren tale.»

Jesus og hans trofaste apostler sang lovsanger til Jehova kvelden før Jesus døde, og de istemte uten tvil ordene i hallel-salmene. (Salmene 113 til 118) Dette må ha styrket Jesu disipler til å ta tapet av sin Mester med fatning. Hva mer er, de må ha blitt styrket i sin beslutning om å forbli trofaste tjenere for universets suverene Overherre, Jehova, da de fem ganger sang refrenget «for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid». — Salme 118: 1—4, 29.

De første kristne i Efesos og Kolossai sang «salmer og lovsanger til Gud» (bokstavelig «hymner»). Dessuten sang de «åndelige sanger» i sine hjerter. (Efeserne 5: 19; Kolosserne 3: 16) Det var passende at de i både sang og tale brukte munnen for å gi uttrykk for lovprisning. Hadde ikke Jesus sagt at «av hjertets overflod taler munnen»? — Matteus 12: 34.

Musikk som mishager Gud

Ikke all musikk som er omtalt i Bibelen, har behaget Gud. Tenk på det som skjedde ved Sinai-fjellet, hvor Moses mottok Loven, deriblant De ti bud. Hva var det Moses hørte da han gikk ned fra fjellet? «Ikke lyden av sang om en veldig gjerning», «ikke lyden av sang om nederlag», men «lyden av en annen sang». Dette var musikk som hadde tilknytning til avgudsdyrkelse, noe som vakte Guds mishag og førte til at omkring 3000 av disse musikkutøverne døde. — 2. Mosebok 32: 18, 25—28.

Menneskene kan riktignok komponere, spille og finne glede i all slags musikk, men det er ikke dermed sagt at alt dette behager Gud. Hvorfor ikke? Den kristne apostelen Paulus sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Hedenske fruktbarhetsriter, læren om menneskesjelens udødelighet og tilbedelsen av Maria som «Guds mor» er temaer som ofte brukes i musikalske verker. Men slike trosoppfatninger og handlinger vanærer sannhetens Gud, for de er i strid med det som blir åpenbart i hans inspirerte Ord, Bibelen. — 5. Mosebok 18: 10—12; Esekiel 18: 4; Lukas 1: 35, 38.

Treff et forstandig valg av musikk

Det finnes et forvirrende utvalg av musikk. CD-coverne er laget slik at de skal få folk til å kjøpe alle slags musikkinnspillinger. Men en som tilber Gud og ønsker å behage ham, vil utvise forsiktighet og treffe forstandige valg for å unngå vokal- og instrumentalmusikk som er inspirert av falske religiøse læresetninger, eller som retter hans eller hennes oppmerksomhet mot umoral og demonisme.

Albert, som tidligere tjente som kristen misjonær i Afrika, sier at han hadde små muligheter til å spille piano mens han var der. Men han hørte i stedet om og om igjen på de få LP-platene han hadde tatt med seg. Albert har nå reist tilbake til hjemlandet sitt og besøker kristne menigheter der som reisende tilsynsmann. Han har begrensede muligheter til å høre på musikk. «Min favorittkomponist er Beethoven,» sier han. «Opp gjennom årene har jeg fått tak i innspillinger av symfoniene, konsertene, sonatene og kvartettene hans.» Albert har hatt stor glede av å lytte til disse. Alle har naturligvis forskjellig smak når det gjelder musikk, men som kristne må vi legge oss Paulus’ råd på sinne: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.» — 1. Korinter 10: 31.

 Musikk og innvielse

Musikk var Susies første store lidenskap. «Jeg begynte å spille piano da jeg var seks, fiolin da jeg var ti, og til slutt harpe da jeg var tolv,» sier hun. Senere begynte Susie å studere harpespill ved Royal College of Music i London. Hun studerte i fire år med en berømt spansk harpistinne og i ett år ved musikkonservatoriet i Paris. Hun oppnådde en universitetsgrad i musikk og tok dessuten eksamen i harpespill og i pianoundervisning.

Susie sluttet seg til en av Jehovas vitners menigheter i London. Der erfarte hun at alle viste hverandre oppriktig interesse og kjærlighet. Gradvis vokste hennes kjærlighet til Jehova, og hennes iver i tjenesten tilskyndte henne til å søke anledninger til å tjene ham. Det førte til innvielse og dåp. «Når du velger å satse på en musikkarriere, vier du livet ditt til musikken, så det å innvie livet mitt til noe, var ikke ukjent for meg,» sier Susie. Hun fikk mindre tid til å holde konserter da hun i lydighet mot Jesu befaling engasjerte seg i den kristne tjeneste, som består i å forkynne det gode budskap om Guds rike. — Matteus 24: 14; Markus 13: 10.

Hva føler hun nå som hun bruker mindre tid på å utøve musikk? «Det er av og til litt frustrerende at jeg ikke har mer tid til å øve,» innrømmer hun, «men jeg spiller fortsatt på instrumentene mine og elsker musikk. Musikk er en gave fra Jehova. Jeg liker det enda bedre nå som jeg har satt tjenesten for ham på førsteplassen i livet mitt.» — Matteus 6: 33.

Musikk som bringer ære til Gud

Albert og Susie og nærmere seks millioner andre Jehovas vitner bringer regelmessig ære til Jehova Gud med musikk. På sine kristne møter, som holdes i Rikets saler i 234 land, innleder og avslutter de, der hvor det er mulig, med å synge sanger for Jehova. Vakre melodier, både i dur og i moll, med tekster som er basert på Bibelen, og som bringer ære til Jehova Gud.

Alle de tilstedeværende hever sin røst for helhjertet å synge om at Jehova er en Gud som har omsorg for oss (sang nr. 44). De synger for å lovprise Jehova (sang nr. 190). Sangene deres handler om det kristne brorskaps gleder og ansvar, om kristen livsførsel og om kristne egenskaper. Det at melodiene er komponert av Jehovas vitner i Asia, Australia, Europa og Nord- og Sør-Amerika, har dessuten bidratt til at melodiene er blitt svært forskjellige med hensyn til musikalsk stil. *

«Syng for Jehova en ny sang. Syng for Jehova, alle dere mennesker på jorden. Syng for Jehova, velsign hans navn.» Slik lyder åpningsordene i en storslagen kongehymne som ble skrevet på salmistens tid. «Kunngjør fra dag til dag det gode budskap om hans frelse. Forkynn blant nasjonene hans herlighet, blant alle folkene hans underfulle gjerninger.» (Salme 96: 1—3) Det er nettopp det Jehovas vitner i ditt lokalmiljø gjør, og de innbyr deg til å synge lovsanger sammen med dem. Du er velkommen til deres Rikets saler, hvor du kan lære hvordan du kan lovprise Jehova med musikk som behager ham.

[Fotnoter]

[Bilde på side 28]

De synger lovsanger for Jehova