’Dere er alle brødre’
’Dere er alle brødre’
«Dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres lærer, mens dere alle er brødre.» — MATTEUS 23: 8.
1. Hvilken tilbøyelighet bør vi være oppmerksom på?
«HVEM fortjener størst ære, en misjonær eller en betelitt?» Dette spørsmålet stilte en kristen kvinne i et land i Østen til en misjonær fra Australia. Hun ville vite hvem hun skulle vise størst respekt, en misjonær fra et annet land eller en innfødt Ordets tjener som arbeider ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor. Det var et troskyldig spørsmål som gjenspeiler en klassebevisst kultur, men det overrasket misjonæren. Spørsmålet om hvem som er størst, skriver seg nemlig fra et ønske om å vite hvor på rangstigen folk befinner seg når det gjelder makt og innflytelse.
2. Hvordan bør vi se på våre trosfeller?
2 Interessen for dette er slett ikke noe nytt fenomen. Selv Jesu disipler diskuterte stadig seg imellom hvem som var størst. (Matteus 20: 20—24; Markus 9: 33—37; Lukas 22: 24—27) Også de hadde vokst opp i en nokså klassebevisst kultur — jødedommen i det første århundre. Med et slikt samfunn i tankene formante Jesus sine disipler: «Dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres lærer, mens dere alle er brødre.» (Matteus 23: 8) En slik religiøs tittel som «rabbi», som betyr «lærer», «har en tilbøyelighet til å fostre stolthet og en følelse av overlegenhet hos dem som mottar den, og misunnelse og en følelse av underlegenhet hos dem som ikke gjør det; og hele denne ånd og tilbøyelighet er i strid med den ’oppriktige troskap mot Kristus’,» sa bibelkommentatoren Albert Barnes. De kristne lar derfor være å tiltale tilsynsmenn blant seg som «eldste den og den», for de bruker ikke ordet «eldste» som en smigrende tittel. (Job 32: 21, 22) Eldste som lever etter ånden i Jesu veiledning, ærer på den annen side andre medlemmer av menigheten, akkurat som Jehova ærer sine lojale tilbedere og Jesus Kristus ærer sine lojale etterfølgere.
Det eksempel Jehova og Jesus foregår med
3. Hvordan æret Jehova sine åndeskapninger?
3 Selv om Jehova er «Den Høyeste», æret han helt fra begynnelsen sine skapninger ved å la dem ha en andel i hans gjerninger. (Salme 83: 18) Da han skapte det første menneske, lot han sin enbårne Sønn være med som «mesterarbeider». (Ordspråkene 8: 27—30; 1. Mosebok 1: 26) Jehova oppfordret også sine himmelske engler til å komme med forslag om hvordan han skulle tilintetgjøre den onde kong Akab, da han hadde bestemt seg for å gjøre det. — 1. Kongebok 22: 19—23.
4, 5. Hvordan ærer Jehova sine menneskelige skapninger?
4 Jehova hersker som universets suverene Overherre. (5. Mosebok 3: 24) Han har ikke noe behov for å rådføre seg med mennesker. Likevel ’bøyer han seg ned’ for å vise dem oppmerksomhet. En salmist sang: «Hvem er som Jehova vår Gud, han som danner sin bolig i det høye? Han bøyer seg ned for å se på himmel og jord; fra støvet reiser han den ringe opp.» — Salme 113: 5—8.
5 Før Jehova ødela Sodoma og Gomorra, hørte han på Abrahams spørsmål og tilfredsstilte hans rettferdighetssans. (1. Mosebok 18: 23—33) Selv om Jehova allerede kjente utfallet av Abrahams anmodninger, hørte han tålmodig på ham og godtok hans resonnementer.
6. Hva førte det til at Jehova viste Habakkuk ære da Habakkuk stilte et spørsmål?
6 Jehova hørte også på Habakkuk, som spurte: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører?» Oppfattet Jehova dette spørsmålet som et opprør mot hans myndighet? Nei, han betraktet Habakkuks forespørsler som berettigede, og han åpenbarte for ham at han hadde til hensikt å oppreise kaldeerne for at de skulle fullbyrde hans dom. Han forsikret profeten om at ’denne forutsagte dommen med sikkerhet ville gå i oppfyllelse’. (Habakkuk 1: 1, 2, 5, 6, 13, 14; 2: 2, 3) Ved å ta Habakkuks bekymring alvorlig og svare ham æret Jehova sin profet. Det førte til at den fortvilte profeten ble oppmuntret, og han fikk full tillit til sin frelses Gud. Dette framgår av Habakkuks inspirerte bok, som styrker vår tillit til Jehova i dag. — Habakkuk 3: 18, 19.
7. Hvorfor er det verdt å merke seg Peters rolle på pinsedagen i år 33?
7 Jesus Kristus er et annet godt eksempel når det gjelder å vise respekt for andre. Han hadde sagt til sine disipler at «hver den som fornekter meg overfor menneskene, ham vil også jeg fornekte overfor min Far». (Matteus 10: 32, 33) Den kvelden han ble forrådt, forlot alle disiplene ham, og apostelen Peter fornektet ham tre ganger. (Matteus 26: 34, 35, 69—75) Jesus så imidlertid lenger enn til det ytre og merket seg Peters innerste følelser, hans dype anger. (Lukas 22: 61, 62) Bare 51 dager senere hedret han den angrende apostelen ved å la ham tale på vegne av de 120 disiplene på pinsedagen og bruke den første av «himlenes rikes nøkler». (Matteus 16: 19; Apostlenes gjerninger 2: 14—40) Peter fikk anledning til å ’vende tilbake og styrke sine brødre’. — Lukas 22: 31—33.
Å ære de andre i familien
8, 9. Hvordan kan en ektemann etterligne Jehova og Jesus i forbindelse med at han viser sin kone ære?
8 Ektemenn og foreldre gjør vel i å etterligne Jehova og Jesus Kristus når de utøver sin gudgitte myndighet. Peter formante: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med [deres hustruer] i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige.» (1. Peter 3: 7) Tenk deg at du tar hånd om et kar av porselen, som opplagt er mer skrøpelig enn et kar av tre. Ville du ikke vise større forsiktighet? En ektemann kan gjøre dette ved å etterligne Jehova, slik at han hører på sin kones meninger før han treffer avgjørelser i familiespørsmål. Husk at Jehova tok seg tid til å resonnere med Abraham. Fordi en ektemann er ufullkommen, ser han kanskje ikke alle sider av en sak. Er det ikke da klokt av ham å ære sin kone ved å tenke oppriktig over hennes mening?
9 I land der menns myndighet er dypt rotfestet, må en ektemann ha i tankene at hans kone kanskje må overvinne en stor barriere for å kunne gi uttrykk for sine innerste følelser. Legg merke til hvordan Jesus Kristus behandlet sine disipler, en del av hans framtidige brudeklasse, da han var på jorden, og følg hans eksempel. Han satte disiplene høyt og tok hensyn til deres fysiske og åndelige begrensninger allerede før de hadde sagt noe om sine behov. (Markus 6: 31; Johannes 16: 12, 13; Efeserne 5: 28—30) Ta deg dessuten tid til å iaktta det din kone gjør for deg og din familie, og gi uttrykk for verdsettelse i ord og gjerning. Både Jehova og Jesus verdsatte, roste og velsignet dem som fortjente det. (1. Kongebok 3: 10—14; Job 42: 12—15; Markus 12: 41—44; Johannes 12: 3—8) Etter at en mann i Østen var blitt et av Jehovas vitner, sa hans kristne kone: «Mannen min pleide å gå tre—fire skritt foran meg og la meg bære alt. Nå bærer han veskene og viser verdsettelse av det jeg gjør i hjemmet.» Å gi oppriktig uttrykk for verdsettelse bidrar mye til at din kone føler seg elsket. — Ordspråkene 31: 28.
10, 11. Hva kan foreldre lære av det gode eksempel Jehova foregikk med da han handlet med den opprørske nasjonen Israel?
10 Foreldre bør etterligne Guds eksempel når de oppdrar barna sine, særlig når de er nødt til å irettesette dem. «Jehova fortsatte å advare Israel og Juda» om at de måtte vende om fra sine onde veier, men de «fortsatte å gjøre sine nakker harde». (2. Kongebok 17: 13—15) Israelittene forsøkte til og med «å narre ham med sin munn, og med sin tunge forsøkte de å lyve for ham». Mange foreldre kan føle at barna deres noen ganger oppfører seg på samme måte. Israelittene ’satte Gud på prøve’ og voldte ham smerte, så han følte seg såret. Likevel var Jehova «barmhjertig; han pleide å dekke over misgjerningen og unnlot å bringe ødeleggelse». — Salme 78: 36—41.
11 Jehova kom også med denne inntrengende oppfordringen til israelittene: «Kom nå, og la oss bringe orden i forholdet mellom oss . . . Om deres synder skulle vise seg å være som skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø.» (Jesaja 1: 18) Selv om Jehova ikke hadde gjort noe galt, innbød han den opprørske nasjonen til å komme og bringe orden i forholdet mellom dem. Dette er virkelig en fin innstilling som foreldre kan etterligne når de oppdrar barna sine. Der det er på sin plass, kan de ta hensyn til barnas verdighet ved å høre på deres synspunkter og forklare for dem hvorfor de må forandre seg.
12. a) Hvorfor bør vi unngå å ære barna våre mer enn Jehova? b) Hva må vi gjøre for å respektere våre barns verdighet når vi irettesetter dem?
12 Noen ganger trenger barn som kjent streng veiledning. Foreldre ønsker ikke å være som Eli, som ’fortsatte å ære sine sønner mer enn Jehova’. (1. Samuelsbok 2: 29) Barna trenger likevel å se det kjærlige motivet bak tukten. De må forstå at foreldrene virkelig er glad i dem. Paulus formaner fedre: «Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Poenget her er at når en far utøver sin myndighet, må han ta hensyn til barnas verdighet ved ikke å gjøre dem sinte fordi han er altfor streng. Ja, det å ta hensyn til barns verdighet krever tid og oppmerksomhet fra foreldrenes side, men frukten av å gjøre det er verdt alle ofre.
13. Hva sier Bibelen om de eldre i en familie?
13 Å ære de andre i familien innbefatter mer enn at en ektemann og far tar hensyn til sin kones og sine barns verdighet. «Adlyd dine barn når du blir gammel,» sier et japansk ordspråk. Poenget i dette ordspråket er at eldre foreldre bør la være å utøve myndighet over sine voksne barn, og at de bør legge seg på sinne hva disse sier. Det er i harmoni med Bibelen at foreldre ærer sine barn ved å høre på dem, men barna på sin side bør ikke vise en respektløs holdning overfor eldre familiemedlemmer. «Forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel,» sier Ordspråkene 23: 22. Kong Salomo levde opp til dette ordspråket og æret sin mor da hun henvendte seg til ham med en anmodning. Han lot det bli satt fram en trone ved siden av sin egen og hørte på det hans aldrende mor, Batseba, hadde på hjertet. — 1. Kongebok 2: 19, 20.
14. Hvordan kan vi ære menighetens eldre medlemmer?
14 I vår utvidede, åndelige familie har vi gode muligheter til å «ta ledelsen» i å vise eldre medlemmer av menigheten ære. (Romerne 12: 10) Det kan være at de ikke er i stand til å gjøre like mye som de gjorde før, og det kan gjøre dem frustrert. (Forkynneren 12: 1—7) En eldre salvet søster som var sengeliggende på en sykestue, gav en gang uttrykk for slik frustrasjon: «Jeg gleder meg til jeg dør, så jeg kan begynne å arbeide igjen.» For slike eldre kan det være til hjelp at vi viser dem den rette anerkjennelse og ære. Til israelittene ble det sagt: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» (3. Mosebok 19: 32) Vis omtanke ved å få de eldre til å føle seg ønsket og verdsatt. Det kan du blant annet gjøre ved å sette deg ned og høre på mens de forteller om hva de utrettet for mange år siden. Dette hedrer de eldre og beriker vårt eget åndelige liv.
«Ta ledelsen i å vise hverandre ære»
15. Hva kan de eldste gjøre for å hedre menighetens medlemmer?
15 Menighetens medlemmer trives når de eldste foregår med et godt eksempel. (1. Peter 5: 2, 3) Trass i sin travle timeplan tar omsorgsfulle eldste initiativet til å prate med de unge, familieoverhodene, de enslige mødrene, husmødrene og de eldre, enten disse har problemer eller ikke. De eldste hører på hva menighetens medlemmer har å si, og de roser dem for det de er i stand til å gjøre. En oppmerksom eldste som forteller at han setter pris på det en bror eller søster gjør, etterligner Jehova, som setter pris på sine jordiske skapninger.
16. Hvorfor bør vi være innstilt på å gi de eldste den samme ære som vi gir de andre i menigheten?
16 Ved å etterligne Jehova foregår de eldste med et godt eksempel med hensyn til å følge Paulus’ veiledning: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Romerne 12: 10) Dette kan være vanskeligere for eldste som lever i land der det er vanlig å være klassebevisst. I et land i Østen finnes det for eksempel to ord for «bror», et som er hedrende, og et som er nøytralt. Inntil ganske nylig brukte menighetens medlemmer den hedrende betegnelsen når de tiltalte de eldste og de eldre, mens de brukte den nøytrale betegnelsen når de tiltalte andre. De ble imidlertid oppfordret til å bruke den nøytrale betegnelsen ved alle anledninger, for Jesus sa til sine etterfølgere: ’Dere er alle brødre.’ (Matteus 23: 8) Selv om skillet ikke er like tydelig i andre land, må vi alle være oppmerksom på den menneskelige tilbøyeligheten til å innføre klasseskiller. — Jakob 2: 4.
17. a) Hvorfor bør de eldste være tilnærmelige? b) På hvilke måter kan de eldste etterligne Jehova når de har med menighetens medlemmer å gjøre?
17 Det er sant at Paulus oppfordret oss til å regne enkelte eldste verdige til «dobbelt ære», men de er likevel brødre. (1. Timoteus 5: 17) Når vi «med frimodighet i tale [kan] tre fram for den ufortjente godhets trone», skulle vi da ikke fritt kunne henvende oss til de eldste, som skal etterligne Jehova? (Hebreerne 4: 16; Efeserne 5: 1) Tilsynsmenn kan vurdere sin egen tilnærmelighet ved å tenke over hvor ofte andre kommer til dem for å søke råd eller framsette forslag. Høst lærdom av hvordan Jehova går fram når han lar andre få være med på hans foretagender. Han hedrer andre ved å delegere ansvar. Selv om enkelte forslag fra andre medlemmer av menigheten kanskje kan virke upraktiske, bør de eldste sette pris på den interesse disse viser. Husk hvordan Jehova tok hensyn til Abrahams inngående spørsmål og Habakkuks fortvilte rop.
18. Hvordan kan de eldste etterligne Jehova når de skal veilede dem som trenger hjelp?
18 Det kan nok være at noen av menighetens medlemmer trenger å bli ’brakt i den rette tilstand’. (Galaterne 6: 1) Men de er likevel verdifulle i Jehovas øyne og fortjener å bli behandlet med verdighet. «Når en som gir meg veiledning, behandler meg med respekt, føler jeg meg fri til å henvende meg til ham,» sier en kristen bror. De fleste reagerer positivt på veiledning når de blir behandlet med verdighet. Det kan nok kreve mer tid, men når man lar dem som har begått feiltrinn, få snakke ut, blir det lettere for dem å ta imot nødvendig veiledning. Ha i tankene hvordan Jehova resonnerte med israelittene om og om igjen fordi han hadde medynk med dem. (2. Krønikebok 36: 15; Titus 3: 2) Veiledning som blir gitt med empati og medfølelse, rører ved hjertet til dem som trenger hjelp. — Ordspråkene 17: 17; Filipperne 2: 2, 3; 1. Peter 3: 8.
19. Hvordan bør vi se på folk som ikke har samme tro som oss selv?
19 Det at vi skal vise andre ære, gjelder også dem som kanskje kan bli våre åndelige brødre i framtiden. Slike personer kan være trege til å ta imot vårt budskap nå, men vi må likevel være tålmodige med dem og anerkjenne deres menneskelige verdighet. Jehova «ønsker [ikke] at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Bør vi ikke ha samme syn som Jehova? Når det gjelder folk i sin alminnelighet, kan vi bane veien for å få avlagt et vitnesbyrd hvis vi alltid prøver å vise nestekjærlighet. Vi lar selvfølgelig være å pleie den slags omgang som kan medføre åndelige farer. (1. Korinter 15: 33) Men vi behandler andre «på en menneskevennlig måte», og vi forakter ikke folk som har en annen tro enn oss selv. — Apostlenes gjerninger 27: 3.
20. Hva bør Jehovas og Jesu Kristi eksempel få oss til å gjøre?
20 Ja, Jehova og Jesus Kristus regner hver og én av oss som verdige til å bli vist respekt. Måtte vi alltid huske hvordan de opptrer, og etterligne dem ved å ta ledelsen i å vise hverandre ære. Og måtte vi alltid ha vår Herre Jesu Kristi ord i tankene: ’Dere er alle brødre.’ — Matteus 23: 8.
Hva svarer du?
• Hvordan bør du se på dine trosfeller?
• Hvordan får Jehovas og Jesu eksempel deg til å ære andre?
• Hvordan kan ektemenn og foreldre ære andre?
• Hvordan vil de eldste oppføre seg når de betrakter andre kristne som sine brødre?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 18]
Ær din kone ved å fortelle henne at du setter pris på henne
[Bilde på side 18]
Hedre dine barn ved å lytte til dem
[Bilde på side 18]
Menighetens medlemmer må behandles med verdighet