Gileads 108. klasse oppfordres til å yte hellig tjeneste

I BIBELEN blir tilbedelsen av Gud ofte omtalt som «hellig tjeneste». Det kommer fra et gresk uttrykk som sikter til det å yte Gud tjeneste. (Romerne 9: 4) De 5562 som lyttet til programmet under avslutningshøytideligheten for den 108. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead, hørte talerne komme med praktiske råd som skulle hjelpe de nye misjonærene til å yte en hellig tjeneste som Jehova Gud godkjenner. *

Theodore Jaracz, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, var ordstyrer. Programmet begynte med sang nr. 52, «Vår Fars navn». Det andre verset begynner med: «Vi på mange måter søker nå å hellige ditt navn.» Disse ordene uttrykte på en fin måte hvor inderlig de som nå ble uteksaminert (som kom fra ti land), ønsket å bruke den opplæringen de hadde fått, i de 17 forskjellige landene de skulle bli sendt til som misjonærer.

I de innledende bemerkningene henledet bror Jaracz oppmerksomheten på det fem måneder lange intensive bibelstudiet som elevene nå hadde vært igjennom som en forberedelse til tjenesten i et fremmed land. Dette hadde hjulpet dem til å ’forvisse seg om alle ting’, det vil si til å granske i lys av Guds Ord det de tidligere hadde lært, og til å ’holde fast ved det som er godt’. (1. Tessaloniker 5: 21) Han formante dem til trofast å holde seg til Jehova og hans Ord og det misjonsoppdraget de hadde fått opplæring i. Hva vil hjelpe dem til å gjøre dette?

Praktiske råd angående hellig tjeneste

Lon Schilling, som er medlem av Betels driftsutvalg, talte over emnet «Kommer du til å bestå prøven med hensyn til rimelighet?» Han la vekt på at det er viktig å være rimelig, noe som vitner om gudgitt visdom. (Jakob 3: 17) Å være rimelig vil si å være medgjørlig, rettferdig, måteholden og hensynsfull og ikke forlange for mye av andre. «Rimelige mennesker er likevektige når de har med andre å gjøre. De går ikke til ytterligheter,» sa bror Schilling. Hva kan hjelpe en misjonær til å være rimelig? Å ha et beskjedent syn på seg selv, å benytte seg av muligheter til å lytte til andre og lære av andre og å være villig til å ta andres oppfatninger i betraktning uten å bryte gudgitte prinsipper. — 1. Korinter 9: 19—23.

 «Ikke glem å spise!» var det interessante temaet for neste programpost, som ble holdt av Samuel Herd, et annet medlem av det styrende råd. Han la vekt på at det er viktig å ha et godt kosthold åndelig sett for å kunne fortsette å være skikket til å yte hellig tjeneste. Han sa til misjonærene: «Deres åndelige aktivitet vil snart øke når dere for fullt går i gang med forkynnelses- og undervisningsoppdraget deres. Dere trenger derfor å øke inntaket av åndelig føde, så dere ikke tappes for krefter.» Et jevnt inntak av åndelig føde kan hjelpe misjonærer til å unngå åndelig tretthet og hjemlengsel. Det bidrar til at de føler seg tilfredse, og til at de er fast bestemt på å fortsette å yte hellig tjeneste på det stedet de blir sendt til. — Filipperne 4: 13.

En av lærerne ved Gilead, Lawrence Bowen, holdt en tale til misjonærene som het: «Gå tilbake til begynnelsen.» Hva mente han med det? Han fikk alle tilhørerne til å slå opp i Ordspråkene 1: 7, hvor det står: «Frykt for Jehova er begynnelsen til kunnskap.» Taleren forklarte: «Hvis man ignorerer det grunnleggende faktum at Jehova er til, kan man egentlig aldri nå fram til ekte kunnskap eller en rett  forståelse.» Bror Bowen sammenlignet detaljer i Guds Ord, Bibelen, med bitene i et puslespill. Når bitene settes sammen, blir det et bilde. Jo flere brikker en setter sammen, jo større og tydeligere blir bildet, og jo større verdsettelse og forståelse får en. Dette kan hjelpe alle til å yte Gud hellig tjeneste.

Wallace Liverance, Gilead-skolens sekretær, holdt den siste talen i denne delen av programmet. Hans tema var: «Frambær takksigelse som ditt offer for Gud.» Han kom inn på beretningen om de ti spedalske som Jesus helbredet. (Lukas 17: 11—19) Bare én av de ti kom tilbake for å prise Gud og for å takke Jesus. «De andre var nok også utrolig glad for at de var blitt rene. De var fornøyd med det som hadde skjedd med dem, men det virker som om det eneste de ønsket, var at presten skulle erklære dem rene,» sa bror Liverance. Den åndelige rensingen som er et resultat av at en lærer sannheten å kjenne, kombinert med takknemlighet, bør motivere en til å takke Gud for hans godhet. Elevene i den 108. Gilead-klassen ble oppfordret til å meditere over Guds godhet og alt han har gjort, for at deres tjeneste og deres ofre skal gjenspeile den takknemlighet de føler overfor Gud. — Salme 50: 14, 23; 116: 12, 17.

Opplevelser og intervjuer

Mark Noumair, som også er lærer ved Gilead, ledet den neste delen av programmet. Den dreide seg om opplevelser som elevene hadde hatt i felttjenesten i den tiden de hadde gjennomgått Gilead-skolen. Elevene hadde brukt gjennomsnittlig omkring tolv år i heltidstjenesten før de begynte på Gilead. Under kurset startet de en god del bibelstudier med mennesker med forskjellig bakgrunn, noe som viste at de visste hvordan de skal ’bli alt for alle slags mennesker’. — 1. Korinter 9: 22.

Deretter intervjuet Charles Molohan og William Samuelson noen Betel-arbeidere og reisende tilsynsmenn som har gjennomgått Gilead. En av dem som ble intervjuet, var Robert Pevy, som ble sendt til Filippinene etter at han hadde gått i Gilead-skolens 51. klasse. Han gav klassen denne påminnelsen: «Når det oppstår et problem, kommer alle med forslag til hvordan det kan løses. Det er alltid en eller annen som vet bedre enn deg, en eller annen som kommer med en bedre idé. Men hvis du går til Bibelen og prøver å finne Guds syn på tingene, så er det ingen som kan slå det. Det kommer alltid til å være det riktige svaret.»

John Barr, som tilhører det styrende råd, avrundet det fine åndelige programmet ved å tale over temaet: «Hellig tjeneste som Jehova godkjenner.» Han viste hvordan man kan yte hellig tjeneste ved å hjelpe oppriktige mennesker til å tilbe Gud på den måten han godkjenner. Etter at bror Barr hadde lest Jesu ord i Matteus 4: 10, sa han: «Hvis det er bare Jehova vi skal tilbe, må vi avsky alle snedige former for avgudsdyrkelse, for eksempel griskhet, et ønske om rikdom og det å framheve oss selv. Det er fint å tenke på at våre misjonærer i årenes løp helt fra begynnelsen av 1940-årene har hatt godt ord på seg i så henseende. Og vi er sikker på at dere som nå har gjennomgått Gileads 108. klasse, kommer til å følge deres gode eksempel. Dere kommer til å yte hellig tjeneste for Jehova, han som er den eneste som er verdig til å få det.»

Dette var et fint klimaks på et oppbyggende program. Så var tiden inne til å høre hilsener og gratulasjoner fra venner verden over, til å ta imot vitnemålene og til å få lest opp et brev fra klassen hvor elevene gav uttrykk for hvor takknemlige de var for den opplæringen de hadde fått. De nye misjonærene ble oppfordret til å stå på i sitt misjonsoppdrag og i sin tjeneste for Jehova. Alle som var til stede, deriblant gjester fra 25 land, deltok i den avsluttende sangen og bønnen.

[Fotnote]

[Ramme på side 23]

STATISTIKK OVER KLASSEN

Antall land elevene kom fra: 10

Antall land de ble sendt til: 17

Antall elever: 46

Gjennomsnittsalder: 34

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 12

[Bilde på side 24]

Den 108. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

(1) E. Amadori; O. Cook; M. Byrne; A. Lee. (2) D. Newsome; A. Pederzolli; H. Bigras; T. Kato; D. Gatewood. (3) D. Eade; J. Eade; S. Wells; J. Jamison; M. Gonzales; J. Gonzales. (4) T. Kato; D. Lohn; Y. Niklaus; S. Preiss; P. Foster; J. Ibarra. (5) M. Amadori; M. Manning; M. James; A. Boström; B. Gatewood; D. Newsome. (6) B. Foster; R. Jamison; A. Hifinger; C. Koffel; T. Koffel; G. Byrne. (7) K. Hifinger; C. Manning; J. Cook; J. Boström; E. Lohn; A. Pederzolli. (8) A. James; L. Wells; D. Preiss; E. Niklaus; M. Lee; P. Ibarra; Y. Bigras.