Hvorfor overvinne perfeksjonisme?

Bestreber du deg alltid på å yte ditt beste? Det er utvilsomt på mange måter til gagn både for deg selv og for dem du har rundt deg. Men noen har gått til ytterligheter og er blitt perfeksjonister. Hva innebærer det?

ÉN BETYDNING av ordet «perfeksjonisme» er «streben mot å gjøre alt perfekt» (Norsk Riksmålsordbok, bind VI), mens et engelsk oppslagsverk definerer det som «en tilbøyelighet til å betrakte alt som ikke er perfekt, som uakseptabelt». Du har sikkert truffet noen som har den innstillingen. Du forstår sikkert at de strenge kravene de stiller til andre, kan forårsake mange problemer og skape en atmosfære av utilfredshet og motløshet. De fleste likevektige mennesker er enige i at perfeksjonisme som gir seg utslag i at en person stiller ekstreme og urimelige krav på alle områder i livet, ikke er ønskelig. Perfeksjonisme er noe en bør overvinne. Ett problem er imidlertid at når det gjelder oss selv, kan det være vanskelig å innrømme at vi har en tendens til å være perfeksjonistiske. Derfor er det en utfordring å overvinne en slik tilbøyelighet.

Nelson har ganske stort ansvar og må løse mange problemer. Han analyserer regelmessig statistikk og betrakter høy produksjon som det viktigste. Perfeksjonisme blir ofte sett på som en nødvendig forutsetning for å oppnå suksess på det konkurransepregede arbeidsmarkedet. Det er nok noen som setter pris på Nelsons effektivitet, men hans perfeksjonisme påfører ham selv fysiske plager i form av hodepine og stress. Kjenner du deg igjen i Nelson?

Unge mennesker kan også bli berørt av perfeksjonisme. Som barn likte Rita i Rio de Janeiro å gå på skolen. Hun prøvde å ikke virke ærgjerrig, men ble ute av seg hvis hun ikke fikk toppkarakterer. Rita sier: «Da jeg var barn, sammenlignet jeg meg med andre som hadde god tid, mens jeg alltid stresset for å få gjort det jeg skulle. Jeg følte aldri at jeg hadde tid til å hvile, for det var stadig noe jeg måtte gjøre.»

 Som liten jente gråt Maria i frustrasjon over at hun ikke klarte å tegne like fint som andre. Senere prøvde hun å perfeksjonere seg i musikk, men hun ble ofte stresset og nervøs i stedet for å glede seg over å synge eller spille. En annen brasiliansk jente, Tânia, som prøvde å være litt tilbakeholdende og unngå konkurranse, innrømmet at hun likevel stilte altfor høye krav til seg selv, både på skolen og hjemme. Hun mente at folk ikke ville like henne noe særlig med mindre arbeidet hennes var perfekt. Av og til hadde Tânia også altfor store forventninger til andre, noe som førte til at hun ble skuffet og lei seg.

Det å være dyktig og arbeidsom og oppnå personlig tilfredsstillelse er viktig, men hvis en setter seg uoppnåelige mål, kan det resultere i negative følelser, for eksempel frykt for å mislykkes. De krav foreldre eller andre stiller til de unge når det gjelder skolearbeid eller idrettsprestasjoner, er kanskje så høye at de unge synes det er vanskelig å leve opp til dem. Moren til Ricardo hadde store forventninger til ham som sønn. Hun ville gjerne at han skulle bli lege, spille piano og lære seg flere språk. Du forstår sikkert at slike oppskrudde forventninger øker risikoen for problemer eller skuffelser.

Hvorfor unngå perfeksjonisme?

Det er etterspørsel etter folk som kan utføre et godt arbeid — som er dyktige, og som oppfyller de høye kravene til nøyaktighet og kvalitetsmessig utførelse. Det er derfor stor konkurranse på arbeidsmarkedet. Noe annet som får mange til å streve hardere og hardere, er frykten for å miste jobben. Noen arbeidere kan sammenlignes med idrettsutøvere som bringer store ofre for å sette nye rekorder. Når de møter hard konkurranse, føler de seg tvunget til å trene enda mer, og de tyr kanskje til kjemiske stoffer i håp om å bli bedre og vinne. Det er likeledes noen som i stedet for å gjøre seg rimelige anstrengelser for å lykkes med sine oppgaver streber etter det perfekte «av frykt for å mislykkes», eller fordi de føler seg «drevet til å bli nummer én». — The Feeling Good Handbook.

Noen mener riktignok at det de gjør innen kunst eller idrett, alltid kan forbedres. Men som dr. Robert S. Eliot sier: «Perfeksjonisme er forventning om noe som aldri kan innfris.» Han sier også: «Det er en blanding av skyldfølelse, selvforsvar og frykten for å bli latterliggjort.» Hvor sanne er derfor ikke den vise kong Salomos ord: «Jeg har selv sett alt hardt arbeid og all dyktighet i arbeid, at det betyr rivalisering mellom den ene og den andre; også dette er tomhet og jag etter vind.» — Forkynneren 4: 4.

Hva kan du gjøre hvis du har tendens til å være perfeksjonist? Er det slik at jo hardere du strever, desto mer skuffet blir du? Skulle du ønske at du var mindre krevende og mer avslappet? Hva vil det si å være perfekt, eller fullkommen? Kan du utnytte de evner du har, og likevel unngå perfeksjonisme? Ufullkomne mennesker kan allerede nå bruke sine medfødte evner til å oppdage ting som kan være til gagn for andre, men tenk deg hva menneskene vil kunne utrette under fullkomne forhold og under guddommelig ledelse!

[Bilde på side 4]

Foreldre eller andre krever kanskje en perfeksjonisme av de unge som de ikke kan leve opp til