Tror du på det du ikke kan se?

NÅR noen sier: «Jeg tror bare på det jeg kan se», mener de det ikke i bokstavelig forstand. Vi tror i virkeligheten alle på ting vi ikke kan se.

Da du gikk på skolen, utførte du kanskje et eksperiment som skulle bevise at det fantes magnetiske felt. Eksperimentet kan utføres på følgende måte: Man drysser litt jernfilspon på et stykke papir. Papiret legges så over en magnet. Når papiret begynner å vibrere, som om det hender noe magisk, samler jernfilsponet  seg nær magnetpolene og danner det magnetiske feltets mønster. Hvis du har utført dette eksperimentet, kan vi jo spørre: Var du i stand til å se det magnetiske feltet? Nei, men det var lett å se den virkningen det hadde på jernfilsponet, og det gav deg overbevisende vitnesbyrd om at magnetisme eksisterer.

Vi godtar uten tvil også andre ting som vi ikke kan se. Når vi studerer et vakkert maleri eller beundrer en fin skulptur, tviler vi ikke på at en maler eller en skulptør har laget det. Når vi så betrakter en foss eller en solnedgang, bør vi ikke da i hvert fall overveie muligheten for at det kan være et resultat av en stor Kunstner eller Skulptør?

Hvorfor noen ikke tror

Noen har ironisk nok sluttet å tro på Gud på grunn av det de har lært i kirken. Det var det som var tilfellet med en nordmann som var blitt fortalt at Gud pinte de onde i et brennende helvete. Mannen kunne ikke forstå hva slags Gud det var som kunne pine mennesker på den måten, så han ble ateist.

Men senere gikk denne mannen med på å undersøke Bibelen, med hjelp fra et av Jehovas vitner. Han ble overrasket over å få vite at Bibelen ikke lærer at de onde blir pint i et brennende helvete. Bibelen sammenligner døden med søvnen. I graven føler vi ingen smerte; vi vet slett ingenting. (Forkynneren 9: 5, 10) Denne mannen fikk også vite at de menneskene som Gud anser for å være uforbederlig onde, kommer til å bli værende i graven for alltid. (Matteus 12: 31, 32) Til Guds fastsatte tid kommer resten av de døde til å bli oppreist, med utsikter til å oppnå evig liv under paradisiske forhold. (Johannes 5: 28, 29; 17: 3) Denne forklaringen virket fornuftig. Den var i harmoni med den bibelske uttalelsen om at «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Denne oppriktige mannen fortsatte å studere Guds Ord og fikk med tiden kjærlighet til Bibelens Gud.

Andre benekter at det finnes en kjærlig Skaper, fordi det er så mye nød og urettferdighet. De har samme syn som en svenske som en gang pekte mot himmelen og sa: «Hvordan kan det finnes en allmektig og kjærlig Gud der oppe, når det er så mye ondskap og elendighet her nede?» Ettersom ingen kunne svare ham på det spørsmålet, ble også han ateist. Senere begynte han å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han lærte at Guds Ord gir  et tilfredsstillende svar på det gamle spørsmålet: Hvorfor tillater Gud det onde? *

Denne oppriktige mannen lærte at det at det onde eksisterer, ikke i seg selv er et bevis for at Gud ikke finnes. Vi kan illustrere dette med et eksempel: En mann lager kanskje en kniv som skal brukes til å skjære i kjøtt med. Kniven blir kanskje kjøpt av en person som anvender den, ikke til å skjære i kjøtt med, men til å begå et mord. Det at kniven er blitt misbrukt, beviser på ingen måte at det ikke er noen som har laget den. På samme måte betyr ikke det at jorden ikke er blitt forvaltet i samsvar med det som var hensikten med den, at det ikke står noen Skaper bak den.

Bibelen lærer at Guds verk er fullkomment. Hos ham ’er det ikke urett; rettferdig og rettskaffen er han’. (5. Mosebok 32: 4) Gud gir menneskeheten gode gaver, men noen av gavene er blitt misbrukt, og det har ført til ufattelige lidelser. (Jakob 1: 17) Men Gud kommer til å gjøre slutt på menneskenes lidelser. Deretter ’skal de saktmodige ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig’. — Salme 37: 11, 29.

Den svenske mannen som ble nevnt tidligere, ble rystet når han så andre mennesker lide. Det at han hadde en slik inderlig omtanke for andre, bekrefter i virkeligheten Guds eksistens. Hvordan det?

For mange mennesker er utviklingslæren det eneste alternativet til troen på en Gud. Evolusjonistene lærer at «de best skikkede overlever» — at mennesker og dyr konkurrerer innbyrdes innenfor hver art om å overleve. De best skikkede overlever; de svakeste dør. Det er tingenes naturlige orden, hevder de. Men hvis det er «naturlig» at de svake skal dø for å gi plass til de sterke, kan vi jo spørre: Hvordan kan vi da forklare det at noen sterke mennesker, i likhet med den svenske mannen, blir rystet når de ser andre mennesker lide?

Bli kjent med Gud

Ettersom Gud ikke har noen menneskelig skikkelse, kan vi ikke se ham. Gud ønsker likevel at vi skal bli kjent med ham. Én måte vi kan bli kjent med ham på, er å betrakte hans bemerkelsesverdige gjerninger — skaperverkets «malerier» og «skulpturer». I Romerne 1: 20 sier Bibelen: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» Ja, akkurat som det at du studerer et maleri eller en skulptur, kan gi deg innblikk i kunstnerens personlighet, kan det at du mediterer over Guds enestående gjerninger, hjelpe deg til å bli bedre kjent med hans personlighet.

Vi kan selvfølgelig ikke få svar på alle livets nagende spørsmål bare ved å betrakte Guds skapergjerninger. Men vi kan finne svar på slike spørsmål ved å søke etter dem i Guds Ord, Bibelen. Det var ved å lese Bibelen med et åpent sinn at de to mennene som ble nevnt tidligere, kom til den konklusjon at Gud finnes, og at han bryr seg om hvordan det går med oss.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 28]

J. Hester og P. Scowen (AZ State Univ.), NASA